Morsomme eksempler på norsk språkbruk og tankevekkende sitater i den senere tid.

Sesilie, husk å kjøpe laim!

Det er derfor Språkrådet også i samme slengen foreslår å kalle ham du spiser takoen med for «kasanova». Det er ikke tull. Den c-en trengs ikke, når vi uansett uttaler den som «k». «C» har dessuten alltid vært en suspekt bokstav i det norske språket. Den føles ikke helt norsk. Det er i mange tilfeller best å få den vekk før den sprer seg. Ok?

Og du Sesilie, husk å kjøpe laim til gvækkisen i kveld da!

Astrid Meland i VG

Akademisk bullshit 1

«At de to masterstudentene ikke har skrevet alt selv, er i grunnen det mest formildende trekket ved oppgaven. For i likhet med NOU-en om kvalitetsutvikling støter også her kvasiakademisk språk sammen med de reine selvfølgeligheter.»
Mari Skurdal i Klassekampen om Ingvild Kjerkols masteroppgave

Akademisk bullshit 2

Karl Fredrik Tangen er førstelektor i markedsføring ved Høyskolen Kristiania og uttaler til Aftenposten at executive master-faget er besatt av å bruke vanskelige ord for det som egentlig er lett å forstå.

Som her fra Ingvild Kjerkols masteroppgave: «Vår fenomenologiske ontologi søker å utforske subjektive oppfatninger hos avdelingsledere for hjemmebaserte tjenester og bosenter i Stjørdal kommune.»
«I stedet for å bare skrive at de har snakket med folk, blir det i ledelsesmasteren til «fenomenologisk» «ontologi». Folk flest blir svimle når de forsøker å henge med på begrepene forskere bruker for å forstå verden.

– Men det er ikke det å forstå verden det dreier seg om her. Det er sjekklisten til sensor som skal oppfylles, sier Tangen.
Torkjell J. Trædal i Aftenposten

«Hvert år selges og leses det til sammen i sum flere serieromaner enn summen av all annen norsk skjønnlitteratur.» 

Anders Neraal i bok365.no

Skjellsordtoppen

Litterære krangler er lett å le av. Ingenting er så latterlig som snobberi, i alle fall i Norge, der «elitistisk» er omtrent det verste skjellsordet man kan tenke seg.
Ingeborg Misje Bergem, Morgenbladet

Irriterende normløshet

– Jeg innrømmer gjerne at jeg blir irritert når jeg leser en normløst skrevet prosatekst. Det mest irriterende er når noen ikke har lært seg de mest elementære språkreglene, men likevel forlanger å bli lest med respekt. Da er det lettere med de som behersker språket til fingerspissene, men som bevisst tøyer grensene og forsiktig utfordrer meg.
Kjell Kvamme, Vårt Land

Hun og henne

– Det kommer en fotograf om en time.
– OK, men da åpner vi for hun.
– Henne, korrigerer Louise Angelica.
– Jeg går på norskkurs for tiden, sier David Eriksen (bildet) forklarende.
– Louise korrigerer meg hele tiden, og jeg er blitt ganske god på da og når. Og når …
Han ser på henne, ingen reaksjon.
– Og når jeg først er blitt oppmerksom på det, hører jeg at alle sier feil hele tiden.
– Jeg korrigerer fireåringen min også, sier Louise Angelica.
– Han har lært at han skal sette andre foran seg selv. Han sier mamma og jeg, ikke jeg og mamma.
Musikkprodusent og manager David Eriksen intervjuet av Hallgeir Opedal i A-Magasinet

