Ny biografi: Finn-Erik Vinje har vært omstridt. Som han selv har sagt: Jeg har lagt meg ut med alle. For å få oppmerksomhet om forskjellige språkspørsmål, har han ikke lagt noe imellom. Men han har også vært en beundret språkmann med en stor fan-skare blant lesere, radiolyttere og fjernsynsseere, skriver Per E. Hem i dette utdraget fra sin kommende biografi om Finn-Erik Vinje. (Les mer…)
Kjente sanger og salmer: Forstår vi det vi synger?
Forvirrende ordbruk: Tekstene i mange eldre sanger er i årenes løp blitt misforstått og forvrengt. Selv bortfallet av et lite komma har gitt tittelen på en av våre gamle salmer en annen mening.

«Vi ere en nasjon vi med, vi små en alen lange», heter det i «Smaagutternes Nationalsang» av Henrik Wergeland. Men hvorfor står det ‘ere’? (Foto: OBOS)
Sammen med to små barnebarn lytter jeg til Kirsti Sparboes LP-plate «Kom, så tegner vi en sang!» fra 1983. Vi gjør bevegelser til «Lille Petter edderkopp». Så kommer «Alle fugler» – hvem kan ikke den? Sparboe og barnekor synger: «Alle fugler små de er kommer nå tilbake». Det må bety: ‘Alle fugler (de) er små. Nå kommer de tilbake.’ Men ikke alle fugler er små, og teksten skal ikke være slik!
”Kommet nå tilbake”, skal det være, perfektum, og meningen er: Alle små fugler (de) er nå kommet tilbake. Teksten er skrevet av August Heinrich von Fallersleben ca. 1835 og lyder innledningsvis: «Alle Vögel sind schon da», som betyr ‘alle fugler er allerede der’. I Johan Nicolaisens norske oversettelse lyder innledningen slik: «Alle fugler små, de er kommet nu tilbake.» Ordet ‘de’ er grammatisk overflødig, men er tatt inn for å gjøre teksten sangbar. Nicolaisens komma er klargjørende, men er blitt sløyfet i mange senere gjengivelser.
Engler i vedskjulet
Også andre kjente og kjære sanger kan by på ord og uttrykk som lett kan misforstås. Et eksempel er «Her kommer dine armer små». Ja, slik oppfattet jeg teksten som barn. Glosen ‘arm’ i betydningen ‘fattig’, ‘stakkars’ kjente jeg ikke. På den tiden sang vi salmer på skolen, og en tegning av en mann som saget ved, illustrerte «Milde Jesus, du som sagde». «Engler daler ned i skjul» måtte bety at de ville lande i naboens vedskjul – spennende!
Andre sanger kan misforstås også av voksne. For hva betyr egentlig «Kimer i klokker»? Det skal riktignok ikke skrives slik; det skal være: «Kimer, I Klokker». ‘I’ er jo ikke en preposisjon, men et pronomen som betyr ‘dere’, og ‘Kimer’ er ikke presens, men imperativ 2. person flertall. Passasjen er altså en oppfordring: ‘Kim, dere klokker!’ og i fortsettelsen ‘tindre, dere stjerner!’. Teksten er skrevet av N.F.S. Grundtvig og ble publisert første gang i 1856. Uten komma blir betydningen borte, som i tittelen på en bok utgitt i 2022: Kimer I Klokker – Sigrid Undsets jul av Tordis Ørjasæter og Kristin Brandtsegg Johansen.
Hvorfor heter det «Vi ere en nasjon vi med»?
I andre tilfeller er teksten godt forståelig, men enkelte former forstås ikke uten videre. «Vi ere en nasjon vi med, vi små en alen lange», heter det i «Smaagutternes Nationalsang» av Henrik Wergeland, publisert i bladet For Arbeidsklassen i 1841. Senere i teksten står det «Vårt hjerte vet, vårt øye ser hvor godt og vakkert Norge er«. Forklaringen er at ere er en gammel flertallsform av verbet, brukt her fordi subjektet vi er flertall; er er entall fordi subjektet Norge er entall.
