Derfor er vi medlemmer av Riksmålsforbundet

Er du ennå ikke medlem av Riksmålsforbundet? Les hvorfor andre er det i denne enquêten.

Tom Egeland:

Språk er viktig. Ikke bare for forfattere, men for alle mennesker. Språk er kommunikasjon. Jeg er med i Riksmålsforbundet fordi riksmålet er mitt mål og har vært det helt siden barndommen. Forbundet taler riksmålets sak i offentligheten og er en viktig aktør i den språkpolitiske debatt og utvikling.
– Tom Egeland, forfatter

Kåre Willoch:

Jeg er sterk tilhenger av at språket skal få utvikle seg uten at politikerne blander seg inn. Derfor er jeg også glad for at alle som var tilhengere av å
erstatte riksmål og nynorsk med samnorsk, omsider innså at det var et ulykkelig prosjekt. Selv om situasjonen er meget bedre nå, er det veldig viktig å være på vakt mot tanken om politisk styring av språket, og derfor er jeg medlem av Riksmålsforbundet. Det er språkets fremste brukere, som for eksempel forfatterne, som bør være retningsgivende for språkutviklingen. Jeg har forøvrig stor sans og respekt for nynorsken, som også har lidd under forsøkene på politisk styring. Tanken om å gjøre de to målformene til ett språk ved hjelp av politiske midler, har vært sterkt skadelig.
– Kåre Willoch, pensjonist

Anine Kierulf:

Riksmålsforbundet gjør et viktig arbeid som jeg støtter. Språk handler om identitet, og selv har jeg alltid hatt et nært forhold til riksmålet. Min farmor leste mye for meg da jeg var barn og var svært språkbevisst. Det jeg lærte av henne krasjet imidlertid med det samnorskpregede bokmålet vi måtte skrive på skolen på 1980-tallet. Vi fikk ikke lov til å skrive «frem», men kunne godt skrive «åssen», det var jo helt bakvendt. Vi var mange som ikke snakket særlig konservativt, men som likevel ikke kunne skrive slik vi snakket på skolen. Etter å ha lest meg opp om språksaken mente jeg at riksmålet hadde den beste balansen mellom fornyelse og tradisjonsforvaltning. Jeg forklarte mitt syn for norsklæreren, men fikk røde streker. Da meldte jeg meg inn i Riksmålsforbundet i protest. Som skriftnorm er riksmål oversiktlig og forutsigbart, det passer en jurist godt.                       – Anine Kierulf, jurist

Cille Biermann:

Noen tror at riksmålet er snevert, men det er det ikke. Tvert imot gir det meg et språklig rom hvor jeg føler frihet til å boltre meg. På jobben tuller de med meg og kaller meg “riksmålsberte”, men det er jeg stolt av. Riksmål er det språket jeg vokste opp med, og jeg bruker det naturlig i jobben min. Formidling handler om godt språk. Jeg er ikke medlem av så mange foreninger, men det faller naturlig for meg å støtte Riksmålsforbundet.
– Cille Biermann, programleder

 

 

Knut Vollebæk:

Språk var viktig i mitt barndomshjem. Språklige feil, enten de var muntlige eller skriftlige, ble raskt påtalt. Uttaleregler ble understreket. Jeg oppdaget Riksmålsforbundet mens jeg gikk på realskolen tidlig på 60-tallet. Og meldte meg inn. Det var like mye en solidaritetsaksjon med noen jeg identifiserte meg med, som en protestaksjon mot påtvunget samnorsk i skolen.
Det er ikke vanskelig å se betydningen av at vi har en organisasjon som tar vare på norsk skriftspråk. Språk gir oss identitet. Språk er også det viktigste hjelpemiddelet vi har for å kommunisere med hverandre. Godt språk gjør kommunikasjonen lettere og mer forståelig. Språket må både bevares og videreutvikles. Riksmålsforbundet hjelper oss med begge deler. Derfor er jeg fortsatt medlem av Riksmålsforbundet.
– Knut Vollebæk, ambassadør

Marcus Paus:

