Velkommen til Riksmålsforbundet! 

Vi er forbundet for dem som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk, som vil gi det en harmonisk utvikling og holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Slikt vernearbeid drives og har vært drevet i mange land, men knapt noe sted har det vært utført av en organisasjon i kamp mot landets myndigheter, slik tilfellet har vært i Norge inntil ganske nylig.

Det nærmer seg eksamen

Benytt deg av Riksmålsforbundets eksamensservice, og klikk deg inn på våre eksamenssider! Der får du god hjelp og veiledning. Her får du hjelp til å løse skriftlige oppgaver i norsk i videregående opplæring. Du finner alt fra generelle råd om skriftlig fremstilling til konkrete løsningsforslag på eksamensoppgaver og gode råd om språkbruk. Sidene er oppdatert med nyere eksamensoppgaver.

Du kan også stille oss spørsmål ved å sende en e-post til ordet@riksmalsforbundet.no.

Les mer

Riksmålsforbundets språkquiz mai 2013!

Test dine språkkunnskaper med en quiz. Riksmålsforbundet vil hver måned legge ut en ny språkquiz som du kan bryne deg på.

Trykk her for å ta quizen for mai 2013

Stopp omdøpingen av gårder!

Av Trond Vernegg
Formann i Riksmålsforbundet

Det er skjedd i Trøndelag, på Toten og i Nord-Norge. Akkurat nå er det på Romerike det foregår. Statens kartverk endrer skrivemåten for gårds- og bruksnavn, og eierne blir ikke hørt – ja, enkelte ganger ikke engang informert, om vi skal tro lokalpressen. Hareton er blitt Haraton, Vennemo til Hveinemo, Kragtorp til Kratorp osv. Slik kan kartverket drive på, med støtte i stedsnavnloven av 1990. Nå må regler og praksis endres!

Les hele artikkelen her.

Denne artikkelen har stått på trykk i bl.a. Nationen, Romerikets Blad, Avisa Sør-Trøndelag og Drammens Tidende.

Per Egil Hegge om språk

Unnskyldning og beklagelse

Det kom et spørsmål om det er mulig å rydde opp i forvirringen omkring ordene unnskylde og beklage. Det er ikke sikkert at svaret er ja, men det er jo ingen unnskyldning for å vegre seg for et forsøk.


Les hele spalten her.
 

Finn-Erik Vinje om språk

Om å skrive en doktorgrad

Når journalister skal presentere en person, hender det at det skjer f.eks. slik: ”Han har skrevet en doktorgrad om insekter.” Forleden skrev Arnhild Skre tilsvarende: «Dette vet vi fra NN, som har skrevet doktorgrad om emnet.” Også hennes kolleger Karin Østtveit og Kristin Stoltenberg surrer.

Les hele innlegget her.

En språkkjemper på barrikadene

Artikkel fra Ordet 1/2013
Av Tor Guttu
Ordboksredaktør

KNUD KNUDSEN 200 ÅR: Han er sannsynligvis den mest konsekvente kjemper i norsk språkhistorie, og den utretteligste. Han sto på sin selvgjorte barrikade i nærmere 50 år.
Man har kalt Knud Knudsen riksmålets far, bokmålets far og samnorskens far, og det er hjemmel for alt sammen, skjønt æren for det siste må han nok dele med Moltke Moe; «samnorskens bestefar» ville være riktigere om Knudsen.

Les hele atrikkelen her

Aktuelle språklenker:

Språkrådet: http://www.sprakradet.no
Norsk telegrambyrå: http://www.mediesprak.no
Finn-Erik Vinje: http://www.finnerikvinje.no/
Astronomer mot orddeling: http://folk.uio.no/tfredvik/amo/
Orddelingsmafiaen: http://orddeling.wordpress.com/
Per Egil Hegges språkspalte i Aftenposten: www.aftenposten.no/ekspertene/spraak/

Talegjenkjenning kan redde det norske digitalspråket

Norsk som digitalspråk er faretruende nær utryddelse, ifølge rapport. Talegjenkjenning på norsk kan bremse utviklingen, mener nestor i datalingvistikk.
Les mer...

Vonen: - Utdanningsdirektoratet går mot Stortingets vilje

Språkdirektør Arnfinn Muruvik Vonen går i eit innlegg i Dagsavisen måndag kraftig i rette med Utdanningsdirektoratets framlegg til ny læreplan i norsk. Direktoratet overkøyrer mindretalet, meiner han.
Les mer...

Språkmobbes på Facebook: Sier du skjekk, skjylling og skjino?

En Facebook-gruppe refser folk som sier schjøtt i stedet for kjøtt.
Les mer...

Det er stor forskjell på å koke bøker og kokebøker

Vi ser det ofte. Ord som deles opp feil, og dermed får ordet en helt annen mening. Butikker har salg på kylling lever, og veiene skiltes med farts dempere. Er du en av dem som irriterer deg over disse feilene?
Les mer...

De trodde de bodde på Kommisrud

Er du sikker på at du vet hva det heter der du bor? Det hender at folk får seg en overraskelse.
Les mer...

NYTTIG OM RIKSMÅLSFORBUNDET:

Les mer...

HVA ER RIKSMÅL?

Riksmål er den moderne norske normalformen av det skriftspråket som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjon på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det. Kort sagt: det skrevne og talte norske standardspråket.
Les mer...

HVA ER FORSKJELLEN MELLOM RIKSMÅL OG BOKMÅL?

Forskjellen mellom riksmål og bokmål er ikke alltid like lett å holde styr på, men vi skal prøve å forklare.
Les mer...

RIKSMÅLSFORBUNDETS PROGRAM

På Riksmålsforbundets landsmøte i 2006 ble forbundets nåværende program vedtatt.
Les mer...

OM SKRIFTLIG SIDEMÅL

Riksmålsforbundet ønsker at skriftlig sidemålsopplæring skal være frivillig. Her er vår begrunnelse i korte trekk.
Les mer...

RETTSKRIVNINGEN AV 2005

Kultur- og kirkedepartementet fastsatte en ny rettskrivningsnormal for bokmål med virkning fra 1. juli 2005. Normalen innebærer en rekke endringer for bokmålets vedkommende. Endringene består i at en del lite brukte former går ut av ordlistene, mens tradisjonelle former som er mye brukt, blir godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen. Mange av vedtakene er en justering i bokmål for å gi bedre samsvar mellom normering og faktisk språkbruk.
Les mer...