– En nasjonal begivenhet, sa Nils Heyerdahl da han som preses i Det Norske Akademi for Språk og Litteratur «overrakte» den nye nettordboken naob.no onsdag 24. januar til kulturminister Trine Skei Grande. (Les mer…)

Fakler på rekke og rad lyste opp julekortstemningen da de rundt 50 gjestene kom til Riksmålsforbundets juleavslutning den 6. desember i Abbediengen hovedgård i Oslo, også kjent som Nordens hus. (Les mer…)

Da tenker vi ikke på tørre grammatikker, for i løpet av det siste året er det kommet en rekke morsomme, men også lærerike bøker med språk som tema.  (Les mer…)

Riksmålsforbundets æresmedlem Tor Guttu – her med sin kone Rigmor Vatn – ble behørig bejublet da han fylte 80 år. Men han hviler ikke på sine laurbær. (Les mer…)

Vil du briljere litt på neste sommerfest, så lær deg noen underholdende fakta om disse ordene og uttrykkene.

Vi bruker ord og uttrykk med den største selvfølge uten alltid å vite opphavet til dem, enda mange av dem lyder pussig. Selv folk som liker etymologiske forklaringer må ha litt av en klisterhjerne for å huske alt. Hvorfor snakker vi for eksempel om høyre og venstre i politikken? Hvor kom bøllene fra? Og hvorfor sier noen for eksempel «Bølle og bølle, fru Blom«? Hvem er egentlig fru Blom?

Her er 10 spørsmål og svar du kan underholde med – iallfall blant språknerder.

Når begynte vi å bruke ordet ferie?

Ordet i dagens betydning ble vanlig på norsk først på slutten av 1800-tallet. Det er fordi det å feriere er en relativt ny «oppfinnelse». For folk flest besto livet av slit og slep, og bare de rike kunne unne seg fridager i sus og dus. Mot slutten av 1800-tallet begynte velstående nordmenn å ta seg fri i dagevis, og i takt med velstandsutviklingen fikk stadig flere stadig lengre ferier. Pionerene var britiske aristokrater, som allerede på slutten av 1600-tallet la ut på dannelsesreise til Italia – the Grand Tour. De dro riktignok for å studere historie, kunst og kultur – ikke for å ligge på stranden. Å bli solbrun ble først attraktivt utover på 1900-tallet, og uansett dro aristokratene gjerne om vinteren for å unnslippe regn, vind og kulde. Selve ordet ferie er fra latin – feriae – dvs. religiøse festdager da man ikke drev forretninger. I Norge ble ordet opprinnelig brukt ved læreanstalter om «de tidsperioder, da arbeidet hviler», som det sto i Aschehougs leksikon fra 1906.

Hvorfor er politikken inndelt i en venstreside og en høyreside?

De første norske partiene ble stiftet i 1884 og ble hetende nettopp Venstre og Høyre. Men disse betegnelsene på det politiske skillet er enda eldre. De går tilbake til den franske revolusjon i 1789, da den første nasjonalforsamlingen trådte sammen. De radikale representantene som støttet revolsjonen benket seg til venstre, og de kongetro konservative til høyre. Denne praksisen spredte seg, og den dag i dag brukes høyre og venstre verden rundt for å betegne motpolene i politikken: de radikale og de konservative.

Hva er forskjellen på en gourmet og en gourmand?

Begge ordene har vi fra fransk, og det som skiller de to i norsk er graden av stil, smak, kunnskap og måtehold. Enkelt sagt er en gourmet en skjønner av utsøkt mat og vin‚ en gourmand er en matmons og storspiser, for ikke å si en fråtser. Tenk på forskjellen mellom Hercule Poirot og  Obelix. Opprinnelig var gourmet en fransk betegnelse på en vinsmaker eller en som serverer vin. I moderne fransk har gourmand fått en mer positiv klang, mer lik gourmeten: en som er glad i lekker mat.

Fru Blom er kjent i hvert fall blant nordmenn som har levd en stund. Hvem var hun egentlig?

Det var gjennom Per Aabel at fru Blom gjorde sitt inntog i det norske språk, nærmere bestemt i Alex Brinchmanns lystspill «Karusell» fra 1950. «Piller og piller, fru Blom!» sier Per Aabel i rollen som dr. Holm til fru Helene Blom (Aase Bye). Replikken ble sågar egentlig tilføyd av Per Aabel under en prøve. Det pussige uttrykket slo an, og slik gikk det til at folk også i dag bruker fru Blom til å relativisere noe, som for eksempel:
«Jeg synes hun er sexy.»
«Sexy og sexy, fru Blom.»
Med andre ord: Ikke ubetinget. Det kommer an på hva man mener med sexy.

Hvor ligger Ingenmannsland?

I dag brukes ingenmannsland gjerne om grenselandet mellom to stater eller området mellom frontene for to fiendtlige hærer, eller som abstrakt begrep. Men opprinnelig var det navnet på et bestemt sted i middelalderen, nærmere bestemt utenfor Londons nordlige bymur. Her var det et rettersted hvor hodene til halshuggede forbrytere ble satt på påler til skrekk og advarsel, og det var mange av dem ettersom selv mindre lovbrudd ble straffet med døden.

