- Hva kalles tallord som første, andre, tredje etc.? Vi tenker her på den tradisjonelle betegnelsen, ikke gramatikkens siste skrik? Svar: Ordenstall. Vi godkjenner også rekketall.
- Nylig kom boken «Tor i ord» ut, et festskrift til quiz-overdommer Tor Guttu. Et av bidragene er fra forfatteren Erik Fosnes Hansen, som beskriver den vanskelige prosessen det er å velge ord når man skal skrive noe. Nå vil vi vite hvilken av disse forfatterne som hadde størst ordforråd. Ranger Shakespeare, Hamsun og Wergeland etter hvor mange forskjellige ord de totalt brukte i sine verk. Svar: Wergeland (ca. 58 000), Hamsun (ca.
34 000), Shakespeare (ca. 29 000) - Hva kalles en person fra Hamar? Svar: Hamarsing.
- Da Ivar Aasen samlet inn dialekter utelot han Oslo og byer i Oslo området, fordi han mente språket der var forurenset. Men hvor ble Ivar Asen født? Vi skal ha navnet på kommunen. Svar: Ørsta
- Vi skal igjen ha en anagram-oppgave, altså det å bytte om bokstavene i et ord slik at de danner et nytt ord. Kama Sutra er et anagram for Austmarka – eller omvendt. Hvem skjuler seg bak anagrammet «Slitsomme EF-hyl». Vi kan si så mye som at det for språkinteresserte nordmenn bør være en kjent person, vedkommende er fremdeles aktiv i dagspressen, særlig Klassekampen. Svar: Sylfest Lomheim.
- Hva betyr uttrykket «fra arilds tid»? Svar: Fra tidenes morgen (fra verdens skapelse o.l. godtas også)
- Hva er en alternativ språklig term for binde-s? Jeg kan si så mye som at svaret peker mot murernes verden. Svar: Fuge-s. F.eks. s-en inne i statsminister og synsinntrykk. (Men ikke riksmål, selv om det er et rikt språk)
- Et palindrom er et ord som leses og staves likt forlengs og baklengs, f.eks. navnet Otto. Jo flere bokstaver/lyder et ord har, jo vanskeligere er det å tenke seg det som et palindrom. Hvor mange bokstaver er det i ordet man regner som det lengste norske palindromet? Vi ser bort fra fremmedord, sammensetninger (som returruter) og flerordsuttrykk (som vulgarismen Agnes i kippsko, hvor det riktignok bare dreier seg om lyder og hvor bindevokalen -e- mangler; det må være trøndersk). HINT: Ordet slutter på -er. Svar: Regninger
- Lørdag 11. november delte Riksmålsforbundets litteraturpris for første gang også ut en ærespris. Hvem fikk den? Svar: Frid Ingulstad.
- I en tidligere Riksmålsquiz ble det spurt om det kunstige verdensspråket esperanto, som oppstod rundt år 1900. Men hva var det kunstige språket som har hatt nest størst suksess? Det ble laget av den katolske presten Johann Martin Schleyer fra Baden i 1879, i Norge hadde språket klubber ihvertfall i Kristiania, Bergen og Trondheim, og Bjørnstjerne Bjørnson deltok på en middag arrangert av språkets tilhengere i København. Svar: Volapük. Navnet er satt sammen av «vol», fra engelsk «world», og «pük», fra engelsk «speech», med en genitivsending «-a» imellom: «vol-a-pük». Direkte oversatt blir det altså «world-s-speech» eller «verden-s-språk». Enkelhet og regelmessighet gjør at grunnreglene er lette å lære. Det fikk senere ry for å være vanskelig, men erfaringen viser at det er mulig å lære volapyk mye fortere enn et nytt, naturlig fremmedspråk. I 1889 fantes 316 Volapyk-lærebøker på 25 språk, men bare ti år senere var det noen få hundre volapykister tilbake, og i dag har språket noen titalls brukere. De har imidlertid produsert en Wikipedia med over 100.000 artikler.
- Albert Åberg heter ikke Albert i bøkene på originalspråket, altså svensk. Grunnen til at det originale fornavnet, Alfons er blitt til Albert på norsk, er sannsynligvis at Alfons på norsk har en betydning som kanskje ikke er så passende for barnebøker, hvilken betydning er det Alfons kan ha på norsk? Svar: Hallik
- Hvilke er de tre siste bokstavene i det svenske alfabetet? Ett poeng for rett svar, og ett poeng til for riktig rekkefølge! Svar: Å, Ä, Ö
- Hvilke av følgende bokstaver er plosiver når de uttales: A, B, C, D, E? Svar: B og D
- Hva vil en ung sørlending når han/hun ønsker «å ronse»? Svar: Å huske, som i en huske på en lekeplass. Bergenserne sier for øvrig «disse».
- Hvorfor heter det «Blåmandag»? Svar: Under fasten ble mange altere i katolske kirker dekket med blå kleder, fordi det var så dyrt med lilla, som er fastens egentlige farge. Søndagen før fasten (fastelavenssøndag) ble feiret med en stor fest. Dagen etter var dermed ganske tung for de festglade kirkegjengerne. Dette ble derfor kalt blåmandag.
- Hvilket språkbegrep brukes om overgang fra vokalen Y til vokalen I? En slik over gang har skjedd i flere norske dialekter, for eksempel i Solør og i Romsdalen. Svar: Itakisme – f.eks. har øy blitt til ei. Itakisme preger utviklingen av klassisk gresk til nygresk, idet ē, ei, y, oi alle er falt sammen med i. Itakisme finnes også i norsk, hvor gammel y blir til i og øy til ei i Solør, Vinger, Odalen, ytre Romsdal, Lesja og Sigdal.
Vi godtar også itakisering og ting som ligner. - Det, er og og er blant de mest brukte ordene på norsk. Hvis vi regner de 20 mest brukte norske ordene, er det bare ett som består av flere enn tre bokstaver, hvilket er det? Svaret er ikke så vanskelig som du tror. Svar: Ikke
- Vi skal frem til et ord på åtte bokstaver. Fullfør kraftuttrykket «Splitte mine…» Svar: «Splitte mine bramseil» er et kraftuttrykk som gamle seilskutefolk brukte. Bramseilet finnes på skuter med råseil, slik som Christian Radich og Statsraad Lehmkuhl. Bramseilet er altså seil nummer to, når du teller seilene ovenfra og nedover. Uttrykket oppsto nok som en følge av så dårlig vær at bramseilet revnet. Så hvis hverdagen blir for hektisk og det stormer rundt deg som verst, kan du altså trekk pusten dypt og med inderlighet utbryte: «Splitte mine bramseil!»
- Hva kalles vebrformen som ordene «spørrende» og «svarende» står i? Svaret har to ord. Svar: Presens partisipp
- Hva står forkortelsen SMS for? Svar: Short Message Service. Den første kommersielle SMS-tjenesten ble lansert av Telia i 1993, selv om GSM-nettene i Vest-Europa hadde hatt sovende støtte for teknologien helt fra begynnelsen. SMS ble raskt en enorm kommersiell suksess for teleoperatørene, i dag er de som regel inkludert i datakvoten.
