Chelsea Dill fra USA har bare fjerne norske aner, men falt likevel pladask for norsk språk og kultur. Hun har lært seg flytende norsk på tre år, blitt entusiastisk medlem av Riksmålsforbundet, bruker lusekofte og finpusser sågar en krimroman med handlingen lagt til Norge. (Les mer…)
«Bakom synger døden» og «Helt ærlig» hedret med riksmålspriser
Det har gått vinter og vår siden Riksmålsforbundets litteraturpriser for 2020 skulle vært overrakt, men nå har Karin Fossum, Astrid Nylander Almaas og Kirsten Holtmon Resaland endelig mottatt sin velfortjente heder. (Les mer…)
Bli en lesehelt for barn og unge
På kort tid har en strøm av kjente nordmenn stilt opp for å fortelle om sine lesehelter – virkelige eller oppdiktede personer som har vært døråpnere til bøkenes verden. (Les mer…)
Jann T. Lund vervet 35 nye medlemmer. Hvor mange klarer du?
Vinneren av vinterens vervekonkurranse i Riksmålsforbundet forteller hvordan han fikk det til. (Les mer…)
Engelsk i akademia: Studentene er fanget av systemet
– Mange studenter har egentlig ikke noe valg hvis de tar fag hvor engelsk fagspråk dominerer. Når studentene bare lærer engelske begreper i faget, kan man ikke vente at de vil skrive på norsk, sier Annbjørg Pasteur Stø i Norsk studentorganisasjon (NSO). (Les mer…)
Suksess med Ordet til bibliotekene
Bli med på kampanjen – jo flere, jo bedre! Riksmålsforbundets medlemmer har allerede donert abonnementer på tidsskriftet Ordet til over 200 biblioteker, og redaktøren fryder seg. (Les mer…)
Mediepriser for fremragende språkbruk
Riksmålsforbundets mediepriser går i år til Aftenpostens journalist Sturle Scholz Nærø, Dagsrevyens programleder Rima Iraki og litteraturkritiker Anne Cathrine Straume i NRK Radio. Vi gratulerer! (Les mer…)
Målformer i skolen: Tallenes klare tale
Tross fremgang i kulturlivet, mediene og lovverket går det langsomt nedover med nynorsk i skolen. Andelen nynorskelever i grunnskolen er nå 11,79 prosent, og jo eldre de blir, jo flere går over til bokmål. (Les mer…)
Svar på språklige julenøtter
1A. Isaac Bashevis Singer fikk Nobelprisen i litteratur i 1978. Han bodde det meste av livet i USA, men skrev sine bøker på et annet språk enn engelsk. Hva heter dette språket?
SVAR: Jiddisch (jiddisk)
1B. Hvilken språkgruppe tilhører dette språket?
SVAR: Germansk. Jiddisch er et av jødenes hovedspråk, et blandingsspråk utviklet av høytyske dialekter i middelalderen med mange hebraiske elementer. I dag er ca. 75 % av ordforrådet av tysk opprinnelse, ca. 20 % av slavisk og resten av semittisk. Det skrives med hebraisk skrift, men med visse tegn for vokaler og diftonger.
2. Hvilket latinsk ord brukes innen språkvitenskapen som betegnelse på vanlig språkbruk og allmenn språkvane?
SVAR: Usus. Kommentar: Det latinske ordet usus betyr «bruk» og er et nøkkelord i f. eks. redigeringen av Det Norske Akademis ordbok, naob.no. Når det er tale om å forandre et ords stavemåte eller å fastsette stavemåte, bøyning og betydning av et nytt ord, observerer man bl.a. usus.
3. Hva betyr ordet hine i uttrykket «i hine hårde dager»?
SVAR: De. Grunnformen av dette foreldede påpekende pronomenet er hin med bøyningsformene hint og hine. Betydningen er «den, det, eller de (der borte)», i motsetning til «den, det, de (her), denne, dette, disse». Hin har overlevd i noen faste uttrykk, f. eks. dette og hint.
4. Hvilke fire personer fikk overrakt Riksmålsforbundets mediepriser i oktober? Her blir det ett poeng for hvert riktige svar.
SVAR: Sigrid Sollund (Lytterprisen), Linda Eide (Riksmålsforbundets språkgledepris), Torstein Bae (TV-prisen), Eirin Eikefjord (Gullpennen).
5. Betalingstjenesten VIPPS ble fort populær, og vips, så kom det et nyord: verbet å vip(p)se. Men hvordan skal det staves? Med én p, to p-er eller er det valgfritt? Hva bestemte Språkrådet at det skal stå i den offisielle rettskrivningen? 5A. Å vipse. 5B. Å vippse. 5C. Begge varianter.