Fordi språket er vår viktigste uttrykksform, og fordi vi trenger språk for å tenke, er hver éneste nyanse uunnværlig. I en tid preget av offentlig språkavmektighet, er riksmål et vern mot det uartikulerte. Som kulturspråk representerer riksmålet samtidigheten av tradisjon og fornyelse. Det er en levende målform i naturlig vekst, som tar språkets parti der andre gir efter for statlig overstyring. Riksmål gir meg også frihet til stilrom bokmålet mangler, og utvider derfor språkets estetiske muligheter. Det rommer hele meg, og ikke bare mine gråeste hverdager. Derfor er riksmålet mitt språklige hjem.
– Marcus Paus, komponist

 

 

 

Anna Emilie Holtermann:

Et godt språk, et språk vi kan være stolte av, er noe man både bør og må jobbe for. Riksmålsforbundet ser verdien i et klart og presist språk, og deres arbeid vil forhåpentligvis føre til at fremtidige generasjoner vil kunne lese norske klassikere på originalspråket. At dette er noe vi bør jobbe for er jeg helt enig i, og derfor er jeg studentmedlem!
– Anna Emilie Holtermann, jusstudent

 

 

Terje Holtet Larsen:

Selv om jeg kaller meg forfatter, vil det være en meningsløs forenkling å si at språket er mitt arbeidsredskap. Språket er min identitet, min historie, min forankring i virkeligheten, uansett hvordan eller overfor hvem jeg velger å formulere meg. Dessverre er den mest grunnleggende forståelse for dette noe som må kjempes for, politisk og kulturelt.
Riksmålsforbundet tar den kampen daglig, uten å tape nødvendigheten av raushet og inkludering av syne. Det er i grunnen så enkelt som at noen må gidde å bry seg om det man mener er viktig.
– Terje Holtet Larsen, forfatter

 

Eva Bratholm:

Jeg synes det er altfor liten interesse for språk på bokmålssiden. Det er nynorsken og dialektene som får mest oppmerksomhet når det gjelder språkrøkt. Jeg er ingen motstander av nynorsk, men det er viktig å vekke større interesse for språkspørsmål blant bokmåls- og riksmålsbrukere.
Her gjør Riksmålsforbundet et viktig arbeid, som jeg fikk bedre kjennskap til da jeg mottok Lytterprisen for TV-programmet «Bokbadet». Jeg har også vært skrivende journalist i mange år og er opptatt av god språkbruk, så prisen fra Riksmålsforbundet var veldig inspirerende. Jeg synes at norsk språkdebatt kan bli for opptatt av bagateller, den bør heller fokusere på trusselen fra engelsk. Jeg har nå en jobb med stor internasjonal kontaktflate og det er press fra flere hold for å bruke engelsk framfor norsk. I næringslivet har allerede flere virksomheter gått over til engelsk.
Derfor er det viktig å samle kreftene for å ta vare på vårt eget språk.
– Eva Bratholm, kommunikasjonsdirektør i Norad

Per Qvale:

Som oversetter har jeg et fleksibelt arbeidsredskap i riksmålet; det er presist, nyanserikt, tradisjonsbærende. Såkalt bokmål – en fjollete betegnelse – har lett for å grumse til, skape uklarhet, blir ofte uskjønt. Som forfatter kan jeg være både seremoniell og sprelsk, ciceroniansk og sleivkjeftet på riksmål. Visst er det rikt, riksmålet! Som altså staves med fuge-s …

– Per Qvale, forfatter og oversetter

 

John Christian Elden:

Jeg har vært med i forbundet siden jeg gikk på videregående skole. Det er viktig med bevissthet om språket vårt, hva enn det er bokmål eller nynorsk. Språk er det som gir oss identitet. Særlig utdelingen av årlige priser til journalister og forfattere som vet å bruke språket, er et godt tiltak. Et medlemskap alene tar ikke mye tid, men markerer en støtte som språksaken fortjener.
– John Christian Elden, advokat

 

 

Frid Ingulstad:

Leserne mine liker min språkform. Jeg er opptatt av å formidle norsk historie og kulturarv i bøkene mine, og riksmål faller naturlig. I en tid med mye forandring i samfunnet er det viktig at språket er stabilt. Hvis vi ikke tar godt nok vare på det særnorske og våre språklige tradisjoner, er jeg redd for at nyanser går tapt og at språket blir forflatet. Godtar man også slurv, fører det lett til misforståelser. God kommunikasjon handler jo om å uttrykke seg klart. Jeg beundrer store diktere, men som forfatter er jeg selv mest opptatt av at bøkene mine skal være lettleste, også for dyslektikere. Jeg møter leserne med det språket jeg vet at de ønsker. Som vokter av den skriftnormen jeg følger, bidrar Riksmålsforbundet til en sunn språkutvikling.
– Frid Ingulstad, forfatter

