1. Når en kroppsbygger sier at han eller hun «deffer», hva gjør han eller hun da? Svar: Trener for å markere muskelmassen og redusere fettet. Ordet er en kortform av definere.
2. Hvilket ord kan bety en fremmed myntenhet, en retning eller avstand samt beskrive en sinnsstemning? Svar: Lei. Valutaen i Romania.
   

   «De evige jaktmarker» er et indiansk begrep.

3. Fra hvilket folk har vi uttrykket «de evige jaktmarker»? Svar: Den nord-amerikanske urbefolkning / indianerne. Fra engelsk happy hunting grounds, etter oppfatning hos urbefolkningen av livet etter døden. Uttrykket ble særlig kjent gjennom indianerfortellingene til J.F. Cooper, forfatteren av «Den siste mohikaner».
4. Hvem forfattet i 1832 avhandlingen Om norsk Sprogreformation, hvor det fremholdes at det norske folk må få et norsk skriftspråk? Svar: Henrik Wergeland
5. Hva betyr al-Qaida? Svar: Basen
6. Hva er henholdsvis den vanligste vokalen og den vanligste konsonanten på norsk? (Ett poeng for hvert riktig svar.) Svar: E og T.
7. Det vanligste tastaturoppsettet i Vesten er det såkalte QWERTY-tastaturet. Hvor kommer navnet QWERTY fra? Svar: Dannet av tegnene på de øverste bokstavtastene på dette tastaturet, fra venstre mot høyre.
   

   Henrik Wergeland

8. I dagspressen leser vi ofte om at folk blir sjokkert eller at det ble ramaskrik. Hva er «rama» i ordet «ramaskrik»? Svar: Navn på byer i Palestina på Jesu tid og tidligere / bibelske byer. Jer 31,15 og Matt 2,18: En røst ble hørt i Rama – er et uttrykk for sterk veklage.
9. På finsk finnes det et ord for «å sitte hjemme alene i underbuksen og drikke alkohol, uten å ha noen intensjon om å gå ut». Fleip eller fakta? Svar: Fakta. Ordet er kalsarikännit.
10. Hvis en person lurer på hva klokken er, og spør deg: «Ki e ‘u?», er vedkommende da sannsynligvis fra Narvik, Levanger, Kristiansund eller Haugesund? Svar: Haugesund.
11. Hva kalles en person fra Røros? Svar: Rørosing
12. Hva heter den mest benyttede språkvarianten i Kina? Svar: Mandarin
13. Metallet kobber har sitt navn fra en europeisk stat. Hvilken? Svar: Kypros
14. Hva er futhark? Svar: Runealfabetet
15. Hvor mange kvinner har sittet som formann i Riksmålsforbundet? Svar: En. Ragna Nielsen, formann etter Bjørnstjerne Bjørnson
16. I hvilket tiår ble ordet «funksjonshemmet» dannet? Svar: På 1960-tallet – i 1966 – som erstatningsord for handicappet.
17. Hvilket norsk ordtak skjuler seg bak anagrammet «bank styrer Blindern»? Svar: Brent barn skyr ilden.
18. Hva kalles i språkvitenskapen verb som ikke kan ta objekt? Svar: Intransitive. Høna legger et egg (transitivt). Høna ligger (intransitivt).
19. Hva heter vindu på svensk? Svar: Fönster
20. Hvor mange mål går det på ett dekar? Svar: Ett. Tilsvarer 10 ar el. 1000 m2
21. Når ble ordet «samnorsk» brukt første gang? (tre års margin). Og av hvem? (Ett til to poeng.) Svar: I 1907 – av professor Moltke Moe (sønn av Jørgen). Han brukte det i et foredrag, som ble trykt i 1909 i «Samtiden».
22. En del fylkesnavn er muligens på vei ut etter å ha gjort tjeneste i 100 år. Mens vi ennå har dem: Hva het Oppland, Østfold og Aust-Agder før 1919? Svar: Henholdsvis Kristians Amt, Smaalenene, Nedenes Amt. Ett poeng for hvert riktige svar.
    

    Apropos spørsmål 30. 17. mai 1950: Daværende russepresident Thorvald Stoltenberg vekker dikteren Arnulf Øverland, daværende formann i Riksmålsforbundet. (Foto: Oslo Museum)

23. Hva kalles det innledende avsnittet mellom overskriften og brødteksten i en avisartikkel? Svar: Ingress. Oppsummerende eller pirrende innledning til artikkel, som regel uthevet.
24. Det finnes en stein, der samme tekst er hugget inn i tre ulike skriftsystemer; egyptiske hieroglyfer, demotisk og gresk. Hva kalles steinen? Svar: Rosettasteinen. Dette ble nøkkelen til å tyde hieroglyfer for første gang i moderne tid.
25. I en bergensavis for i år står følgende: «Løvang må være et av de mest bergenske ord som finnes». Hva er en løvang? Svar: Langkost. Ordet er lånt fra nederlandsk luiwagen eller middelnedertysk leuwagen.
26. P. Chr. Asbjørnsen sier om en tiur i spill at han «brisket seg så kjøn og spansk som en greve».  Hva betyr «kjøn»? Svar: Stolt, strunk. Ordet er norrønt: koenn (uttalt kø:n – altså med lang ø-lyd) og betydde især «kyndig». Har siden fått mange betydninger: «klok, kjekk, modig, kresen, dugelig, statelig, vakker» – og ikke minst «stiv i spent forventning». Beslektet med verbet kunne.
27. Når fikk ordet «aksje» norsk form? Altså når ble «aktie» offisielt endret til «aksje» – i 1907, 1917 eller 1938? Svar: 1938.
28. I hvilket fiktivt univers møter man språk som klingon, vulkan og federation standard? Svar: Star Trek (-universet). En undersøkelse blant fans viste at de språkene tilhengerne helst ville lære seg av de konstruerte Star Trek-språkene, var klingon (49%) og vulkan (37). 
29. Når en typograf taler om en horunge – hva mener han da? Svar: Første linje på en bokside når den avslutter et avsnitt fra foregående side eller første linje i en avisspalte når den avslutter et avsnitt fra foregående spalte. 
    