SVAR: 5A. Vipse med én p er eneform på bokmål og nynorsk; vippse er riksmålsformen. Den er omtrent fem ganger så hyppig i usus. Det Norske Akademis ordbok (naob.no) har med begge varianter.
6. Å bli oversett er mang en god oversetters lodd i livet. En som ikke er blitt stående i skyggen av forfatterne, er oversetteren av bl.a. de norske Harry Potter- og Ringenes herre-bøkene. Han eller hun har briljert med oppfinnsomme oversettelser av forunderlige navn i disse universene, som Dudleif Dumling for Dudley Dursley og Frodo Lommelun for Frodo Baggins. Hva heter oversetteren?
SVAR: Torstein Bugge Høverstad. I 2o1o fikk han Det Norske Akademis Pris til minne om Thorleif Dahl i 2010.
7. Hvilket ord kan bety både en fugl og en sykdom?
SVAR: Stær. Sykdomsbetegnelsen har vi fra middelnedertysk star, avledet av starr ‘stiv’. Fuglenavnet stær har vi fra dansk, av gammeldansk star, tilsvarer norrønt stari. På nynorsk kalles stæren for stare.
8. Den største tunfiskarten finnes også i norske farvann. Hva er den vanlige norske betegnelsen på den?
SVAR: Makrellstørje, størje. Den vitenskapelige betegnelsen er Thunnus thunnus. NAOB beskriver makrellstørjen som en stor, torpedoformet fisk i makrellfamilien med blåsvart rygg, perlemorskinnende sider og hvit buk.
9. Her er en setning med et ord som er feilaktig brukt. «Et vitne opplyste at han hadde observert to mistenksomme personer like før ranet.» Her skal dere skrive inn det riktige ordet.
SVAR: Mistenkelige. De to ordene blir ofte forvekslet. Å bli mistenksom er å fatte mistanke, mens mistenkelig sier vi om noe eller noen som vekker mistanke.
10. Buktalekunst er en gammel underholdningsform og en språklig kuriositet, men den er teknisk krevende. Hvilket ord med latinsk opprinnelse er synonymt med ordet buktaler?
SVAR: Ventrilokvist. Det latinske ordet er ventriloquus, som er dannet av venter «mage, buk», og en avledning av loqui «tale, snakke».
11A. Hvilken grammatiske kasus indikerer s-en i uttrykk som til fjells og til himmels?
SVAR: Genitiv. Dette er rester av en gammel genitiv. Preposisjonen til styrte genitiv i norrønt. Lignende eksempler er til havs, til bords, til havs, til livs, til manns.
11B. En kjent norsk film har en slik genitiv i tittelen. Men tittelen blir ofte skrevet feil. Heter filmen:
A. «Fjolls til fjells»
B. «Fjols til fjells»
SVAR: B.
12. Selv om norsk språkstrid har vært intens, har partene heldigvis holdt seg til fredelige midler. Men det er i hvert fall ett unntak i tiden da striden raste som verst: Ved åpningen av en ny institusjon i 1913 i Kristiania ble det blodig slagsmål mellom demonstrerende riksmålsungdommer og nynorsktilhengere. Hva heter denne institusjonen?
SVAR: Det Norske Teatret. Slagsmålet fant sted i selve teateret under en av de første forestillingene med Ludvig Holbergs Jeppe på Bjerget. Stykket var blitt oversatt til landsmål av Arne Garborg, til sterke protester fra folk i hovedstaden.
13. Hvilket ord kan brukes både om en landstryker og en veske?
SVAR: Hobo. Ordet har vi fra amerikansk-engelsk og betegner en vagabond eller omstreifer. En hobo bag var opprinnelig en betegnelse for et knytte som landstrykere i gamle dager bar med seg på en stokk over skulderen, i dag også en type poselignende, løs skulderveske.
14A. Hvilken tittel har lederen av Høyesterett? Her er det bare den nøyaktige skrivemåten som gir poeng.
SVAR: Høyesterettsjustitiarius
14B. Hvordan staves tittelen i ubestemt form flertall?
SVAR: Høyesterettsjustitiarier
14C. Hvordan staves tittelen i bestemt form flertall?
