• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Aktuelt / Sett og hørt om språket vårt

Sett og hørt om språket vårt

10/01/2023 AV Redaksjonen

Enten sitatene er morsomme, poengfulle, omstridte eller simpelthen eksempler på språkfeil, gir denne ferske samlingen et artig skråblikk på det norske språk.

Noen ganger er bindestreken nyttig å ty til.

Vovet misforståelse

– Da jeg sa liggebesøk under pandemien skjønte jeg intuitivt at journalistene ikke forsto at i Bergen betyr det overnatting. Erna Solberg, Høyre-leder, på Facebook

Grov misforståelse

– Sogn Avis skriver om området Grov, som fikk en gate med samme navn: «Her ville ingen bu i nummer 6, det var ikkje den kjekkaste adressa å ha».
Språkkommentar i Aftenposten

Grove ord

– Du lærer vel ikke lillebror å si stygge ord, Per? – Nei da, jeg bare lærer ham hvilke ord han ikke skal si. Ukens vits i Donald Duck & Co.

Ektemann til salgs

– Sonja Henie er avbildet i huset som nå er lagt ut for salg sammen med sin mann, skipsreder og kunstsamler Niels Onstad. Billedtekst i Dagbladet

Treffende norske ord

– Norsk kan være overraskende slagkraftig. Smak for eksempel på ordene «lurendreieri» og «spjæling». Kjennes de ikke gode på tunga? Anders Eidesvik, journalist, i Klassekampen

Ufrivillig komisk

– Kvinnen hadde løpt unna en elg uten ski. Nyhetsmelding i avisen Vesterålen

Språklig mangfold 1

– En leser som fulgte godt med på OL-sendingene, la merke til at ordet «bronse» ble uttalt på minst fire forskjellige måter.
Eiolf Solvang, språkskribent, i Aftenposten

Språklig mangfold 2

– Toleransen slutter når folk skal lage sin egen grammatikk. Det er faktisk både frekt og helt urimelig. Sanna Sarromaa, lektor og skribent, i Aftenposten

Hen igjen

– Dagen vil ikke bruke ordet «hen». For oss er det en gjennomtenkt beslutning. Vi mener at dette er woke-språk som har med identitetspolitikk å gjøre.
Vebjørn Selbekk, sjefredaktør, i avisen Dagen

Barndommens ord

August 1964: Ny ransel til første skoledag. (Foto: oslobilder.no)

– «Pløse» ligger i en nedpakket koffert sammen med andre ord fra barndommen: «Mulkt». «Kortbukser» og «skyggelue». «Ransel», «bedrøvet», «portemoné». Jeg kan nok slumpe til å bruke disse ordene, men mest fordi jeg i farten griper feil ord i hjernen. Jeg sier ikke lenger «mulkt», jeg sier «bot», Jeg sier «shorts» og «caps». «Sekk», ikke «ransel». Jeg er ikke «bedrøvet», bare «lei meg».
Helene Uri, forfatter og språkskribent, i Aftenposten

Gro-stemme

– Mannen min sier at jeg av og til kan få det han kaller Gro Harlem Brundtland-stemmen min. Og det er ikke ment som et kompliment. Den er spiss, kort og syrlig.
Henriette Killi Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp, til Dagens Næringsliv

Foto: oslobilder.no/Oslo Museum

Kjelkete bøyning

– Sei kva du vil om nynorsk, men bøyinga «å aka, ek, ok, har eke» er unhinged, fantastisk og objektivt best. HeneLumi på twitter

Uhelbredelig skrivekløe

– Jeg tror mange av oss som skriver, rett og slett har skrivekløe. Å skrive er (blitt) en nødvendighet.
Ole-Jacob Christensen, skribent i Nationen

Utdøende talemål

– Det er ingen tvil om at både hallingdialekten og valdresdialekten er i ferd med å forsvinne. Mange av dialektane i Telemark står også svakt. Dei som veks opp i Aust-Agder, har ikkje lenger nokon dialekt, så denne dialekten er også i ferd med å døy ut.
Arne Torp, språkforsker, til Nationen

Hvor går grensen for synonymer?

– Jeg må si jeg skvatt litt da jeg så hva kryssordbøkene mener er synonymer for «jente». Her er ord som bimbo, tøtte, bitsch, nebbe, skrulle, veggpryd, sildefitte, ludder og trumpe (en som er sur og tverr).
Gunilla Stoud Platou i Dagsavisen

Kjekt å ha

– Øystein Sunde har satt sitt humoristiske preg på den norske væremåten. Og ikke minst det norske språket, som han har vært en kreativ leverandør av munnhell og ordtak til. Selv et så hverdagslig uttrykk som «kjekt å ha» er det vanskelig å høre uten at man straks ser for seg sangeren, gitaristen og revymannen.  Arvid Skancke-Knutsen, skribent, i Klassekampen

Identitetsproblem

– Aftenposten har besøkt Hadeland og kan fastslå blant annet følgende: «En som bor på Gran er heller hadelending enn graning. Et menneske fra Harestua i Lunner vil svært mye heller være hadelending enn harestuing». Det siste er i hvert fall lett å forstå.
Språkkommentar i Aftenposten

Interiørtrend: Hjem uten bøker

– Det var en tid da ethvert hjem med respekt for seg selv hadde noen hyllemetere med leksikon i stua. Nå tømmes mange norske hjem for bøker.
Rikke Åserud, interiørjournalist, i tidsskriftet Hus & Bolig

Språklig fremmedgjøring

– De abstrakte begrepene trengs for å løfte og se ulike virkeligheter i perspektiv, for å skape avstand til fenomener og ufarliggjøre diskusjon, men de trengs ikke for å skape avstand til folk flest. Maria Almli, bygdeforsker og skribent, i Nationen