En av de truede formene i norsk i dag er s-genitiven. Det er fare for at uttrykk som ‘mors hus’ og ‘Knuts bil’ blir utkonkurrert av ‘mor sitt hus’ og ‘Knut sin bil’, for ikke å snakke om at uttrykket ‘Jesus sin kropp’ er tatt i bruk istedenfor ’Jesu legeme’ (eller kropp, jf. Tor Guttu i Ordet nr.2). Pronomenet ‘sin’ til erstatning for s-genitiv dukket opp i norsk talemål på 1500-tallet, påvirket av de tyske hanseatene. Formen kalles garpegenitiv fordi bergenserne kalte tyskerne på Bryggen for ‘garper’.
«Pål sine høner» feiltolkes
«Pål sine høner» kan se ut som et eksempel på garpegenitiv, altså med betydningen ‘Påls høner’. Slik er frasen også blitt fortolket. Men subjektet er Pål – ikke hønene – og ‘sine høner’ er objekt: ‘Pål slapp (sleppte) ut sine høner på haugen.’ Denne barnesangen, som også kalles «Pål på haugen», er en folkevise. Den ble utgitt første gang av Peter Christen Asbjørnsen i Norske Huldreeventyr og Folkesagn (1848), der den inngår i fortellingen «En Søndagskveld til Sæters».
Teksten i den svenske studentsangen «Sjungom studentens lyckliga dag» er omstridt: Skal det være sjungom eller sjung om? Leser vi ‘sjungom’, er verbet brukt transitivt: La oss ‘besynge’ studentens lykkelige dag! (Transitiv bruk av verbet sjunga forekommer også i andre eldre svenske tekster.) Sangen ble fremført første gang 1852 i Uppsala. Teksten er av Herman Sätherberg og melodien av prins Gustaf av Sverige og Norge, som døde samme år.
I prinsens original står det «sjungom», men i Ivar Hedenblads samleutgave av sanger for kor (fire deler, 1888–1914) står det «Sjung om». Selv holder jeg en knapp på sjungom – lectio difficilior kalles det i tekstkritikken: Den vanskeligste lesemåten er sannsynligvis den rette, altså at senere utgivere har gjort teksten forståelig ved å ‘forenkle’ til sjung om. Jeg ble dessuten skeptisk til Hedenblads utgave da jeg så at Sveriges nasjonalsang innledes med ordene «Du gamla, du friska»! Lesemåten sjungom gir en parallell til det følgende: «Låtom oss fröjdas i ungdomens vår!» Sjungom og låtom er imperativ i 1. person flertall, ‘la oss …!’. (Hedenblad i utvalg, henholdsvis nr. 31 og 2.) Grammatik – svenska.se, se vol. 2, s. 549, note 1.
Slå et slag for oppklaring av eldre tekster
For å oppsummere: I noen tilfeller er det ords betydning som skaper forvirring (for barn): ‘arme’ i betydningen fattige, stakkars og ‘skjul’ i betydningen ‘i det skjulte’, At ‘sagde’ kan bety sa og ‘I’ kan bety dere, kan nok misforstås også av voksne.
I «Alle fugler» er det linjeskiftet som har ført til misforståelsen, eller rettere sagt pausen mellom disse ordene når vi synger. ‘Er’ og ‘kommet’ hører sammen og utgjør verbtiden perfektum, men i sangen er det et sterkt brudd mellom disse ordene. I «Pål sine høner» er det ordstillingen som har skapt problemer, og utbredelsen av garpegenitiv har bidratt til feilaktig fortolkning. I Wergelands «Vi ere en nasjon vi med» er formen ‘ere’ blitt forstått som ‘er’ selv om flertallsformen er alderdommelig og ikke forstås som flertall. De grammatiske formene i den danske julesangen og den svenske studentsangen er mer utfordrende.
