Spørsmål:
Hei
Jeg lurer på om dere kunne være behjelpelig med et spørsmål i forbindelse med tildeling forslag av vei navn her i bygda.
Vi er et lite fiskevær i Bø i Vesterålen med stedsnavn Hovden. I den forbindelse skal veien utover til denne vakre plassen gis et navn. Da er diskusjonen her om det skal hete Hovdenveien eller Hovdeveien. Mange mener at det bør hete Hovdenveien fordi dette indikerer at veien går til Hovden og at stedsnavnet ikke heter Hovde. Andre sier at dette er grammatisk feil og at veien derfor bør gis navnet Hovdeveien. Det er mange argument for og imot, så det jeg lurer på hva er riktig. Flertallet vil ha Hovdenveien.
Håper dere kan gi oss en tilbakemelding på om begge navn er riktig i forhold til ordspråk og kan brukes.
På forhånd takk.
Svar:
Svaret må bli salomonisk/Ole Brummsk: Begge deler kan tenkes (og forsvares).
HOVDEN er egentlig bestemt form entall av substantivet HOVDE, som betyr ‘fjellknatt, bergpynt’. Sånn sett skulle saken være grei: HOVDEVEIEN. Men så spørs det om ordet HOVDE = ‘bergpynt’ lever i talespråket i Bø som et vanlig substantiv (fellesnavn), eller om folk oppfatter HOVDEN utelukkende som et stedsnavn knyttet til en bergpynt eller kanskje bare som navn på et område, uavhengig av topografien. Da er HOVDENVEIEN det naturlige.
Noen parallelle tilfeller fra Oslo: BRÅTENALLEEN (etter gårds- eller villanavnet BRÅTEN), HOLMENVEIEN o.fl. På den annen side: SIMENSBRÅTVEIEN og JOMFRUBRÅTVEIEN etter gårdsnavnene SIMENSBRÅTEN og JOMFRUBRÅTEN, HOLMENKOLLVEIEN, HOLTVEIEN (etter gården HOLTET), KASTELLBAKKEN, -TERRASSEN, -VEIEN (etter plassnavnet KASTELLET).
Det kan se ut til at stedsnavnet i veinavnet lettere beholder bestemt form når det er usammensatt (BRÅTEN, HOVDEN). Et stedsnavn som STORHOVDEN vil helst føre til veinavnet STORHOVDVEIEN. Kanskje det bare er ordets lengde om å gjøre?
Summa summarum og ut fra min egen språkfølelse (hvor HOVDEN ikke er et fellesnavn i bestemt for entall) vil jeg anbefale HOVDENVEIEN.
Vennlig hilsen
Tor Guttu