– Musikk er et internasjonalt «språk», men vi trenger et felles fagspråk til å snakke om musikken. Her i Norge vil vi at dette fagspråket skal være norsk, sier Cathrine Rysst og Katharina Jakhelln Semb. De to har skrevet boken «Norsk for musikere» for å gjøre det lettere for utenlandske musikere og musikkstudenter å lære norsk.
(Les mer…) omNy språkbok: Norsk for musikere
Landsmøtet: Nye tider, nye oppgaver
– Riksmålsforbundet er i fremgang, kanskje den største fremgangen på mange tiår. Med landsmøtet i ryggen skal vi nå gå nye veier for å få innflytelse i brennaktuelle språkspørsmål, sier Trond Vernegg, som sist helg ble gjenvalgt som forbundets leder.
Nye tider fører med seg større vektlegging av nye språkpolitiske saker og nye oppgaver. I forbundets reviderte program står bl.a. vern av norsk mot presset fra engelsk, styrking av lesning og litteratur for barn og unge, økt satsning på norskfaget i skolen og bedre norskopplæring for innvandrere.
Å fremme riksmålet og riksmålets sak er naturligvis fortsatt Riksmålsforbundets mandat og oppgave, men i all hovedsak har forbundet vunnet den mangeårige kampen for å få tillatt riksmålsformer i bokmålsnormen. I sin tale til landsmøtet oppfordret Trond Vernegg til å tenke nytt og se fremover. Selv om det er mye man kan mislike ved språkutviklingen, synes forbundets leder at man skal glede seg over det som går bra, at riksmål og moderat bokmål dominerer i skrift.
Søker samarbeid med andre
– Hvordan man fremmer en sak på best måte, er ikke statisk, sier Trond Vernegg. Han fikk landsmøtets støtte til å utvikle det aktive samarbeidet med andre organisasjoner og aktører på språk- og litteraturfeltet som Riksmålsforbundet har gjennomført i siste to-årsperiode. Det resulterte bl.a. i en felles kampanje for norsk språk i akademia og oppropet Visjon om et leseløft som 16 organisasjoner stod bak.
– Lenge var vi musa som brølte og ingen hørte. Jeg ønsker et forbund med innflytelse, som utvirker noe og er en synlig del av samfunnet vi lever i, sa Trond Vernegg under landsmøtet som ble holdt i Det Norske Videnskaps-akademis staselige hus i Oslo.
På hugget
Årsberetningen viser en to-årsperiode hvor Riksmålsforbundet har vært synlig mer på hugget. – Vi har drevet aktivt påvirkningsarbeid overfor politiske miljøer, og lagt stor vekt på å markere oss utad med artikler og innlegg i mediene om aktuelle språksaker, sier Vernegg. – Vi har deltatt på viktige samfunnsarenaer som Arendalsuka, Norsk litteraturfestival og Wexfo, den nye stiftelsen for ytringsfrihet. Sakte, men sikkert har vi bygget opp et nettverk og fått langt større gjennomslagskraft som språkorganisasjon. Fra å stå på sidelinjen opplever Riksmålsforbundet nå å være ute på banen. Dette skal vi nå bygge videre på fremover, oppfordrer Vernegg.
Landsmøtet valgte inn tre nye medlemmer i styret: Lisbeth David-Andersen, riksmålsprisvinner og NRK-journalist, Kjetil Landrog (1. varamedlem), generalsekretær i Arkivforbundet og politiker (Ap), og Ole A. Raade, nyutdannet språkviter og nordisk markedskoordinator i Power. Jusstudent Gaute R. Risholt rykket opp fra varamedlem til 1. nestleder.
Tidsskriftet Ordets redaktør Sverre Martin Gunnerud fikk unison applaus av landsmøtet da han ble takket av etter 23 år i vervet. Gunnerud redigerer i disse dager sitt siste nummer av Ordet som redaktør før han kan nyte sitt otium.