 

Hans Geelmuyden:

Hvorfor er jeg medlem av Riksmålsforbundet? Jeg engasjerer meg lett. Arnulf Øverland og André Bjerke vekket min interesse for språk, men det var Knut Wigert som ledet Riksmålsforbundet fra 1974 til -83 som fikk min yngste bror og meg til å melde oss inn i Riksmålsforbundet. Vi bodde på Lysaker alle tre. Der bodde også tidligere utenriksminister Halvdan Koht. Han ble regnet som arkitekten bak samnorskreformen. Jeg syntes det var fælt å lytte når han knotet. Engasjementet mitt ble for alvor vekket på skolen av lærere som prøvde å påtvinge meg språkformer som ikke var mine. Jeg liker ikke tvang. Derfor besluttet jeg at språk var verdt å gå i krigen for.
– Hans Geelmuyden, sjef for kommunikasjonsbyrået Geelmuyden Kiese

 

Gro Balas:

Språk er det viktigste verktøy vi mennesker har. Det binder oss sammen, det er en vesentlig del av vår identitet. Jeg vokste opp med riksmål, slukte bøker og fikk utfolde meg i denne språkdrakten på skolen.
Som en som mener mye, elsker gode formuleringer og har brukt store deler av livet til å argumentere for mine saker, er språkrøkt av særlig interesse. Jeg leser mye, skriver gjerne og irriterer meg grønn over dårlig språk og manglende begrepsforståelse i dagspressen. Å være medlem av en organisasjon som har påtatt seg ansvaret for å holde språket i ørene, følge med på utviklingen som nye generasjoner representerer og spre språkglede, er fint. Håper flere ser nytten av det.
– Gro Balas, tidl. kulturdirektør, festgeneral og politiker

 

Ragnar Kvam jr.:

Riksmål er mitt naturlige skriftspråk, og jeg er medlem av Riksmålsforbundet fordi det er viktig å hegne om dette skriftspråket. Jeg holder meg til riksmålsnormen fordi den er stringent, klar og konsekvent. Bokmålsrettskrivningen, derimot, har for mange former og en uendelighet av valgmuligheter som gjør språket upresist. Riksmålsordlisten er en god rettesnor, og Riksmålsforbundet er organisasjonen som tar vare på de verdiene den representerer.
– Ragnar Kvam jr., forfatter

 

Håkon Bleken:

Jeg levde i en tid da myndighetene ville tvinge oss til å skrive samnorsk. Uten innsatsen mot samnorsk fra Riksmålsforbundet og folk som Arnulf Øverland og André Bjerke ville vi i dag stått mye svakere språklig og kunstnerisk. Norsk språk ville ha vært langt fattigere. Jeg støtter Riksmålsforbundet fordi det står for en sak jeg tror på.
– Håkon Bleken, maler

 

Hilde Susan Jægtnes:

Som forfatter skriver jeg på riksmål først og fremst fordi jeg synes det er et veldig vakkert språk. Det passer mitt kunstneriske temperament, og jeg er veldig tiltrukket og inspirert av Ibsens og Hamsuns opprinnelige språkdrakter. Deres språk kombinerte en dansk tone og et norsk innhold som jeg er farget av. Et annet viktig moment er at riksmålet er en konsekvent norm. Jeg vokste opp i USA og syntes det var språklig forvirrende å komme tilbake til Norge. Det var så mye som var tillatt i bokmålsnormen, og samtidig snakket jeg stavangersk. Jeg savnet systematikk og ble veldig frustrert. Det var da jeg valgte å holde meg til riksmål, for det var det jeg likte best. Jeg synes også nynorsk er veldig vakkert og beundrer dem som uttrykker seg på dette målet, men selv følte jeg meg mest hjemme i riksmålet. Tilsammen har jeg nå lært meg seks språk i livet, og dermed er det blitt enda viktigere å føle at jeg har et språklig hjem i det norske.
– Hilde Susan Jægtnes, forfatter, manusforfatter, poet og surrealist

