Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi

Spørsmål:

Hvor kommer uttrykket «å ta den helt ut» fra?

 

Svar:

For en sjelden gangs skyld er jeg ikke i stand til å finne et engelsk forbilde. Jeg antar at det er et hjemlig (eller iallfall skandinavisk) uttrykk, basert på uttrykk som «ta skrittet helt/fullt ut» og med bruk av formelt objekt («den») istedenfor substantivet. Den vanlige formen for formelt objekt og formelt subjekt er DET («ta det over lang», «ha det hyggelig», «det regner o.l.).

 

Vennlig hilsen

Tor Guttu

 

Jeg burde ha nevnt uttrykket «vi sitter og kuler’n» (vi sitter og koser oss, tar det med ro) som eksempel på «den» som formelt objekt, her altså forkortet til «’n». Unnskyld at jeg glemte det.

 

Vennlig hilsen

Tor Guttu

Spørsmål:

Jeg leser for tiden en bok fra 1928. Det er trolig en form for riksmål, dog ligner det svært mye på dansk. Uansett, jeg har funnet en interessant måte å bruke verbet «å bestille» på. Her brukes «hva bestiller du?» for «hva gjør du?» og «hva har du bestilt?» for «hva har du gjort?». Er dette et gammeldags uttrykk, brukes det enda, eller er det kanskje noe spesielt fra forfatteren/oversetteren? Det er forøvrig en norsk oversettelse av Anna Karenin jeg leser.

Jeg synes det hadde vært veldig moro med en forklaring på dette, om det lar seg gjøre.

 

Svar:

Verbet «å bestille» i den betydning du nevner står fremdeles i ordbøkene, for eksempel hos nettjenesten ordnett.no. Det er derfor ikke noe spesielt oversetteren har kommet med, men det er mindre vanlig å bruke det i dag. Man støter på verbet med denne betydningen av og til i litteraturen, men da dreier det seg ofte om litt eldre bøker som den du leser. I dag har bruken av dette uttrykket et noe gammelmodig, høytidelig preg.

Vennlig hilsen

Linn Dahler

Spørsmål: Kan man bruke ordet drukningsulykke selv om ingen dør, som for eksempel i avisoverskriften «Alvorlig skadd i drukningsulykke»?

Svar: Takk for interessant spørsmål. Ordbøkene gjenspeiler betydningen av drukne/drukning i allmennspråket. Som for eksempel Det Norske Akademis ordbok (naob.no):
omkomme, dø ved kvelning i vann (eller annen væske)
Bokmålsordboka har en lignende formulering. Da er vel saken grei, kunne man tro, men så viser det seg at den medisinske definisjonen av «drukning» er bredere. Når for eksempel nødetater og nyhetsmedier melder om en drukningsulykke, trenger det ikke nødvendigvis innebære at noen har mistet livet.

Store medisinske leksikon forklarer det slik: «Drukning, respirasjonssvikt som følge av at munn og nese kommer under vann eller annen væske. Drukning har tre mulige utfall: døden, sykelighet eller ingen konsekvens. (…)  Tidligere er betegnelsene «nærdrukning» og «nestendrukning» blitt brukt om drukning med ikke-dødelige utfall. For å hindre begrepsforvirring og for å kunne føre en oversiktlig statistikk over drukningstilfeller, har Verdens helseorganisasjon laget en definisjon hvor både dødelige og ikke-dødelige utfall omtales som drukning.»

Norsk helseinformatikk skriver likeledes dette: «Drukning defineres som pustebesvær etter opphold under vann eller annen væske. Utfallet kan være død, overlevelse med skade, eller overlevelse uten skade. Drukning brukes med andre ord både om de som dør og de som overlever.»

Ja takk, begge deler

Ut fra disse medisinske definisjonene kan man altså si «alvorlig skadet i drukningsulykke». Redningsselskapet anvender forøvrig begge definisjoner. Organisasjonens drukningsstatistikk omfatter kun drukningsulykker med omkomne, men de har en sidestatistikk for drukningsulykker med overlevende.  Det skaper naturligvis forvirring at vanlige ordbøker ikke gjenspeiler betydningsforskjellene, skjønt andre synes det saktens er diskutabelt at fagfolk begynner å tukle med betydningen av et så innarbeidet begrep i det sentrale ordforrådet som drukning. Så vi tok opp saken med redaksjonen i Det Norske Akademis ordbok, og redaktørene sier de vil vurdere å innlemme den vide bruksmåten med fagmarkøren «medisin».