- Dari er en slags dialekt av farsi (persisk. I hvilket land er dari det vanligste språket? Svar: Afghanistan
- Hvilket norsk lengdemål ble tidligere brukt om noe som var om lag 63 centimenter langt? Svar: Alen – er et urgammelt lengdemål som ble brukt over store deler av verden siden antikken og trolig før det, og som også var utbredt i Europa og Skandinavia. Opprinnelige var alen avstanden fra enden av en bøyd albue til tuppen på langfingeren (i Danmark, Norge, Sverige og på Island blant annet), pekefingeren eller lillefingeren. For en voksen mann utgjorde lengden ca. 47 cm i norrøn tid, men etter hvert økte den, og i Norge utgjorde alnen 62,75 cm da den gikk ut av bruk.
- Hvilket begrep kan defineres som «… en systematisk beskrivelse av hvordan et språk er bygget opp når det gjelder lydsystem, bøynings- og orddannelsessystem, setningslære og betydningslære.»? Svar: Grammatikk
- Kristne avslutter gjerne en bønn med ordet «amen». Hva betyr egentlig «amen»? Svar: Amen betyr «sannelig». Vi godtar også «la det skje» og «det skje».
- Hva er indirekte objekt i setningen «Quizmaster ga deltagerne ros for god innsats»? Svar: Deltagerne
- Lørdag 11. november ble Riksmålsforbundets litteraturpris utdelt. For hvilken gang skjedde det? Svar: Det var 60. gang, men det skjedde allikevel for første gang for 61 år siden. I 2011 ville nemlig prisvinneren ikke ta i mot prisen, han mente, i motsetning til daværende juryformann Finn-Erik Vinje, at han ikke skrev riksmål.
- Det olympiske motto siteres gjerne på latin: citius, altius, fortius«. Men hvordan lyder mottoet på norsk? Svar: Raskere, høyere, sterkere
- Ved fjorårets Riksmålsquizer deltok et lag som kalte seg «Nogen i gym». De fleste her som ikke er helt unge, kan ha fått karakteren «Nogen» en eller gang – eller som det egentlig het: «Nogenlunde tilfredsstillende». Men så var det pronomenet «nogen» – det som nå heter «noen» – når gikk det ut av offisiell rettskrivning? Dersom man vet hvilket år karakteren Nogen, og bokstavkarakterene var i bruk i ungdomsskolen, gis det også ett poeng. Her er slingringsmonnet bare ett år hver vei. Svar: I 1938. Eventuell kommentar: Formen «noen» kom riktignok inn som sideform i 1917. Eventuell tilleggskommentar av den typen som det kanskje passer at jeg kommer med; men den er altså ikke nødvendig: Substantivet «Nogen», altså skolekarakteren, står ikke i Tanums store rettskrivningsordbok fra og med 1974-utgaven, men ordet finnes naturligvis stadig, selv om ikke karakteren lenger er i bruk.
- Hvis vi reiser fra Lillehammer oppover Gudbrandsdalen, hvor langt må vi reise før vi hører formen «oss» som subjekt – altså at folk sier «hær ha oss de gått» og ikke «hær ha vi de gått»?Både kommunenavnet og avstanden i kilometer fra Lillehammer godtas som svar. Svar: Svar: Til Ringebu. I kommunen sønnenfor – Øyer – sier de «vi» i 1. person flertall. Både Ringebu og 40 kilometer fra Lillehammer godtas.
- På Jernbanetorget møter du en 4,5 meter lang bronsetiger laget av billedhuggeren Elena Engelsen. Den er en gave fra Eiendomsspar og Christian Ringnes til Oslos 1000-årsjubileum i år 2000. Oslo ønsket seg da en tiger, og det fikk de. Men hvor kommer navnet Tigerstaden fra?Svar: Det var Bjørnstjerne Bjørnson, Riksmålsforbundets grunnlegger, som først sammenlignet Oslo med en tiger. I diktet «Sidste sang» skrev han i 1870 om en hest og en tiger som slåss. Hesten var en metafor på landsbygda, mens tigeren var en metafor på Oslo. Selv om de er korte har diktet 16 strofer, vi tar bare tre her i aften:
Jeg hørte engang om en fest
i Spanien; en landsens hest
blev sluppen ind i ringen;
dernæst en tiger af sit bur; –
den gik en stund omkring på lur,
så la’ den sig på bringen.
Da hujed, hidsed alle mand
og kvinner med; balkonens rand
de heldte sig udover.
De skreg, de tirred tigerns mod,
de vilde alle have blod, –
og atter frem den vover. Hvem vant tilslut, det ved jeg ej;
ti denne landsens hest er jeg,
og kampen har ej ende; –
men byen, hvor den foregår,
og dette klap og jubel får,
den tør du kanske kenne!
Svar på spørsmålene i oktober-quizen
1. Hva slags språk er sindarin, noldor og nandorin? Svar: Alvespråk. Konstruert av J.R.R. Tolkien
2. Hvilken språkgruppe tilhører språk som norsk, svensk og islandsk? Svar: Germanske språk
3. Hva kalles en person fra Solør? Svar: Solung
4. Hva kalles med et begrep fra gresk, lydmalende ord som kykeliky og pling? Svar: Onomatopoetika. Eller i entall: onomatopoetikon.
5. Hva kalles lederen i Svenska Akademien? Svar: Ständige sekreterare.
6. Hva er begrepet for en språklyd med betydningsskillende funksjon, uten egen betydning, og som heller ikke kan gjøres kortere uten at en av de nevnte egenskapene går tapt? Svar: Fonem
7. Vestsamiske språk deles gjerne inn i nordsamisk, pitesamisk, sørsamisk, umesamisk, og hvilket femte språk, som snakkes av omlag 2000 mennesker? Svar: Lulesamisk. Merk at ikke alle som snakker lulesamisk bor i Norge.
8. Hvilke fire kasus har tysk? Svar: Nominativ, akkusativ, dativ, genitiv.
9. Hva kalles teksten i en opera eller operette? Svar: Libretto
10. Hva er det neste ordet i denne rekken? Yksi, kaksi, kolme, … Svar: Neljä. Altså en, to, tre, fire på finsk.
11. Hva er et annet ord for buktaler, og som er avledet av de latinske ordene for henholdsvis mage og snakke? Svar: Ventrilokvist
12. Hva ville de fleste mennesker kalt det en fonetiker definerer som «median dorsal approksimant»? Svar: Vokal
13. I språkvitenskapen er semantikk den grenen som studerer ordenes betydning. Hva kalles studiet av tegnsystemer som ble grunnlagt av bl.a. sveitseren Ferdinand de Saussure? Svar: Semiotikk. (Semiologi godtas, selv om det strengt tatt er en del av semiotikken.)
14. Hvilket ord, både på norsk og mange andre språk, er opprinnelig et malayisk uttrykk som betyr å angripe vilt og desperat? Svar: Amok. Det malayiske uttrykket er meng-âmuk.
15. Hvis «større» er komparativ og størst er superlativ, hva er da «stor»? Svar: Positiv
16. Hva heter «femtiførste» på dansk? Svar: Enoghalvtredsindstyve eller enoghalvtreds.
17. Hvem grunnlag Riksmålsforbundet? Svar: Bjørnstjerne Bjørnson. Riksmålsforbundet ble stiftet 7. april 1907 av dikteren Bjørnstjerne Bjørnson i Fæstningens Gymnastiksal. Det organiserte riksmålsarbeidet går tilbake til 1899 og kom som svar på at landsmålsfolk organiserte seg for å gjøre landsmålet til «einaste mål i landet».
