• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss

Språket fra dag til dag

29/07/2024 AV Redaksjonen

Ny samling med alt fra gullkorn og språkblomster til innfall og anfall i norsk språkdebatt. (Les mer…)

Arkivert Under: Nytt, Uncategorized Tagged With: Sitater om språk

Sett og hørt

16/02/2024 AV Redaksjonen

Vår ferske samling av tankevekkende sitater om språk og morsomme eksempler på språkbruk – hvorav noen ufrivillig morsomme. (Les mer…)

Arkivert Under: Aktuelt Tagged With: Makta, Oliver Lovrenski, Radioteatret, Sitater om språk

Sitatspalten: Sett og hørt siden sist

05/10/2023 AV Redaksjonen

Ja, hva ellers kan fortiden være?

Aktuell slang

05.09.23, 11:02. T-banen mellom Ulsrud og Oppsal
En ungdomsgjeng på fem henslengt i to firere. En av guttene heiser seg opp.
– Mamma snakker til meg som om jeg er ghetto. Hun er mer ghetto enn meg.
– Er hun norsk?
– Ja, nei. Ikke helt.
– Hva sier hun?
– Walla, hva driver du med, sønn.
– Sjukt.
Fra artikkelen «En drøy ukes tyvlytting i Oslo» av Elida Høeg i Morgenbladet

Ut av ekkokammeret

For å tenke dypt, må du lese bredt.
Asle Toje, forskningsdirektør ved Det Norske Nobelinstitutt, i reklame for Klassekampen

 
Banne-rekord i NRK

Programlederne i NRKs mest populære podkast rekker å banne 56 ganger i løpet av én episode. – Jeg blir fortvilet. Dette viser hvordan språket tømmes for ord, sier tidligere NRK-profil og riksmålsprisvinner Einar Lunde til Vårt Land. Ifølge avisen bannet programlederne Lars Berrum og Martin Beyer Olsen (bildet) en gang i minuttet i løpet av en episode. – Det hadde vært veldig rart hvis jeg skulle snakke annerledes enn det jeg gjør til vanlig, sier Berrum til avisen. Så all banningen i eteren er altså bare toppen av isfjellet.

Språklig undergang

Likevel tror jeg at om det norske språk skulle bli borte, så ville det være en katastrofe for meg. Og med katastrofe mener jeg katastrofe. En tilintetgjørelse. Det ville frata meg uttrykket. Mitt første språk, som i mitt tilfelle er mitt eneste språk. Det eneste jeg kan uttrykke meg med, ville bli borte som sosialt fenomen, og med det jeg selv som sosialt vesen.
Dag Solstad i antologien «Hjemlandet og andre fortellinger»

Klasseskillets vanskelige vokabular

Det er nærmest umulig å finne nøytrale ord om sosiale forhold, og begrepet tilhørighet er ett av disse. Forstått utenfra er den sosiale tilhørigheten ofte lett å fastslå, i betydningen bakgrunn eller herkomst. Opplevd innenfra handler det like mye om bånd og innestengthet, som om samhørighet og fellesskap.
Karin Sveen i «Klassereise. Et livshistorisk essay»

Anne-Cath. Vestly (Foto: Morten Krogvold)

Hele Norges mormor holdt på sitt riksmål i radioen

En annen kontrovers som var minst like stor, var at Anne-Cath. Vestly var riksmålsmenneske. Dette var i samnorsktiden, så de prøvde å få henne til å ha mer radikale endinger. Hun var opptatt av at alle skulle få lov til å snakke det språket de var oppvokst med, så hun protesterte.
Anne Helgesen, forfatter av den nye biografien «Anne-Cath. Vestly – mye mer enn mormor», i intervju med NRK Radio

 

Da ordet «vanfør» var progressivt

– Begreper betyr ikke det samme til ulike tider, sier Thomas V.H. Hagen. Han er også historiker og i gang med å skrive historiebok – i hans tilfelle er det snakk om historien til Sophies Minde.

– Når vi driver med historie, er det viktig å kartlegge begreper. Vanfør, for eksempel, som mange grøsser av i dag, ble sett på som et veldig progressivt begrep rundt 1900. Det var til og med et viktig begrep for å synliggjøre en gruppe som til da hadde vært helt usynlig, sier han.
Georg Mathisen i Handicapnytt

Forsøk på korrektur.

Ingen sak for liten for målsaken
  • «Arresterer politiet for målbruk», lyder en overskrift i avisen Kvinnheringen. Hordaland mållag har skrevet klagebrev på at politiet i distriktet bryter nynorskkravet i distriktet. Politiets lovbrudd består i at det aldri står «innsatsleiar» på biler og uniformer, bare «innsatsleder».
  • Lederen i Noregs Mållag er misfornøyd med at teksten i mobil-nødvarselet i juni ikke kom på nynorsk. Som han uttalte: «Tyskerne står ikke i Drøbaksundet, og de har all verdens tid til å lage en nynorskversjon.» Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skriver i en mail til Dagbladet at de vurderer å ha nynorsk som hovedspråk ved neste test av systemet. Et vittig hode foreslår heller å følge opp språkloven med 25 % av nødvarselteksten på nynorsk.
  • Hordaland Mållag har klaga til Bane Nor fordi dei ikkje oppfylte språklova då dei lyste ut ei ledig stilling som framdriftsplanleggjar i prosjektet Arna-Stanghelle på bokmål.
    Bygdanytt

«Jeg hadde ikke trodd at en executive master skulle bli life changing.»