Etter hvert overtok rettersteder inne i selve byen, og markene rundt London ble sakte, men sikkert ryddet og dyrket. Men det uhyggelige gamle retterstedet fristet åpenbart ikke, for ingen gjorde krav på den jorden. Dermed oppsto stedsnavnet No man’s land – Ingenmannsland. Som militær betegnelse ble ordet vanlig under 1. verdenskrig og definerte da området mellom skyttergravene.

Hva er en stor alpakka?

Alpakka er en lama-art og ullen fra den, eller en form for nysølv, men på norsk forbinder alle som husker Stompa ordet med utropet «Du store alpakka!» Det spesielle uttrykket ble kjent gjennom Stompa-serien, som film- og teatermannen Niels-Reinhard Christensen bearbeidet til norsk på grunnlag av Anthony Buckeridges britiske guttebokhelt Jennings.

Christensen skal ha hatt «Du store alpakka» fra sin far, som brukte det som kraftuttrykk og dessuten pleide å iføre seg lette alpakkajakker om sommeren. Men det var Gisle Straume som udødeliggjorde rollen som lektor Tørrdal. Han kunne naturligvis ha sagt simpelthen «Du store all verden!» – men Norges mest berømte lektor var nok aldri blitt helt den samme uten sitt originale favorittutrop.

Hvem kjøpte første gang katta i sekken?

Dette uttrykket skal angivelig stamme fra 1300-tallet og en fortelling om den tyske gjøgleren Till Eulenspiegel. Han sydde en katt inn i et hareskinn, la den i en sekk og solgte den som hare. Siden er det blitt et vanlig uttrykk for å bli snytt ved kjøp på mange språk, skjønt svenskene snakker om å «köpa grisen i säcken» og engelskmennene sier «to buy a pig in a poke». Men variantene har samme opprinnelse fra markeder i middelalderen, da smågriser ble solgt i sekker. Det hendte at enkelte utspekulerte bønder prøvde å lure kunder ved å legge en katt i sekken. Hvis kunden ba om å få titte i sekken, ble de advart om at grisen kanskje ville stikke av.

Dette regnes også som opprinnelsen til uttrykket «slippe katten ut av sekken» – altså røpe en hemmelighet. Skjedde det, kunne kunden med rette si «det var som katten!» For katten er ofte blitt brukt som en omskrivning av fanden.

Hvem oppfant Janteloven?

Det gjorde den dansknorske forfatteren Aksel Sandemose i sin roman En flyktning krysser sitt spor fra 1933. Hovedpersonen vokser opp i den danske småbyen Jante, og romanen skildrer hvordan flertallets undertrykkelse og smålighet kuer ham – og ethvert enkeltmenneske. Janteloven er modellert etter de ti bud, og det sentrale budet er: «Du skal ikke tro at du er noe.» Så treffende var budene at Janteloven på sett og vis begynte å leve sitt eget liv.

Konvensjonens likhetspress i Jante krever beskjedenhet og tilbakeholdenhet, det legger seg som en klam hånd over individets mulighet til å utfolde seg. Trosser man loven, venter streng fordømmelse. Sandemose mente at Janteloven har sin gyldighet overalt. At den er blitt et begrep i språket som brukes den dag i dag, bekrefter jo nettopp det.

Hva betyr det egentlig «å klare brasene»?

Vi bruker uttrykket om å klare vanskeligheter, men opprinnelig hadde det en bestemt betydning til sjøs. Braser er nemlig tau eller taljer på en seilskute. Å hale i brasene var både tungt og slitsomt arbeid som krevde sin mann.

Med Norges lange historie som skipsfartsnasjon har norsk fått et rikt vokabular fra sjøen. Vi setter for eksempel alle kluter til. I seilskutetiden betydde det å sette alle seil for å nå fortest mulig frem. Støter vi på uttrykket «Stopp en hal!» er det ikke en trykkfeil, ­for egentlig har det ikke noe med «en halv» å gjøre. Opphavet er igjen fra sjøen, fra det engelske kommandoropet «stop and haul» – det vil si «hold opp med å hale».  Etter hvert som uttrykket bredte seg på land, fikk det en ny og videre betydning.

Hvor kom bøllene fra?

De kom faktisk fra Danmark, nærmere bestemt fra Bøllemosen utenfor København. Bølle er et dansk ord for blokkebær, så Bøllemosen kunne med andre ord kalles «Blokkebærmyra».

Ifølge Stor Norsk Ordbok oppsto ordet bølle i 1885 fordi en gruppe unge københavnere foretok utflukter til Bøllemosen hvor de gjorde pøbelstreker.

Ungdommene vekket forargelse med fyll og spetakkel og ble etter hvert bare kalt bøller – og siden har de spredd seg blant annet til Norge og satt bøllefrø – det vil si rampegutter.

Så hvis barna oppfører seg som de rene bøllefrø i neste familieselskap, vil det jo være en passende anledning til å lære dem litt språkhistorie.

PS. Apropos «bilbølle»: Les også artikkelen Når ble bilen hetende bil?

Inspirert til språkbevissthet? Bli medlem i Riksmålsforbundet – bruk vårt innmeldingsskjema.