• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Ordet / Ferske og freske sitater om språket vårt

Ferske og freske sitater om språket vårt

04/05/2023 AV Redaksjonen

Ny samling utklipp om språk og språkpolitikk fra det ganske land.

Det nye alfabetet

– Bruker du ikke emojis?
– Jo jo, det må man jo, eller blir du nesten regnet som psykopat.
– Hvilke emojis bruker du oftest, da?
– Sikkert sånn derre tilfreds-smiley. Det er ikke et glis, den ser veldig tilfreds ut. Førnøyd-smiley.
Zeshan Shakar i intervju med NRK Radio Åpen bok

Er nå det så sikkert?

Den freidigaste påstanden som dukkar opp undervegs, er kan henda at riksmålet er for pent og slik sett «eit språk for folk som ikkje klør seg i ræva».
Steinar Sivertsen i Stavanger Aftenblads anmeldelse av boken «Gamle menn i syningom»

Språket i NRK og Sophie Elise

Vel er det viktig og riktig å trekke nye grupper med i den offentlige samtalen og demokratiet. Men det betyr ikke at en allmennkringkaster skal føle forpliktelse til å spre hjelpeløst griseprat.
Årets Gullpenn-vinner Halvor Hegtun i Aftenposten

 Fingrene av fatet!

Jeg må fortsatt minne deg om at dette er en bok for barn, og jeg gir faen i hva voksne synes om den.
Roald Dahl i brev til sin redaktør etter at noen i forlaget hadde ymtet frempå om endringer.

«Fersk» etter fem år?

– Jeg vil kalle dette et reklametriks, sier Maria Laingen om at leverposteien kalles «alltid fersk». Pakken med leverpostei har utløpsdato om nesten fem år, likevel står det «Alltid fersk!» på pakken.
– Den er fersk fordi du spiser den med en gang, sier Stabburet. – Klart misvisende, sier ernæringsprofessor.
Nyhetsartikkel i Nidaros om Stabburets porsjonspakker med leverpostei

Ingen er evig ung

Det finnes ikke noe verre enn når man tar i bruk ord og uttrykk som ikke «passer» for alderen, et språk eller en talemåte som man ikke har legitimitet til å bruke.
Bente Ailin Svendsen, professor ved Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo, intervjuet av tendens.no

Språk er makt

Alt i fjerde-femteklasse kunne jeg sette fast voksne rundt meg verbalt. Noe som nok var provoserende for dem. Jeg var jo bare et barn.
Thomas Korsgaard, dansk forfatter, i intervju med A-magasinet

 Betryggende melding

Vi i regjeringen jobber for at norsk fremdeles skal være et vitalt, fullverdig og samfunnsbærende språk i landet vårt – og vi er i gang på flere viktige områder.
Kulturminister Anette Trettebergstuen i Aftenposten

Det nytter

Alt var nytt for meg. Språket var kanskje det mest utfordrende, at vi lærte oss bokmål og folk på jobb snakker dialekt. Men det var mange gode kollegaer som hjalp meg og støttet meg.
Farah Mohamed, flyktning fra Syria på Ørlandet, i intervju med Fosna-folket

Til ingen nytte

Bokmål og sidemål er ikke så forskjellig at den ene parten ikke vil forstå den andre, så hva er vitsen?
Mina Kjøniksen i Øvre Romerike Unge Høyre. Fra innlegg for valgfritt nynorsk sidemål i Romerikes Blad.

Den som sover synder ikke

Nyhetsmelding i NRK: «Det er funnet store sammenhenger mellom søvn og pyskisk helse blant unge. Nå må søvn bli pensum, mener forskningsansvarlig.»
Ja, så nå skal altså elevene lære å sove i timen.

USA-nyheter på østerdalsk

Fordi jeg er interessert i dialekter, klarer jeg å henge med på det meste av det Lars Os sier på NRK fra USA. Men jeg må virkelig konsentrere meg enkelte ganger. Ofte blir jeg så opptatt av den spesielle dialekten hans at jeg rett og slett ikke får med meg hva han egentlig har på hjertet i det som ble presentert som et alvorlig nyhetsinnslag fra «over there». Har ikke da Lars Os skutt over målet?
 Finn Bjørn Tønder, forfatter og spaltist i Bergensavisen

I glasshus

Hvis det er én gjeng i dette landet som bør være nøye med å skrive godt og forståelig norsk, er det Språkrådet. Så hvorfor babler de om «oppgaveportefølje»?
Trygve Lundemo, kommentator i Adresseavisen

Skolestil i Østerrike vs. Norge

Det var veldig bra å bo i Østerrike, men skolesystemet og de gamle autoritære strukturene var ikke så bra. Jeg hadde det ganske vanskelig på skolen fordi det var så enormt strengt, og det var en sånn frigjøring å komme til Norge. Om du skrev feil i en stil, gjorde det jo egentlig ingenting. Det ble jo ikke rettet på, mens i Østerrike gikk du ned en karakter for hver feil du gjorde. (..) Jeg hadde aldri blitt forfatter der nede. Det hadde ikke gått. De har et altfor strengt forhold til språket sitt.
Forfatter Peter Strassegger intervjuet av Cille Biermann i NRK Åpen bok