    I Star Trek-universet møter man flere fiktive språk.

30. Hvilken erkenorsk tradisjon skal ha tatt navnet fra det latinske uttrykket cornua depositurus, som betyr «som skal legge av seg hornene»? Svar: Russefeiring. Etter den eldre skikken hvor den som skulle opptas som student, ble utkledd som et dyr med horn i pannen. Hornene ble deretter støtt av som tegn på at man hadde avlagt det dyriske.

 

1. «Så» er et ord som tilhører flere ordklasser. Hvilke? Svar: Substantiv, verb, adverb, konjunksjon, subjunksjon. den siste kaltes inntil for få år siden «underordnende konjunksjon», men tross alt «konjunksjon», og det må godkjennes. Antallet blir altså 4 eller 5.

2. Fullfør ordtaket Den som sover…  Svar: …synder ikke.

3. Hva heter dialekten fra Liverpool som har et navn som er beslektet med det norske ordet «lapskaus»? Svar: Scouse

4. Hva kalles læren om ordenes betydning? Svar: Semantikk

5. Hvilket land heter Hrvatska på det nasjonale språket? Svar: Kroatia.

6. I hvilket tiår ble ordet finkultur (i betydningen «elitekultur») introdusert? Svar: På 1960-tallet, nærmere bestemt i 1965 av den svenske sosiolog Harald Swedner (1925-2004).

7. Hvilken dag heter vasárnap på ungarsk, dydd sul på walisisk og igande på baskisk? Svar: Søndag

8. Hvilken norsk by heter Stientjie på samisk? Svar: Steinkjer

9. Hvor mange verselinjer har en sonett? Svar: 14

10. Latin har som tysk de fire kasusene nominativ, akkusativ, dativ, genitiv. I tillegg har det to kasus til, nevn en av disse. Svar: Vokativ, ablativ

11. Hva betyr hugnad? Svar: Glede, hygge, velvære.

12. Hva heter Meråker på stedets dialekt? Svar: Mårråk

13. Hvilket språk er det offisielle i Sudan, i tillegg til engelsk? Svar: Arabisk

14. Hvilken bokstav i enhåndsalfabetet vises ved å holde håndflaten med fingrene samlet mot den som skal se tegnet? Svar: B

15. Hvem redigerte og utgav Lesebok for folkeskolen, som fra 1892 til midten av 1950-tallet skal ha blitt trykt i mer enn 8 millioner eksemplarer? Svar: Nordahl Rolfsen 

16. Hva er infinitivsmerket på dansk? Svar: At

17. Hvordan skrives 1999 med romertall? Svar: MCMXCIX eller MIM

18. Når kom ordformen lompe  i stedet for lumpe inn i en ordliste –  i 1917, 1921 eller 1938? Svar: I 1921 i Riksmålsvernets ordliste.

19. Hva heter den siste bokstaven i det greske alfabetet? Svar: Omega.

20. Hva betyr musikkuttrykket crescendo? Er det A: Med økende tonestyrke, B: Langsomt tempo, C: Ildfullt eller glødende, eller D: livlig og rask? Svar: A

21. Hvilket språk er nødsignalordet Mayday hentet fra? Svar: Fra fransk (engelsk forvanskning av m’aidez (hjelp meg).

22. Hva heter den nettbaserte oversettelsestjenesten til Google (det engelske originalnavnet)? Svar: Google Translate

23. Hvilken gammel norsk vektenhet kan også bety «stang» og «sjøbukt»? Svar: Våg

24. Hva kalles kunsten å skrive fort? Svar: Stenografi

25. Hvilket europeisk språk ble av Tolkien brukt som modell for fonologi og syntaks i alvespråket quenya? Svar: Finsk

26. Hva er en kosmopolitt? Svar: Verdensborger

27. Bokmålets personlige pronomen hun fikk i 1917 en sideform [klammeform] hu. Den ble opprettholdt i 1938. I 1959 ble sideformen endret til ho. Hvordan er det i bokmål i dag? Svar: Bare hun.

28. Hva er det offisielle språket i Brasil? Svar: Portugisisk

29. I perioden 1950-55 var 18 av de 20 hyppigste guttenavn i Norge rent nordiske (f.eks. Bjørn) eller tillempede (f.eks. Per, opprinnelig Peter, Petrus). Hvor mange slike hel- eller halvnordiske var det blant de 20 hyppigste 50 år senere, altså i perioden 2000-2005. Svar: Ingen.

30. Ordet fanden / faen kan i en bestemt bruk forbindes med et verb som betegner den handling man ønsker utført av ham, f.eks. faen ta, som er den langt hyppigste forbindelsen. På en sikker annenplass kommer faen skjære. NAOB gir ca. 25 sitateksempler på forskjellige verb, og det finnes mange flere. Blant de følgende fem i alfabetisk rekkefølge finnes de tre hyppigste nest etter ta og skjære: danse, gale, hakke, hente, salte, søkke, tute.  Hvilke er de tre hyppigste? Svar: hakke, gale, danse.

