Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi

Spørmsmål:

Er proaktiv et useriøst ord, eller kan det brukes? Eksempelvis: «Banken min er proaktiv når det gjelder å finne løsninger som passer meg.» Jeg har sett dette ordet blitt brukt en del i det siste, og det skal bety å være føre var, eller bare å være aktiv rett og slett?

Svar:

Det ble kanskje ikke regnet som så seriøst til å begynne med, men det er avgjort blitt det, og er kanskje særlig knyttet til næringslivs- og politikermiljø. I ordboken “Nyord i norsk” (1975-2005) som snart blir lansert, står ordet definert som “aktiv på forhånd, så noe uheldig blir forhindret; forhåndsaktiv; føre var”, og det belegges med et eksempel fra Dagens Næringsliv 1989: “det viktigste for næringslivet må være å se problemene i forkant og være såkalt proaktiv og ikke være reaktiv i ettertid slik altfor mange er”.

Ordet “såkalt” viser at PROAKTIV føltes nytt omkring 1990.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Jeg ser at Bokmålsordboka (UiO/Språkrådet) nå godtar «bakdel» som synonym for «ulempe». Er ikke dette rett og slett normering av en ofte gjentatt feil? Se: http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=bakdel&bokmaal=+&ordbok=bokmaal

Svar:

Etter vår mening er det uheldig normering. Riktignok er BAKDEL i bruk i betydningen “ulempe”, men vi synes man har hoppet på det for tidlig. Det hadde ikke skadet å bekjempe det og vente og se.

Slike analogiske uttrykk kan danne seg forholdsvis lett, her med mønster i par på FOR- / BAK- (forhjul/bakhjul, forkropp/bakkropp o.l.). I tilfellet -DEL vil jeg anta at det opprinnelig har vært en humoristisk/spøkefull dannelse, kanskje produsert av språkkyndige folk som skjønte morsomheten og kanskje også kjente til det tyske NACHTEIL, som jo er det motsatte av VORTEIL; tysk NACH betyr stort sett “etter” og “til”.

Et raskt søk på norsk Google i dag (20. mars 2012) viser følgende:
FORDELER OG BAKDELER: 92 000 treff
FORDELER OG ULEMPER: 2 450 000 treff
MANGE BAKDELER: 2 400 treff
MANGE ULEMPER: 18 500 treff
EN BAKDEL VED: 2 600 treff
EN ULEMPE VED: 46 000 treff

Det er altså stadig et stort flertall som skriver riktig. Betydningen “ulempe” av BAKDEL er – rimelig nok – mest utbredt når ordet brukes i flertall.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål

Er det korrekt å si «fryktelig koselig» eller «forferdelig hyggelig»? Er dette motsigelig?

Svar:

Korrekt er det ikke, men det er jo ikke alltid man er ute etter å snakke korrekt (jeg går ut fra at det er talespråket du har i tankene når du spør om det “korrekt å si” det og det).

Det som er skjedd med “fryktelig” og “forferdelig” i slike uttrykk, er at de har mistet sin negative karakter og brukes som rent forsterkende adverb. Det er sånt som skjer i dagligtalespråket, og med disse ordene har det skjedd for godt over 100 år siden. Se eksempler i Norsk Riksmålsordbok. Et nyere eksempel er DRIT- som brukes med positivt forsterkende betydning i ord som DRITLEKKER, DRITKUL.

Du skriver selvsagt ikke “fryktelig pen” o.l. hvis du ikke skal etterligne den slags dagligtale.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Hvorfor heter det «feminisere» og ikke «femininisere»? Og hvorfor finner jeg ikke noe uttrykk for å gjøre noe maskulint – for eksempel «maskulinisere» – i Riksmålsordisten?

Svar:

Takk for nyttige spørsmål.
På det første er svaret antagelig: Fordi tre i-er føles uheldig mht. vellyden. Det heter FEMINISERE også i offisiell rettskrivning (bokmål og nynorsk). Det dukker av og til opp slike tilfeller, og man må ta en skjønnsmessig avgjørelse (eller se på og lytte til hva fagfolk foretrekker). Et eksempel er DAKTYLOLOGI (fingerspråk), som er så sjeldent at det ikke står i Riksmålsordlisten (men i Norsk ordbok med 1000 illustrasjoner (Kunnskapsforlaget 2005)). Det har i riksmålsrettskrivningen også formen DAKTYLOGI, som er den eneste formen i offisiell rettskrivning. Her har etymologien spilt en rolle (gresk daktylos finger) samt alle de andre ordene som ender på -ologi. – Så har vi par som AKTIVISERE og det nye AKTIVERE, hvor betydningen er forskjellig. Som du skjønner, må det tas beslutninger som etter noen år kan vise seg å ha vært uheldige.

