• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Aktuelt / Landsmøte i optimismens tegn

Landsmøte i optimismens tegn

03/11/2020 AV Stig Michaelsen

Riksmålsforbundet opplever fremgang og økende anerkjennelse gjennom et bredere språkpolitisk engasjement. Slik oppsummerte Trond Vernegg de to siste årene da han i helgen ble gjenvalgt som formann. 

Riksmålsforbundets sentralstyre 2020–22, fra venstre: Gaute Risholt (vara), Einar Tønnessen (1. viseformann), Trond Schøning, Trond Vernegg (formann), Marit Strand, Petter Chr. Sogn (2. viseformann) og Liv Berit Tessem. Disse medlemmene var ikke til stede: Trond Vegard S. Eriksen, Erik Hillestad, Fredrik Skribeland, Pål Veiden, Cathrine Rysst, Siv-Iren Velmar (vara).

Riksmålsforbundet måtte gjennomføre sitt 61. landsmøte i forenklet og forminsket format på grunn av smittevern. Sakslisten var kortere enn ellers, og den tradisjonelle landsmøtemiddagen ble denne gang utelatt. Likevel stod landsmøtet 31. oktober i optimismens tegn. Siden forrige landsmøte har Riksmålsforbundet hatt god vind i seilene med mange vellykkede aktiviteter og større språkpolitisk slagkraft.

– Med større tyngde kan vi nå bygge allianser og få økt gjennomslag, sa Trond Vernegg. Blant aktivitetene han trakk frem, var språkpriser, debattmøter, språkquizer, seminarer, skrivehjelp på nettet, eksamenschat, høringsuttalelser og debattinnlegg i mediene.

Større bredde i arbeidet

Bjørgulv Vinje Borgundvaag (t.v.) og Hege Boman Grundekjøn gikk ut av styret og ble takket av Trond Vernegg for trofast og iherdig innsats i Riksmålsforbundet. Vernegg ble så selv takket for sin rekordlange innsats. I år kan han feire 30 år som formann.

– Vi opplever at Riksmålsforbundet blir ansett som en respektert språkorganisasjon. Det henger sammen med at vi har engasjert oss bredere i språklige spørsmål enn tidligere. Da fokuserte arbeidet for det meste på rettskrivning og filologi, sa Vernegg. Blant eksemplene på aktuelle saker, er norskopplæring for innvandrere, språkproblemer på arbeidsplasser, moms-fritak også for nettmedier, styrking av språkteknologi, lesning og folkebibliotekene samt et forsvar mot presset fra engelsk.

Disse aktivitetene er blitt lagt merke til. Formannen var glad for den velviljen Riksmålsforbundet i siste to-årsperiode har møtt i de politiske miljøene. Han nevnte spesielt en tverrpolitisk innstilling fra Stortingets familie- og kulturkomité som roste Riksmålsforbundets aktiviteter.

– Vi har opparbeidet oss gode kontakter og positiv interesse innen politikk, medier og fagmiljøer. Denne posisjonen vi vil dra nytte av fremover, sa Vernegg.

 Rikets tilstand

Landsmøtets gjennomgang av årsregnskapene ga også et klart bilde av riksmålsrikets tilstand. Riksmålsforbundet har en sunn økonomi, men må arbeide hardt for inntektene.
«Mange av medlemmene ga støtte til Riksmålsforbundets drift utover kontingenten. Dette er kjærkomne og nødvendige tilskudd til driften,» står det i sentralstyrets beretning. Samtidig er det en prioritert oppgave å øke forbundets inntekter. – Vi skulle gjerne hatt enda en million kroner på årsbasis for å få gjennomført ønskede aktiviteter, sa Vernegg.

Noen kommer, noen går, de fleste blir

Fant tonen: Tor Guttu og Gaute Risholt var landsmøtets henholdsvis eldste og yngste. Her sammen med Rådets formann, Peter L. Bernhardt.

Etter 30 år ved roret i Riksmålsforbundet har Vernegg antagelig satt rekord som den lengtsittende formannen i norsk foreningsliv. På landsmøtet ble han behørig takket for sin eksepsjonelle innsats av avtroppende 1. viseformann Marit Strand. Landsmøtet gjenvalgte ham så for enda en toårig periode.

Einar Tønnessen ble valgt som ny 1. viseformann og Petter Chr. Sogn som 2. viseformann. Marit Strand fortsetter som styremedlem, og Erik Hillestad rykker opp fra varamedlem til medlem. Nykommer i styret er Gaute Risholt (21), som ble innvalgt som 2. varamedlem. Han er jusstudent og formann i Bergenstudentenes riksmålsforening samt viseformann i Haugesund riksmålsforening.

Styremedlemmene Bjørgulv Vinje Borgundvaag og Hege Boman Grundekjøn stilte ikke til gjenvalg. Trond Vernegg takket dem begge for betydelig innsats for Riksmålsforbundet gjennom en årrekke. Samtidig var han glad for å ønske en representant for generasjon Z, Gaute Risholt, velkommen til sentralstyret.
– Du trekker gjennomsnittsalderen ned med minst 15 år, sa veteran Vernegg.

Landsmøtet gjenvalgte medlemmene i Riksmålsforbundets råd samt formannen, Peter L. Bernhardt. Ole Anton Hoel kom inn som nytt varamedlem i Rådet.

Bjørgulv Vinje Borgundvaag, Åsil Øverland og Trond Schøning.

 

Frode Yngland, Odd Gunnar Skagestad og Sverre Martin Gunnerud.

 

Clemens Eide og Marit Strand. I bakgrunnen: Frode Hjertnes.

 

Hege Boman Grundekjøn, Karin Gundersen og Peter Chr. Sogn.

 

Møteleder Peter L. Bernhardt (t.v.) er også leder av Riksmålsforbundets råd, som bl.a. fungerer som valgkomité. Komiteen foreslo gjenvalg av Trond Vernegg (t.h.) som formann.

 

Inspirert? Fyll ut innmeldingsskjemaet og bli medlem av Riksmålsforbundet!

(Foto: Stig Michaelsen)

Arkivert Under: Aktuelt

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]