Ny samling med alt fra gullkorn og språkblomster til innfall og anfall i norsk språkdebatt.
Eksempelets makt 1
Alt mulig? Hva med et norskkurs?
I dette korte rundskrivet fra en av landets ungdomsskoler teller vi syv skrive- og tegnsettingsfeil. Og hvem var det som slurvet? Jo, selveste rektor. Kan vi foreslå at elevene får rektors tekst som en retteoppgave?
Den kultureelle skolesekken
▪▪▪▪▪▪▪ skole får besøk av Aksershus teater som viser forestillingen «En folkefinede». Stykket er basert på Henrik Ibsen En folkefiende fra 1882. Den handler om enkeltmenneskets kamp for sannheten mot den kampakte majoritet i samfunnet. «Saken er den, ser dere, at den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene». Stykket vises for 8. trinn på mandag og for 9. og 10. trinn på tirsdag.
Rektor
Eksempelets makt 2
Hovedregelen er norsk på våre nettsider, men akkurat her gjør vi et unntak.
Da landets avgangselever denne uka skulle svette seg igjennom eksamen i nynorsk, var oppgavetekstene fulle av feil. Det er Utdanningsdirektoratet (Udir) som har ført oppgavene i pennen, og som er ansvarlig for feilene. Blant blemmene er feilkjønning av ord, bøyingsfeil, innslag av bokmål og slurv. For eksempel ble «ei oppgåve» til «ein oppgave», og «førre» til «forrige».
Frida Holsten Gullestad i Klassekampen
Forskjell på folk
Ingen synes synd i norske milliardærer med østlandsdialekt i Sveits, men milliardærer med dialekt fra små steder langs kysten er verdige ofre. Derfor kjøres de nå frem av næringslivslobbyistene i alle kanaler, mens panikken brer seg i regjeringskontorene.
Ketil Raknes, instituttleder ved Høgskolen Kristiania, i Morgenbladet
Fetisha Williams
Dronningen av norwenglish
Influenser og podkastvert Fetisha Williams er norsk-amerikansk og blander hyppig engelske ord og uttrykk inn i sitt ellers flytende norsk. Nettopp dette var et av temaene da hun gjestet Radio Mørch, podkasten til årets vinner av Riksmålsforbundets lytterpris.
Fetisha Williams: – Jeg tenker på to språk. Norsk er et nydelig språk, men det er ikke et veldig dypt språk, vil jeg si. (…) Jeg føler at vi har litt flere uttrykk på engelsk, det føler jeg.
Erlend Mørch: – Jeg tipper at jeg er uenig (…) Men jeg har en liten øvelse når jeg hører på din podkast, som er at hver gang disse engelske frasene kommer, så tar jeg meg selv i å tenke; hva er det egentlig på norsk? Og det er en veldig fin språklig øvelse.
FOTO: VGTV
Fra avisen Valdres
Språkrådet bak fasaden
På slutten av åttitallet jobbet jeg i Språkrådet, rett etter hovedfag og før jeg vendte tilbake til universitetet som stipendiat. Språkrådet den gangen var støvete korridorer, ortografiske diskusjoner om antall p-er i nupereller, forsøk på å erstatte catwalk med motemolo og keyboard med tangentfjøl.
Helene Uri i boken «Jeg naken drakk»
Nødvarsel fyrte opp målstrev
Det var nok mange som skvatt da mobilen ulte 12. juni kl.12. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) testet da nødvarselet i hele riket, angivelig uten tegn på tekniske problemer heldigvis. Men varselet kom kun på bokmål og engelsk. Flaut, mener påtroppende leder i Norsk Målungdom og sendte ut pressemelding med kritikk mot DSB for manglende nynorsk. Altså intet nytt under solen når det gjelder detaljnivået i norsk målreisning. Vi minnes teksten til en av Ragnvald Blix’ satiriske tegninger fra 1919:
– Nå, hvor langt er dere kommet med revolutionen her i Norge?
– Inntil videre slåss vi om hvordan det skal staves!
