• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss

Bli en lesehelt for barn og unge

18/05/2021 AV Stig Michaelsen

På kort tid har en strøm av kjente nordmenn stilt opp for å fortelle om sine lesehelter – virkelige eller oppdiktede personer som har vært døråpnere til bøkenes verden. (Les mer…)

Arkivert Under: Nytt

Jann T. Lund vervet 35 nye medlemmer. Hvor mange klarer du?

11/05/2021 AV Stig Michaelsen

Vinneren av vinterens vervekonkurranse i Riksmålsforbundet forteller hvordan han fikk det til. (Les mer…)

Arkivert Under: Aktuelt Tagged With: verving

Engelsk i akademia: Studentene er fanget av systemet

10/05/2021 AV Stig Michaelsen

– Mange studenter har egentlig ikke noe valg hvis de tar fag hvor engelsk fagspråk dominerer. Når studentene bare lærer engelske begreper i faget, kan man ikke vente at de vil skrive på norsk, sier Annbjørg Pasteur Stø i Norsk studentorganisasjon (NSO). (Les mer…)

Arkivert Under: Nytt Tagged With: Engelsk i akademia

Suksess med Ordet til bibliotekene

29/04/2021 AV Stig Michaelsen

Bli med på kampanjen – jo flere, jo bedre! Riksmålsforbundets medlemmer har allerede donert abonnementer på tidsskriftet Ordet til over 200 biblioteker, og redaktøren fryder seg. (Les mer…)

Arkivert Under: Aktuelt

Mediepriser for fremragende språkbruk

07/04/2021 AV Stig Michaelsen

Riksmålsforbundets mediepriser går i år til Aftenpostens journalist Sturle Scholz Nærø, Dagsrevyens programleder Rima Iraki og litteraturkritiker Anne Cathrine Straume i NRK Radio. Vi gratulerer! (Les mer…)

Arkivert Under: Aktuelt Tagged With: Medieprisene, Mediepriser 2021

Målformer i skolen: Tallenes klare tale

10/02/2021 AV Stig Michaelsen

Tross fremgang i kulturlivet, mediene og lovverket går det langsomt nedover med nynorsk i skolen. Andelen nynorskelever i grunnskolen er nå 11,79 prosent, og jo eldre de blir, jo flere går over til bokmål. (Les mer…)

Arkivert Under: Ordet Tagged With: Målformer i skolen

Svar på språklige julenøtter

21/12/2020 AV Stig Michaelsen

Filmen «Yentl» med Barbra Streisand i hovedrollen er bygget på en novelle av Isaac Bashevis Singer.

1A. Isaac Bashevis Singer fikk Nobelprisen i litteratur i 1978. Han bodde det meste av livet i USA, men skrev sine bøker på et annet språk enn engelsk. Hva heter dette språket?
SVAR: Jiddisch (jiddisk)

1B. Hvilken språkgruppe tilhører dette språket?
SVAR: Germansk. Jiddisch er et av jødenes hovedspråk, et blandingsspråk utviklet av høytyske dialekter i middelalderen med mange hebraiske elementer. I dag er ca. 75 % av ordforrådet av tysk opprinnelse, ca. 20 % av slavisk og resten av semittisk. Det skrives med hebraisk skrift, men med visse tegn for vokaler og diftonger.

2. Hvilket latinsk ord brukes innen språkvitenskapen som betegnelse på vanlig språkbruk og allmenn språkvane?
SVAR: Usus. Kommentar: Det latinske ordet usus betyr «bruk» og er et nøkkelord i f. eks. redigeringen av Det Norske Akademis ordbok, naob.no. Når det er tale om å forandre et ords stavemåte eller å fastsette stavemåte, bøyning og betydning av et nytt ord, observerer man bl.a. usus.

3. Hva betyr ordet hine i uttrykket «i hine hårde dager»?
SVAR: De. Grunnformen av dette foreldede påpekende pronomenet er hin med bøyningsformene hint og hine. Betydningen er «den, det, eller de (der borte)», i motsetning til «den, det, de (her), denne, dette, disse». Hin har overlevd i noen faste uttrykk, f. eks. dette og hint.

Riksmålsforbundets medieprisvinnere 2020: Linda Eide (Språkgledeprisen), Eirin Eikefjord (Gullpennen), Sigrid Sollund (Lytterprisen) og Torstein Bae (TV-prisen).

4. Hvilke fire personer fikk overrakt Riksmålsforbundets mediepriser i oktober? Her blir det ett poeng for hvert riktige svar.
SVAR: Sigrid Sollund (Lytterprisen), Linda Eide (Riksmålsforbundets språkgledepris), Torstein Bae (TV-prisen), Eirin Eikefjord (Gullpennen).

5. Betalingstjenesten VIPPS ble fort populær, og vips, så kom det et nyord: verbet å vip(p)se. Men hvordan skal det staves? Med én p, to p-er eller er det valgfritt? Hva bestemte Språkrådet at det skal stå i den offisielle rettskrivningen? 5A. Å vipse. 5B. Å vippse. 5C. Begge varianter.
SVAR: 5A. Vipse med én p er eneform på bokmål og nynorsk; vippse er riksmålsformen. Den er omtrent fem ganger så hyppig i usus. Det Norske Akademis ordbok (naob.no) har med begge varianter.