Både gloser, ordstilling og grammatiske former fra eldre tider kan skape avstand og hindre god forståelse. Forvanskninger i senere tekstutgaver – inkludert fjerning av klargjørende tegnsetting – bidrar til misforståelsene. Noe av dette kan man kanskje si er bagateller, men det er ingen bagatell at vi – både den oppvoksende og den godt og vel oppvokste slekt – kan ha problemer med å forstå eldre tekster korrekt. Vi bør slå et slag for beskjeftigelse med eldre tekster, inkludert tekster fra våre skandinaviske naboland.
Professor emeritus Vibeke Roggen er filolog og en av landets fremste eksperter på latin.
Vil mobilisere frivillige til leselyst-fremstøt
Med leder Trond Vernegg i spissen er Riksmålsforbundet i god gang med å få foreninger og lokalt frivillighetsarbeid med i et bredt samarbeid om leselyst. – Stikkordene er lavterskel på grasrota, sier Vernegg. (Les mer…)
Sitatspalten: Sett og hørt siden sist
Aktuell slang
05.09.23, 11:02. T-banen mellom Ulsrud og Oppsal
En ungdomsgjeng på fem henslengt i to firere. En av guttene heiser seg opp.
– Mamma snakker til meg som om jeg er ghetto. Hun er mer ghetto enn meg.
– Er hun norsk?
– Ja, nei. Ikke helt.
– Hva sier hun?
– Walla, hva driver du med, sønn.
– Sjukt.
Fra artikkelen «En drøy ukes tyvlytting i Oslo» av Elida Høeg i Morgenbladet
Ut av ekkokammeret
For å tenke dypt, må du lese bredt.
Asle Toje, forskningsdirektør ved Det Norske Nobelinstitutt, i reklame for Klassekampen
Banne-rekord i NRK
Programlederne i NRKs mest populære podkast rekker å banne 56 ganger i løpet av én episode. – Jeg blir fortvilet. Dette viser hvordan språket tømmes for ord, sier tidligere NRK-profil og riksmålsprisvinner Einar Lunde til Vårt Land. Ifølge avisen bannet programlederne Lars Berrum og Martin Beyer Olsen (bildet) en gang i minuttet i løpet av en episode. – Det hadde vært veldig rart hvis jeg skulle snakke annerledes enn det jeg gjør til vanlig, sier Berrum til avisen. Så all banningen i eteren er altså bare toppen av isfjellet.
Språklig undergang
Likevel tror jeg at om det norske språk skulle bli borte, så ville det være en katastrofe for meg. Og med katastrofe mener jeg katastrofe. En tilintetgjørelse. Det ville frata meg uttrykket. Mitt første språk, som i mitt tilfelle er mitt eneste språk. Det eneste jeg kan uttrykke meg med, ville bli borte som sosialt fenomen, og med det jeg selv som sosialt vesen.
Dag Solstad i antologien «Hjemlandet og andre fortellinger»
Klasseskillets vanskelige vokabular
Det er nærmest umulig å finne nøytrale ord om sosiale forhold, og begrepet tilhørighet er ett av disse. Forstått utenfra er den sosiale tilhørigheten ofte lett å fastslå, i betydningen bakgrunn eller herkomst. Opplevd innenfra handler det like mye om bånd og innestengthet, som om samhørighet og fellesskap.
Karin Sveen i «Klassereise. Et livshistorisk essay»
Hele Norges mormor holdt på sitt riksmål i radioen
En annen kontrovers som var minst like stor, var at Anne-Cath. Vestly var riksmålsmenneske. Dette var i samnorsktiden, så de prøvde å få henne til å ha mer radikale endinger. Hun var opptatt av at alle skulle få lov til å snakke det språket de var oppvokst med, så hun protesterte.