SVAR: Høyesterettsjustitiariene
15. Et språkhistorisk spørsmål: Hva er Eggjasteinen kjent for?
SVAR: Runer. Eggjasteinen er en runestein som ble funnet på gården Eggja i Sogndal i 1917. Den har ca. 200 runer og dateres til 600-tallet. Den lå over en mannsgrav og befinner seg nå i De kunsthistoriske samlinger i Bergen Museum. Ikke alt er tydet, men denne setningen er klar, og kan skrives slik med moderne bokstaver: ni s solu sut uk ni sAkse stAin skorin. Oversatt ord for ord: ikke er av sol søkt og ikke med kniv stein skåret = ikke har solen fått skinne på steinen og ikke er runene skåret med kniv.
16A. Her er spørsmålet om det skal det være liten eller stor forbokstav på titlene i disse setningene. Hvilken setning er riktig?
Til stedet på møtet var også Direktør/direktør Hansen.
SVAR: Liten forbokstav.
16B. Barna på skolen gledet seg til å få besøk av kong/Kong Harald.
SVAR: Liten forbokstav.
16C. Vi fikk hilse på selveste sir/Sir Alex.
SVAR: Liten forbokstav.
Kommentar: Det er altså liten forbokstav i alle eksemplene, og det er hovedregelen i løpende tekst på norsk, med mindre tittelen er første ord i setningen. Det gjelder også en utenlandsk tittel som sir, selv om den på engelsk skrives med stor forbokstav. Unntakene i norske skriveregler er enkelte spesielle tituleringsmåter som f. eks. Hans Majestet Kong Harald.
17. I to tekstutdrag skal vi frem til forfatternes navn gjennom spor i ord, både når det gjelder innhold og rettskrivning.
17A. Diktet heter «Vort sprog» og er fra samlingen «Ned fra bjerget»
Det sprog som vi i arv har tat
fra far og mor,
glem aldrig at det er en skat,
vi har paa jord.
Det hvisket i vor første bøn,
da vi var smaa
og klager i det siste støn,
naar vi skal gaa.
SVAR: Nils Collett Vogt. Diktsamlingen «Ned fra bjerget» ble utgitt i 1924.
17B. Men her må dere klare dere uten stikkord.
Der stiger en sang over havet,
seirende i sitt språk,
skjønt hvisket med lukkede leber,
under de fremmedes åk.
SVAR: Nordahl Grieg. Utdraget er fra diktet «17. mai 1940», men er også kjent som «I dag står flaggstangen naken» etter den første linjen i diktet. Diktet ble opplest av Grieg selv samme dato i Tromsø radio og fikk stor betydning for motstandsånden under den tyske okkupasjonen.
18. Vi nordmenn er ikke alltid flinkere enn danskene til å bruke hjemlige ord istedenfor engelske importord. Her har vi to eksempler.
Først det engelske ordet cruise, altså det å reise med et turistskip. Hvilket ord er vanligst å bruke på dansk isteden? Ordet finnes også på norsk, og her ber vi både om norsk og dansk stavemåte – altså ett ekstra poeng om man klarer korrekt dansk skrivemåte.
18A. Norsk skrivemåte
SVAR: Krysstokt
18B. Dansk skrivemåte
SVAR: Krydstogt
18C. Hvilket ord er vanligst å bruke på dansk istedenfor det engelske ordet cottage cheese?
SVAR: Hytteost
19. Den offisielle norske språknormeringen gjelder skriftspråket og ikke talespråket, men med ett unntak. I 1951 ble det innført en reform som også omfattet former i talespråket. Hva kalles denne reformen?
SVAR: Tallordreformen eller ny tellemåte. Med den nye tellemåten skulle f. eks. 51 uttales femti-en istedenfor en-og-femti som på den gamle tellemåten. Reformen ble offisiell norm i 1951. «Til gjennomføringa får ein ta den tida som trengst,» sa kirke- og undervisningsminister Lars Moen den gang. Tilhengerne av reformen mente tilvenningen ville ta noen få år, men 70 år senere er fortsatt den gamle tellemåten omtrent like mye brukt som den såkalt «nye».
20. Heter det slåss eller sloss, altså med å eller o? Eller kan verbet staves på begge måter? Her er oppgaven å bøye ordet. 4 poeng mulig.
20A. Infinitiv
SVAR: Slåss
20B. Presens
SVAR: Slåss
20C. Preteritum
SVAR: Sloss
20D. Perfektum partisipp/presens perfektum
SVAR: Har slåss
Nye bøker fra riksmålsprisvinnere
Tidligere vinnere av Riksmålsforbundets litteraturpris har imponert også i 2020. Her er 17 prisvinnere som er aktuelle med nye bøker. (Les mer…)
- « Forrige side
- 1
- 2
- 3
- 4
- 5
- 6
- …
- 12
- Neste side »