Styret for perioden 2022-24 består av følgende personer:
Leder: Trond Vernegg
1. nestleder: Gaute R. Risholt
2. nestleder: Petter Chr. Sogn
Trond Vegard Sagen Eriksen
Trond Schøning
Cathrine Rysst
Marit Strand
Fredrik Skribeland
Pål Veiden
Erik Hillestad
Lisbeth David-Andersen
1. varamedlem Kjetil Landrog
2. varamedlem Ole A. Raade
Rådet for perioden 2022-24 består av følgende personer:
Leder: Peter L. Bernhardt
John Christian Elden
Clemens Eide
Ingjerd Steen
Jørn Ødegård
Karin Gundersen
Frode A. Yngland
Paul Eilertsen
Varamedlemmer:
Mimi Berdal
Åsil Øverland
Ole Anton Hoel
(Foto: Stig Michaelsen)
Riksmålspriser til Nina Lykke og Tyra Teodora Tronstad
Riksmålsforbundets litteraturpris går i år til romanen «Vi er ikke her for å ha det morsomt» av Nina Lykke, mens barne- og ungdomsbokprisen går til barneboken «Oppskrift mot ånder som knuser ting» av Tyra Teodora Tronstad. (Les mer…) omRiksmålspriser til Nina Lykke og Tyra Teodora Tronstad
Forbundet på litteraturfestival
– Flere av arrangementene under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer i forrige uke tok opp saker som Riksmålsforbundet har gått i bresjen for, forteller Trond Vernegg. (Les mer…) omForbundet på litteraturfestival
Språkprisvinnere i øst, vest og nord
Talene var både tankevekkende og lattervekkende da Riksmålsforbundet delte ut årets mediepriser til nyhetsanker Sturla Dyregrov i TV2, sportskommentator Olav Traaen i NRK og aviskommentator Egon Holstad i iTromsø og VG. (Les mer…) omSpråkprisvinnere i øst, vest og nord
Mediepriser til Sturla Dyregrov, Egon Holstad og Olav Traaen
Vi gratulerer! Riksmålsforbundets mediepriser går i år til TV2s nyhetsanker Sturla Dyregrov, NRKs munnrappe fotballkommentator Olav Traaen og Egon Holstad, frimodig skribent i iTromsø og VG. (Les mer…) omMediepriser til Sturla Dyregrov, Egon Holstad og Olav Traaen
Målformer i skolen: I år som i fjor – omtrent
Intet nytt under solen, iallfall nesten, kan man si om styrkeforholdet mellom bokmål og nynorsk i grunnskolen. 9 av 10 elever har bokmål som hovedmål, mens 1 av 10 elever har nynorsk, viser tallene for skoleåret 2021-22. (Les mer…) omMålformer i skolen: I år som i fjor – omtrent
Løsning på språklige julenøtter 2021
1. Vi begynner med spørsmål som er aktuelle i den kommende høytiden. (3 poeng mulig)
1A. Hva heter julenissen på dansk?
SVAR: JULEMANDEN
1B. Hva heter julenissen på svensk?
SVAR: JULTOMTEN, TOMTEN, JULGUBBEN. Kommentar: Julgubben er finlandssvensk.
1C. På nynorsk kan julenisse skrives på en annen måte også, i henhold til offisiell rettskrivning. Hvordan skrives det da?
SVAR: JOLENISSE
2. Da kristendommen bredte seg i Norge, ble den gamle norrøne midtvinterfesten gradvis erstattet av den kristne feiringen av Jesu fødsel, men mange av de førkristne skikkene ble innlemmet. Ordet jul overlevde også, selv om det hadde hedensk opprinnelse og kirken ønsket et annet ord for høytiden. Hvilket ord var det kirken ikke lyktes å få folk flest til å bruke istedenfor jul? (1 poeng)
SVAR: KRISTMESSE. Kommentar: Jul har vi fra norrønt jól, og ordet overlevde også på dansk og svensk mens andre språk fikk betegnelser knyttet til Jesu fødsel – f.eks. Christmas og franskmennenes Noël, en avledning av latin natalis, som betyr fødselsdag. Engelsk har riktignok også yule og yuletide, men det brukes gjerne arkaiserende.
3. Hva betyr det å være eller komme i kritthuset hos noen? (1 poeng)
3A. Å falle i unåde. 3B. Å bli godt likt. 3C. Å bli bedratt av kjæresten.
SVAR: 3B. Å bli godt likt. Kommentar: Et kritthus var i gamle dager en liten to-delt eske til oppbevaring av småpenger og kritt til regnskapsføring.
4. En låt som på denne tiden ofte blir spilt, men som like ofte blir misforstått, er «Her kommer vinteren» med Jokke og valentinerne. Mange oppfatter sangen som en hyllest til skisport og vinterlige friluftsgleder, men egentlig handler teksten om lettelsen ved å nyte innelivets gleder når den kalde tiden kommer. Da kan man endelig senke skuldrene og få være stuegris i fred.
Dette kommer frem i et nøtteskall i fjerde linje av refrenget. Slik lyder de tre første verslinjene:
Her kommer vinteren/
Her kommer den kalde fine tida/
Her kommer vinteren/
………………………………./
Spørsmålet er: Hvordan lyder siste verslinje? Ledetråd: Verslinjen har fire ord. (1 poeng)
SVAR: ENDELIG FRED Å FÅ
Kommentar: NRK sluttet å bruke «Her kommer vinteren» som vignett for vintersportssendinger etter protester fra både Jokke-fans og Joachim Nielsens bror Christoffer, som arvet rettighetene til sangen. De mente at sangen ble misbrukt fordi teksten ikke handler om å hylle vinteridrett, men tvert imot harselerer over prestasjonsjag og selvgode frisksportere.