 

Peter Lauritz Bernhardt:

Det norske språket har vært mitt arbeidsredskap gjennom mange år som advokat og senere som dommer. Det skriftlige uttrykket i rettsavgjørelser er viktig for å oppfylle kravet til klarhet og entydighet. Men ut over dette har rettsllvet (og livet ellers) lært meg at også det muntlige uttrykket er svært betydningsfullt for at argumenter, synspunkter og meninger bæres frem og blir forstått. Riksmålsforbundet arbeider for bedre norsk. Vi har alle nytte av det og bør støtte arbeidet. Derfor er jeg medlem av Riksmålsforbundet.
– Peter Lauritz Bernhardt, dommer

Finn Iunker:

Vi kan ikke stanse engelsk eller vinden eller regnet, men vi kan bruke vårt morsmål og med omhu når vi tenker og skriver og driver med de lettsindigste ting og prater. Vennligst meld deg inn i Riksmålsforbundet, du også. Det er helt gratis å være medlem så lenge du betaler en liten kontingent.

– Finn Iunker, forfatter

 

 

Ole Anton Hoel:

Den skriftnormen Riksmålsforbundet arbeider for, er en klar, tydelig og nøytral variant av bokmålet som er praktisk og lett å følge. Den norske språksituasjonen har vært altfor mye styrt av politisk ideologi. Uten Riksmålsforbundets uavhengige innsats ville ikke språksituasjonen i dag ha vært så normalisert som den er. Som gårdeier på Toten var jeg også glad for å få Riksmålsforbundet på vår side i kampen for ny lov om stedsnavn. Lokalbefolkningen mange steder er blitt arrogant overkjørt av statlige navnekonsulenter. Den nye stedsnavnloven Stortinget har vedtatt, har senket konfliktnivået betydelig.
– Ole Anton Hoel, aktiv pensjonist, tidligere bonde og frukt- og grønnsakshandler

 

Annette Groth:

Jeg fikk språket inn med morsmelken. En ivrig mamma, som leste sin Ibsen, og holdt høy språklig fane i familien. Den gang da – hver gang når. Og enda er noe annet enn ennå, smalt det over middagsbordet. Slik la jeg grunnlaget for det som skulle bli en viktig del av mitt yrkesliv. Språket.
For meg var riksmålet det naturlige talespråket og ble også det naturlige skriftspråket.
Det viktigste er at de forstår hva jeg mener, sa en kollega, en gang det ble påpekt en språkfeil hos henne. Nei, det er ikke bare det. Som journalister må vi være opptatt av å være forbilder. For hvis ikke vi snakker og skriver et korrekt språk – hvem skal da gjøre det?
– Annette Groth, journalist

 

Erik Fløan:

Jeg brenner for folkeopplysning og norsk som fagspråk. Nynorskbrukerne har vært dyktige til å organisere seg. Det er like viktig at vi som skriver på moderat bokmål/riksmål, støtter opp om det språk- og kulturarbeidet som skjer i vår organisasjon – Riksmålsforbundet.
– Erik Fløan, daglig leder i Namdalskysten Næringsforening og skribent på Wikipedia

 

Torstein Bugge Høverstad:

Medlem av Riksmålsforbundet? Visst er jeg det. Og har vært medlem av Mållaget. Snust på Språklig Samling har jeg også. Jeg tror, og håper, at vi beveger oss mot et enhetlig norsk språk med mange nyanser, slik begge målformer har gjort de siste hundre år. Knud Knudsen er min mann. Men det haster ikke, og jeg er glad det ikke lenger blir partipolitisk bestemt. Jeg er kort sagt for alt nedenfra-organisert arbeid for norsk språk (og så får jeg ta med på kjøpet et og annet de organiserte finner på).
Det gleder meg at riksmålstilhengerne etter hvert så sterkt identifiserer seg med det de kaller moderat bokmål, som stort sett er mitt arbeidsredskap, når jeg ikke med hensikt velger noe annet. Det gleder meg også at dette moderate bokmålet er i ferd med å miste sin gamle klassekarakter og bli forenende, ikke splittende.
Uansett språkform: At så mange kanaliserer sin kjærlighet til språket gjennom organisasjoner er et av Norges fremste fortrinn. Jeg er for kamp for det som betyr noe, og språket gjør det.
– Torstein Bugge Høverstad, lyriker, gjendikter og oversetter