Er man død når man er skutt? Alderen avgjør

En lignende begrepsforvirring har vi forresten i overskrifter som «skutt og drept». Eldre språkbrukere oppfatter gjerne «skutt» som ensbetydende med å bli drept av skytevåpen, mens for yngre språkbrukere innebærer det ikke nødvendigvis døden. Men under okkupasjonstiden var det ingen tvil om utfallet hvis det ble meldt at noen var skutt, for ikke å si hva de tyske okkupantene mente med oppropet «Skutt blir den som …» Så for krigsgenerasjonen er ordet entydig.

Slik forskyvning i mening tar gjerne lang tid å feste seg i språket, så det tar nok tid med «drukning» også. Man snakker ikke alltid helt samme språk over generasjonskløften.

Stig Michaelsen

 

Spørsmål:

Hei
Jeg kjenner til et denonym
for folk fra Herøy, som er herøyværing.

Vet dere hvor dette kan komme av, og om det er han sammenheng med ordet væring i gammel nordisk språkbruk.

Svar:

Suffikset -VÆRING er dannet av -VÆR. På gammelnorsk har dette formen -VERI, og det er avledet av verbet VERJA (verge).
-VÆR er sjeldent i våre dager, men lever i Gudbrandsdalen (lomvær, vagvær, skjåkvær, selvær). -VÆRING er meget vanlig i Nord-Norge.

Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner (Kunnskapsforlaget 2005) gir opplysninger om mange prefikser og suffikser.

Beste hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Hei. Min sønn spør om det heter krone eller kroning. Jeg svarte ham at det heter krone og at kroning betyr installasjon av en konge. Språkrådets Bokmålsordboka angir som eneste betydelse at kroning betyr seremoni der en monark blir kronet. Norges bank bruker kroning, for eksempel 20-kroning. Hva mener Riksmålsforbundet? Kan man bruke krone og kroning litt som en vil eller finnes det en regel? Om det finnes regel, i hvilken ordbok återfinnes denne?

Svar:

Takk for interessant spørsmål.
KRONING brukes bare som annet sammensetningsledd, og det står i Bokmålsordboka (3. utgave). Ordet bukes både om mynt og seddel: énkroning, femkroning/5-kroning, og tilsvarende tikroning, tyvekroning, hundrekroning osv.
KRONE kan brukes på samme måte, men vel helst om mynter: énkrone, femkrone, tikrone, tyvekrone. Er det seddel om å gjøre, sier man (eller iallfall skriver man) femtikroneseddel, hundrekroneseddel osv.

Muligens er -KRONING en mer muntlig form enn -KRONE – iallfall vil den (meget) eldre generasjon oppfatte det slik – men det er langt ned til HUNDRINGS og TUSING.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Er det noen forskjell på følgende uttrykk: «å ha tiltro til en person» og «å ha tillitt til en person»?

Svar:

Når det gjelder person, som du spør om, er det neppe noen forskjell. Ordbøkene regner ordene som synonyme. Er det tale om “ikke-person” (f.eks. et utsagn, et løfte), vil jeg anbefale TILTRO: Jeg har ingen tiltro til det han sier.
Ut fra dette kunne man kanskje anta at TILTRO til en person især skulle gjelde det han/hun sier eller lover, mens TILLIT skulle gjelde mer allment, men jeg tror ikke man kan være så streng.

Husk for øvrig at TILLIT staves slik – med én T (jf. uttrykket FESTE LIT TIL og verbet Å LITE PÅ). Du er langt fra den eneste som skriver TILLIT med to T-er. Det er uttalen som forvirrer, både i dette ordet og i sammensetninger som TILLITSFULL.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Hvordan definerer man løpende tekst?