5. Den internasjonale organisasjonen OTAN er bedre kjent under en annen forkortelse. Hvilken forkortelse? (1 poeng)
SVAR: NATO. Kommentar: OTAN er den franske forkortelsen for NATO, nærmere bestemt Organisation du Traité de l’Atlantique Nord.
6. I språkvitenskapen har man betegnelser for varianter av talespråk, f.eks. dialekter og sosiolekter. Men det finnes flere. Hva kaller språkforskerne følgende varianter som ellers ofte omtales som kebabnorsk? (2 poeng mulig)
6A. Språkvariant som oppstår når personer med felles etnisk bakgrunn tilegner seg og taler et nytt språk.
SVAR: ETNOLEKT
6B. Språkvariant som oppstår når språkbrukere med flere forskjellige språk- og kulturbakgrunner tilegner seg og taler et nytt språk.
SVAR: MULTIETNOLEKT
7.Følgende oppdiktede navnesammensetning er et anagram for en kjent og kjær person. Hvem skjuler seg i navnet JESUS LENIN? De to navnene skal bli til ett. (1 poeng)
SVAR: JULENISSEN
9. Også i Norge brukes gjerne det internasjonale bokstaveringsalfabetet som begynner med alfa, beta osv. Men siden bokstavene Æ, Ø og Å mangler, kan vi ty til det norske sivile eller militære bokstaveringsalfabetet. Sett inn rett ord/navn for de tre bokstavene. (3 poeng mulig hvis dere husker sivile eller militære ord.)
8A. Æ
SVAR: ÆRLIG ÆGIR
8B. Ø
SVAR: ØSTEN ØRNULF
8C. Å
SVAR: ÅSE ÅGOT
9. I denne oppgaven skal dere rette uheldig sammenblanding av ord. (3 poeng mulig)
Årsaken til ulykken var fordi bilen hadde for stor fart.
9A. Hvilket ord skal byttes ut?
SVAR: FORDI
9B. Hvilket ord skal settes inn i stedet?
SVAR: AT
Firmaets julebord utartet/utartet seg til den rene og skjære fyllefest.
9C. Skal det stå utartet eller utartet seg?
SVAR: UTARTET. Kommentar: Dette er et eksempel på sammenblanding av å arte seg og å utarte.
10. I forrige måned delte Riksmålsforbundet ut både litteraturprisen og barne- og ungdomsbokprisen for 2021. (2 poeng mulig)
10A. Hvem ble hedret med litteraturprisen?
SVAR: LARS VIK
10B. Hvem ble hedret med barne- og ungdomsbokprisen?
SVAR: NORA DÅSNES
11. Fleip eller fakta? Mens vi i Norge har det statlige Språkrådet som fastsetter den offisielle rettskrivningen til minste detalj, har engelsk – verdens mest utbredte språk – ingen offisielle normeringsinstanser. (1 poeng)
SVAR: FAKTA. Kommentar: I praksis er det redaksjonene for de viktigste ordbøkene som fastsetter engelsk rettskrivning, spesielt Oxford English Dictionary for britisk-engelsk og Webster’s Dictionary for amerikansk-engelsk. Denne normeringsrollen har lange tradisjoner og bygger nå som før på en bred konsensus blant dem som bruker språket godt.
12. Mens kua rauter, hesten knegger og sauen breker, lager også eselet en karakteristisk lyd. Hva gjør eselet? (1 poeng)
SVAR: SKRYTER SKRYTE. Kommentar: Når eselet skryter, frembringer det ifølge NAOB «en høy, skrikende, hikstende lyd.»
13. Til denne oppgaven har vi hentet et par avissitater. (2 poeng mulig)
Fyll inn ordene som mangler i disse uttrykkene:
13A. Fra vestlig side er det i høy grad blitt ……………. i rørt vann for å sikre strategiske og økonomiske interesser.
SVAR: FISKET, FISKE
13B. Fraflyttingen i kommunen har ført til svekket politisk deltagelse. De unge stemmer med …….
13B. FØTTENE
14. Mange kjente og kjære julesanger er så gamle at flere av ordene vi synger er lite brukt i dag. Dermed er det mange som ikke vet hva de egentlig synger. (2 poeng mulig)
14A. Ett eksempel er «Et barn er født i Betlehem» hvor annet vers begynner slik: En fattig jomfru satt i lønn. Hva er det vanlige uttrykket i dag istedenfor det foreldede uttrykket i lønn?
SVAR: I SKJUL. Kommentar: I mange tilfeller har foreldede ord overlevd i sanger fordi de inngår i rim, i dette tilfellet «sønn» og «lønn»: Og fødte himlens kongesønn.
