Det Norske Akademis ordbok (naob.no) fanger fortløpende opp nye ord som fester seg i språket. For redaksjonen er den lovpriste oppvekstromanen «Da vi var yngre» av Oliver Lovrenski et eksempel på en god kilde, forteller NAOB-redaktør Carina Nilstun.
Brakdebut: «Da vi var yngre» av Oliver Lovrenski (20) er preget av slang og kebabnorsk. NAOB har nå mange sitater fra boken og vil bruke dem i et prosjekt med skoleoppgaver. (Foto: Jarli & Jordan)
Flere titalls bøker legges til i NAOBs litteraturliste hvert år. Det betyr at redaksjonen henter sitater, ord og uttrykksmåter derfra, slik at disse bøkene inngår som del av ordbokens kildegrunnlag, og altså blir en del av det språket ordboken beskriver. Her vil jeg fortelle om arbeidet med en fersk utgivelse som ble gjennomgått i høst, nemlig Oliver Lovrenskis «Da vi var yngre». På tampen av september hadde Lovrenski – et til da fullstendig ukjent navn – sin litterære debut. Anmelderne uttrykte sin begeistring gjennom seksere og femmere. Nye opplag gikk trykken, i oktober ble forfatteren nominert til både Bokhandlerprisen og Brageprisen, og før den første snøen falt (og den kom som vi husker tidlig), var unge Lovrenski et kjent navn i norsk litteratur.
Kebabnorskens kjennetegn
«Da vi var yngre» handler om de tøffe ungdomsårene til fire gutter i dagens Oslo. Boken er preget av muntlig språk og multietnisk norsk, såkalt kebabnorsk. En multietnolekt er definert som en språkvariant som oppstår når språkbrukere med flere ulike språk- og kulturbakgrunner tilegner seg og snakker et nytt språk. Kebabnorsken kjennetegnes særlig ved sitt ordforråd, men har også karakteristiske syntaktiske og morfologiske trekk. Det merker man allerede i bokens første avsnitt.
Forfatteren har laget en tosiders ordliste bak i boken, men han så nok ikke for seg det brede nedslagsfeltet boken skulle få. Ordlisten er for knapp for mange av bokens lesere. Cathrine Krøger i Dagbladet satte ord på det i sin anmeldelse: Det er ikke alt som er like lett tilgjengelig for en halvgammel kritiker, og selv er jeg glad jeg kan sjekke Det Norske Akademis ordbok NAOB, da jeg for eksempel prøver å skjønne hva følgende betyr: «løe folk as, dem kæbene, sikkert de aldri chatta med en sjofer før».
Nå gav ikke NAOB fullgode svar på alle Krøgers spørsmål da hun leste boken i september, og det gjør den heller ikke i dag. Men det var uansett ikke tvil om at Lovrenskis bok skulle inn i NAOB, jo før jo heller.
Multietnisk språkblanding
Hvis man i dag skriver Lovrenski inn i søkefeltet på NAOB.no, returneres snaue hundre ordboksartikler, alle med sitater fra «Da vi var yngre». De fleste av disse ordboksartiklene fantes i NAOB fra før, ofte med sitater fra Maria Navarro Skaranger, Zeshan Shakar eller Gulraiz Sharif, som alle bruker multietnisk norsk i sine bøker. De særegne kebab-ordene er lånt fra mange språk som norsk sjelden låner ord fra, f.eks. berbisk og arabisk. Eksempler på lån fra berbisk er bausj ‘politi’ og kæbe ‘jente, dame’, og fra arabisk, lø ‘teit’ og lykkønskningen mashallah. Men kebabnorsken låner også fra engelsk, som all norsk gjør. Engelske verb trenger bare tilføyelse av en e til sist, så passer de det norske verbformatet. Hos Lovrenski finner vi eksempler som fighte ‘slåss’, snitche ‘sladre’ og munche ‘spise (deilig mat)’. Et interessant tilfelle er verbet chatte, som har vært i bruk i norsk de siste 20–30 årene i betydningen ‘kommunisere uformelt, skriftlig og direkte på Internett’. Hos Lovrenski brukes ordet videre, og i tråd med den engelske grunnbetydningen, nemlig ‘snakke’: jeg tror han har fått den dårlig keefen de alltid chatter om (side 101). Keef betyr ‘hasj’, og er trolig fra arabisk.
Ord på venteliste
En del av ordene som går igjen i boken er dog ikke kommet med i NAOB da de ikke har noen bruk i skrift utenfor denne boken. Disse ordene har et særs muntlig preg, og det kan også være at de tilhører et enda engere miljø. Det kan hende at denne boken vil bringe slike ord i sirkulasjon, også skriftlig, slik at de etter hvert finner veien også inn i NAOB. Vi har lagt dem i basen, men foreløpig bare til observasjon. Kortformene instu (for institusjon) og leilo (for leilighet) brukes mye i boka, men er blant ordene som ikke er kommet med fordi de mangler belegg fra flere kilder. Kortformene fam (for familie, brukt i bestemt form entall fammen) og min (for minutt), ser derimot ikke ut til å være knyttet til kebabnorsk, men er mer allmenne muntlige kortformer, brukt også i andre mer uformelle sammenhenger. Lovrenski-sitatet i artikkelen fam har selskap av ett annet sitat, som fint gjengir en typisk bruk og kontekst: gratulere me 97-årsdan kjære mamma. Fra Oddleif, Eli, Heidi og resten tå fammen (Trønder-Avisa 16.06.2022/32).
Fra nul penge til null lægs
Det er en god del penger og narkotika i omløp, det preget ordforrådet. Både flus og lægs betyr penger, og begge er med i dette sitatet: «så jeg fant ut jeg hadde glemt flusa, jeg sverger det må være første gang sia barneskole jeg hadde null lægs på meg» (side 132). Den adjektiviske bruken av null, med betydning ‘lite eller ingenting’, er også typisk for Lovrenski. Men ny er den ikke. Følgende sitat fra Amalie Pettersen, sakset fra NAOB, er mer enn hundre år gammelt: forloren skildpadde … kan laves for bogstavelig talt nul penge til 12 personer (Pettersens paa Persroas Pensjonat, side 78). Guttegjengen i «Da vi var yngre» er tungt involvert i rus og kriminalitet og må som en konsekvens av det ofte komme seg (raskt) vekk. Kjennskap til ordene avor ‘bevege seg; stikke’ og jette ‘stikke (til eller fra et sted), vil lette lesingen. Det samme vil sjofe ‘se’, det derav avledede sjofer ‘mannsperson’ (nøytralt) og gora ‘hvit person’ (nedsettende).
Carina Nilstun er daglig leder og redaktør i Det Norske Akademis ordbok (naob.no).
NAOB og Lovrenski i skolen
Mye tyder på at mange elever kommer til å møte «Da vi var yngre» i skolen. Naob.no er klar til å besvare deres spørsmål knyttet til bokens ordforråd. NAOB har for 2023 og 2024 det store prosjektet «NAOB i skolen» gående, støttet av Sparebankstiftelsen DNB. Innenfor disse rammene skal redaksjonen også lage skoleoppgaver knyttet til språket og særlig til ordforrådet i «Da vi var yngre». Lærere som ønsker oppgaver eller generell veiledning i bruk av NAOB i skolen, kan kontakte redaksjonen direkte.