 

Hege Boman Grundekjøn:

Da jeg var barn flyttet familien fra Trøndelag til Aurskog-Høland og videre til Drammen. Ettersom jeg opplevde at det ikke var gangbart å snakke trøndersk i Høland og drammenserne syntes at Hølandsdialekten var komisk, ble jeg mildt sagt språkforvirret og på et punkt nesten identitetsløs. På ungdomsskolen la jeg bevisst om til riksmål, som jeg fortsatt finner både komfortabelt og riktig for meg. Jeg er medlem av Riksmålsforbundet fordi organisasjonens engasjement i språkdebatten og ulike tilbud til alle språkinteresserte ivaretar også mine
interesser som menig språkbruker.
– Hege Boman Grundekjøn, advokat, kulturarbeider og forfatter

 

Widar Salbuvik:

Til tross for min oppvekst i Østfold var barneårene preget av glede over og respekt for vestnorske og nordnorske dialekter. Jeg har aldri sett et motsetningsforhold mellom nynorsk og bokmål / riksmål. Det bør snarere være en felles interesse å bidra til god språkbruk. Dette har jeg tatt med meg videre, men som aktiv språkbruker opplever jeg at riksmålet hjelper meg til klarere og bedre kommunikasjon.

Det var likevel en av mine lærere som fikk meg til å ta et tydelig standpunkt for riksmålet. Han ga meg nemlig følgende salve etter innlevering av en stil på gymnaset: «Ditt arkaiske riksmål kan tolereres, men kun fordi det kler dine reaksjonære meninger og derfor skaper en logisk, men udelikat, helhet.» Han ga meg gode karakterer i både norsk og nynorsk, samt et aktivt forhold til språket. Skolen ga meg sterk motvilje mot språklig styring og bevissthet om egne valg. I dag identifiserer jeg meg med Riksmålsforbundets formål og støtter dets arbeid.

I næringslivet utfordres språket av en stadig mer utstrakt bruk av engelsk. Det har sin berettigelse i enkelte sammenhenger, men vi har et felles ansvar for å bruke også næringslivet til bevaring og utvikling av et godt norsk språk.

– Widar Salbuvik, siviløkonom og investor

Tom Lotherington:

Riksmål var morsmålet mitt, bokstavelig talt: Min mor snakket et tilnærmet riksmål med sne og frem og flere bøyningsformer som var forbudt i skoleverket. Riksmålet ble en sak å kjempe for og en fane å kjempe under, i opposisjon til de kunstige hybridformene som ble påtvunget oss i skolen. Dette var samnorskens storhetstid (ca. 1960-66). Statens språkpolitikk var i mine øyne diktatorisk og undertrykkende. Riksmålsbevegelsen representerte rettferdig kamp mot en tilsynelatende uovervinnelig motstander: Staten, politikerne, pedagogene og skolelærerne, NRK og Arbeiderpartiet. Mye vann har rent under broene siden den gang. Kampen er over. Nå kan vi slippe kjepphestene på sommerbeite og gi slipp på signalordene fra den gang. Det snør, det snør. Sproget blir språk og fornorsker seg av seg selv etter at Språknemnda la ned sine våpen. Nå trenger vi en ressurssterk riksmålsbevegelse til det normative vedlikeholdsarbeidet mot slappe anglisismer og annen vettløs ordbruk. Ikke at det nytter, men det må til! Sisyfos baler forgjeves med sin kampestein, men som filosofen har påpekt: Sisyfos trives med sitt strev, for det er det eneste som gir mening.
– Tom Lotherington, forfatter og oversetter

 

Cathrine Rysst:

Jeg er lingvist og sanger og flerårig medlem av Riksmålsforbundet. I dag sitter jeg i sentralstyret. Det er det musikalske, rene og nyanserte ved riksmål og moderat bokmål som tiltaler meg. For mange sideformer gir et vell av muligheter som det kan være vanskelig å finne en sti igjennom. Jeg synes det er viktig å bevare tradisjonsrike nyanser i språket og å ha en konsekvent språkføring. Språket forteller oss noe om hvor vi har vært og hvem vi har vært, og det sier noe om hvem vi er i dag.
– Cathrine Rysst, universitetslektor og sanger