At MASKULINISERE ikke er med, kan enten være en forglemmelse, og da er det jeg som er synderen; ordet står i ordboken jeg nevnte. Eller det kan være utelatt fordi det er helt normal dannelse med -isere etter adjektivet, slike som det dannes mengder av uten at de kommer i ordlister. Ved FEMINISERE er det noe unormalt. – Jeg holder en knapp på den første forklaringen.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Jeg har forsøkt å finne definisjoner på ordene ”stillingsbrøk” og ”stillingsandel” i forskjellige ordbøker uten hell.

Kan dere forklare meg betydningen av ordene, og eventuelle forskjeller dersom det er noen.

Svar:

Jeg kan ikke se noen betydningsforskjell mellom ordene. Umiddelbart synes jeg stillingsandel lyder fremmed, men det er antagelig bare fordi jeg selv ville velge det andre ordet.

Utgangspunktet for det hele er nok deltidsstilling (stilling hvor arbeidstid og lønn er mindre enn i heltidsstilling (full stilling)). Det er praktisk å uttrykke/tallfeste denne “deltiden” i prosent eller som en brøkdel av full stilling. Har man f.eks. halv stilling, sier man enten det, eller man sier “50 prosent-stilling”. Stillingsbrøken blir da ½. En hjelpepleier i en slik stilling kan f.eks. søke om “høyere stillingsbrøk”, dvs. om å få mer enn halv stilling.

En brøkdelsstilling uten nærmere spesifikasjon er betegnelsen for alle stillinger hvor arbeidstid og lønn er mindre enn 100 prosent, og altså det samme som en deltidsstilling.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Hei, riksmålet!

Jeg har forgjeves lett i flere ordbøker etter ordet stokkland eller stokkeland. Har dere noe om dette? Det har sikkert noe med et sted med mye stokker å gjøre. Jeg vet at en beboer i et stokkland kaltes for stokklendingr på gammelnorsk.

Kan ordet rett og slett være oppstått på et sted det har vært hugget mye tømmer?

I Eidsvoll kaltes de bønder som ikke hadde del i almenningsskogen, for stokklendinger. Grunnen var at de bodde nær Vorma og hadde andre gårder mellom seg og hjemmeskogen.

Svar:

Ikke bare STOKKLENDINGR, men også STOKKLAND finnes på norrønt. Det betyr det som du antar: sted hvor det har vært hugget, eller mer presist: rydningsland i skog.

Hvis du kan skriftfeste bruken av ordet i Eidsvoll (f.eks. i en bygdebok), ville vi være svært interessert i å få vite hvor det står på trykk. Har ordet nemlig vært i bruk, om enn dialektalt, så bør det være med i Norsk Riksmålsordbok I-VI, som nå heter Det Norske Akademis store ordbok og er under revisjon og kraftig utvidelse. Ekstra interessant at ordet har tradisjon fra norrønt, selv om betydningen kan være endret.

Vennlig hilsen
Tor Guttu
viseformann i Riksmålsforbundet og hovedredaktør for nevnte ordbok

Spørsmål

Hei Riksmålsforbundet

Hvor kommer uttrykket Han hadde ikke nåla i veggen fra?

Svar

Utsagnet han hadde ikke nåla i veggen er et uttrykk for fattigdom, og det forekommer i to varianter: ikke ha/eie nåla i veggen; ikke ha/eie nåla på kroppen, jf. disse to ordboksdefinisjonene:

”Norsk ordbok med 1000 illustrasjoner”, s. 603 under oppslagsordet nål: ”(fam.) de eier ikke n-a i veggen ): er lutfattige [gno. nál]”.

”Norsk riksmålsordbok”, bind III, s. 400 under oppslagsordet nål: ”ikke eie (ha) nålen (alm. fam. nåla) i veggen (sj.: på kroppen) ikke eie noget som helst, være utfattig: saa havde Dere siddet igjen her uden naala i væggen og filla på kroppen [Vilhelm Krag, ”Baldevin” 1925] / han var saa fattig at han ikke eiede naalen paa kroppen [Asbjørnsen & Moe, ”Norske Folkeeventyr” 1843]”.