18. Hva heter det konstruerte språket som ble oppfunnet av den polsk-jødiske legen Ludwik Lejzer Zamehof? Svar: Esperanto.
19. Sankt Gottschalk, som levde på 1000-tallet er skyttshelgen for tre slags personer. 1. fyrster, 2. folk som har mistet sitt kall. Hva er den tredje gruppen?
Svar: Språkfolk og språk. (Språk, språkvitere og oversettere godtas også)
20. Hvor mange går det på et gross? Svar: 144
21. I hvilket tiår ble skrivemåten «Å/å» obligatorisk? Svar: 1930-tallet. I 1917 ble Å/å offisielt anbefalt, men frem til 1938 kunne man fremdeles velge skrivemåten Aa/aa.
22. Når en svenske sier han er försynt, hva er han da? Svar: Beskjeden.
23. Kristus kommer fra det greske ordet Khristos. Hva betyr khristos? Svar: Salvet.
24. Hvem har oversatt både Ringenes Herre og bøkene om Harry Potter til norsk? Svar: Torstein Bugge Høverstad
25. Hva betyr opprinnelig det norske navnet «Geir»? Svar: Spyd
26. Hvilket av disse ordene er ikke en konjunksjon; da, eller, for, foran, men, og? Svar: Foran
27. Ordene «trikken» og «bil» er opprinnelig forkortelser av henholdsvis hvilke to ord? Svar: Elektrikken og automobil.
28. Hvilket ord skal vi frem til? Fire ledetråder: Ordet kan være noe på et hus, et papir, en kiste og en båt. Svar: Ark
29, Hvis du er i Italia og bestiller en flybillett til Monaco, hvilken tysk by risikerer du å havne i da? Svar: München. Det er det italienske navnet på byen. Monaco betyr munk på italiensk. München betyr lille munk på tysk.
30. Hva får man på en fransk restaurant hvis man bestiller escargot? Svar: Snegler
Derfor er vi medlemmer av Riksmålsforbundet
Er du ennå ikke medlem av Riksmålsforbundet? Les hvorfor andre er det i denne enquêten og meld deg inn her. (Les mer…)
Språkrådet – farlig fag og balansegang
”Faget vårt er språkpolitikk,” fastslår språkrådsdirektør Åse Wetås i sitt svar til mitt innlegg om Språkrådet, ”Fag eller politikk”. ”Et hovedpoeng synes å være å kritisere Språkrådet for å være politisk,” skriver hun også. Det siste først: Ja, det var hovedpoenget.
”Faget vårt er språkpolitikk.” Tygg på det. ”Faget vårt er språkpolitikk.” I den uttalelsen ligger det mye krutt. Ja, det er selvsagt ingen uenighet om at Språkrådet skal følge opp den språkpolitikk våre folkevalgte bestemmer. Slik for eksempel Finanstilsynet følger opp på sitt område, og andre statlige fagorganer gjør det på sine. Men vi får neppe oppleve at Finanstilsynet påberoper seg å drive finanspolitikk; det kan tenkes at Finansdepartementet ville ha sterke oppfatninger om noe slikt. Fag og politikk er ikke det samme. Balansegangen er vanskelig. Hvorledes skiller man mellom det faglige og det som er ren politikk og tilhører aktørene på den politiske arena? Hva er Språkrådets retningslinjer for det? Eller mener språkrådsdirektøren at Språkrådet skal være en politisk aktør?
«Selv tåler jeg meget vel å bli ristet.»
”Mitt oppriktige ønske (som ikke må leses som refs eller liknende) er at vi holder oss til en meningsutveksling som bygger på argumenter istedenfor karikerte karakteristikker av dem vi ordskiftes med,” skriver Wetås etter å ha begynt svaret sitt til meg med å fastslå at innlegget mitt er emosjonelt. Jeg tåler beskyldningen om at følelsene rant over, selv om jeg var rimelig blottet for emosjoner da jeg skrev. ”Synes å være,” om noe som er klokkeklart for enhver leser. ”Emosjonelt” om innlegget. ”Karikerte karakteristikker” fordi jeg satte det litt på spissen, ikke særlig drøyt heller. Ja, la oss holde oss til argumenter, Åse Wetås. Selv om jeg lar meg underholde av polemikkformen din. Og les for all del ikke dette som refs eller noe som verre er. Selv tåler jeg meget vel å bli ristet.
Jeg kritiserte at Språkrådets styreleder gikk ut offentlig mot Høyres programforslag om å vurdere å flytte normeringen av bokmål og nynorsk ut av Språkrådet. Vurdere er noe annet enn et konkret forslag. Og så vet jeg ikke om statlige organer alltid er mer i det offentlige rommet enn organisasjoner i sivilsamfunnet; jeg synes man kunne se på det. Jeg er faktisk så snodig sammenskrudd at jeg reagerer på at et statlig fagorgan – politisk fagorgan eller ikke politisk fagorgan – mener noe om et forslag om å vurdere noe. Det blir i min besynderlige verden som å slakte en bok og avslutte avlivningen med å understreke at man ikke har lest boken.
Derfor er målloven udemokratisk
Jeg er glad for at Språkrådets direktør mener Riksmålsforbundets ønske om å endre målloven er helt legitimt. Men hun må grave litt i arkivene. En av hennes medarbeidere synes – meget klart synes jeg – å mene det motsatte av at det var greit å mene noe slikt i en avisdebatt for et par år siden. Riksmålsforbundet ønsker at statsorganenes målform i et fylke skal følge befolkningsflertallet, ikke den målform flertallet av kommuner i fylket har valgt. Demokrati er etter vår oppfatning bygget på enkeltindivider, ikke juridiske enheter som kommuner. Som jurist er jeg innforstått med at målloven er demokratisk vedtatt i Stortinget. Men så er det ikke alltid slik at en lov virker demokratisk. Og da må det være lov å ta til orde for å forandre den. Mener Språkrådet som organ med språkpolitikk som fag at det er demokratisk at antall juridiske enheter og ikke enkeltindivider som skal være avgjørende ved fastsettelse av målform?
Vurdere flytting av Språkrådet. Vurdere. Ja, hvorfor ikke vurdere det. Dermed ikke sagt at Riksmålsforbundet kan synes å være positiv til en flytting.
Jeg ser frem til et hyggelig møte med språkrådsdirektør Åse Wetås. Vi kan sammen få til mye for norsk språk!
Støtt Riksmålsforbundets arbeid. Bli medlem!
Moderne riksmål i Norge i dag
Dette innlegget ble publisert i Klassekampen 21. mai 2015 og gjengis her med tillatelse fra artikkelforfatteren.
Professor emeritus Gunnar Skirbekk har 5. mai en kommentar han kaller «Vilt kaos i bokmålshagen – ei lita oppsummering». Her er det mange tanker. De synes å kretse om tre argumenter: (1) Moderne riksmål er egentlig dansk (hørt den før?), (2) Per Petterson er en bedre forfatter enn Kåre Willoch, og (3) formann i Riksmålsforbundet, Trond Vernegg er ikke oppriktig når han snakker pent om nynorsk.