6. Å bli oversett er mang en god oversetters lodd i livet. En som ikke er blitt stående i skyggen av forfatterne, er oversetteren av bl.a. de norske Harry Potter- og Ringenes herre-bøkene. Han eller hun har briljert med oppfinnsomme oversettelser av forunderlige navn i disse universene, som Dudleif Dumling for Dudley Dursley og Frodo Lommelun for Frodo Baggins. Hva heter oversetteren?
SVAR: Torstein Bugge Høverstad. I 2o1o fikk han Det Norske Akademis Pris til minne om Thorleif Dahl i 2010.

7. Hvilket ord kan bety både en fugl og en sykdom?
SVAR: Stær. Sykdomsbetegnelsen har vi fra middelnedertysk star, avledet av starr ‘stiv’. Fuglenavnet stær har vi fra dansk, av gammeldansk star, tilsvarer norrønt stari. På nynorsk kalles stæren for stare.

8. Den største tunfiskarten finnes også i norske farvann. Hva er den vanlige norske betegnelsen på den?
SVAR: Makrellstørje, størje. Den vitenskapelige betegnelsen er Thunnus thunnus. NAOB beskriver makrellstørjen som en stor, torpedoformet fisk i makrellfamilien med blåsvart rygg, perlemorskinnende sider og hvit buk.

9. Her er en setning med et ord som er feilaktig brukt. «Et vitne opplyste at han hadde observert to mistenksomme personer like før ranet.» Her skal dere skrive inn det riktige ordet.
SVAR: Mistenkelige. De to ordene blir ofte forvekslet. Å bli mistenksom er å fatte mistanke, mens mistenkelig sier vi om noe eller noen som vekker mistanke.

«Til fjells» er i likhet med til bords, til himmels osv. rester av en gammel genitiv.

10. Buktalekunst er en gammel underholdningsform og en språklig kuriositet, men den er teknisk krevende. Hvilket ord med latinsk opprinnelse er synonymt med ordet buktaler?
SVAR: Ventrilokvist. Det latinske ordet er ventriloquus, som er dannet av venter «mage, buk», og en avledning av loqui «tale, snakke».

11A. Hvilken grammatiske kasus indikerer s-en i uttrykk som til fjells og til himmels?
SVAR: Genitiv. Dette er rester av en gammel genitiv. Preposisjonen til styrte genitiv i norrønt. Lignende eksempler er til havs, til bords, til havs, til livs, til manns.

11B. En kjent norsk film har en slik genitiv i tittelen. Men tittelen blir ofte skrevet feil. Heter filmen:
A. «Fjolls til fjells»
B. «Fjols til fjells»
SVAR: B.

12. Selv om norsk språkstrid har vært intens, har partene heldigvis holdt seg til fredelige midler. Men det er i hvert fall ett unntak i tiden da striden raste som verst: Ved åpningen av en ny institusjon i 1913 i Kristiania ble det blodig slagsmål mellom demonstrerende riksmålsungdommer og nynorsktilhengere. Hva heter denne institusjonen?
SVAR: Det Norske Teatret. Slagsmålet fant sted i selve teateret under en av de første forestillingene med Ludvig Holbergs Jeppe på Bjerget. Stykket var blitt oversatt til landsmål av Arne Garborg, til sterke protester fra folk i hovedstaden.

13. Hvilket ord kan brukes både om en landstryker og en veske?
SVAR: Hobo. Ordet har vi fra amerikansk-engelsk og betegner en vagabond eller omstreifer. En hobo bag var opprinnelig en betegnelse for et knytte som landstrykere i gamle dager bar med seg på en stokk over skulderen, i dag også en type poselignende, løs skulderveske.

Toril Marie Øie ble høyesterettsjustitiarius i 2016 og er den første kvinnen i dette embedet.

14A. Hvilken tittel har lederen av Høyesterett? Her er det bare den nøyaktige skrivemåten som gir poeng.
SVAR: Høyesterettsjustitiarius
14B. Hvordan staves tittelen i ubestemt form flertall?
SVAR: Høyesterettsjustitiarier
14C. Hvordan staves tittelen i bestemt form flertall?
SVAR: Høyesterettsjustitiariene

15. Et språkhistorisk spørsmål: Hva er Eggjasteinen kjent for?
SVAR: Runer. Eggjasteinen er en runestein som ble funnet på gården Eggja i Sogndal i 1917. Den har ca. 200 runer og dateres til 600-tallet. Den lå over en mannsgrav og befinner seg nå i De kunsthistoriske samlinger i Bergen Museum. Ikke alt er tydet, men denne setningen er klar, og kan skrives slik med moderne bokstaver: ni s solu sut uk ni sAkse stAin skorin.  Oversatt ord for ord: ikke er av sol søkt og ikke med kniv stein skåret = ikke har solen fått skinne på steinen og ikke er runene skåret med kniv.