 

 

 

1. 

   Et fiktivt språk forekommer i «A Clockwork Orange».

   

   Skrev Hamsun Christiania eller Kristiania? (Foto: Anders Beer Wils/Nasjonalbiblioteket)

    

   Hvilket ord kalles det ubestemte pronomen? Svar: Man eller en

2.  «Nå skal vi skilles Johanne», synger Knut Storbukås, bedre kjent under artistnavnet Sputnik. Men hva betyr det russiske ordet sputnik? Svar: Sovjetisk satellitt. Grunnbetydning: Reisefelle, følgessvenn (2 poeng)
3. Hva kalles en person fra Flekkefjord? Svar: Flekkefjæring
4. Hva kalles en person fra Gjøvik? Svar: Gjøvikenser (i mindre omfang også gjøviking)
5. Hva heter det fiktive språket som brukes av ungdom i filmen «A clockwork orange»? Svar: Nadsat. Utviklet av forfatter Anthony Burgess og sterkt inspirert av både engelsk og russisk
6. Hvilket språk er det geografisk mest utbredte av språk med opprinnelse i Afrika? (Altså etter arabisk og de tidligere europeiske kolonispråkene engelsk og fransk.) Svar: Fulfulde. Også ful, fulbe og fulani godtas. 
7. Når et veiskilt ber førere av store og tunge kjøretøyer å kjøre sentrisk, hva ber det om da? Svar: Å kjøre midt i veibanen (f.eks. over bro, gjennom tunnel)
8. Hva står «chatteforkortelsen» IMO for? Svar: In My Opinion / Etter min mening. 
9. Hva het salmedikteren som skrev salmer som No livnar det i lundar og Gud signe vårt dyre fedreland, og som regnes som en av nynorskens fedre? Svar: (Elias) Blix
10. Hva betyr det å skyte en hvit pinn etter noe? Svar: Å oppgi håpet om å få noe / anse noe for umulig å oppnå
11. De fleste av oss snakker ganske så selvfølgelig om norrønt – som er en fellesbetegnelse for gammelnorsk og gammelislandsk. Men når regner vi i Norge den norrøne perioden? Svar: Fra cirka 700 til 1350. 
12. En fot deles inn i tolv tommer. Og en tomme deles inn i tolv, ja hva da? Svar: Linje.
13. Da Hamsun skrev i Sult «Det var i den Tid jeg gik omkring og sultet i …», skrev han da Kristiania eller Christiania? Svar: Kristiania. Boken «Sult» kom ut for første gang i 1890. I 1624 fikk Oslo navnet Christiania. Fra 1877 ble det skrevet Kristiania i matrikkel og statskalender, og 1. januar 1925 ble byens navn endret til Oslo igjen. Skrevet med K av statsmyndighetene fra 1877 til 1924, av kommunen fra 1897 til 1924.
14. Fullfør uttrykket «Etter oss kommer …» Svar: Syndfloden.
15. Fremmedord: hva betyr ontologi? Svar: Ontologi er læren om alle tings innerste vesen, om hva det vil si å være til eller eksistere. Det er et substantiv som særlig brukes i filosofi og teologi om den delen av metafysikken som handler om de mest fundamentale bestemmelsene ved all væren.
16. Hvorfor heter det daddelvotum? Svar: Ordet daddel er mer enn frukt. Det kommer også fra det tyske ordet Tadel, som betyr kritikk. Når Stortinget gjør et daddelvotum er det den sterkeste kritikk Stortinget kan gi uten å fremme mistillitsforslag. Ordet daddelløs kommer fra Tadellos og betyr altså  uklanderlig eller uangripelig.
17. Etter gammelnorsk kom den språkhistoriske perioden mellomnorsk, som ble avløst av det som i språkhistorien kalles nyere eller moderne norsk. Når startet perioden for moderne norsk? Svar: Fra 1525 (Kilde: SNL)
18. Ranger de gamle måleenhetene favn, linje, skruppel og tomme fra lengst til kortest. Svar: Favn, tomme, linje, skruppel.
19. Ordet pinse kommer fra det greske ordet pentekoste, som betyr femtiende dag (etter påske). I eldre dansk kunne man også bruke ordet pings med g om høytiden. På norsk har vi faktisk et verb som heter å pingse. Det har ikke med pinsehøytiden å gjøre, men hva vil det si å pingse? Svar: Betydning 1:  Å flytte, bakse, lempe med stålspak, spett eller ved å skubbe, vrikke. Jf. pingseben.  Sitat: [sjøpinnsvinet] pinser sig frem en haarsbred ad gangen omtrent som en pinser en sten paa plads (Gabriel Scott: Kilden 167). Betydning 2: Å gå slepende, vrikkende eller ustøtt. 
20. Hva står «chatteforkortelsen» IIRC for? Svar: If I Remember Correctly / Hvis jeg husker riktig.
21. I 2012 fikk 146 nyfødte jenter i USA navnet Khaleesi. Det betyr krigerdronning på det fiktive språket dothraki. Hvor kommer språket fra? Svar: Game of Thrones – bokserien av George R.R. Martin som ble filmatisert.
22. Nevn to betydninger av ordet rampe. Svar: 1. Skråning mellom to flater (f.eks. vei som fører opp fra en sidevei og inn på en hovedvei (påkjøringsrampe);  skråvei som brukes istedenfor trapp. 2. Plattform mellom to flater i forskjellig høyde (f.eks. lasterampe, melkerampe). 3. U-formet rullebrettbane. 4. Forreste kant av scenegulvet i teater.
    