Imidlertid mener Skirbekk også at han er i posisjon til å diktere bokmålets/riksmålets videre utvikling, en målform han åpenbart ikke har noe positivt forhold til, og det er i det minste veldig rart. «For bokmålet er det no to vegar å gå,» mener han. Det virker som om Skirbekk helst ser en utvikling der «vanlege hokjønnsformer – kua, øya, hytta etc. – blir éineformer», hvilket forsåvidt er prisverdig siden «kua» og «øya» er eneformer på riksmål i dag. Iallfall er det slik i den seneste Riksmålsordlisten som jeg har, fra 2007. Den gang kunne man velge mellom «hytta» og «hytten». På riksmål.
Moderne riksmål er den varianten av norsk som alle i Norge møter hver eneste dag, i aviser, TV og radio, nesten all oversatt litteratur, all reklame, det meste som finnes av bruksanvisninger og så videre. VG skal gi folk det som de vil ha, og skriver følgelig «boken», «frem» og så videre. Dagbladet skal være en mer radikal avis og skriver «boka», «fram» og til og med «dattera». En enda mer radikal avis er Klassekampen, og her har jeg sett formen «historia». Men også i Klassekampen trives vanlig riksmål ganske godt.
På motsatt side av Skirbekks innlegg stod en artikkel av en biskop: «Pose og sekk for kirken?» Ingen reagerer på at det står «kirken». I Klassekampen.
I samme avis skriver journalist Amal A. Wahab «hyllet» (ikke «hylla»), «fryktet» (ikke «frykta») og så videre. I samme avis bruker journalist Peter M. Johansen formene «eurogruppa», «førstelinja» og så videre – skjønt en gang også «eurogruppen» (!). Men Klassekampen er og skal være en radikal avis. I samme avis kan vi lese flere artikler fra NTB, samtlige skrevet på den varianten som noen kaller moderat bokmål, andre moderne riksmål.
I samme avis skriver Bjørulv Braanen på lederplass «omfattet», «begrenset» og «utformet». Noe overraskende skriver han også «endog». I Klassekampen. Venstresidas dagsavis. Som altså er et alternativ til de andre avisene. Som på sin side stort sett velger den mest vanlige varianten av norsk, altså moderne riksmål.
Veien videre?
Jeg skulle ønske at Riksmålsforbundet sammen med aviser som Aftenposten og VG kunne samles om én ordliste, en litt strammere variant av dagens riksmål. En slik ordliste ville garantert være til god hjelp for de fleste skribenter, ikke minst for alle ikke-profesjonelle språkbrukere som lurer på om de bør velge formen «antagelig» eller formen «antakelig», skrive «bragte» (siden vi skriver «trygt») eller skrive «brakte» (siden vi uttaler ordet med en k-lyd). På offisielt bokmål er både «antagelig» og «antakelig» tillatt. I Riksmålsordlisten (fra 2007) er både «bragte» og «brakte» oppført som preteritum av «å bringe».
På offisielt bokmål heter det som kjent «likningskontor», «høgskole», «vegvesen» og så videre. Her er det antagelig lite man kan få til – på kort sikt.
Agreement
www.eiendomspar.no
www.riksmalsforbundet.no
www.leietakerdnb.no
www.detnorsketeatret.no
www.radianthealth.no
www.highland.no
www.itzi.no
www.valdres.no
Svar på Per Egil Hegges juniquiz
For lettvinthetens skyld har vi gjentatt spørsmålene her, og riktig svar står i kursiv etter hvert spørsmål.
1. Hvor mange store bokstaver (versaler) er det i «firmanavnet» den norske forfatterforening? To. Den norske Forfatterforening
2. Hvordan er det engelske ordet crash norvagisert i riksmålsnormen? Kræsj. Språkrådet foretrekker krasj.
3. Hva er galt med denne setningen: «Migrantsmuglingen er ekstremt lukrativt?» (Hentet fra Dagens Næringsliv 30. mai) Det må være enten «Migrantsmugling er ekstremt lukrativt» eller «Migrantsmuglingen er ekstremt lukrativ.»
4. En replikk i et kjent norsk skjønnlitterært verk lyder slik, ganske dagsaktuelt: «Nej, mange tak! Jeg støtter styrken/ og låner pengene til Tyrken.» Fra hvilket drama? «Peer Gynt». Hovedfigurens strategiske analyse i samtale med von Trumpeterstråle, Mr. Cotton, M. Ballon og Herr Eberkopf.
5. Det som i gamle dager het underordnende konjunksjoner, hva heter det i dagens grammatiske terminologi? Subjunksjoner.
6. Det danske ordet for en renovasjonsarbeider, eller søppelkjører, er en skrældemand. Hva er bakgrunnen for den yrkesbetegnelsen? Renovasjonsarbeiderne ga seg til kjenne når de nærmet seg, ved å lage lyd med en skrælde, en rangle av samme type som Andy Capp brukte når han skulle på fotballkamp.
7. Hva er en teorbe? (Formen theorbe forekommer også) En basslutt, altså et stort strengeinstrument.
8. Hva står den norske forkortelsen SPU for? Statens pensjonsfond utland, ellers kjent som Oljefondet.
9. Hvordan oversettes det svenske ordet slaskhink til norsk? Søppelbøtte.
10. Hvem har skrevet dette diktet?
Jeg kan bære din sorg/ ett stykke på veien/ og åpne min glede i din/
Men jeg kan ikke leve ditt liv/ eller dø din død
Vi kan bytte blikk/ og kjærtegn, veksle ord/ og krefter mellom oss/
Men du er ikke meg/ Og jeg er ikke deg
Derfor kan vi finne frem/ til hverandre, for å være/ oss selv/ hos hverandre/
en liten stund i tiden
Stein Mehren. (Diktet Nærhet)
11. I norsk uttale skjelner vi mellom enstavelses og tostavelses tonelag, eksemplifisert ved forskjellen på stedsnavnet Kjeller og det bygningstekniske begrepet kjeller. Hva er den vanligere betegnelsen? Tonem 1 og tonem 2 – eller aksent 1 og aksent 2.
12. Både engelsk og fransk har verbet equip og equiper. Dette er importvare. Fra hvor, og hva er grunnordet? (To poeng for to riktige) Fra de germanske oldspråkene, især norrønt – «skipa» – og angelsaksisk.
13. Hva betyr det svenske ordet skrå, brukt bl.a. i det litterære verket «Sången om skråpuken?» Ansiktsmaske, gjerne av det heslige eller frastøtende slaget. «Skrá» betyr tørr hud; «puke» betyr ond ånd, djevel.
14. Hvem skrev «Sången om Skråpuken?» Peter Weiss (1916-1982), tysk-svensk dikter og debattant. «Sången om skråpuken» oversettes gjerne til norsk som «Sangen om utysket».
15. En dansk kulturpersonlighet skrev korte dikt med betegnelsen Gruk under psevdonymet Kumbel. Hva var hans borgerlige navn? Piet Hein (1905-1996).
16. Hvilken norsk forfatter har skrevet dette?
«Au da, utbrøt Andrine. Da likte jeg den gylne varianten bedre.