Svar:

Takk for spørsmål. Den vanligste betydningen er “tekst som den er i normale setninger i en sammenhengende fremstilling” – til forskjell fra f.eks. tekst i telegramstil, i overskrifter, i tabeller, i ordbøker o.a.

Jeg har sett uttrykket brukt i betydningen “omløpende sats”, men det vil jeg fraråde. Det er altså slikt man av og til ser i f.eks. sangbøker – at en ny verselinje begynner på linjen hvor foregående verselinje står, så sant det er plass, og at verselinjene da ikke skilles med ny linje, men med en skråstrek e.l. Omløpende sats blir altså en trykksats uten “ny linje” eller “nytt avsnitt”. Kan brukes for å spare plass, men er jo ikke videre oversiktlig.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Gressenke, hvor kommer uttrykket fra? Og hva ligger i uttrykket?

Svar:

Takk for et interessant spørsmål! Ifølge Norsk ordbok med 1000 illustrasjoner betyr GRESSENKE «kvinne hvis mann er midlertidig bortreist». Etter ordet GRESSENKE har vi det tilsvarende ordet GRESSENKEMANN, og for spøk kan vi snakke om GRESSKARER.

I forskjellige etymologiske ordbøker fant jeg følgende om ordets opphav: Ordet kommer fra det tyske ordet «graswedewe» som er et skjellsord for forførte og forlatte piker. Det stammer fra en tysk skikk der «krenkede jomfruer» måtte bære en stråkrans på hodet ved vielsen istedenfor den vanlige blomsterkransen. Tidligere ble GRESSENKE også brukt om «kvinne hvis mann er hengt», «liderlig pike som bor for seg selv med uekte barn» og «kvinne hvis mann er død».

Vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Sara E. Olsen

Spørsmål:

Jeg lurer på hvor mye (om?)ordet «gespenst» blir brukt i norsk nå og navnlig hva folk legger i det. For meg betegner ordet noe mer alvorlig og mer poetisk enn spøkelse og har bredere betydning enn gjenferd. Hva mener dere?

Svar:

Ordet GESPENST i opprinnelig betydning “spøkelse” (fra tysk) er foreldet, men det brukes om person, vesen som ser underlig, grotesk ut, f.eks. slik: Med denne hatten ser jeg ut som et gespenst. Ordet kan nok også brukes om ikke-person (f.eks. underlig konstruksjon, byggverk o.a.), men sjeldnere. Noe poetisk er det ikke ved ordet, snarere noe spøkefullt nedsettende.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Hva mener Riksmålsforbundet om ordet «byggeri», som har seilt inn i tre- og konstruksjonsbransjen de siste årene?
Jeg finner ikke ordet i noen norsk ordbok, hverken gamle eller nye, bortsett fra i sammensetningene båtbyggeri og skipsbyggeri.
På dansk er ordet derimot levende, og i mindre (liten?) grad på svensk.
Ut fra eksempler jeg har sett, skal visst ordet bety byggging, men også noen som bygger, og til og med bygning/nybygg! Dette siste opptrer i navnet «Årets trebyggeri», som er en pris som utdeles til fineste trebygning oppført i 2010. Dette må da iallfall være helt på viddene?
Og er det ikke rett og slett jålete å prøve å få dette ordet til å bety noe på norsk? Det er jo også lett å assosiere til noe negativt/nedlatende, sml. skriveri og smøreri.

Takknemlig for svar.
Svar:

Din oppfatning av elementet -ERI svarer nøyaktig til min. Ord som ender på disse tre bokstavene, betegner ofte anlegg/verksted for å fremstille noe (bryggeri, vaskeri, bokbinderi) og praksis som vi tar avstand fra (knusleri). Så er det jo en hel mengde andre ord på -ERI med høyst forskjellig betydning og valør. Det er sjelden at de betegner ren handling eller handlingen som begrep, altså noe som betyr det samme som ordet på –ING.

Uttrykk som “Årets trebyggeri” er sikkert inspirert av dansk, men hva skulle vi kalle det på norsk? “Trebygging” går neppe. I gamle dager var det noe som het Treteknikkprisen e.l.
I dette tilfellet må jeg si: “Jeg spørger kun . . .”

Vennlig hilsen
Tor Guttu