Spørsmål:
Hei,
Tusen takk for fantastisk opplysende spalte og gode klare svar.
Jeg lurer på om «gjennomsnittlig» i setningen: de får gjennomsnittlig 1,5 barn er et adverb eller et adjektiv og i sistnevnte tilfelle burde det vel bøyes…
Jeg synes av og til eller faktisk ganske ofte det er vanskelig å avgjøre om et ord er adverb eller adjektiv – finnes det en god og pålitelig metode til å finne ut det på?
Svar:
Takk for hyggelig henvendelse.
Det er ingen enkel sak å forklare forskjellen mellom adjektiv og adverb i en setning, men i setningen du siterer, er GJENNOMSNITTLIG et adverbial (dvs. et adverb eller et tilsvarende uttrykk betraktet som setningsledd). Ordet, ordklassen heter adverb; som setningsledd kalles det et adverbialt ledd eller bare et adverbial. GJENNOMSNITTLIG i din setning betyr “i gjennomsnitt”. I gamle dager kalte man ledd av denne typen (preposisjon + styrelse) for komplement; nå kalles de preposisjonsobjekt eller preposisjonsadverbial.
Noen på få punkter om ordklassene adjektiv og adverb:
Adjektivet beskriver et substantiv, forteller hvordan substantivet er. Adverbet beskriver et verb eller et adjektiv, forteller hvordan verbalhandlingen foregår (måtesadverb), hvordan adjektivet skal forstås med hensyn til grad (gradsadverb), eller det kan modifisere (“stå til”) hele setningen (setningsadverb): Hun har en pen (adjektiv) skrift. Hun skriver pent (måtesadverb(ial)). Hun skriver umåtelig (gradsadverb) pent (måtesadverb(ial)). Kanskje (setningsadverb(ial) kommer kongen!
Adjektivet kan bøyes i kjønn, tall og grad, adverbet bare i grad.
Ethvert adjektiv kan brukes som adverb. Da får det adjektivets intetkjønnsform, som du ser av eksemplene ovenfor. Men som du sikkert også ser: GJENNOMSNITTLIG har ikke noen intetkjønnsform (det gjelder alle ord på -ig og -lig, alle som ender på -t (fast), på -e (skarve) o.fl.). Da er det verre å si hva som er hva, men se alltid etter hva ordet bestemmer (“står til”).
Noen få opprinnelige adverb kan brukes som adjektiv. Det gjelder først og fremst SJELDEN (som vi nå vel oppfatter som et adjektiv. Men merk deg at det ikke får -t når det brukes som adverb: Hun gråter sjelden.)
Så har vi dem på -vis. De kan brukes som adjektiv foran verbalsubstantiver (en trinnvis reduksjon). I denne bruken kan du bøye dem som adjektiver, altså med -t i intetkjønn og -e i flertall, men noen av dem ser litt pussige ut; bruken er ikke fullt innarbeidet.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
Posted in: Diverse