Hun snudde seg mot meg og smilte.
Men jeg hadde bare så vidt begynt. Jeg fortalte at fra den indoeuropeiske roten *ghel stammer videre en rekke ord over hele det germanske området som på norsk glød, gløde, glo, glane, glans, glimt, glimre og glorete.
Hun kastet et hastig blikk på meg igjen:
Alt sammen? Alle ordene?
Og jeg nikket ettertrykkelig:
Når vi glor på noen, når noe gløder, for eksempel en glødelampe, eller når noe er glorete, bruker vi ord som er beslektet med gull og klor. Eller når tyskerne drikker sin rødvinstoddy, da drikker de Glühwein, altså en glovarm vin, men her til lands drikker vi jo også vår gløgg, som vi har tatt fra svenske glödgad dryck. Det interessante er at slike slektskap på tvers av språkene i mange tilfeller kan følges hele seks tusen år tilbake i tid. Det gjelder altså å holde tunga rett i munnen.
Først nå la jeg den gule boken i hanskerommet.
Hvordan vet du sånt? spurte hun. Hvor er det du plukker det opp?
Jeg svarte at jeg hadde en glødende interesse for språk.»
«Dukkeføreren» av Jostein Gaarder. (2015)
17. De fleste vet hvorfor noen biler har navnet Ford og Chrysler. Men hva er navnebakgrunnen for bilmerket Tesla? Her må vi ha fornavnet, og det er ekstrapoeng for fødested, fødselsår og dødsår. Oppkalt etter Nikola Tesla (1856-1943) født i Kroatia, fysiker, ingeniør, spesialist på vekselstrøm og Thomas A. Edisons personlige Reodor Felgen-assistent.
18. Sola Strandhotell fortalte i en reklame nylig at det har innredet vinkjeller «i en gammel bunkers». Hvorfor lyder ikke det forlokkende for språklig velbevandrede vinkjennere? Fordi bunkers er ordet for bunkringsolje (sjømannsuttrykk). En bunker er derimot en kjeller, gjerne befestet.
19. I en artikkel i Finansavisen i juli 2014 om en hollandskfødt rikmann i Christiania på 1600-tallet het det om noen gårder som gjeldsslaver hadde pantsatt til ham, at pantet ikke var innløst før rikingen «gikk av med døden». Hva burde Finansavisen ha skrevet? At han «avgikk ved døden».
20. Hvis en person er bilingval – hvor flerspråklig er han eller hun da? To-språklig, egentlig innebærer det at han eller hun har to språk som morsmål.
21. I mai uttalte en stortingsrepresentant følgende til VG: «Jeg vil ikke si at vi foretar høringen i blinde, men vi får en enøyd høring fordi vi ikke har tilgang til dokumentene som vi tidligere hadde.» Hva er galt her? Enøyd høring blir nokså umulig under anatomisk synsvinkel.
22. Hvis noen spyr ed(d)er og galle, bør det være enkel eller dobbelt konsonant i ‘ed(d)er’? Dobbelt – edder.
23. Hva bruker man et spirometer til? Til å måle mengden av innåndet og utåndet luft.
24. Hvilken status og hvilke oppgaver har en kalfaktor? (To poeng) Et ord for fange som bistår vokterne i fengsel med praktiske arbeidsoppgaver.
25. «Det skulle bare mangle at jeg gidder å dukke opp». Betyr dette utsagnet at vedkommende aldeles ikke har tenkt å vise seg, eller at han/hun selvsagt kommer? At han eller hun definitivt ikke har tenkt å komme.
26. Både Universitetet i Oslo og NTNU i Trondheim redegjør på sine nettsider for fremgangsmåten i forbindelse med innlevering og vurdering av «doktorgradsavhandlinger». Hva burde de to læreinstitusjonene ha skrevet hvis de hadde holdt seg til den tradisjonelle uttrykksmåten? Doktoravhandling – som må godkjennes hvis kandidaten skal tildeles en doktorgrad. Men «doktorgradsavhandling» gir ganske mange treff på Google, så kanskje har universitetene sitt på det tørre.
27. Hvorfor skal det være s i fugen hvis man finner på å skrive doktorgradsavhandlinger? På grunn av toleddsregelen: Når et sammensatt ord har et førsteledd som er sammensatt, får vi oftest s i fugen; jf. vinglass, men rødvinsglass. Men /grad/ alene har også ofte s, som f.eks. gradsforskjell, enda et eksempel på at toleddsregelen ikke er noen bastant regel.
28. En funksjonær i en østlandskommune skrev dette brevet til en boligeier som hadde fått trøbbel med kloakkledningen fra sin villa: ««Derfor sendte jeg mannskaper for å gi en grovkornet problembeskrivelse som forhåpentlig er klar innen et par dager. I tillegg sendte jeg spylebilen.» Forslag til mer treffende adjektivbruk ønskes. Ikke nødvendigvis nøyaktig skisse, skisse i grove trekk, er bedre.
29. Når en hendelse betegnes som skjellsettende – hva betyr det? At den utgjør et viktig skille. (Fra dansk «skel», grense eller skille mellom eiendommer, som igjen kommer av norrønt «skil».)
30. Hvor mange bokstaver skal det være i den første stavelsen i ‘skjellsettende’ – fire eller seks? Seks. Det har ikke noe med sjel å gjøre.
Svar på Per Egil Hegges maiquiz
Nå kommer sannhetens øyeblikk! For lettvinthetens skyld har vi gjentatt spørsmålene her, og riktig svar står i kursiv etter hvert spørsmål.
1. «Dette skal vi legge oss bak øret,» ble det sagt i NRK P2 den 3. mai. Forslag til forbedring ønskes, men vi må ha med enten ‘legge’ eller ‘øret’ i svaret. «Dette skal vi legge oss på sinne» eller «dette skal vi skrive oss bak øret».
2. En bok som er til salgs i en bokhandel, har et ISBN-nummer, og hvis det er en bok på norsk, er de første sifrene 9788, på svensk 9789, på dansk 9787. Hva står forkortelsen ISBN for? International Standard Book Number.
3. «Frykter Sverige er tomme for snus innen en måned» lød en oppskakende overskrift i Dagbladet 29. april. Hva burde det ha stått? «Frykter Sverige går tomt for snus» eller «Frykter Sverige blir lens for snus».
4. Hvis noen sier at «politiet er sikre på at gjerningsmannen er pågrepet» – bør den setningen rettes, og i tilfelle hvordan? Bør stå uendret; kollektivsubstantiver som i formen er entall, kan ha adjektivet i flertall. Det går i hvert fall ikke å si «politiet er sikkert på at» osv.
5. Hva bør vi gjøre med setningen «man er glade for utviklingen?» Bruke entall: Man er glad.
6. «Statsminister Lars Løkke Rasmussen har tatt til orde for å stoppe såkalte hatpredikanter ved grensen og nektes innreise.» Hva er galt med denne setningen, og hvordan bør den lyde? Konjunksjonen ‘og’ binder sammen et aktivt og et passivt verb, og dermed blir det statsministeren som kan nektes adgang til sitt eget land. Forslag: «Statsminister Lars Løkke Rasmussen har tatt til orde for å stoppe såkalte hatpredikanter ved grensen og nekte dem innreise.»