Overskrift i annonse for Handelshøyskolen BI

En målform i full oppløsning

Det lite gjennomtenkte slagordet frå Noregs Mållag: «Tal dialekt, skriv nynorsk» har hatt syrgjelege fylgjer. Eit mål ingen talar, vil sjølvsagt enda som eit mål ingen skriv. Mykje av det vesle som framleis vert skrive på nynorsk, verkar som det er tenkt på bokmål og omsett i hastverk med fingrane på veg til tastaturet. Språket er i full oppløysing. Snart er det berre «eg» og «ikkje» att.
Kjell Arild Pollestad i Dag og Tid

Vi gratulerer!

Korrekturlesere grøsser: Artister dropper stor forbokstav for å virke chill 

Flere artister har plutselig begynt å skrive sangtitlene sine med liten forbokstav. Målet er visstnok å virke mer «chill» og avslappet. Og representerer en ny skrivestil blant unge. Det ferskeste medlemmet i små bokstaver-klubben er Susanne Sundfør. Artisten gav blaffen i tradisjonell bokstavbruk da hun skulle skrive sangtitlene til albumet «blómi». Ingen av titlene har stor forbokstav.
Christian Ingebrethsen på nrk.no

Lyden av en gammel AKP-er på 1. mai

– I ekkokammeret mitt av språkvitarar og nordiskfolk var det ikkje så vanskeleg å få støtte, sier Irmelin Kjelaas til Forskerforum om kritikken hun rettet mot vitenskapelige tidsskrifter som ikke ønsker radikalt bokmål. – Det eg skreiv, var som musikk i deira øyre. Men i kommentarfelt og trådar her og der var det mange fornøyelege kommentarar om at språket mitt var uestetisk, og at eg høyrdest ut som ein gamal AKP-ar på 1. mai.

Radikalt bokmål får pepper på campusen

Som korrektursjef for Studentmediene i Trondheim har jeg fått høre folk kalle det radikale bokmålet uakademisk, utenfor normalen og lite seriøst. At jeg innehar dette vervet, er sjølsagt ikke noe jeg skjuler for mine venner. Det gjør at jeg stadig får høre ting som «du bør sjekke rettskrivinga her» eller «når begynte dere å skrive på dialekt?»
Cecilie Bjørnsdotter Raustein i Under Dusken

Klarspråk når det gjelder som mest

– Det var enkelte på sentralen som slet med å oppfatte hva jeg sa. Det ble mye «Kan du gjenta, kan du gjenta», så nå har jeg lagt om til bokmål. Og jeg legger stor vekt på å snakke veldig tydelig, sier hun sakte.
Røykdykker Tonje Sørlie til Romerikes Blad

Heller bokmål eller nynorsk enn dialekt

Livet som tospråkleg har altså vore ein ressurs for forfattaren. Det var likevel aldri aktuelt å nytte dialekt for å løysa denne knuten.
– Nei, er du gal. Nynorsk er ikkje dialekt, og veldig få likar å lese dialekt i skjønnlitteratur. Det gjeld meg sjølv også, avsluttar ho bestemt.
Helga Flatland i intervju med Suldalsposten

Hest gikk alene på veien: tok saken i egne hender

Overskrift i avisen Fosna-folket

Lars Saabye Christensen (Foto: Lina Hindrum)

Prisvinnersitatet

Lesingen er jo under et visst press, noe som forfatterne selvfølgelig opplever som en eksistensiell trussel, skriver Aftenposten i et intervju med Lars Saabye Christensen. «Derfor er han eksempelvis opptatt av at boken skal være et verktøy i skolen fra første dag. Han har merket seg at mens man i sosiale sammenhenger tidligere snakket om hvilke bøker man hadde lest, snakker veldig mange i dag om hvilke serier man har sett.
– Så vi kan ikke ta litteraturens plass for gitt lenger. Vi må arbeide for den. Jeg tror imidlertid på romanen som et fantastisk, medgjørlig og egenrådig materiale, sier Lars Saabye Christensen.»
70-årsjubilant Lars Saabye Christensen fikk Riksmålsforbundets litteraturpris i 1997.

 

Arkivert Under: Nytt Tagged With: Sitater om språk

Ferske og freske sitater om språket vårt

04/05/2023 AV Redaksjonen

Ny samling utklipp om språk og språkpolitikk fra det ganske land. (Les mer…)

Arkivert Under: Ordet Tagged With: Sitater, Sitater om språk

Sett og hørt om språket vårt

10/01/2023 AV Redaksjonen

Enten sitatene er morsomme, poengfulle, omstridte eller simpelthen eksempler på språkfeil, gir denne ferske samlingen et artig skråblikk på det norske språk. (Les mer…)

Arkivert Under: Aktuelt Tagged With: Sitater om språk

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]