Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi

Spørsmål:

Er  «ei berte» et positvt ladet utrykk ?

Svar:

Det kommer rett og slett an på hvem man spør. I riksmålsordboken finner man ikke ordet som substantiv i det hele tatt, kun som verb. På nettjenesten ordnett.no får man derimot to treff på substantivet «berte». Norsk ordbok definerer ordet som slang for ‘jålete jente’, og Norsk-engelsk ordbok definerer ordet som slang for ‘attraktiv jente’. Det er dermed ikke helt entydig om dette er positivt eller negativt ladet. Betydningen bør derfor tolkes ut fra kontekst.

 

Vennlig hilsen

Linn Dahler

Spørsmål: Jeg er av min yngste datter gjort oppmerksom på at Unni Lindell benytter ordet ekkel i noen merkelige konstellasjoner: «det eklet meg». Men dette er da langt fra korrekt norsk? Er det et nymotens påfunn?

Svar: Det er forståelig at du stusser. Dette er ikke et nymotens påfunn, men tvert imot en gammel uttrykksmåte som har gått av moten. «Ekle» som verb regnes ikke som vanlig lenger i moderne norsk, og derfor står det også oppført på denne måten i Norsk Ordbok:  ekle V -et; -ing (litterært, foreldet) fremkalle vemmelse hos det ekler meg jf. ▶ekles

I Norsk Riksmålsordbok står ekle definert slik: «fremkalle vemmelse hos; i pass. føle vemmelse.» Her står også flere brukseksempler fra eldre norsk litteratur, bl.a. fra Hans E.  Kinck: «borgerlighedens seige, sirupsklisne forlibelse hadde mer end én gang eklet hende».

Så Unni Lindell har sitt på det tørre. Som en populær forfatter bidrar hun kanskje til å puste nytt liv i dette ordet?

Stig Michaelsen

Spørsmål:

Hva er opprinnelsen til ordet svigerfar?

Svar:

Leddet SVIGER- er lån fra tysk SCHWIEGER-, som egentlig var et selvstendig ord og betydde ‘svigermor’; det er beslektet med SVOGER. Ordet er eldgammelt og har en lang rekke former i indoeuropeiske språk. Det gammelnorske ordet for svigermor var SVÆRA.

Spørsmål:

Hvor kommer begrepet «raka fant» fra?

Svar:

FANT betyr her som ofte ellers «utarmet, ruinert, fattig menneske».
Med hensyn til RAKA er det noe usikkert, men det er muligens en adjektivdannelse til RAK (norrønt HRAK), som betyr «skrap; (dyre)skrott; utsultet dyr». Så har det kommet i bruk som rent forsterkende ord.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Hva er forskjellen mellom skapelser og skapninger?

Svar:

Ordet SKAPELSE kan neppe brukes i flertall, og det betyr normalt ikke annet enn det som Bibelen beretter om hvordan Gud “laget” verden. Ordet er altså det vi kaller verbalsubstantiv til den bibelske betydningen av å SKAPE (frembringe noe av intet).

SKAPNING kan ha tre betydninger: 1) skikkelse, kroppsbygning, figur: “være vakker av skapning”. 2) (skapt) vesen: “dyreverdenens store og små skapninger”. 3) innbegrepet av alt som er skapt (av Gud ifølge Bibelen): “mennesket er skapningens herre”.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Hei hei

Jeg lurer på hvor begrepet «i hytt og pine» stammer fra.

Svar:

Det er mange som har undret seg over uttrykket I HYTT OG PINE. Jeg kan ikke forklare det på annen måte enn som en sammenblanding av de to uttrykkene I HYTT OG VÆR og DØD OG PINE – og da som en bevisst sammenblanding, som en morsomhet, jf. slikt som FÅ BLOD PÅ MØLLA, KOMME TIL HEDER OG MERKVERDIGHET, HA RORET I SIN HULE
HÅND . . . .

Om det skulle ha interesse, så hørte jeg første gang uttrykket I HYTT OG PINE av en befalingsmann under oppstilling ved en HV-øvelse i slutten av 1970-årene. Han brukte det til overmål, antagelig fordi det da forekom ham nytt og morsomt. Nå er det hverken nytt eller videre morsomt.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Hvor kommer alle «-tøy» endingene i språket vårt fra? type; lekeTØY, sølvTØY, verkTØY osv?