    Harald Eia og Lille lørdag-gjengen harselerte med arendalittene.

23. Hva kalles en person fra Arendal? Svar: Arendalitt
24. Hva kalles en person fra Asker? Svar: Askerbøring
25. Hva betyr det å kjenne sine pappenheimere? Svar: Pappenheimer var en soldat under grev Pappenheim i trettiårskrigen (1618–1648). Det faste uttrykket er «udbredt som (skjult) citat fra Schillers skuespil ‘Wallenstein’» (fullført i 1799). Der sier feltherren Albrecht von Wallenstein «Daran erkenn ich meine Pappenheimer». Det er er ment som en anerkjennelse, og ordet har betydd trofast tilhenger.
    Men det gjør det ikke lenger. Ordet ble ironisk, i dag er poenget med uttrykket at de man sikter til, ikke er helt gode, og at man slik sett vet hvor man har dem.  Slik brukes uttrykket både i Tyskland og i Norden. Det ligger ikke så langt fra uttrykket «kjenne lusa på gangen».
26. Fullfør ordtaket «Den gudene elsker, …» Svar: dør ung.
27. Det gjelder en lås: Det stålstykket som beveger seg når nøkkelen dreies – inn i sluttstykket i karmen når døren låses – kalles en reile. Hva kalles stålstykket (det med én skrå flate) som beveger seg når dørhåndtaket dreies? Svar: Falle
28. Latin-Amerika er betegnelsen for de stater i Amerika hvor spansk eller portugisisk er offisielt språk. Nevn ett av de tre landene i Sør-Amerika som derfor ikke er en del av Latin-Amerika. Svar: Guyana (tidl. Britisk guyana), Surinam (NL) og fransk guyana (fr.)
29. Hva betyr det samiske ordet johka, som inngår i mange samiske stedsnavn, for eksempel Kárášjohka? Svar: Elv
30. Hva betyr det å måtte til pers? Svar: Å måtte gi seg eller måtte igjennom noe ubehagelig. Av «til pels» – til skampelen. I middelalderen var det vanlig i Norden at forbrytere ble bundet til en straffepåle på torget for å piskes, eller til skrekk og advarsel. I Finnmark kunne man også dømmes til «fløpælen» – en pele ute i sjøen. De færreste overlevde en dag i sjøen en vinterdag, straffen ble først avskaffet i Finnmark i 1788. (Vannebo: «Prikken over i-en og andre uttrykk»)

 

1. Hva kalles tallord som første, andre, tredje etc.? Vi tenker her på den tradisjonelle betegnelsen, ikke gramatikkens siste skrik? Svar: Ordenstall. Vi godkjenner også  rekketall.
2. Nylig kom boken «Tor i ord» ut, et festskrift til quiz-overdommer Tor Guttu. Et av bidragene er fra forfatteren Erik Fosnes Hansen, som beskriver den vanskelige prosessen det er å velge ord når man skal skrive noe. Nå vil vi vite hvilken av disse forfatterne som hadde størst ordforråd. Ranger Shakespeare, Hamsun og Wergeland etter hvor mange forskjellige ord de totalt brukte i sine verk. Svar: Wergeland (ca. 58 000), Hamsun (ca.
   34 000), Shakespeare (ca. 29 000)
   

   William Shakespeares ordforråd: Cirka 29 000 ord.

   

   Henrik Wergelands ordforråd: Cirka 58 000 ord.