7. Hvem har skrevet dette – en betagende skildring av en blyg forfatters møte med forlagssjef Harald Grieg:
«Som i en fjern døs hørte jeg at Sigmund Hoftun introduserte oss for den gamle kjempen. Heldigvis gikk jeg bakerst. Det var Jon som måtte hilse på ham først. Og Jon klarte seg naturligvis glimrende. Han er alltid suveren i slike situasjoner. Så er han da også blitt professor her og æresprofessor der, og formann i Kulturrådet og Statens Filmråd, og drar for øvrig verden rundt for Europarådet og FN og diverse internasjonale organer for å lære fremmede folkeslag gleden og nytten av rettsinformatikk og mye annet lurt og vanskelig. Så Jon var det heller ikke dengang noen direkte fare med. De to hilste på hverandre med de suverenes tilfeldige selvfølgelighet og med små høflige smil lekende rundt munnen. Jeg tror nesten de snakket litt sammen også.
«Og så har vi den andre delen av radarparet, da», sa forlagsredaktør Hoftun spirituelt – og mente meg. Jeg sto som sagt bakerst og nederst (i den altfor bratte og smale trappen), og der følte jeg plutselig at jeg hadde stått lenge nok. Så nå tok jeg resolutt et skritt opp for å komme mer på høyde med situasjonen. I det samme rakte Grieg hånden frem. Som et barket prosjektil med skinnende mansjettknapp for den rett mot meg. Jeg kastet meg raskt til siden for ikke å bli truffet i ansiktet. Samtidig skyndte jeg meg å løfte min egen hånd, sånn passe skrått ut fra kroppen. Jeg bommet. Eller han bommet. Uansett: Vi bommet, begge to, på hverandres hender.»
Tor Åge Bringsværd.
8. Hva menes med begrepet fordelingsentall eller distributivt entall i grammatikken? At vi bruker et substantiv som «tilhører» individer i flertall, i entall når individene bare har ett eksemplar av det som substantivet betegner. Eksempel: Kostholdseksperten ba tilhørerne ta godt vare på hjertet sitt. (Det er blitt stadig mer vanlig med flertall i moderne norsk, f.eks. «han reddet livene våre». Men noen ganger blir det komisk: «Det ble konstatert rester av cyankalium i munnene på Magda og Joseph Goebbels.» (Fra den norske utgaven av Antony Beevors bok «Berlin».) Det later til å være litt mer fristende med flertall når vi ikke har eiendomspronomenet med: «Reddet livene til dem som var til stede».
9. Hvis en reiseglad person er kommet tilbake fra Hayastan, som landet heter på innbyggernes nasjonalspråk – hvor har han eller hun da vært? Armenia
10. Hva er den korrekte oversettelsen til norsk av den amerikanske betegnelsen Marines, som i «send in the Marines»? Marineinfanteriet eller marineinfanteristene.
11. For et par år siden skrev en Oslo-avis om nyfødte rådyrs forsvarsverker mot rovdyr at de «ikke utsteder noen lukt» den første tiden etter at de er kommet til verden. Hvilket verb burde avisen ha brukt i stedet for utstede? Utsondrer, avgir.
12. Hvis noen ikke tar det så nøye, ser de da gjennom fingrene med noe, ser de mellom fingrene med noe, eller ser de mellom fingrene på noe? De ser gjennom fingrene med noe.
13. Hvis noen arbeider for å vokse en organisasjon, hva gjør de da på moderne, men kanskje litt tvilsom norsk? Få til å bli større.
14. «Jeg tror ikke det går an å undervurdere betydningen av den litteraturen som dominerer når man vokser opp.» Dette skrev en kjent norsk forfatter i Dagbladet sommeren 2014. Hva burde han ha skrevet? Tror ikke det går an å overvurdere, altså det motsatte.
15. «Mangelen på kriminalitet steg til rent himmelske høyder». Dette er et utsagn i NRK om situasjonen i Argentina etter at Brasil hadde fått rundjuling av tyskerne i fotball-VM for to år siden. Hva kaller vi en slik språkfinesse? (Ordet /tabbe/ godkjennes ikke som svar, vi må ha det på engelsk, latin eller til nød norsk.) Contradiction in terms, Contradictio in adjecto. Det vanlige norske uttrykket er innebygget selvmotsigelse.
16. Hvilken preposisjon er den korrekte på norsk hvis vi snakker om «denne synsvinkel»? (Valget står vel mellom/under, over, fra, i, med og på.) Under denne synsvinkel. Jf. Sub specie aeternitatis.
17. Hvilket faguttrykk bruker filologer og litteraturvitere i stedet for det mer dagligdagse ordet bokstavrim? Alliterasjon.
18. I TV 2 bruker en nynorsktalende nyhetsoppleser ofte formen me sjåast i presens, i betydningen vi ses. Sjåast gir også flere tusen treff på Google, men hva er den regelrette presensformen, altså i nynorsk, som Språkrådet tilrår – vel å merke uten å anbefale? Vi sest, og i partisipp vi har sest. Jf. presens /ser/.
19. Når en trønder sier «hu sjer» – hva mener han eller hun da? Hun ser.
20. En person fikk for en tid siden en oppfordring om ikke å blande seg. Det vanlige i moderne norsk er å blande seg inn, subsidiært å la være å blande seg inn. Fra hvilket av våre naboland – i vid forstand – er vi i ferd med å importere kortversjonen «blande seg», eller har allerede importert den? Danmark. Men Bjørnson brukte det: Bland dig i Livsfryden, du som fik være, Blomst i dens Vaar!
21. Hvilken norsk forfatter har skrevet dette:
«Grunnloven er blitt uthulet. Flokker av jurister har gnagd på den gang på gang. Men to vesentlige ting står tilbake: rettssikkerheten og ytringsfriheten. Det er på disse to punktene lovkomiteen for ot. prp. 78 setter angrepet inn.
Det innrømmes, blant annet av justisministeren, at lovforslaget har sine store mangler – juridisk, sproglig, i definisjonene og i tankegangen. Det hele skal nærmest være et diskusjonsgrunnlag, får vi høre (når ble det skikk, forresten, å fremsette kongelige proposisjoner som bare var ment som diskusjonsgrunnlag?).
Det kan nesten se ut som om det viktigste var å få satt grunnloven ut av kraft. Med formuleringen for øvrig var det ikke så nøye.» Sigurd Hoel.
22. Dette utdraget er fra et essay. Hva var tittelen på essayet, og i hvilket år ble det skrevet? To poeng her, og vi godtar feilmargin på pluss/minus to år. Den sorte loven (1950)
23. Hvilken nålevende svensk forfatter bodde i mange år så nær grensen mot Norge, og hadde, også i minst to av sine boktitler, en slik forkjærlighet for det våte element, at hun jevnlig brukte svømmebassenget i den norske nabokommunen? Kerstin Ekman «Händelser vid vatten» og «Springkällan». Hun bodde like ved Gäddede på grensen til Lierne kommune.