Bakemesterskapet: Alt hjemmebakt unntatt språket
Simply in love med det engelske språket. Foto: Kim Erlandsen/NRK
De engelske glosene kommer tett som rosiner i en julekake. Deltagerne er ikke bare glad i å bake, men også åpenbart simply in love med det engelske språket. Her er et lite utvalg av kakene som blir bakt: More is more, Crack the Cake, Yuzu Train, Bed of Roses, Candyshop, New Beginning, Green Dragon, Plum Flower, Tweaky Nut, Cocoberry Van, Glowtastic. Jeg mener ikke at NRK skal sensurere språket til deltagerne. Men de kunne jo fått et lite motivasjonskurs i kunsten å sette treffende, skarpe og morsomme norske navn på sine kreasjoner?
Helene Uri i Aftenposten om Bakemesterskapet på NRK
Å lære å skrive
Plutselig ligger Markus under stolen sin og gråter.
– Hva skjedde, Markus? spør Håkon [læreren].
– Jeg ville ikke skrive is på tegningen, så gjorde jeg det likevel.
Håkon bøyer seg over pulten hans og ser på tegningen.
– Men så fint det ble.
– NEI!!! Det skulle ikke stå is på denne tegningen!! Det er et MONSTER!!!
Fra boken «Førsteklasse: Det året vi lærte bokstavene» av Bjørn Arild Ersland
Er det én ting ved tilværelsen i første klasse som fremstår som et krystallklart problem, så er det mangelen på trykte lærebøker. Læreboken må tilbake, og det fortere enn førsteklassinger kan stave André Bjerke – såpass overbeviser Erslands bok oss om.
Bernhard Ellefsen i Morgenbladet om boken sitert ovenfor.
Tyven, tyven skal du hete …
«Tekstlikhet» høres nesten litt harmløst ut. Men det handler om plagiat, altså tyveri.
Jana Midelfart-Hoff, overlege, i tidsskriftet Overlegen
Mangfoldets utfordringer
Jeg slet med språket i begynnelsen og skjønte ingenting. Ordet «itte» ante jeg ikke hva var. Det er jo ingen som snakker bokmål slik du lærer det på skolen! I Uruguay snakker vi bare spansk, mens her er det et hav med dialekter, sier han og ler høyt.
Walter Camilo Gomez Hernandez i intervju med Ringerikes Blad
Slukøret norsklærer
Da jeg gikk på videregående skole, lenge før Google og Wikipedia, havnet jeg i en diskusjon med min norsklærer om engelske lånord på norsk. Jeg hadde nemlig brukt ordet «bag» i en stil. Hun sa det var best å unngå slike engelske lånord.
Diskusjonen som fulgte, endte med en liten borteseier til den kranglevorne eleven. Ordet stammer nemlig sannsynligvis fra det norrøne ordet baggi.
Pål Nisja-Wilhelmsen, utviklingsredaktør i Nettavisen
Prisvinnersitatet
Olav Traaen, vinner av Lytterprisen 2022.
Fotball i radioen: – Du har jo også en pris for din innsats?
– Jeg har faktisk vunnet to! Riksmålsforbundets Lytterpris våren 2022, og på Prix Radios prisutdeling i 2023. Da fikk jeg for kommenteringen av VM-finalen i 2022 sammen med Drillo. Det var veldig gjevt. Jeg tror jeg har beina godt planta på jorda, men det er hyggelig å få en pris eller to. (…) På TV handler det om å gi en god kommentar til bildet. Men på radio er det du som må lage bildet! De som hører på sitter ikke foran skjermen, de er på hytta, maler kjøkkenet eller noe annet. Da er det min oppgave å gi dem en opplevelse av å være med på kampen. De skal stå inne i 16-meteren!
– Hvem ville du stått fast i heisen med?
– Hvis Bjørge Lillelien hadde levd skulle jeg gjerne snakket med han, men det er lenge siden han gikk bort. For å si det sånn, jeg har lest boken som er skrevet om han i filler.
Sportskommentator Olav Traaen i intervju med Dagsavisen. Foto: NRK