3. Hva kalles en person fra Hamar? Svar: Hamarsing.
4. Da Ivar Aasen samlet inn dialekter utelot han Oslo og byer i Oslo området, fordi han mente språket der var forurenset. Men hvor ble Ivar Asen født? Vi skal ha navnet på kommunen. Svar: Ørsta
5. Vi skal igjen ha en anagram-oppgave, altså det å bytte om bokstavene i et ord slik at de danner et nytt ord. Kama Sutra er et anagram for Austmarka – eller omvendt. Hvem skjuler seg bak anagrammet «Slitsomme EF-hyl». Vi kan si så mye som at det for språkinteresserte nordmenn bør være en kjent person, vedkommende er fremdeles aktiv i dagspressen, særlig Klassekampen. Svar: Sylfest Lomheim.
6. Hva betyr uttrykket «fra arilds tid»? Svar: Fra tidenes morgen (fra verdens skapelse o.l. godtas også)
7. Hva er en alternativ språklig term for binde-s? Jeg kan si så mye som at svaret peker mot murernes verden. Svar: Fuge-s. F.eks. s-en inne i statsminister og synsinntrykk. (Men ikke riksmål, selv om det er et rikt språk)
8. Et palindrom er et ord som leses og staves likt forlengs og baklengs, f.eks. navnet Otto. Jo flere bokstaver/lyder et ord har, jo vanskeligere er det å tenke seg det som et palindrom. Hvor mange bokstaver er det i ordet man regner som det lengste norske palindromet? Vi ser bort fra fremmedord, sammensetninger (som returruter) og flerordsuttrykk (som vulgarismen Agnes i kippsko, hvor det riktignok bare dreier seg om lyder og hvor bindevokalen -e- mangler; det må være trøndersk). HINT: Ordet slutter på -er. Svar: Regninger
9. Lørdag 11.  november delte Riksmålsforbundets litteraturpris for første gang også ut en ærespris. Hvem fikk den? Svar: Frid Ingulstad.
10. I en tidligere Riksmålsquiz ble det spurt om det kunstige verdensspråket esperanto, som oppstod rundt år 1900.  Men hva var det kunstige språket som har hatt nest størst suksess? Det ble laget av den katolske presten Johann Martin Schleyer fra Baden i 1879, i Norge hadde språket klubber ihvertfall i Kristiania, Bergen og Trondheim, og Bjørnstjerne Bjørnson deltok på en middag arrangert av språkets tilhengere i København. Svar: Volapük. Navnet er satt sammen av «vol», fra engelsk «world», og «pük», fra engelsk «speech», med en genitivsending «-a» imellom: «vol-a-pük». Direkte oversatt blir det altså «world-s-speech» eller «verden-s-språk». Enkelhet og regelmessighet gjør at grunnreglene er lette å lære. Det fikk senere ry for å være vanskelig, men erfaringen viser at det er mulig å lære volapyk mye fortere enn et nytt, naturlig fremmedspråk.  I 1889 fantes 316 Volapyk-lærebøker på 25 språk, men bare ti år senere var det noen få hundre volapykister tilbake, og i dag har språket noen titalls brukere. De har imidlertid produsert en Wikipedia med over 100.000 artikler.
11.  Albert Åberg heter ikke Albert i bøkene på originalspråket, altså svensk. Grunnen til at det originale fornavnet, Alfons er blitt til Albert på norsk, er sannsynligvis at Alfons på norsk har en betydning som kanskje ikke er så passende for barnebøker, hvilken betydning er det Alfons kan ha på norsk? Svar: Hallik
12. Hvilke er de tre siste bokstavene i det svenske alfabetet? Ett poeng for rett svar, og ett poeng til for riktig rekkefølge! Svar: Å, Ä, Ö
13. Hvilke av følgende bokstaver er plosiver når de uttales: A, B, C, D, E? Svar: B og D
14. Hva vil en ung sørlending når han/hun ønsker «å ronse»? Svar: Å huske, som i en huske på en lekeplass. Bergenserne sier for øvrig «disse».
15. Hvorfor heter det «Blåmandag»? Svar: Under fasten ble mange altere i katolske kirker dekket med blå kleder, fordi det var så dyrt med lilla, som er fastens egentlige farge. Søndagen før fasten (fastelavenssøndag) ble feiret med en stor fest. Dagen etter var dermed ganske tung for de festglade kirkegjengerne. Dette ble derfor kalt blåmandag.
16. Hvilket språkbegrep brukes om overgang fra vokalen Y til vokalen I? En slik over gang har skjedd i flere norske dialekter, for eksempel i Solør og i Romsdalen. Svar: Itakisme – f.eks. har øy blitt til ei. Itakisme preger utviklingen av klassisk gresk til nygresk, idet ē, ei, y, oi alle er falt sammen med i. Itakisme finnes også i norsk, hvor gammel y blir til i og øy til ei i Solør, Vinger, Odalen, ytre Romsdal, Lesja og Sigdal.
    Vi godtar også itakisering og ting som ligner.
17. Det, er og og er blant de mest brukte ordene på norsk. Hvis vi regner de 20 mest brukte norske ordene,  er det bare ett som består av flere enn tre bokstaver, hvilket er det? Svaret er ikke så vanskelig som du tror. Svar: Ikke
18. Vi skal frem til et ord på åtte bokstaver. Fullfør kraftuttrykket «Splitte mine…» Svar: «Splitte mine bramseil» er et kraftuttrykk som gamle seilskutefolk brukte. Bramseilet finnes på skuter med råseil, slik som Christian Radich og Statsraad Lehmkuhl. Bramseilet er altså seil nummer to, når du teller seilene ovenfra og nedover. Uttrykket oppsto nok som en følge av så dårlig vær at bramseilet revnet. Så hvis hverdagen blir for hektisk og det stormer rundt deg som verst, kan du altså trekk pusten dypt og med inderlighet utbryte: «Splitte mine bramseil!»
19. Hva kalles vebrformen som ordene «spørrende» og «svarende» står i? Svaret har to ord. Svar: Presens partisipp
20. Hva står forkortelsen SMS for? Svar: Short Message Service. Den første kommersielle SMS-tjenesten ble lansert av Telia i 1993, selv om GSM-nettene i Vest-Europa hadde hatt sovende støtte for teknologien helt fra begynnelsen. SMS ble raskt en enorm kommersiell suksess for teleoperatørene, i dag er de som regel inkludert i datakvoten.
21. Dari er en slags dialekt av farsi (persisk. I hvilket land er dari det vanligste språket? Svar: Afghanistan
22. Hvilket norsk lengdemål ble tidligere brukt om noe som var om lag 63 centimenter langt? Svar: Alen –  er et urgammelt lengdemål som ble brukt over store deler av verden siden antikken og trolig før det, og som også var utbredt i Europa og Skandinavia. Opprinnelige var alen avstanden fra enden av en bøyd albue til tuppen på langfingeren (i Danmark, Norge, Sverige og på Island blant annet), pekefingeren eller lillefingeren. For en voksen mann utgjorde lengden ca. 47 cm i norrøn tid, men etter hvert økte den, og i Norge utgjorde alnen 62,75 cm da den gikk ut av bruk.
23. Hvilket begrep kan defineres som «… en systematisk beskrivelse av hvordan et språk er bygget opp når det gjelder lydsystem, bøynings- og orddannelsessystem, setningslære og betydningslære.»? Svar: Grammatikk
24. Kristne avslutter gjerne en bønn med ordet «amen». Hva betyr egentlig «amen»? Svar: Amen betyr «sannelig». Vi godtar også «la det skje» og «det skje».
25. Hva er indirekte objekt i setningen «Quizmaster ga deltagerne ros for god innsats»? Svar: Deltagerne
26. Lørdag 11. november ble Riksmålsforbundets litteraturpris utdelt. For hvilken gang skjedde det? Svar: Det var 60. gang, men det skjedde allikevel for første gang for 61 år siden. I 2011 ville nemlig prisvinneren ikke ta i mot prisen, han mente, i motsetning til daværende juryformann Finn-Erik Vinje, at han ikke skrev riksmål.
27. Det olympiske motto siteres gjerne på latin: citius, altius, fortius«. Men hvordan lyder mottoet på norsk? Svar: Raskere, høyere, sterkere
28. Ved fjorårets Riksmålsquizer deltok et lag som kalte seg «Nogen i gym». De fleste her som ikke er helt unge, kan ha fått karakteren «Nogen» en eller gang – eller som det egentlig het: «Nogenlunde tilfredsstillende». Men så var det pronomenet «nogen» – det som nå heter «noen» – når gikk det ut av offisiell rettskrivning? Dersom man vet hvilket år karakteren Nogen, og bokstavkarakterene var i bruk i ungdomsskolen, gis det også ett poeng. Her er slingringsmonnet bare ett år hver vei. Svar: I 1938.   Eventuell kommentar: Formen «noen» kom riktignok inn som sideform i 1917. Eventuell tilleggskommentar av den typen som det kanskje passer at jeg kommer med; men den er altså ikke nødvendig: Substantivet «Nogen», altså skolekarakteren, står ikke i Tanums store rettskrivningsordbok fra og med 1974-utgaven, men ordet finnes naturligvis stadig, selv om ikke karakteren lenger er i bruk.
29. Hvis vi reiser fra Lillehammer oppover Gudbrandsdalen, hvor langt må vi reise før vi hører formen «oss» som subjekt – altså at folk sier «hær ha oss de gått»  og ikke «hær ha vi de gått»?Både  kommunenavnet og avstanden i kilometer fra Lillehammer godtas som svar. Svar: Svar: Til Ringebu. I kommunen sønnenfor – Øyer – sier de «vi» i 1. person flertall. Både Ringebu og 40 kilometer fra Lillehammer godtas.
30. På Jernbanetorget møter du en 4,5 meter lang bronsetiger laget av billedhuggeren Elena Engelsen. Den er en gave fra Eiendomsspar og Christian Ringnes til Oslos 1000-årsjubileum i år 2000.  Oslo ønsket seg da en tiger, og det fikk de. Men hvor kommer navnet Tigerstaden fra?Svar: Det var Bjørnstjerne Bjørnson, Riksmålsforbundets grunnlegger, som først sammenlignet Oslo med en tiger. I diktet «Sidste sang» skrev han i 1870 om en hest og en tiger som slåss. Hesten var en metafor på landsbygda, mens tigeren var en metafor på Oslo. Selv om de er korte har diktet 16 strofer, vi tar bare tre her i aften:
    