En huggestabbe i norsk språkstrid

Da Per E. Hems biografi om Finn-Erik Vinje nylig ble lansert, fortalte hovedpersonen at han hadde moret seg med å understreke alle skjellsordene mot ham som er sitert i boken. Etter et langt liv og virke i norsk språkstrid er listen med ukvemsord ditto lang. Som han selv sier: ­«Jeg har lagt meg ut med alle.» Her er noen eksempler:
• «Språkpolitisk ‘drittsekk’ i 30 år». Overskrift i Skolefokus.
• «Nestlederen i Noregs Mållag og NRK-journalisten Astrid Versto omtalte ham som en større fare enn Riksmålsforbundet, som hun karakteriserte som en sossegjeng.» Fra boken.
• Vinjes forakt føyer seg inn i rekken av skittviktige språkpedanter som innbiller seg at korrekt, normert skriftspråk og såkalt dannet tale er viktigere enn alt,» skrev Dagfinn Nordbø i VG.
• På 70-tallet røk Vinje og riksmålsfolket i tottene på hverandre i rettskrivningsspørsmål. «Finn-Erik selv siterte gjerne Knut Wigert, som i 1975 hadde skjelt ham ut i VG og kalt ham kulturhater, maktmenneske og ekstremist.» Fra boken.
• Vinje tok vare på så godt som alle brev som kom inn til de ulike språkspaltene, også de mest gufne. Sjikanen fra gårsdagens brevskrivere var ikke snauere enn det folk opplever fra dagens nett-troll. Som for eksempel: «Du er en vemmelig vorte på det norske språks rompe.» «Du er og blir en KØDD.»
• Når dette er sagt, må det i rettferdighetens navn fremheves at Vinje fikk en stor fanskare og har fått sin andel hedersbenevnelser, ikke minst i avisoverskrifter: Språkguru, språkkonge, språkrøkter, primas i språket, folkekjær språkprofessor og lignende.

Tok doktorgrad i kleint teaterspråk

– Det spørsmålet eg får oftast, har nok vore: «Kvifor pratar dei så rart i teateret?» Eller: «Kvifor snakkar norske skodespelarar så kleint?»
Teaterforsker Ragnhild Gjefsen til NRK Vestland

Jon Fosse om vandalisme i rettskrivningen

I Dag og Tid den 13. oktober er det prenta eit utdrag or Jan H. Landro si bok: Jon Fosse – enkelt og djupt – om romanane og forteljingane hans. Der kan me mellom anna lesa om Fosse sitt syn på gjeldande nynorsk-rettskriving (2012-normi): «Mange, mellom dei eg, meiner at ein med norma frå 2012 i mangt godtok altfor mykje frå den samnorske nynorsken, godtaking av tenkja utan j, bølgje utan j, til dømes, er språkleg vandalisme.»
Knut O. Dale i Norsk Tiden

Danmark: Truffet under trefelling – tre siktet for drap.

Nyhetsmelding i VG

Språklig kjønnsforvirring

Bestemoren til Morgan (tidligere Megan) godtar at barnebarnet er «seksuell avviker». Morgan må gjerne være «en kjønnsveterinær ikke-bindende hvadetnåheter», så lenge gamle bestemor slipper å si «hen».
Anmelder Kenneth Moe i Aftenposten i omtale av romanen «Jente, kvinne, annet» av Bernardine Evaristo.

«Flauere blir det ikke. Folk vet ikke forskjell på en løvblåser og en løvsanger.» Halvor Hegtun, vinner av Gullpennen 2023, i A-Magasinet

Fra blødmetoppen

Før likte jeg ikke skumle bøker, så jeg bare skumleste de skumleste.
Knut Nærum på Facebook

Prisvinnersitatet:

Erna i spørretimen: Ah, det var som å høre Willoch. Bare ta vekk bergensdialekten og legg på vestkantknirk. Etter at han gikk av som statsminister i 1986, brukte Willoch resten av livet på å snakke om alt han hadde gjort rett.
Fra ham kom setningene grammatikalsk korrekt på riksmål. Fra Solberg ramler ordene ut i litt mer tilfeldig rekkefølge. Men substansen er lik.

Kjetil B. Alstadheim i Aftenposten. Vinner av Gullpennen 2010