14B. Den første verslinjen i 4. vers av samme julesalme lyder slik: En okse der og asen stod, og asen stod. Hvilket ord bruker vi i dag istedenfor det foreldede ordet asen?
SVAR: ESEL.
15. I Julekveldsvise av Alf Prøysen er det også enkelte ord som er ukjente for mange, ikke fordi de er foreldet, men fordi de er dialektord. Her er fjerde vers i Prøysens opprinnelige tekst:
I krubba låg en liten gutt så fresk og rein og go/
og mor hass dreiv og stelte’n og far hass sto og lo/
og gjetergutta der omkring dom kute tel og frå/
og bar med seg små lam-onger som gutten skulle få.
Hva betyr ordet kute i dette verset? (1 poeng)
15A. Å gå. 15B. Å virre. 15C. Å løpe.
SVAR: 15C. Å løpe.
16. Det er et helt vokabular knyttet til julen, og her er oppgaven å gjenkjenne ordene selv når vi har fjernet vokalene. Fyll inn de manglende bokstavene så ordene blir fullstendige. (5 poeng mulig)
16A. R_K_LS_
SVAR: RØKELSE
16B. H_RSK_R_
SVAR: HÆRSKARE
16C. G_RL_ND_R
SVAR: GIRLANDER
16D. K_N_F_RT
SVAR: KANEFART
16E. D_LF_ _K_K_
SVAR: DELFIAKAKE
17. Hva står k-en i nyordet K-pop for?
SVAR: KOREANSK, KOREA, KOREAN. Kommentar: Opphavet er den engelske forkortelsen for Korean pop music, popmusikk fra Sør-Korea. Så vidt vi har funnet ut, er det av ordbøkene bare NAOB.no som har registrert ordet, bl.a. med et beskrivende sitat fra Aftenposten: «Vi opplever K-pop som tyggegummipop, med mye gimmicks, flashy og ekstremt.»
18. Ut fra dette sitatet fra Norske Folke-Eventyr skal dere få en grammatikalsk utfordring:
«Sitter du der, du Peik?» sa kongen. «Ja visst sitter jeg her, hvor skulle jeg ellers sitte?»
18A. Hvilken ordklasse tilhører ordet du?
SVAR: PRONOMEN, PERSONLIG PRONOMEN
18B. Hvilken ordklasse tilhører ordene her og der?
SVAR: ADVERB, STEDSADVERB
18C. Hvilken ordklasse tilhører ordet Ja visst i setningen over?
SVAR: INTERJEKSJON
18C. Hvilken ordklasse tilhører ordet ellers?
SVAR: ADVERB
(4 poeng mulig)
19. Blomsterspråket er ikke noe blomsterhandlerne har funnet på, men en kommunikasjonsform med lang historie. Ved hjelp av symbolikken i de forskjellige blomstene sendes kodede meldinger om tanker og følelser. F. eks. betyr tre røde roser «Jeg elsker deg». En omfattende blomstersymbolikk utviklet seg i riddertiden og ble ytterligere populært på 1800-tallet, også innen kunst og litteratur.
Den enkelte blomst kunne ha flere symbolske betydninger. I denne oppgaven skal dere sette blomstene sammen med den vanligste symbolske betydningen.
19A. Stolthet
SVAR: TULIPAN
19B. Uskyld og renhet
SVAR: LILJE
19C. Uvennskap
SVAR: RIDDERSPORE
19D. Trofasthet
SVAR: FORGLEMMEGEI
Skriv disse blomsternavnene inn på rett sted: FORGLEMMEGEI, LILJE, TULIPAN, RIDDERSPORE.
20. Til slutt noen spørsmål om uttale. Hvor ligger trykket i disse ordene?
Caritas
20A. FØRSTE STAVELSE. 20B. ANNEN STAVELSE.
SVAR: 20A. FØRSTE STAVELSE
Kontreadmiral
20C. FØRSTE STAVELSE. 20D. ANNEN STAVELSE
SVAR: 20C. FØRSTE STAVELSE
Merkur
20E. FØRSTE STAVELSE. 20F. ANNEN STAVELSE
SVAR: 20F. ANNEN STAVELSE
Quiz: Språklige julenøtter
Vi har et helt ordforråd knyttet til julefeiringen, og her møter vi en hel del av ordene. Trom sammen familie og venner til quiz og prøv dere på disse språklige julenøttene. (Les mer…) omQuiz: Språklige julenøtter
Riksmålsstudenter setter norsk fagspråk på dagsordenen
Bergenstudentenes riksmålsforening er et bevis på at man kan få til noe stort selv om man er liten. Foreningen traff et høyaktuelt engasjement da formannen Gaute Risholt nylig tok initiativ til debattmøte om norsk språk på universitetene. Til slutt sto et akademisk stjernelag på plakaten. (Les mer…) omRiksmålsstudenter setter norsk fagspråk på dagsordenen