Ordboksdefinisjonene bruker forkortelsen ”fam.”, dvs. at uttrykket er såkalt familiært, eller med andre ord at det tilhører den utvungne, uformelle dagligtalen. Uttrykkets opphav er imidlertid vanskeligere å gjøre rede for. Selve ordet nål er svært gammelt; ”Norsk ordbok med 1000 illustrasjoner” oppgir at det kommer fra gammelnorsk. Når uttrykket ikke ha/eie nåla i veggen / på kroppen først ble tatt i bruk, vet jeg ikke, men det finnes i en ordspråksamling fra 1682 av den danske presten, språkforskeren og folkeminnesamleren Peder Syv (1631–1702). Og som definisjonen fra ”Norsk riksmålsordbok” viser, forekommer det i et av eventyrene i Asbjørnsen og Moes samling fra 1843. Aldrende kan man nok dermed trygt si at uttrykket er, men hvor gammelt er som nevnt uvisst. Det man imidlertid vet, er at folk ”i gamledager” bokstavelig talt brukte veggen som oppbevaringssted for diverse husgeråd som f.eks. skjeer og tallerkner. Når de ikke hadde en eske, et skrin eller lignende til å legge sine nåler i, er det derfor ganske sannsynlig at også disse ble stukket i veggen. Hvis man ikke engang hadde en nål i veggen, skulle det da være et ganske tydelig tegn på fattigdom. Jf. også andre uttrykk for armod som de hadde hverken til å bite eller brenne / han har ikke mer enn han står og går i / ikke tjene/ha til salt i maten.

Med vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

Spørsmål

Jeg lurer på betydningen av ordet tiltakshaver. Kan noen hjelpe meg med det?

Svar

Jeg må innrømme at ordet tiltakshaver er ukjent også for meg, og det finnes heller ikke som oppslagsord i de tre ordbøkene jeg har undersøkt (”Norsk ordbok med 1000 illustrasjoner”, ”Bokmålsordboka” og ”Nynorskordboka”). Men hvis vi går til ”Norsk ordbok med 1000 illustrasjoner”, kan vi likevel finne opplysninger som kan hjelpe oss til å forstå hva ordet innebærer. Et tiltak er et foretagende, dvs. en enhet som driver virksomhet med økonomisk formål, f.eks. en bedrift eller et firma (jf. Stokke Malerservice). Og en –haver er en person som har eller eier det som er uttrykt i første ledd av ordet, f.eks. en makthaver – eller ogå en tiltakshaver. Vi kan nok derfor si at en tiltakshaver er en person som på en eller annen måte står bak en virksomhet (eller et initiativ) av en eller annen art. Dette er imidlertid en svært generell definisjon av ordet. For å få noe mer kjøtt på benet, gjorde jeg et søk på Internett ved hjelp av søkemotoren Kvasir. Det gav meg 2 firmatreff (Argus AS og Ferske Spor DA) og 3 340 fritekstsøk. Et raskt blikk på noen ytterst få av friteksttreffene fortalte meg at ordet tiltakshaver ofte blir brukt i forbindelse med byggesaker, ja det er en nyere betegnelse for byggherre, jf. de to definisjonene nedenfor. Jeg kan imidlertid ikke garantere for at ordet ikke kan brukes også på andre måter.

Regelverk

Definisjon av tiltakshaver
Tiltakshaver er en fellesbetegnelse på den enkeltpersonen, institusjonen, organisasjonen eller foretaket som tiltaket utføres på vegne av (tidligere byggherre), eller som står for gjennomføringen av tiltaket. I den grad tiltakshaver også er eier av eller rettighetshaver til tiltaket står tiltakshaver til syvende og sist ansvarlig for at tiltaket blir utført eller iverksatt i samsvar med lov, forskrift, planer, vedtekter og andre myndighetskrav som fastsettes i et godkjenningsvedtak. Tiltakshaver har ellers ikke direkte ansvar, etter som hvert enkelt ansvarlig foretak som tiltakshaver knytter til seg, vil ha et fullstendig ansvar for sin del av tiltaket. (www.ba-torget.no)

Tiltakshaver
Ny betegnelse på byggherre. Se og byggherre/tiltakshaver.

Byggherre/tiltakshaver
Byggherre eller tiltakshaver er den som bestiller og betaler bygget, og står som eier overfor myndighetene ved byggesøknad. (www.boligabc.no/ordliste)

Det jeg vil anbefale deg, er å ta et lite søk på Internett for selv å se hvordan ordet tiltakshaver blir brukt. Jeg beklager at jeg ikke kan jeg deg et mer fyldestgjørende svar, men jeg håper at det jeg har svart, kan hjelpe deg litt på vei.

Med vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

Spørsmål

Hei!
Jeg har et spørsmål vedrørende et bibelsitat. I Romerbrevets kapittel 4,5 (1930-utgave) står det: «den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, ham regnes hans tro til rettferdighet».
I samtale med noen venner mener flere at det også kan brukes: ham regnes hans tro som rettferdighet.
Spørsmålet mitt er som følger: Er det noe forskjell grammatikalsk, språklig og for meningen å bruke «som rettferdighet» eller «til rettferdighet».
Det kan kanskje virke noe pirkete, men det er allikevel for meg interessant rent språklig.
Er takknemlig om du kan svare meg på dette. En kjempebra hjemmeside dere har!