Donald Duck og nynorsken

Ta for eksempel «Eggmysteriet» frå 1949, den fantastiske historia om firkantfolket i Andesfjella. Her kan òg nynorskbrukarar og/eller vossingar la seg provosera: I den norske omsetjinga er nemleg urfolket i Andes nynorskbrukarar som syng «På Vossevangen der vil eg bu». Er nynorsk liksom så eksotisk at det er å samanlikna med Andesfjella!?
Frida Fliflet i Klassekampen

 Virksomme ord

Den ukrainske presidentens taler oppfyller kravet om å være «virksomme ord», slik dikteren Nordahl Grieg formulerte det. De maner ikke bare til innsats og solidaritet, men har en egenverdi fordi ordene hans virkelig utretter noe.
Kommentator Harald Stanghelle i Aftenposten

Flisespikkeri?

Fant følgende uttalelse i Tønsbergs Blad forleden, i en reportasje fra veiarbeid på Nøtterøy: «Store deler av grunnarbeidet er gjort, men det gjenstår mye flisespikkeri som tar tid, som for eksempel master som skal opp.»
Får håpe det ikke tar alt for lang tid å spikke mastene!
Innsendt av Svein Aurmark, Veierland

Overtenning med rødpenn

I diskusjonstrådar om skrivefeil og «ukorrekt» språk kjem smerteskildringane tett. Stundom kan ein få kjensla av at det er ei tevling på gang, der den som får dei alvorligste plagene i møte med feilen, går av med sigeren.  Nokre fortel at skrivefeil gjev dei frysningar, brekningar, spasmar, andenaud og hjarteproblem, men påfallande mange nyttar ord som viser til hudplager. Dei skriv om kløe, utslett, gnagsår, eksem, fnatt (eig. ‘skabb’) og entdåtil brannsår.
Kristin Fridtun i boken «Kunsten å irritera seg over skrivefeil»

Uventet heder

Riksmålsforbundet sin pris frå 2020 heng sentralt i stova, ho seier den var såpass uventa at den også heng høgt.
Programleder Linda Eide om språkgledeprisen fra Riksmålsforbundet i intervju med Nynorsk pressekontor

Najs

Du kan være supereffektiv og smooth, drive najs og være najs. Vi skal
ikke ha de høyeste lønningene, men folk skal ha decent vilkår.
Tonje Wikstrøm Frislid, direktør i Flyr, til Dagens Næringsliv

Jeg lurer på hvordan Bybanen skal komme seg frem. – Øystein Melbø Christiansen, Bergen.

Det gamle navnet fikk leve

Folk på Grünerløkka sa Birkelunden, og det fikk ordfører Rolf Stranger gjennomført, til fortrengsel for Bjerkelunden eller Bjørkelunden. Takk, Stranger!
Truls Aslaksby, Oslo-skribent, i tidsskriftet Kavringen

Honnørord

Hyppige gjentagelser av motebetonte honnørord er noe som man må regne med å påtreffe i stortingsmeldinger og andre policy-dokumenter. Så også her: Dusinvis av typen «helhetlig» og «næringsutvikling»,
et hundretalls tilfeller av «verdiskaping», mens «bærekraft» eller«bærekraftig» dukker opp vel 150 ganger i teksten.
Odd Gunnar Skagestad i Norsk Militært Tidsskrift om Meld.St.9 om Nordområdene

Naturen og målformene

Sogn og Fjordane: Ekstremt mykje nynorsk, ekstemt lite puslete natur. Bergen: Litt nynorsk, ganske lite puslete natur. Oslo: Mykje bokmål, mykje puslete matur. Danmark: Sjukt mykje bokmål, sjukt puslete natur.
Jens Kihl, kulturredaktør i Bergens Tidende, på Twitter

Prisvinnersitatet

Halvsøsken, hvorfor ikke rett og slett søsken, sa de i Grenda en gang jeg nevnte at jeg hadde tre halvsøsken. Vi ler nå, av hvordan man skjøv ting under teppet og var opptatt av fasaden før i tiden, men vi skyver ting like mye under teppet og er like opptatt av fasaden nå. Nå pynter vi på virkeligheten på andre måter. Vi sier bonusbarn og ikke stebarn, vi sier søsken og ikke halvsøsken, når det passer seg slik kaller man kriminelle under atten for barn, også når det dreier seg om syttenåringer på én nitti, med skjegg. Man later som det ikke er forskjell på kjønnene, og alt dette er velment, men alt var velment før også, det er alltid velment, og med alt dette velmente dekker vi til og pynter på virkeligheten for å få den til å stemme med hvordan den ideelt sett burde være, slik vi alltid har gjort.
Fra «Full spredning» (2019) av Nina Lykke, vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris 2022

Foto: Henriette Dæhlie/NRK  (Sophie Elise), Julia Marie Naglestad (Linda Eide), Agnete Brun/Oktober forlag (Nina Lykke).

Arkivert Under: Ordet Tagged With: Sitater, Sitater om språk

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]