Velkommen til Riksmålsforbundet! 

Vi er forbundet for dem som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk, som vil gi det en harmonisk utvikling og holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Slikt vernearbeid drives og har vært drevet i mange land, men knapt noe sted har det vært utført av en organisasjon i kamp mot landets myndigheter, slik tilfellet har vært i Norge inntil ganske nylig.

Riksmålsforbundets språkquiz mars 2014!

Test dine språkkunnskaper med en quiz. Riksmålsforbundet vil hver måned legge ut en ny språkquiz som du kan bryne deg på.

Trykk her for å ta quizen for mars 2014

Kandidater til medieprisene 2014

Juryene for medieprisene samles snart for å enes om en vinner av Gullpennen, TV-prisen og Lytterprisen 2014. Har du forslag til kandidater som utmerker seg med bruk av fremragende riksmål i radio, fjernsyn eller i avisene? Send en e-post til ordet@riksmalsforbundet.no i dag med dine forslag. Medieprisene 2014 deles ut til våren.

Davy Wathne, TV-prisen 2013, Ida Creed, Lytterprisen 2013 og Eskil Engdal, Gullpennen 2013

Listen over tidligere prisvinnere finner du her.

 

Ordet 1/2014 er ute

Det nyeste Ordet er nå tilgjengelig. Her finner du blant annet takketalen til Ragnar Kvam Jr. fra litteraturprisutdelingen, Jan Kjærstad om Sigurd Hoel og diverse artikler om den nye grammatikken.

Et utvalg artikler finner du her.

Den nye riksmålsgrammatikken
er her - bestill nå!

Den nye riksmålsgrammatikken er her. Boken gir en praktisk, pålitelig grammatikalsk veiledning og er en håndbok i godt språk. I tillegg skriver Per Egil Hegge om ordvalg og stil, mens Tor Guttu tar for seg rettskrivningsregler og normeringshistorien siden 1814.

"Norsk grammatikk. Riksmål og moderat bokmål" er en informasjonstett dokumentasjon av det grammatiske byggverket. Enhver som interesserer seg for morsmålet, bør hefretter ha denne grammatikken innen armlengdes avtand. Ta og les!
Professor Finn-Erik Vinje om den nye riksmålsgrammatikken.

Bestill her og boken kommer rett hjem til deg med posten. Boken koster kr. 298,-. Porto kommer i tillegg. Bestill her.

Per Egil Hegge om språk

"Hevet utover enhver rimelig tvil"

Etter runden med Høyesterett i går har vi mer råmateriale fra kongerikets rettsvesen. Konklusjonen kommer i aller siste setning.

I en dom i Oslo tingrett 9. desember i fjor finnes denne formuleringen syv ganger: "& retten anser det som bevist hevet utover enhver rimelig tvil at tiltalte" osv. Det er ingen språklig eller logisk grunn til å bruke den så mye som én gang. Men å anke en dom på grunn av språklig ubehjelpelighet vil antagelig representere noe nytt.


Les hele spalten her.
 

Finn-Erik Vinje om språk

Stortinget kan ikke oppta lån!

For sjuende eller åttende gang har jeg i løpet av de seneste år deltatt i høringer og seminarer på Stortinget, og det har dreid seg om den språklige fornyelse av Grunnloven. Som kjent har jeg i samarbeid med framstående jurister utarbeidet en forsiktig modernisert lovtekst. Teksten ble framlagt som forslag for Stortinget i forrige periode (2009-13), slik at teksten skulle foreligge til 200-årsjubileet. Interesserte bloggvenner kan finne fram de innlegg jeg tidligere har skrevet om emnet.
I konstitusjonskomiteen fikk imidlertid forslaget en krank skjebne. Flertallet (Ap, SV, Senterpartiet, Venstre) kom plutselig – dvs. uten forvarsel – på at det ikke forelå noen approbert nynorsktekst, og dermed – og «alene av denne grunn», som det het – ble min tekst avvist. Ingen andre innvendinger mot teksten kom til uttrykk.

Les hele innlegget her.

Aktuelle språklenker:

Språkrådet: http://www.sprakradet.no
Norsk telegrambyrå: http://www.mediesprak.no
Finn-Erik Vinje: http://www.finnerikvinje.no/
Astronomer mot orddeling: http://folk.uio.no/tfredvik/amo/
Orddelingsmafiaen: http://orddeling.wordpress.com/
Per Egil Hegges språkspalte i Aftenposten: www.aftenposten.no/ekspertene/spraak/

Språkpris til SI

RANA : – Statens Innkrevingssentral gjør en god jobb for å avskaffe angsten for fogd og fut. Det mener Språkrådet, som tirsdag tildelte sin klarspråkpris for «Beste standardbrev» 2013 til Statens innkrevingssentral.
Les mer...

Språkdrama om Grunnloven

Arbeiderpartiet vil modernisere 1903-utgaven av Grunnloven til moderne bokmål og nynorsk.
Les mer...

Dragkamp om ordet «seigmenn»

I bokmålsordboken som Universitetet i Oslo (UiO) og Språkrådet gir ut, blir seigmann beskrevet som «seigt slikkeri formet som en mann». Dette har fått Orkla, som eier Labanseigmenn-produsenten Nidar, til å reagere. Det skriver universitetsavisen Universitas.
Les mer...

Da nynorsk ble blodig alvor

Det er ikke bare dagens skoleelever som ikke har så mye til overs for nynorsk sidemålseksamen. I 1913 var det gateslagsmål og ramponering gjennom flere dager fordi Jeppe på Bjerget ble satt opp på landsmål.
Les mer...

Lokkar med bokmål

Sunnfjord folkehøgskule håpar nettsider på bokmål vil trekkje fleire elevar til skulen. – Vi må kommunisere med alle, seier rektor Jorun Knapstad.
Les mer...

NYTTIG OM RIKSMÅLSFORBUNDET:

Les mer...

HVA ER RIKSMÅL?

Riksmål er den moderne norske normalformen av det skriftspråket som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjon på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det. Kort sagt: det skrevne og talte norske standardspråket.
Les mer...

HVA ER FORSKJELLEN MELLOM RIKSMÅL OG BOKMÅL?

Forskjellen mellom riksmål og bokmål er ikke alltid like lett å holde styr på, men vi skal prøve å forklare.
Les mer...

RIKSMÅLSFORBUNDETS PROGRAM

På Riksmålsforbundets landsmøte i 2006 ble forbundets nåværende program vedtatt.
Les mer...

OM SKRIFTLIG SIDEMÅL

Riksmålsforbundet ønsker at skriftlig sidemålsopplæring skal være frivillig. Her er vår begrunnelse i korte trekk.
Les mer...

RETTSKRIVNINGEN AV 2005

Kultur- og kirkedepartementet fastsatte en ny rettskrivningsnormal for bokmål med virkning fra 1. juli 2005. Normalen innebærer en rekke endringer for bokmålets vedkommende. Endringene består i at en del lite brukte former går ut av ordlistene, mens tradisjonelle former som er mye brukt, blir godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen. Mange av vedtakene er en justering i bokmål for å gi bedre samsvar mellom normering og faktisk språkbruk.
Les mer...