Svar:

Sistestavelsen -TØY er opprinnelig samme ordet som TØY (tekstil o.a.), og den eldste betydningen er “utrustning”, “utstyr”, “redskap”, således i sen gammelnorsk TYGI. Det samme ordet finnes på tysk, og antagelig er de fleste av våre ord på –TØY lånt fra eller påvirket av tysk, f.eks. KJØRETØY (Fahrzeug), VERKTØY (Werkzeug) og LEKETØY (Spielzeug).
En rest av den gamle betydningen har vi i det militære ordet TØYMESTER, FELTTØYMESTER som er offiseren/avdelingen som ansvarlig for våpenteknisk forsynings- og reparasjonstjeneste.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Hva betyr gårdsnavnet Stokke?

Svar:

Norsk stadnamnleksikon antar at de mange gårdsnavn STOKKE, STOKKA og STOKKAN rundt omkring i landet er identisk med bygde- og sognenavnet STOKKE i Vestfold og gjetter på at opprinnelsen er norrønt STOKKAR (flertall av STOKKR stokk), men sier at “tydinga av gno. stokkr i slike namn er usikker. Somme gonger kan det sikte til noko beint (elvelaup “ som ved elvenavnet Stokka i Rana og sund som ved Stokken i Moland i Aust-Agder og i Sør-Trøndelag), “andre gonger til trestokkar i samband med rydding av jord (gno. stokkland) el. i anna tyding.” Leksikonet oppgir innledningen til Oluf Ryghs “Norske Gaardnavne” som kilde, men det er en nokså kortfattet oversikt over ordstoffet i gårdsnavnene, og det står sikkert ikke mere der enn det jeg her har sitert fra stedsnavnleksikonet.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:
I et styremøte ble det diskutert kraftig om betydningen av ordene eksponering og posisjonering. Kan dette bety det samme? Vi benytter dette i finanssammenheng…

Svar:
Takk for et vanskelig spørsmål.
Jeg utelukker ikke at ordene kan brukes noe om hverandre, men jeg tror de bør holdes hver for seg. Posisjonerer man seg, inntar man i den eller den posisjon, vanligvis med tanke på eget beste. Man kjøper seg opp eller selger seg ned eller foretar andre strategiske manøvrer for å stå best mulig rustet til det man tror kommer eller generelt overfor markedet, konkurrentene osv.

Å eksponere seg betyr ordrett å “stille seg ut”. Jeg kjenner ikke til om ordet har andre betydninger enn det som kan samles under den betydningen: Man gjør seg kjent, markerer seg, setter seg i en bestemt iøynefallende stilling, utsetter seg, for det eller det. Det er vel her det kan være berøring med posisjonere. Muligens ligger forskjellen i at den nyansen strategi er svakere eller mangler i eksponere.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Jeg er lærer i videregående skole og elevene mine bruker uttrykket «å skjære alle over en kam», men de færreste skriver det korrekt. Kan dere bekrefte at det er dette som er det korrekte uttrykket og hva som er opphavet til dette uttrykket? Håper på snarlig svar.

Svar:

Den korrekte form av uttrykket er den du nevner, men man uttaler det med trykk på EN, som da bør skrives med accent aigu: én.

Uttrykket skriver seg fra den tid da man ikke klippet, men skar håret. Man løftet håret med en kam (slik man gjør også i dag) og skar det som raget over kammen. Å skjære alle (eller alt) over én kam betydde altså å skjære alles hår på samme måte. Man kan kanskje forestille seg at «frisørene» hadde kammer av forskjellig bredde og brukte dem ifølge «kundens» ønske om hvor mye som skulle skjæres.

Uttrykket er oppført i ordbøkene. I «min» ordbok (Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner, Kunnskapsforlaget 2005) står det under KAM og med henvisning fra SKJÆRE. Det pleier dessuten å stå i populærbøker om språk. Siste sted jeg har sett det omtalt, er i Kjell Ivar Vannebo: «Et columbi egg og andre uttrykk (Cappelen Damm 2009).

Vennlig hilsen
Tor Guttu