Anne Helgesen, forfatter av den nye biografien «Anne-Cath. Vestly – mye mer enn mormor», i intervju med NRK Radio
Da ordet «vanfør» var progressivt
– Begreper betyr ikke det samme til ulike tider, sier Thomas V.H. Hagen. Han er også historiker og i gang med å skrive historiebok – i hans tilfelle er det snakk om historien til Sophies Minde.
– Når vi driver med historie, er det viktig å kartlegge begreper. Vanfør, for eksempel, som mange grøsser av i dag, ble sett på som et veldig progressivt begrep rundt 1900. Det var til og med et viktig begrep for å synliggjøre en gruppe som til da hadde vært helt usynlig, sier han.
Georg Mathisen i Handicapnytt
Ingen sak for liten for målsaken
- «Arresterer politiet for målbruk», lyder en overskrift i avisen Kvinnheringen. Hordaland mållag har skrevet klagebrev på at politiet i distriktet bryter nynorskkravet i distriktet. Politiets lovbrudd består i at det aldri står «innsatsleiar» på biler og uniformer, bare «innsatsleder».
- Lederen i Noregs Mållag er misfornøyd med at teksten i mobil-nødvarselet i juni ikke kom på nynorsk. Som han uttalte: «Tyskerne står ikke i Drøbaksundet, og de har all verdens tid til å lage en nynorskversjon.» Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skriver i en mail til Dagbladet at de vurderer å ha nynorsk som hovedspråk ved neste test av systemet. Et vittig hode foreslår heller å følge opp språkloven med 25 % av nødvarselteksten på nynorsk.
- Hordaland Mållag har klaga til Bane Nor fordi dei ikkje oppfylte språklova då dei lyste ut ei ledig stilling som framdriftsplanleggjar i prosjektet Arna-Stanghelle på bokmål.
Bygdanytt
«Jeg hadde ikke trodd at en executive master skulle bli life changing.»
Overskrift i annonse for Handelshøyskolen BI
En målform i full oppløsning
Det lite gjennomtenkte slagordet frå Noregs Mållag: «Tal dialekt, skriv nynorsk» har hatt syrgjelege fylgjer. Eit mål ingen talar, vil sjølvsagt enda som eit mål ingen skriv. Mykje av det vesle som framleis vert skrive på nynorsk, verkar som det er tenkt på bokmål og omsett i hastverk med fingrane på veg til tastaturet. Språket er i full oppløysing. Snart er det berre «eg» og «ikkje» att.
Kjell Arild Pollestad i Dag og Tid
Korrekturlesere grøsser: Artister dropper stor forbokstav for å virke chill
Flere artister har plutselig begynt å skrive sangtitlene sine med liten forbokstav. Målet er visstnok å virke mer «chill» og avslappet. Og representerer en ny skrivestil blant unge. Det ferskeste medlemmet i små bokstaver-klubben er Susanne Sundfør. Artisten gav blaffen i tradisjonell bokstavbruk da hun skulle skrive sangtitlene til albumet «blómi». Ingen av titlene har stor forbokstav.
Christian Ingebrethsen på nrk.no
Lyden av en gammel AKP-er på 1. mai
– I ekkokammeret mitt av språkvitarar og nordiskfolk var det ikkje så vanskeleg å få støtte, sier Irmelin Kjelaas til Forskerforum om kritikken hun rettet mot vitenskapelige tidsskrifter som ikke ønsker radikalt bokmål. – Det eg skreiv, var som musikk i deira øyre. Men i kommentarfelt og trådar her og der var det mange fornøyelege kommentarar om at språket mitt var uestetisk, og at eg høyrdest ut som ein gamal AKP-ar på 1. mai.
Radikalt bokmål får pepper på campusen
Som korrektursjef for Studentmediene i Trondheim har jeg fått høre folk kalle det radikale bokmålet uakademisk, utenfor normalen og lite seriøst. At jeg innehar dette vervet, er sjølsagt ikke noe jeg skjuler for mine venner. Det gjør at jeg stadig får høre ting som «du bør sjekke rettskrivinga her» eller «når begynte dere å skrive på dialekt?»
