Spørsmål

Hva betyr egentlig ordet aktelse?
På deres sider står kun bøyningen.

Svar

Takk for spørsmålet om AKTELSE. Norsk Ordbok (nettutgaven) forklarer ordet slik:
aktelse -n
1 godt omdømme; anseelse: nyte alminnelig aktelse / han har falt, dalt, steget i min aktelse
2 respekt: nære aktelse for noen / av aktelse for Dem
Håper dette hjelper deg.

Vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

Spørsmål:

Ser ofte at uttrykk som; «hvit er det nye grå», eller; «Oslo er det nye Dubai», dukker opp. Mener å ha sett at betydningen av slike uttrykk har blitt nevnt på ett tv program og at det er relativt nytt. 40-50 år gammelt?! Mener også å huske at det er to ord, eller sammensatt av to ord.
Etter mye googling har jeg fremdeles ikke kommet over hva dette betegnes med. Håper på tilfredsstillende svar.
Svar:

Det er nok hverken merkverdig eller nytt, det du nevner – altså typen «det nye + egennavn». I Johannes’ åpenbaring 21,2 står: «Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned i himmelen fra Gud» (1930-oversettelsen). Nøyaktig samme tekst finner vi i bibelutgaver fra 1800-tallet. Spranget herfra til «Oslo er det nye Dubai» – altså med egennavn i hver ende – er ikke overvettes. Jeg antar at man vil finne både gode og gamle eksempler på nettstedet bokhylla.no (Nasjonalbiblioteket).

Typen «en ny + egennavn» er nevnt i Norsk Riksmålsordbok bind III, øverst i spalte 364 med eksempelet «en ny Wagner» og forklart slik: en ny komponist som minner om Wagner (og er like stor som han)». Dette bindet av ordboken ble redigert før og etter 1940. I dansk er typen ordboksført omkring 1910 og dessuten nevnt i bind 15 i den store Ordbog over det Danske Sprog, redigert omkring 1930.

Jeg vet ikke om uttrykksmåten har noe navn; jeg kjenner iallfall ikke noe. Rent grammatisk er det en setning med predikativ (det man i ikke så svært gamle dager kalte predikatsord), altså et ledd etter et av de uselvstendige verbene VÆRE, BLI, HETE, SYNES (= se ut som) og KALLES. Det betydningsmessig karakteristiske ved de verbene er at de uttrykker identitet mellom leddet foran og leddet etter, altså mellom «Oslo» og «Dubai».

Retorisk/stilistisk kan uttrykket «det nye Dubai» betraktes som en metafor, et billedlig uttrykk. Sier du f.eks. «Jeg bor og arbeider i det nye Dubai», uttrykker du deg billedlig. I vanlig prosa ville du ha sagt: «Jeg bor og arbeider i Oslo». Av slike billedlige uttrykk er det utallige, og typen var vanlig i norrøn skaldediktning, hvor den kalles k(j)enning, f.eks. at skipet kalles «havets hest» eller «havhesten» og krigeren «ravnenes metter» (dvs. den som dreper, slik at ravnene kan ete og drikke seg mette på kjøtt og blod fra den døde).

Du finner stoff om metaforer i bøker (oppslagsverker og fagbøker) om retorikk. Jeg hører gjerne fra deg hvis du finner noe om typen «X er det nye Y», men jeg tror som sagt ikke den har noe spesielt navn.

 

Vennlig hilsen

Tor Guttu

Spørsmål:

Er oppvokst på Sunnmøre der vi blant annet bruker uttrykket låk i betydningen ond, syk, pinefullt. Jeg har hørt at det skal stamme fra guden Loke fra gammel norrøn mytologi. Hvorvidt kan dette stemme?

Svar:

Ifølge flere ordbøker vi har her på kontoret (bla. Yann de Capronas «Norsk etymologisk ordbok» og nettutgaven av «Norsk ordbok» på ordnett.no) kommer ordet låk fra det norrøne ordet lákr, som betyr dårlig. Det er også nært beslektet med det svenske ordet elak, som betyr ond, og det gammelsvenske ordet elaker som betyr dårlig eller ussel.

 

Vennlig hilsen

Linn Dahler

Spørsmål: Hva menes med uttrykket «å ligge bak skjemaet» og hvor kommer det fra?

Svar: Uttrykkenes opprinnelige form er ligge foran skjemaet og ligge etter skjemaet. De skriver seg fra idretten – hurtigløp på skøyter og distanseløp i friidrett. De har nok vært i bruk før annen verdenskrig, men vi har ikke funnet dem belagt i skrift før i 1946.