16A. Her er spørsmålet om det skal det være liten eller stor forbokstav på titlene i disse setningene. Hvilken setning er riktig?

Til stedet på møtet var også Direktør/direktør Hansen.
SVAR: Liten forbokstav.

16B. Barna på skolen gledet seg til å få besøk av kong/Kong Harald.
SVAR: Liten forbokstav.

16C. Vi fikk hilse på selveste sir/Sir Alex.
SVAR: Liten forbokstav.

Kommentar: Det er altså liten forbokstav i alle eksemplene, og det er hovedregelen i løpende tekst på norsk, med mindre tittelen er første ord i setningen. Det gjelder også en utenlandsk tittel som sir, selv om den på engelsk skrives med stor forbokstav. Unntakene i norske skriveregler er enkelte spesielle tituleringsmåter som f. eks. Hans Majestet Kong Harald.

17. I to tekstutdrag skal vi frem til forfatternes navn gjennom spor i ord, både når det gjelder innhold og rettskrivning.

17A. Diktet heter «Vort sprog» og er fra samlingen «Ned fra bjerget»

Det sprog som vi i arv har tat
fra far og mor,
glem aldrig at det er en skat,
vi har paa jord.
Det hvisket i vor første bøn,
da vi var smaa
og klager i det siste støn,
naar vi skal gaa.

SVAR: Nils Collett Vogt. Diktsamlingen «Ned fra bjerget» ble utgitt i 1924.

17B. Men her må dere klare dere uten stikkord.

Der stiger en sang over havet,
seirende i sitt språk,
skjønt hvisket med lukkede leber,
under de fremmedes åk.

SVAR: Nordahl Grieg. Utdraget er fra diktet «17. mai 1940», men er også kjent som «I dag står flaggstangen naken» etter den første linjen i diktet. Diktet ble opplest av Grieg selv samme dato i Tromsø radio og fikk stor betydning for motstandsånden under den tyske okkupasjonen.

 

18. Vi nordmenn er ikke alltid flinkere enn danskene til å bruke hjemlige ord istedenfor engelske importord. Her har vi to eksempler.

Først det engelske ordet cruise, altså det å reise med et turistskip. Hvilket ord er vanligst å bruke på dansk isteden? Ordet finnes også på norsk, og her ber vi både om norsk og dansk stavemåte – altså ett ekstra poeng om man klarer korrekt dansk skrivemåte.
18A. Norsk skrivemåte
SVAR: Krysstokt
18B. Dansk skrivemåte
SVAR: Krydstogt
18C. Hvilket ord er vanligst å bruke på dansk istedenfor det engelske ordet cottage cheese?
SVAR: Hytteost

19. Den offisielle norske språknormeringen gjelder skriftspråket og ikke talespråket, men med ett unntak. I 1951 ble det innført en reform som også omfattet former i talespråket. Hva kalles denne reformen?
SVAR: Tallordreformen eller ny tellemåte. Med den nye tellemåten skulle f. eks.  51 uttales femti-en istedenfor en-og-femti som på den gamle tellemåten. Reformen ble offisiell norm i 1951. «Til gjennomføringa får ein ta den tida som trengst,» sa kirke- og undervisningsminister Lars Moen den gang. Tilhengerne av reformen mente tilvenningen ville ta noen få år, men 70 år senere er fortsatt den gamle tellemåten omtrent like mye brukt som den såkalt «nye».

20. Heter det slåss eller sloss, altså med å eller o? Eller kan verbet staves på begge måter? Her er oppgaven å bøye ordet. 4 poeng mulig.
20A. Infinitiv
SVAR: Slåss
20B. Presens
SVAR: Slåss
20C. Preteritum
SVAR: Sloss
20D. Perfektum partisipp/presens perfektum
SVAR: Har slåss

Arkivert Under: Uncategorized

Nye bøker fra riksmålsprisvinnere

16/12/2020 AV Stig Michaelsen

Tidligere vinnere av Riksmålsforbundets litteraturpris har imponert også i 2020. Her er 17 prisvinnere som er aktuelle med nye bøker. (Les mer…)

Arkivert Under: Aktuelt Tagged With: litteraturprisen, riksmålsprisvinnere

Verv og vinn!

25/11/2020 AV Stig Michaelsen

Medlemmene er Riksmålsforbundets ryggrad. Jo flere, desto bedre. Bruk gjerne postkort, e-post og sosiale medier til koronafri verving. (Les mer…)

Arkivert Under: Nytt

Landsmøte i optimismens tegn

03/11/2020 AV Stig Michaelsen

Riksmålsforbundet opplever fremgang og økende anerkjennelse gjennom et bredere språkpolitisk engasjement. Slik oppsummerte Trond Vernegg de to siste årene da han i helgen ble gjenvalgt som formann.  (Les mer…)

Arkivert Under: Aktuelt

  • « Forrige side
  • 1
  • …
  • 3
  • 4
  • 5
  • 6
  • 7
  • …
  • 13
  • Neste side »

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]