 

Cato Schiøtz:

Riksmålsforbundet arbeider med norsk språk. Språk er kultur. Riksmålsforbundet er derfor en kulturinstitusjon og har en viktig rolle i norsk åndsliv.
Forbundet bidrar til å styrke vår språklige bevissthet og redusere skadevirkningene av en tiltagende kollektiv korttidshukommelse med hensyn til vår litterære arv og kulturelle røtter.
Det er en glede å støtte dette arbeidet gjennom et medlemskap.
– Cato Schiøtz, høyesterettsadvokat

 

Caroline Boman Grundekjøn:

Jeg har mange tanker og sterke meninger, og som studentavisredaktør og aktiv samfunnsdebattant er jeg avhengig av et levende og godt språk for å formidle mine mange gullkorn til verden. Riksmålet er det språklige instrument som er naturlig og riktig for meg.
Jeg har stor glede av Riksmålsforbundets ordliste, og er også medlem av forbundet for å markere min støtte til bruk av naturlig språk uten misforstått innblanding fra politikere som i samnorskens tid.
– Caroline Boman Grundekjøn,
magasinredaktør for K7 Bulletin og student ved Norges Handelshøyskole 

 

Johan H. Andresen:

Jeg er faktisk usikker på om jeg er en så konsistent bruker av godt riksmål at jeg er den rette til å fremstå som akkurat det. Men nettopp derfor er det viktig at vi har Riksmålsforbundet som forvalter og utvikler en slik arv vi i Ferd ville kalt «varige verdier», for det kan jo gå litt vel kjapt i svingene av og til for oss andre. Når tiden er knapp, så blir oppmerksomheten flyktig, og da blir språket enda viktigere enn før. Dette merker jeg, og liker tidvis også, blant annet på Twitter. Derfor, og også som en stor entusiast av et yrende sivilsamfunn, er et medlemskap like selvsagt som det å brette drikkekartonger.
– Johan H. Andresen, styreleder og eier

Karin Gundersen:

Som oversetter fra fransk, et av verdens vakreste og klareste språk, er jeg avhengig av et nyanserikt og presist norsk. Det har jeg i riksmålet, som er selve bolverket mot byråkraters og aktivisters forsøk på å utarme språket gjennom politiske vedtak. Riksmålsforbundet har alltid arbeidet for å bevare og kultivere et levende språk, som kan være et fleksibelt kommunikasjonsmiddel med flere stilnivåer, og som kan tåle vekten av et kreativt tankeliv. Filosofer, poeter, forfattere og andre utforskere av virkeligheten behøver et slikt språk; det gjør også våre ledere når de taler for oss. Et stivt og fattig språk svekker selv den beste sak. Derfor er det alles ansvar å passe på språket og sørge for at det får utfolde seg i henhold til sin natur.
– Karin Gundersen, professor i fransk litteratur

 

Hallvard Hegna:

Eg valde å melda meg inn i Riksmålsforbundet fordi det er ein organisasjon som arbeider for at språk skal ha kvalitet, og fordi eg må takka Riksmålsforbundet for at det tok opp kampen mot samnorskpolitikken og vann.
Denne politikken var eit åtak både på riksmålet/bokmålet og nynorsken, og båe språka ville ha vorte øydelagde dersom «språkplanleggjarane» hadde vunne. Å blanda desse to språka med kvarandre er som å freista blanda olje og vatn.
Målrørsla markerte seg ikkje mot samnorsken, og ein har i røynda annektert samnorsk-ideologien, med di ein har fått vedteke ei norm som har lagt nynorsken open for «fienden», bokmålet. I dag er «kjøkkenskap» i prinsippet like god nynorsk som «kjøkenskåp», og målfolket er delt. Riksmålsforbundet er ikkje ein fiende av nynorsken. Det er ein ven som ynskjer vyrdeleg nynorsk, og som har medverka til at Det Norske Akademi for Språk og Litteratur no òg har medlemer med nynorsk som sitt hovudspråk.
– Hallvard Hegna