Cecilie Bjørnsdotter Raustein i Under Dusken
Klarspråk når det gjelder som mest
– Det var enkelte på sentralen som slet med å oppfatte hva jeg sa. Det ble mye «Kan du gjenta, kan du gjenta», så nå har jeg lagt om til bokmål. Og jeg legger stor vekt på å snakke veldig tydelig, sier hun sakte.
Røykdykker Tonje Sørlie til Romerikes Blad
Heller bokmål eller nynorsk enn dialekt
Livet som tospråkleg har altså vore ein ressurs for forfattaren. Det var likevel aldri aktuelt å nytte dialekt for å løysa denne knuten.
– Nei, er du gal. Nynorsk er ikkje dialekt, og veldig få likar å lese dialekt i skjønnlitteratur. Det gjeld meg sjølv også, avsluttar ho bestemt.
Helga Flatland i intervju med Suldalsposten
Hest gikk alene på veien: tok saken i egne hender
Overskrift i avisen Fosna-folket
Prisvinnersitatet
Lesingen er jo under et visst press, noe som forfatterne selvfølgelig opplever som en eksistensiell trussel, skriver Aftenposten i et intervju med Lars Saabye Christensen. «Derfor er han eksempelvis opptatt av at boken skal være et verktøy i skolen fra første dag. Han har merket seg at mens man i sosiale sammenhenger tidligere snakket om hvilke bøker man hadde lest, snakker veldig mange i dag om hvilke serier man har sett.
– Så vi kan ikke ta litteraturens plass for gitt lenger. Vi må arbeide for den. Jeg tror imidlertid på romanen som et fantastisk, medgjørlig og egenrådig materiale, sier Lars Saabye Christensen.»
70-årsjubilant Lars Saabye Christensen fikk Riksmålsforbundets litteraturpris i 1997.
Verv to medlemmer – få en bokeske i premie!
Kampanje: Jo flere medlemmer, desto større slagkraft får Riksmålsforbundet. Nå går vi inn i den mørke årstiden – en god årstid for verving. (Les mer…)
Norsk og russisk språkpolitikk – to ulike verdener
En sammenligning: Har norsk og russisk språkpolitikk overhodet noe til felles? Noen kjennetegn eller parametere som eventuelt kunne gjøre det mulig å foreta en sammenligning i så måte, finnes knapt. (Les mer…)
Nytt i NAOB: Satsning på fagspråk
Redaksjonen i Det Norske Akademis ordbok/naob.no har nå en fast spalte i Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet. I siste nummer forteller daglig leder og redaktør Carina Nilstun om det kontinuerlige arbeidet med nytt innhold i ordboken. (Les mer…)
Stemmeregler gjør valg av målform i skolen til et tilfeldighetenes spill
Skolestart og ny opplæringslov: Når hovedmål skal velges for en skolekrets, er det ikke bare foreldrene som stemmer, slik det var inntil 1985. Både besteforeldrene og oldeforeldrene bestemmer like mye. (Les mer…)
Med språket justerer journalisten fortellerstemmen
Folkeopplysning: Journalistikk er å forenkle. I tillegg må den som skriver, forsøke å treffe en nerve, et eller annet punkt i leserens følelsesapparat, sa årets vinner av Gullpennen i denne talen fra Riksmålsforbundets prisutdeling. (Les mer…)
– Nyttig å være et sted det snakkes norsk hele tiden
En viktig del av introduksjonsprogrammet for flyktninger i kommunene er praksis på en arbeidsplass. I Asker kommune kombinerer mellom 20 og 30 deltagere praksis og språkopplæring på Folkeuniversitetet. Det gir synlige resultater. (Les mer…)
- « Forrige side
- 1
- …
- 6
- 7
- 8
- 9
- 10
- …
- 78
- Neste side »