    Jeg hørte engang om en fest
    i Spanien; en landsens hest
    blev sluppen ind i ringen;
    dernæst en tiger af sit bur; –
    den gik en stund omkring på lur,
    så la’ den sig på bringen.
    
    Da hujed, hidsed alle mand
    og kvinner med; balkonens rand
    de heldte sig udover.
    De skreg, de tirred tigerns mod,
    de vilde alle have blod, –
    og atter frem den vover. Hvem vant tilslut, det ved jeg ej;
    ti denne landsens hest er jeg,
    og kampen har ej ende; –
    men byen, hvor den foregår,
    og dette klap og jubel får,
    den tør du kanske kenne!

1. Hva slags språk er sindarin, noldor og nandorin? Svar: Alvespråk. Konstruert av J.R.R. Tolkien

2. Hvilken språkgruppe tilhører språk som norsk, svensk og islandsk? Svar: Germanske språk

3. Hva kalles en person fra Solør? Svar: Solung

4. Hva kalles med et begrep fra gresk, lydmalende ord som kykeliky og pling? Svar: Onomatopoetika. Eller i entall: onomatopoetikon.

5. Hva kalles lederen i Svenska Akademien? Svar: Ständige sekreterare.

6. Hva er begrepet for en språklyd med betydningsskillende funksjon, uten egen betydning, og som heller ikke kan gjøres kortere uten at en av de nevnte egenskapene går tapt? Svar: Fonem

7. Vestsamiske språk deles gjerne inn i nordsamisk, pitesamisk, sørsamisk, umesamisk, og hvilket femte språk, som snakkes av omlag 2000 mennesker? Svar: Lulesamisk. Merk at ikke alle som snakker lulesamisk bor i Norge.

8. Hvilke fire kasus har tysk? Svar: Nominativ, akkusativ, dativ, genitiv.

9. Hva kalles teksten i en opera eller operette?  Svar: Libretto

10. Hva er det neste ordet i denne rekken? Yksi, kaksi, kolme, … Svar: Neljä. Altså en, to, tre, fire på finsk. 

11. Hva er et annet ord for buktaler, og som er avledet av de latinske ordene for henholdsvis mage og snakke? Svar: Ventrilokvist

12. Hva ville de fleste mennesker kalt det en fonetiker definerer som «median dorsal approksimant»? Svar: Vokal

13. I språkvitenskapen er semantikk den grenen som studerer ordenes betydning. Hva kalles studiet av tegnsystemer som ble grunnlagt av bl.a. sveitseren Ferdinand de Saussure?  Svar: Semiotikk. (Semiologi godtas, selv om det strengt tatt er en del av semiotikken.)