Mimi Berdal:

Min mor var lingvist og oversetter, og lærte meg tidlig skjønnheten i et presist og nyansert språk. Senere har jeg også erfart hvor nyttig det er med god språkbeherskelse. Det er mange i og for seg fornuftige budskap som har druknet i svak innpakning. Noen få evner glitrende presis tale – blant dem er ikke jeg – men alle kan lære et godt skriftspråk. Det kan synes som interessen og respekten for presis og nyansert språkbruk, både muntlig og skriftlig, har vært noe dalende i vårt moderne samfunn. Jeg er redd dette kan skyldes en misforstått opplevelse av at godt språk er litt «jålete» og ikke nødvendig for god kommunikasjon mellom mennesker. Det kan ikke være mer feil. Mitt naturlige språk er riksmålet, og Riksmålsforbundet gjør en særdeles viktig (og litt ensom) jobb med å fremheve språklig bevissthet generelt og kvalitetene i riksmålet spesielt. Det er bare å melde seg inn!
– Mimi Berdal, selvstendig næringsdrivende, investor og advokat

Bjørn Faarlund:

For en sær unge jeg må ha vært, som ønsket meg abonnement på Aftenposten til jul, og insisterte på å skrive ‘nu’ og ‘efter’ på skolen i Hemsedal, der alle andre brukte nynorsk. Nå har jeg (som Aftenposten) moderert meg litt, men er fortsatt svært opptatt av å holde språket rent og presist. Dårlig diksjon og slurvete grammatikk er minst like irriterende som en som leder Dagsrevyen med et blinkende slips med julenisser på. All ære til Riksmålsforbundet som passer på å holde oss litt i ørene, også lenge etter at den siste norskstilen er innlevert.
– Bjørn Faarlund, programleder i P4 og vinner av Lytterprisen

Petter Chr. Sogn:

Gjennom hele mitt yrkesaktive liv har språket vært det viktigste arbeidsverktøyet. I samme periode har utviklingen innenfor nærings- og samfunnsliv vært preget av internasjonalisering, arbeidsinnvandring, nye internettbaserte kommunikasjonsmåter og ikke minst av ulike sosiale medier. Det er ikke til å unngå at alt dette påvirker språkutviklingen. Det er ikke nødvendigvis negativt, men når språket er en viktig kulturbærer og en stor del av norsk identitet og fellesskap, trenger vi Riksmålsforbundet til å påvirke utviklingen i riktig retning. Gjennom sin pragmatiske og kunnskapsbaserte tilnærming bidrar Riksmålsforbundet til at språksaken i liten grad er kontroversiell og at fokuset er rettet mot forhold som er relevante, uansett hvilken språkform man foretrekker.
– Petter Chr. Sogn, pensjonert lagdommer

Trond Vernegg: Derfor bør du melde deg inn

Jeg støtter Riksmålsforbundet fordi det står for en sak jeg tror på, sier maleren Håkon Bleken.
Det kan jeg underskrive på. Språket er vårt viktigste felleseie, hver og en av oss eier en bit av det. Språket er viktig for kommunikasjon, enda viktigere er at det er vår identitet, hvem vi er. De fleste her i landet skriver riksmål eller moderat bokmål. God språkbruk kommer ikke av seg selv.
Riksmålsforbundet fremmer god språkbruk og språkbevissthet. Derfor håper jeg at du også melder deg inn i Riksmålsforbundet.
– Trond Vernegg, formann i Riksmålsforbundet

Inspirert? Bruk innmeldingsskjemaet til å melde deg inn i Riksmålsforbundet!

Foto: (Tom Egeland) Stig Michaelsen; (Anine Kierulf) Olav Torvund; (Cille Biermann) Ole Kalland/NRK; (Kåre Willoch) Fredrik Arff; (Eva Bratholm) Sandra Aslaksen; (Terje Holtet Larsen) Baard Henriksen; (Håkon Bleken) Fineart.no; (Hege Boman Grundekjøn) Stig Michaelsen; (Ragnar Kvam jr.) Morten Brun; (Johan H. Andresen) Frédéric Boudin / Ferd; (Liv Strand) Stig Michaelsen; (Trond Vernegg) Kristin Linnea Backe. Øvrige bilder er private.