De som gjennomfører en distanse over mange runder, går ofte etter et «rundeskjema». De tar sikte på en viss sluttid, regner ut antall sekunder, dividerer med antall runder og får dermed en omtrentlig «rundetid» som de må holde hvis de skal komme i mål som planlagt. I skøyteløp står det en sekundant på vekslingssiden og holder regning med hvordan løperen ligger an i forhold til det skjemaet som er satt opp – om han ligger foran eller etter – og viser med ett eller annet tegn hvordan løperen ligger an. Ser du skøyteløp på TV, får du av og til et glimt av hvordan det foregår.

Spesialbetydningen i skøyteløp har utviklet seg til å bli allmenn og brukes nå om utviklingsgangen i en hvilken som helst prosess hvor det er av betydning å holde en viss fart, f.eks. om fremdriften i et veianlegg som skal være ferdig til en bestemt tid.

De som er mindre nøyaktige enn du og jeg (f.eks. Dagbladet), skriver ikke etter skjemaet, men etter skjema. Det skyldes uttalen. T i slutten av intetkjønnsord er jo alltid stum, og når det dessuten er vokalsammenstøt a+e, forsvinner også e i rask dagligtale. Så blir det foran og etter skjema.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

(Foto: Wikimedia Commons)

Er du opptatt av godt språk? Bli medlem av Riksmålsforbundet – fyll ut innmeldingsskjemaet!

Spørsmål:

Jeg ønsker å få en eksperts uttalelse om «La navnet ditt helliges» er en korrekt språklig og grammatikalsk formulering. Jeg mener at det ikke går an å uttrykke seg slik. Det er jo ingen mening i å si «La kniven din slipes» eller «la båten din overhales»
Jeg har oversatt la-setningene i det nye «Vår Far» med «tillat at» eller eventuelt med «ikke motsett deg at» og blir bedt om å komme med en begrunnelse for en slik oversettelse.

Svar:

De to hovedbetydningene av LA er ‘tillate’ og ‘sørge for’. Når verbet er satt inn i Fadervår til erstatning for den gamle konjunktiven, oppstår det en viss uklarhet, jf. den korrespondanse vi har hatt om saken tidligere.
Man kan nok finne mening i f.eks. «La kniven din slipes/bli slipt». Man forutsetter da at det finnes et subjekt som er i stand til å besørge slipingen etter ønske fra oss, enten ved å tillate eller utføre den. Men pussig er det jo.

Moral: Rituelle, innarbeidede tekster bør man ikke tukle med.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Når man har en diskusjon og en person sier «det heter kanin» og du svarer «er det det det heter», er det kun muntlig? Hvordan skriver man det grammatisk korrekt?

Svar:

Folk blander sammen en del på det punktet du spør om. Det vanligste er nok sånt som «Er det lov å si . . .?» når de mener «Er det lov å skrive . . .?» Da bør de få til svar at her i landet er praktisk talt ingenting forbudt å «si», hverken privat eller offentlig, men skriftspråket har vi fortsatt noen slags regler for.

Verbet HETE bør nok brukes når det er tale om terminologi og faste uttrykk: «Det heter ikke «fange» lenger, men «innsatt».» Og: «Heter det «bli innlagt» eller bli «lagt inn» på sykehus?»

Det er neppe noen annen måte å skrive din setning på enn «Er det det det heter?». Slike pussigheter oppstår nå og da, og som regel vil sammenhengen hjelpe på forståelsen. Tidligere, da man satte konsekvent komma ved setningsskille, kunne kanskje det hjelpe: «Er det det, det heter?»

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørmsmål:

Er proaktiv et useriøst ord, eller kan det brukes? Eksempelvis: «Banken min er proaktiv når det gjelder å finne løsninger som passer meg.» Jeg har sett dette ordet blitt brukt en del i det siste, og det skal bety å være føre var, eller bare å være aktiv rett og slett?

Svar:

Det ble kanskje ikke regnet som så seriøst til å begynne med, men det er avgjort blitt det, og er kanskje særlig knyttet til næringslivs- og politikermiljø. I ordboken “Nyord i norsk” (1975-2005) som snart blir lansert, står ordet definert som “aktiv på forhånd, så noe uheldig blir forhindret; forhåndsaktiv; føre var”, og det belegges med et eksempel fra Dagens Næringsliv 1989: “det viktigste for næringslivet må være å se problemene i forkant og være såkalt proaktiv og ikke være reaktiv i ettertid slik altfor mange er”.