24. Hva driver en marksjeider med? Han er gruvemåler, eller landmåler med sikte på å fordele eiendommer for gruvedrift.
25. Forstavelsen hyper-, som i hyperaktiv, hypersensitiv og hypertensjon oversettes gjerne med /over-, i sykelig høy grad/. Hva er antonymet, altså forstavelsen, som betyr det motsatte? Forstavelsen hyper-, som i hyperaktiv, hypersensitiv og hypertensjon oversettes gjerne med /over-, i sykelig høy grad/. Hva er antonymet, altså forstavelsen, som betyr det motsatte?
26. Lydopptak av dialektprøve – utgår.
27. Hvis noe, eksempelvis en sak, ligger i dødvanne, skal dødvanne da ha e eller t som siste bokstav? E. (I dødvanne er dativ entall.)
28.Hva er fonetikernes fellesbetegnelse på de lydene som i vårt alfabet skrives med s, z, sj,? I gigolo og jockey skrives de(n) med g og j. Sibilanter. Frikativer godkjennes også som svar.
29. Skal vi bruke bindestrek ved vokalkollisjoner i sammensatte ord, som eksempelvis miljøødeleggelse og drømmeepoke? Nei.
30. Hvilken kjent norsk institusjon trosser hovedregelen og bruker suverent bindestrek og påfølgende stor bokstav (versal) i navnet sitt? Det Norske Videnskaps-Akademi.
31. Hvor mange store bokstaver (versaler) er det i «firmanavnet» den norske forfatterforening? To. Den norske Forfatterforening.
Svar på Per Egil Hegges aprilquiz
Riktig svar står i kursiv etter hvert spørsmål, som vi for lettvinthetens skyld gjentar her.
1. Pippi Långstrump heter Pippi også på norsk, og Emil i Lønneberga heter Emil. Men hvilket fornavn har den vemodige figuren Albert Åberg i den svenske originalen? Alfons Åberg
2. Hvilken kjent norsk dikter har skrevet dette:
«Det er rent vidunderlig å legge merke til hvor mangesidig Ivar
Aasen var, han som så ensidig er blitt beskyldt for å være i høyden
tosidig. (…) Det er gått all verdens tider over vårt land siden
Ivar Aasen døde. Han opplevet ikke 1905, opplevet hverken
verdenskrig 1 eller 2, han opplevet ikke å se all frihet og kultur i
verden så svimlende nær den evige fortapelse, som vi har sett, men
ikke desto mindre er hans klare tanke og hans klare sang noe av det
som sikrest har overlevet alt. Den norske ånds ukuelighet skinner
med en egen glans, toner oss imøte med en egen styrke. Jeg tror ikke
han ville være noen stjerne, jeg tror han ville ha likt bedre å bli
sammenlignet med en sol, som lyser og varmer, selv om den, som han
selv, blir betegnet som en gnom, sammenlignet med de største og
fjerneste stjernene, – den er nå allikevel som en god peis, som
varmer og lyser for allheimen, slik som Ivar Aasen gjerne ville lyse
og varme opp hele folkeheimen vår.»
Herman Wildenvey
3. Her er det mulighet for hele seks poeng. Fyll ut med og eller å – riktig svar:
Jeg har tenkt å vurdere å begynne å studere for å lære å skrive og lese italiensk.
4. Hvor mange store forbokstaver (versaler) er det i det norske
akademi for språk og litteratur? Fem.
5. Og hvor mange versaler er det i det norske bibelselskap? Tre.
6. En gruppe riksmålsforfattere gikk en gang i 1950-årene ut av Den
norske forfatterforening og stiftet «Forfatterforeningen av
nittenhundre og x og femti.» Hvilket årstall? Her må vi ha det
nøyaktige, ingen slinger i mosen eller valsen. Forfatterforeningen av 1952.
7. Én nynorskforfatter var medlem av denne forfattereningen. Hva het
forfatteren? Aslaug Vaa.
8. Så skal vi følge Byrådets formaning og drive gjenbruk: Når ble
det påbudt å skrive verken med v som første bokstav? Gjenbruken
skyldes at fasiten opererte med et galt svar på quizen i desember,
det var ikke 1972. Vi godtar feilmargin på pluss/minus to år. Altså:
Hvilket år ble det påbudt å skrive verken uten h? 1959.
9. Og når ble det igjen tillatt å skrive hverken med h? 2005.
10. Er det tillatt å skrive et studie i betydningen et studium?
Nei, det heter et studium, men en studie. I dansk, i 2015, ble det et studie godkjent som sideform til et studium.
11. En utenlandskfødt lærer i naturfag snakker godt norsk, men
skjønte ikke hvorfor klassen brøt ut i latter da hun i en
redegjørelse om amfibier kom til å si at de lever både i vannet og
på landet. Hvorfor blir dette lattervekkende norsk? Fordi vi bruker ubestemt form entall, uten artikkel, om noe som gjelder generelt i motsetning til en konkret situasjon. Jf. få høyet i hus kontra få høyet i huset.
12. Utgår på grunn av lydopptak av dialektprøve.
13. Hvilket uttrykk bruker vi om ord som ikke bare nøyer seg med å
endre betydning, men som endrer betydning til det motsatte? Pendelord.
14. Hvis noen bruker et uttrykk som «hummer og kanel» – hva burde de
ha sagt? Hummer og kanari.
15. Hummer og kanel, for å holde fast ved det, er en sammenblanding,
på linje med i hytt og pine. Hvilket fremmedord bruker filologer om
dette fenomenet, altså sammenblandingen? Kontaminasjon.
16. Kanariøyene er et kjent norsk turistmål. Hvilket dyr har gitt
navn til øygruppen? Hund. (Insulae canariae)
17. Og hva er opprinnelsen til betegnelsen Canary Sack? Canari sec – altså en tørr vin. Sack er en arkaisk betegnelse på en oppspritet hvitvin.
18. Hva er det mer vanlige norske ordet for en sutenør? Hallik, kobler.
19. Hvilken svensk forfatter med tilknytning til bl.a. Lillehammer
har skrevet disse linjene:
Jag köpte min kärlek för pengar
För mig var ej annan att få.
Sjung vackert, I skorrande strängar
Sjung vackert om kärlek ändå!
Gustaf Fröding
20. Heter det a) Å gjenspeile b) Å henspille på eller c) Å henspeile? Svar: a pluss b.
21. I norsk finansprosa er det ofte snakk om «dette sentimentet».
Hva betyr det? Oppfatning, vurdering, oftest bygd på følelse.
22. Hvilken nålevende norsk forfatter har skrevet dette:
«Jeg har sittet på kvelder som i kveld og snakket med
soldatkamerater, fru Lang. Om alt vi skal gjøre i fremtiden, hvordan
det nye Norge skal bli, og alle drømmene vi skal virkeliggjøre. Noen
store og noen små. Og noen timer senere har de ligget døde og
fremtidsløse på slagmarken.»
Han løftet blikket og så rakt på fru Lang.
«Jeg går fort frem fordi jeg har funnet en kvinne jeg vil ha og
som vil ha meg. Det raser en krig og alt det jeg kan fortelle Dem om
mine fremtidsplaner, er blår i øynene. Jeg har én time å leve et liv
på, fru Lang. Og det er kanskje alt De har, også.»
Helena kastet et raskt blikk på moren. Hun satt som forstenet.
«Jeg fikk et brev fra det norske Politidepartementet i dag. Jeg
skal melde meg for krigslasarettet på Sinsen skole for
legeundersøkelse. Jeg reiser om tre dager. Og jeg har tenkt å ta
Deres datter med meg.»