Språket og skisporten

Ryktene sier at Fridtjof Nansen skal ha sagt til Kong Haakon at han ikke trengte å lære seg språket for å vinne nordmenns hjerter. Han måtte lære seg å stå på ski.
Anita Krohn Traaseth, næringslivsleder og forfatter, i Aftenposten

Trøndersk fynd

– På trøndersk vil vi si: Det finns ingen rætt måt å gjørrå teng gæhli på.
Oddvar Vigdenes i Nationen

Tungekrøller 1

– Familienavnet er berømt for å være kronglete. Erik Koritzinsky har dokumentert familiehistorien i bokform. Her viser han hvordan etternavnet har vært feilstavet på rundt 1250 måter, med eksempler fra store deler av verden. Dette har skaffet familien plass i Guinness rekordbok. Erik samlet på eksempler i 67 år.
Theo Koritzinsky, skribent og politiker, til Klassekampen

Tungekrøller 2

– Jeg er selv for lengst blitt vant til at navnet mitt både skrives og sies feil, eller at forsøket på å uttale det havarerer. Yohan Shanmugaratnam, journalist, i Klassekampen

 

Årets setning

– Språkrådet kårer årets ord, men ikke årets setning. Hadde de gjort det i hjemmekontoråret 2021, hadde nok vinnersetningen innenfor hjemmets vegger igjen blitt «– Du er mjuta!». Men i klassen for livet ute blant folk ville pokalen utvilsomt gått til «– Er du medlem?». Det er ikke mulig å gjennomføre en handlerunde uten å få gjentatte spørsmål om medlemskap.
Ole Christian Apeland, adm. direktør, i Dagens Næringsliv

Tullprat

– Å sitte tålmodig og høre på idioter, det er en egen evne. Men den evnen har jeg, tydeligvis.
Niklas Baarli, programleder og Farmen Kjendis-deltager, til Dagsavisen

«Spraok» som dør ut

– Den karakteristiske ao-lyden er i ferd med å døy ut for unge sogndølar. Stadig færre sogndølar seier no «spraok» eller «stao pao».
Ragnhild Lie Anderson, førsteamanuensis, til Nationen

Nynorskopplæringen i skolen

– I en moderne skole må det være mange andre temaer som er viktigere enn nynorsk. Psykisk helse, gjenbruk, miljøvern, mobilvett, respekt for andres kropp, nettvett osv.
Kirsten Klepp Bakken i Fædrelandsvennen

Nynorskens vesen

– Nynorsk er for de fleste av oss et språk for kvasse skjær og dype daler, et skriftspråk som samler allmuens frodige talemåter i en småknauset og myrlendt poesi.
Frode Johansen Riopelle, litteraturanmelder, i Morgenbladet

Engelsk fryd på Tusenfryd

– Opplev våre nye attraksjoner skrekklabyrinten The Dungeon, Circle K Traffic Scholl, Fire Station garage. Vi har også fått to nye spennende temaområder: EXpedition Lost Kingdoms og Route 66. Annonse for Tusenfryd i ukebladet Donald Duck & Co

Fremmedord til pynt

– Jag kan jättemånga svåra ord, men kokketerar aldrig med det.
Jonas Jonasson, forfatter, i den svenske Språktidningen

Debatt 1

– Vit hva du gjør før du ypper til debatt om altaner, balkonger og terrasser.
Halvor Hegtun, journalist, i A-magasinet

Debatt 2

– Be til Vårherre om at ingen setter i gang den andre helt umulige diskusjonen om forskjellen på persienne og markise. Halvor Hegtun, journalist, i A-magasinet

Verneverdige ord

– Ord er nasjonalskatter og burde hatt et eget rom på Nasjonalmuseet.
Helene Uri, forfatter og språkskribent, i Aftenposten

Holmenkollbanen

– Det ble opprettet en ekstraavgang på natten i helgene. Den fikk raskt tilnavnet «Pjoltertrikken». Rolf Gjerland, Oslo-historiker, i Aftenposten

Idiomer i hytt og vær

– Hvis du først åpner Pandoras eske, så kan det være vanskelig å få tannkremen tilbake i tuben igjen.
Marius Jøsevold, fylkestingspolitiker for Ap i Nordland, til NRK

Dansk knefall

– Det nytter ikke at gøre modstand. Vi unge finder det helt naturligt at flette engelske termer ind i dansk, og vi står reelt med en uundgåelig og fornuftig anglificering.
Liva Mei Halkier Thomsen i danske Politiken

Journalister som ikke kan norsk

– Da jeg begynte å lære norsk i fjor, ba jeg en journalist jeg kjenner, om litt hjelp. Det viste seg raskt at hun nesten ikke kunne skille et substantiv fra et adjektiv, så svarene hennes var nesten ubrukelige. Jeg fant senere ut – til min forbauselse – at hun og kollegene hennes får grammatikkundervisning. Hvilket håp er det for pressen når selv profesjonelle skribenter ikke forstår språket de skriver på?
Guy Kiddey, rådgiver i Civita, i Aftenposten

Mer språklig forfall

– Oppstykka, halve setningar – og i eit tempo som får meg til å sjå ut som eit spørsmålsteikn. Kor mykje forstår eit gamalt menneske av det yngre seier?
Knut Aastad Bråten, kunsthistoriker og folkemusiker, i Nationen

… men NRK tar grep

– Vi i NRK har eit spesielt ansvar for språkutviklinga. Eit levande språk er avgjerandre for at vi skal lukkast med å nå ut til folk.
Vibeke Fürst Haugen, kringkastingssjef i NRK, til ukeavisen Dag og Tid

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Arkivert Under: Aktuelt Tagged With: Sitater om språk

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]