Ordet “såkalt” viser at PROAKTIV føltes nytt omkring 1990.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Jeg ser at Bokmålsordboka (UiO/Språkrådet) nå godtar «bakdel» som synonym for «ulempe». Er ikke dette rett og slett normering av en ofte gjentatt feil? Se: http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=bakdel&bokmaal=+&ordbok=bokmaal

Svar:

Etter vår mening er det uheldig normering. Riktignok er BAKDEL i bruk i betydningen “ulempe”, men vi synes man har hoppet på det for tidlig. Det hadde ikke skadet å bekjempe det og vente og se.

Slike analogiske uttrykk kan danne seg forholdsvis lett, her med mønster i par på FOR- / BAK- (forhjul/bakhjul, forkropp/bakkropp o.l.). I tilfellet -DEL vil jeg anta at det opprinnelig har vært en humoristisk/spøkefull dannelse, kanskje produsert av språkkyndige folk som skjønte morsomheten og kanskje også kjente til det tyske NACHTEIL, som jo er det motsatte av VORTEIL; tysk NACH betyr stort sett “etter” og “til”.

Et raskt søk på norsk Google i dag (20. mars 2012) viser følgende:
FORDELER OG BAKDELER: 92 000 treff
FORDELER OG ULEMPER: 2 450 000 treff
MANGE BAKDELER: 2 400 treff
MANGE ULEMPER: 18 500 treff
EN BAKDEL VED: 2 600 treff
EN ULEMPE VED: 46 000 treff

Det er altså stadig et stort flertall som skriver riktig. Betydningen “ulempe” av BAKDEL er – rimelig nok – mest utbredt når ordet brukes i flertall.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål

Er det korrekt å si «fryktelig koselig» eller «forferdelig hyggelig»? Er dette motsigelig?

Svar:

Korrekt er det ikke, men det er jo ikke alltid man er ute etter å snakke korrekt (jeg går ut fra at det er talespråket du har i tankene når du spør om det “korrekt å si” det og det).

Det som er skjedd med “fryktelig” og “forferdelig” i slike uttrykk, er at de har mistet sin negative karakter og brukes som rent forsterkende adverb. Det er sånt som skjer i dagligtalespråket, og med disse ordene har det skjedd for godt over 100 år siden. Se eksempler i Norsk Riksmålsordbok. Et nyere eksempel er DRIT- som brukes med positivt forsterkende betydning i ord som DRITLEKKER, DRITKUL.

Du skriver selvsagt ikke “fryktelig pen” o.l. hvis du ikke skal etterligne den slags dagligtale.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Hvorfor heter det «feminisere» og ikke «femininisere»? Og hvorfor finner jeg ikke noe uttrykk for å gjøre noe maskulint – for eksempel «maskulinisere» – i Riksmålsordisten?

Svar:

Takk for nyttige spørsmål.
På det første er svaret antagelig: Fordi tre i-er føles uheldig mht. vellyden. Det heter FEMINISERE også i offisiell rettskrivning (bokmål og nynorsk). Det dukker av og til opp slike tilfeller, og man må ta en skjønnsmessig avgjørelse (eller se på og lytte til hva fagfolk foretrekker). Et eksempel er DAKTYLOLOGI (fingerspråk), som er så sjeldent at det ikke står i Riksmålsordlisten (men i Norsk ordbok med 1000 illustrasjoner (Kunnskapsforlaget 2005)). Det har i riksmålsrettskrivningen også formen DAKTYLOGI, som er den eneste formen i offisiell rettskrivning. Her har etymologien spilt en rolle (gresk daktylos finger) samt alle de andre ordene som ender på -ologi. – Så har vi par som AKTIVISERE og det nye AKTIVERE, hvor betydningen er forskjellig. Som du skjønner, må det tas beslutninger som etter noen år kan vise seg å ha vært uheldige.

At MASKULINISERE ikke er med, kan enten være en forglemmelse, og da er det jeg som er synderen; ordet står i ordboken jeg nevnte. Eller det kan være utelatt fordi det er helt normal dannelse med -isere etter adjektivet, slike som det dannes mengder av uten at de kommer i ordlister. Ved FEMINISERE er det noe unormalt. – Jeg holder en knapp på den første forklaringen.

Vennlig hilsen
Tor Guttu