Svar

”til rettferdighet” og ”som rettferdighet” skulle gå for det samme i dette tilfellet. Det finnes bibeloversettelser som bruker den siste uttrykksmåten. Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter gjengir Romerne 4:5 slik:
Den derimot som ikke utfører gjerninger, men tror på ham som erklærer den ugudelige rettferdig, ham tilregnes hans tro som rettferdighet.
Norsk Bibel A/S 1988 slik:
Den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet som rettferdighet.
Betydningen skulle uansett være ’han regnes som rettferdig fordi han tror’. Det bekreftes av 1978/85-oversettelsen til Det Norske Bibelselskap:
Annerledes er det med den som ikke har gjerninger, men som tror på ham som erklærer den ugudelige rettferdig. Han får rettferdigheten tilregnet fordi han tror.
Den samme uttrykksmåten finnes i 1. Mosebok 15:6. Der sies det at Abrahams tro ble tilregnet ham ”som rettferdighet” (Ny verden-oversettelsen). 1930 sier:
Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.
1978/85:
Abram trodde Herren, og derfor regnet Herren ham som rettferdig.
Vi forstår betydningen til uttrykket regnet som/til rettferdighet bedre hvis vi ser nærmere på det greske verbet log?zomai, ’å telle; å regne’. Det er dette verbet som er brukt i Romerbrevet og 1. Mosebok. Jeg gjengir en forklaring fra bibelleksikonet Innsikt i De hellige skrifter:
Hvordan man ble «regnet» rettferdig. Dette greske verbet, log?zomai, var et alminnelig ord som ble brukt om å foreta beregninger eller utregninger, for eksempel ved regnskapsføring, og det ble brukt i forbindelse med posteringer på både debetsiden og kreditsiden i et regnskap. I Bibelen brukes det i betydningene «regne, tilregne, holde regnskap, vurdere, ta i betraktning». I 1. Korinter 13: 5 sies det således at kjærligheten ’ikke holder regnskap med [en form av log?zomai] krenkelsen’ (jf. 2Ti 4: 16); og salmisten David sa, slik han blir sitert i Romerne 4: 8: «Lykkelig er den mann hvis synd Jehova slett ikke vil ta i betraktning [en form av log?zomai].» Paulus forklarte dem som vurderte [en form av log?zomai] tingene overfladisk, etter det ytre, at de måtte vurdere dem riktig, ta begge sider i betraktning eller med i beregningen. (2Kt 10: 2, 7, 10–12) Samtidig var han opptatt av at ’ingen skulle tilregne ham’ [en form av log?zomai] mer enn det som var riktig når det gjaldt hans tjeneste.
– 2Kt 12: 6, 7.
Ordet log?zomai kan også bety «anse, vurdere, regne for, regne blant eller som tilhørende (en gruppe, klasse eller kategori)». (1Kt 4: 1) Jesus sa således at han ville bli «regnet [en form av log?zomai] blant lovløse», det vil si regnet eller ansett for å være en av de lovløse, for å tilhøre deres kategori. (Lu 22: 37) I sitt brev til romerne sier apostelen Paulus at hvis en uomskåren holder Moseloven, vil hans «uomskårne tilstand bli regnet som omskjærelse», det vil si, han vil bli betraktet som om han er omskåret. (Ro 2: 26) På lignende måte blir de kristne oppmuntret til å ’regne seg for å være døde med hensyn til synden, men levende med hensyn til Gud ved Kristus Jesus’. (Ro 6: 11) Og salvede kristne som ikke var jøder, og altså ikke var kjødelige etterkommere av Abraham, ble «regnet som» Abrahams ætt. – Ro 9: 8.
Jeg håper dette hjelper deg/dere.

Vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

Spørsmål:

Uttrykket «det går som det griner» er stadig å se på trykk. Er feilen nå så utbredt at det har blitt gangbart?

Opphavet er naturligvis sørøstnorsk tale «det går så det gviner». Men gv- for norrønt hv- er døende og misforståelsen med «griner» har oppstått.

Og hva blir fortid om ikke «det gikk så det gvein»? «Det gikk så det grein»?

 

Svar:

Du har naturligvis rett i GVINER (dialektform fra visse østlandsområder, bl.a. Telemark) er opprinnelsen, og at formen er for utgående. Jeg tror det er lite å gjøre med den misforståelsen, så lenge GVINE ikke er i alminnelig bruk, og jeg vil regne «går så det griner» som gangbart. I preteritum: «gikk så det grein», men på meg virker det konstruert, og det tar vel noe tid før det blir akseptert slik presensformen er blitt.

 

Vennlig hilsen

Tor Guttu