14. Hvilket ord, både på norsk og mange andre språk, er opprinnelig et malayisk uttrykk som betyr å angripe vilt og desperat? Svar: Amok. Det malayiske uttrykket er meng-âmuk.

15. Hvis «større» er komparativ og størst er superlativ, hva er da «stor»? Svar: Positiv

16. Hva heter «femtiførste» på dansk? Svar: Enoghalvtredsindstyve eller enoghalvtreds.

17. Hvem grunnlag Riksmålsforbundet? Svar: Bjørnstjerne Bjørnson. Riksmålsforbundet ble stiftet 7. april 1907 av dikteren Bjørnstjerne Bjørnson i Fæstningens Gymnastiksal. Det organiserte riksmålsarbeidet går tilbake til 1899 og kom som svar på at landsmålsfolk organiserte seg for å gjøre landsmålet til «einaste mål i landet».

18. Hva heter det konstruerte språket som ble oppfunnet av den polsk-jødiske legen Ludwik Lejzer Zamehof? Svar: Esperanto.

19. Sankt Gottschalk, som levde på 1000-tallet er skyttshelgen for tre slags personer. 1. fyrster, 2. folk som har mistet sitt kall. Hva er den tredje gruppen?

Svar: Språkfolk og språk. (Språk, språkvitere og oversettere godtas også)

20. Hvor mange går det på et gross? Svar: 144

21. I hvilket tiår ble skrivemåten «Å/å» obligatorisk? Svar: 1930-tallet. I 1917 ble Å/å offisielt anbefalt, men frem til 1938 kunne man fremdeles velge skrivemåten Aa/aa.

22. Når en svenske sier han er försynt, hva er han da? Svar: Beskjeden. 

23. Kristus kommer fra det greske ordet Khristos. Hva betyr khristos? Svar: Salvet. 

24. Hvem har oversatt både Ringenes Herre og bøkene om Harry Potter til norsk? Svar: Torstein Bugge Høverstad

25. Hva betyr opprinnelig det norske navnet «Geir»? Svar: Spyd

26. Hvilket av disse ordene er ikke en konjunksjon; da, eller, for, foran, men, og? Svar: Foran

27. Ordene «trikken» og «bil» er opprinnelig forkortelser av henholdsvis hvilke to ord? Svar: Elektrikken og automobil. 

28. Hvilket ord skal vi frem til? Fire ledetråder: Ordet kan være noe på et hus, et papir, en kiste og en båt. Svar: Ark

29, Hvis du er i Italia og bestiller en flybillett til Monaco, hvilken tysk by risikerer du å havne i da? Svar: München. Det er det italienske navnet på byen. Monaco betyr munk på italiensk. München betyr lille munk på tysk.

30. Hva får man på en fransk restaurant hvis man bestiller escargot? Svar: Snegler

Er du ennå ikke medlem av Riksmålsforbundet? Les hvorfor andre er det i denne enquêten og meld deg inn her. (Les mer…)

”Faget vårt er språkpolitikk,” fastslår språkrådsdirektør Åse Wetås i sitt svar til mitt innlegg om Språkrådet, ”Fag eller politikk”. ”Et hovedpoeng synes å være å kritisere Språkrådet for å være politisk,” skriver hun også. Det siste først: Ja, det var hovedpoenget.

”Faget vårt er språkpolitikk.” Tygg på det. ”Faget vårt er språkpolitikk.” I den uttalelsen ligger det mye krutt. Ja, det er selvsagt ingen uenighet om at Språkrådet skal følge opp den språkpolitikk våre folkevalgte bestemmer. Slik for eksempel Finanstilsynet følger opp på sitt område, og andre statlige fagorganer gjør det på sine. Men vi får neppe oppleve at Finanstilsynet påberoper seg å drive finanspolitikk; det kan tenkes at Finansdepartementet  ville ha sterke oppfatninger om noe slikt. Fag og politikk er ikke det samme. Balansegangen er vanskelig. Hvorledes skiller man mellom det faglige og det som er ren politikk og tilhører aktørene på den politiske arena? Hva er Språkrådets retningslinjer for det? Eller mener språkrådsdirektøren at Språkrådet skal være en politisk aktør?

«Selv tåler jeg meget vel å bli ristet.»

”Mitt oppriktige ønske (som ikke må leses som refs eller liknende) er at vi holder oss til en meningsutveksling som bygger på argumenter istedenfor karikerte karakteristikker av dem vi ordskiftes med,” skriver Wetås etter å ha begynt svaret sitt til meg med å fastslå at innlegget mitt er emosjonelt.  Jeg tåler beskyldningen om at følelsene rant over, selv om jeg var rimelig blottet for emosjoner da jeg skrev. ”Synes å være,” om noe som er klokkeklart for enhver leser. ”Emosjonelt” om innlegget. ”Karikerte karakteristikker” fordi jeg satte det litt på spissen, ikke særlig drøyt heller. Ja, la oss holde oss til argumenter, Åse Wetås. Selv om jeg lar meg underholde av polemikkformen din. Og les for all del ikke dette som refs eller noe som verre er. Selv tåler jeg meget vel å bli ristet.

Jeg kritiserte at Språkrådets styreleder gikk ut offentlig mot Høyres programforslag om å vurdere å flytte normeringen av bokmål og nynorsk ut av Språkrådet. Vurdere er noe annet enn et konkret forslag. Og så vet jeg ikke om statlige organer alltid er mer i det offentlige rommet enn organisasjoner i sivilsamfunnet; jeg synes man kunne se på det. Jeg er faktisk så snodig sammenskrudd at jeg reagerer på at et statlig fagorgan – politisk fagorgan eller ikke politisk fagorgan – mener noe om et forslag om å vurdere noe. Det blir i min besynderlige verden som å slakte en bok og avslutte avlivningen med å understreke at man ikke har lest boken.

Derfor er målloven udemokratisk

Jeg er glad for at Språkrådets direktør mener Riksmålsforbundets ønske om å endre målloven er helt legitimt. Men hun må grave litt i arkivene. En av hennes medarbeidere synes –  meget klart synes jeg – å mene det motsatte av at det var greit å mene noe slikt i en avisdebatt for et par år siden. Riksmålsforbundet ønsker at statsorganenes målform i et fylke skal følge befolkningsflertallet, ikke den målform flertallet av kommuner i fylket har valgt. Demokrati er etter vår oppfatning bygget på enkeltindivider, ikke juridiske enheter som kommuner. Som jurist er jeg innforstått med at målloven er demokratisk vedtatt i Stortinget. Men så er det ikke alltid slik at en lov virker demokratisk. Og da må det være lov å ta til orde for å forandre den. Mener Språkrådet som organ med språkpolitikk som fag at det er demokratisk at antall juridiske enheter og ikke enkeltindivider som skal være avgjørende ved fastsettelse av målform?

Vurdere flytting av Språkrådet. Vurdere. Ja, hvorfor ikke vurdere det. Dermed ikke sagt at Riksmålsforbundet kan synes å være positiv til en flytting.

Jeg ser frem til et hyggelig møte med språkrådsdirektør Åse Wetås. Vi kan sammen få til mye for norsk språk!

Støtt Riksmålsforbundets arbeid. Bli medlem!

 

 

Dette innlegget ble publisert i Klassekampen 21. mai 2015 og gjengis her med tillatelse fra artikkelforfatteren.

Professor emeritus Gunnar Skirbekk har 5. mai en kommentar han kaller «Vilt kaos i bokmålshagen – ei lita oppsummering». Her er det mange tanker. De synes å kretse om tre argumenter: (1) Moderne riksmål er egentlig dansk (hørt den før?), (2) Per Petterson er en bedre forfatter enn Kåre Willoch, og (3) formann i Riksmålsforbundet, Trond Vernegg er ikke oppriktig når han snakker pent om nynorsk.

Imidlertid mener Skirbekk også at han er i posisjon til å diktere bokmålets/riksmålets videre utvikling, en målform han åpenbart ikke har noe positivt forhold til, og det er i det minste veldig rart. «For bokmålet er det no to vegar å gå,» mener han. Det virker som om Skirbekk helst ser en utvikling der «vanlege hokjønnsformer – kua, øya, hytta etc. – blir éineformer», hvilket forsåvidt er prisverdig siden «kua» og «øya» er eneformer på riksmål i dag. Iallfall er det slik i den seneste Riksmålsordlisten som jeg har, fra 2007. Den gang kunne man velge mellom «hytta» og «hytten». På riksmål.

Moderne riksmål er den varianten av norsk som alle i Norge møter hver eneste dag, i aviser, TV og radio, nesten all oversatt litteratur, all reklame, det meste som finnes av bruksanvisninger og så videre. VG skal gi folk det som de vil ha, og skriver følgelig «boken», «frem» og så videre. Dagbladet skal være en mer radikal avis og skriver «boka», «fram» og til og med «dattera». En enda mer radikal avis er Klassekampen, og her har jeg sett formen «historia». Men også i Klassekampen trives vanlig riksmål ganske godt.

På motsatt side av Skirbekks innlegg stod en artikkel av en biskop: «Pose og sekk for kirken?» Ingen reagerer på at det står «kirken». I Klassekampen.

I samme avis skriver journalist Amal A. Wahab «hyllet» (ikke «hylla»), «fryktet» (ikke «frykta») og så videre. I samme avis bruker journalist Peter M. Johansen formene «eurogruppa», «førstelinja» og så videre – skjønt en gang også «eurogruppen» (!). Men Klassekampen er og skal være en radikal avis. I samme avis kan vi lese flere artikler fra NTB, samtlige skrevet på den varianten som noen kaller moderat bokmål, andre moderne riksmål.

I samme avis skriver Bjørulv Braanen på lederplass «omfattet», «begrenset» og «utformet». Noe overraskende skriver han også «endog». I Klassekampen. Venstresidas dagsavis. Som altså er et alternativ til de andre avisene. Som på sin side stort sett velger den mest vanlige varianten av norsk, altså moderne riksmål.

Veien videre?

Jeg skulle ønske at Riksmålsforbundet sammen med aviser som Aftenposten og VG kunne samles om én ordliste, en litt strammere variant av dagens riksmål. En slik ordliste ville garantert være til god hjelp for de fleste skribenter, ikke minst for alle ikke-profesjonelle språkbrukere som lurer på om de bør velge formen «antagelig» eller formen «antakelig», skrive «bragte» (siden vi skriver «trygt») eller skrive «brakte» (siden vi uttaler ordet med en k-lyd). På offisielt bokmål er både «antagelig» og «antakelig» tillatt. I Riksmålsordlisten (fra 2007) er både «bragte» og «brakte» oppført som preteritum av «å bringe».

På offisielt bokmål heter det som kjent «likningskontor», «høgskole», «vegvesen» og så videre. Her er det antagelig lite man kan få til – på kort sikt.

www.eiendomspar.no
www.riksmalsforbundet.no
www.leietakerdnb.no
www.detnorsketeatret.no
www.radianthealth.no
www.highland.no
www.itzi.no
www.valdres.no