Jo Nesbø («Rødstrupe», hans tredje bok)
23. Hva er opprinnelsen til, og den bokstavelige betydningen av –
blår (i øynene)? Stry, tøyrester (av tysk Blahe).
24. De aller fleste vet at et senat er en forsamling, men hva er
grunnbetydningen av ordet? Eldreråd (Jf. senior, senil)
25. De fleste vet hva en sarkofag er, men hva er den bokstavelige
betydningen av ordet? Kjøttspiser. Det er fordi en sarkofag ble laget av kalkstein, og den utskiller en alkalisk væske som gjør at et lik blir «oppspist» i den forstand at det med tiden oppløses.
26. Å rokere er å flytte på noe, eller la noe bytte plass, og da
foretar man en rokade. Men fra hvilket ord har vi fått uttrykket? Fra spansk roque, betegnelsen på tårnet i sjakk.
27. Den 30. mars skrev Dagbladet: «Under reisen snakket Hitler og
Reichswehrminister Werner von Blomberg om hvordan Wehrmacht skulle
gjøres klar til (…) å underkaste seg Europa.» Hva burde det ha stått
i stedet for underkaste? Underlegge.
28. Etter hvilke tre endebokstaver skal genitivsformen markeres med apostrof og ikke med s? s, x og z. (Næss’ logikklære, Marx’ skrifter og Zetlitz’ viser)
29. Uttrykket «å gi blaffen i noe» er en kombinasjon av forkortelse og evfemisme. Hvordan er den fullstendige og noe barskere ordlyden? Gi blanke faen.(Sannsynligvis)
30. Hva heter «konkursbo» i flertall, ubestemt form? Konkursboer.
Støtt Riksmålsforbundets innsats for godt språk – bruk vårt innmeldingsskjema!
Svar på Per Egil Hegges marsquiz
De rette svarene står i kursiv etter hvert spørsmål.
1. I 1951 kom Den bakvendte familieboken (ved tre av dem) ut. Hvem
var de tre? André Bjerke, Odd Eidem og Carl Keilhau.
2. I forbindelse med 30-årsdagen for drapet på Olof Palme skrev en
norsk avis om Joakim Palme at «han er aktuell i forbindelse med
drapet på sin far». Hvorfor blir det galt, selv om
eiendomspronomenet sin viser tilbake på subjektet i setningen? Fordi det utpeker sønnen til fadermorder, og det skyldes at Joakim Palme blir logisk subjekt til det verbalet som ligger i substantivet drapet. Derfor må det stå «han er aktuell i forbindelse med 30-årsdagen for drapet på hans far».
3. Hva heter verbet å finnes i perfektum partisipp, altså den formen
som tilsvarer svensk «har funnits»? Har funnes.
4. Hvem har skrevet dette diktet?
NATTEN
I tomme gater vandrer
Et barn som er
blitt blindt,
Og rører ved ditt vindu
Så sakte og så lindt.
Det kryper inn i rummet
Og puster ved ditt kinn,
Og smertene de sover
I duft og kjølig vind.
Dets kolde fine hender
Er rede til å gi
En gave som er
glemt alt
Når mørket er forbi:
Dypet bakom bilder
Og ømhet uten bunn
Ensomhet som flammer
Uten mæle, uten munn.
I tomme gater
plystres
En spinkel melodi,
Og det du tror er
natten,
Er barn som går
forbi.
Gunvor Hofmo.
5. Hva betyr adjektivet uryggelig? Urokkelig. (Foreldet i dag.)
6. Kan uttrykket varietet (altså ikke varieté) brukes om undergruppe
av språk eller dialekter, altså i betydningen variant? Ja, det brukes i språkvitenskapen.
7. Hvilken aktiv debattør, som det heter nå, og senere
riksmålsforkjemper og kritiker var så utålmodig at han skrev dette i
1888: «Naar skal tidi komma, daa ‘maalet hennar mor’ skal verta
skulemaalet, og Oldnorsken setjast i høgsætet istadenfyr latin, og
den norske soga framfor den romerske?»
Nils Kjær
8. Hva er en dermatolog ekspert på? Hud og hudsykdommer.
9. Hvilken to norske politikere har vært både formann i Noregs
Mållag og utenriksminister – om ikke nødvendigvis i samme periode av
sitt liv? Jørgen Løvland og Halvdan Koht.
10. I en periode i 1980-årene var Riksmålsforbundets leder bror av
Norges statsminister. Hva het han – altså forbundslederen? Her må vi
ha både fornavn og etternavn. Jan Willoch
11. En handlingsorientert kvinne redigerte Riksmålsforbundets avis
Frisprog og huskes blant mye annet for sin innsats som lederen for
Foreldreaksjonen mot samnorsk. Hun døde som skuespilleren Knut
Wigerts hustru, men hvilket etternavn hadde hun da hun ble født? Olsen.
12. Når det på trykk forekommer sammensetninger som «ihuget målmann»
og «boka min» – hva kan journalistene skylde på da? Det automatiske, databaserte rettesystemet, som i første
eksempel, ihuget , har en innmontert motvilje mot a-endelser, og i
annen har «rettet» boken min til boka mi fordi dette systemet vil ha a-former.
13. Her kommer en trepunktsoppgave. Fyll ut med sjelden eller
sjeldent, ut fra hva som er mest logisk.
a) Hastverksarbeide blir sjelden(t) bra. b) Ideell tomt
selges. Sjelden(t) god utsikt. c) Hans taler var sjelden(t) kjedelige.
a) sjelden. b) sjeldent. c) begge, avhengig av om taleren er
kjedelig eller ikke.
14. Hva er galt her, i en kronikk fra 2014 om assistert befruktning:
«Det er forskjell på å ta imot alle barn som unnfanges på best mulig
måte, og at samfunnet aktivt hjelper barn til verden med én forelder».
Preposisjonsleddet er feilplassert. Det bør stå: «Det er forskjell på at samfunnet på best mulig måte mottar alle barn som unnfanges, og» osv. De aller fleste forsøker jo å gjøre sitt beste ved unnfangelse – med unntak for voldshandlinger, rimeligvis.
15. Et av de nynorskordene som ofte brukes i riksmål, i hvert fall
muntlig, er stoda/ståa om «situasjonen». Hvordan skal det staves? Stoda.
16. Hvilken norsk forfatter og kritiker har skrevet dette,
avslutningen av en anmeldelse av «Brødrene Karamazov»:
«Jeg kom for første gang for tyve aar siden over Brødrene
Karamasov. En gammel russisk leiebibliothekar i München anbefalede
mig den fuldstændige tyske oversættelse til tidkort og overveielse.
Det var første gang i mit liv jeg læste og læste uden afladelse,
blændet, overvældet, i en rus og en feber af spændt forundring og i
et utydelig vildrede mellem glæde og gru, en tilstand af svimmelhed
som over en afgrund. Men hver gang jeg senere har pløiet
kjæmpeverket er den samme stemning kommet igjen. Jeg har ikke kunnet
læse mig forbi romanen. Den hører vel ikke til de bøger, som engang
har fremmet ens udvikling og omsider staar graa og ugjenkjendelige
igjen i ens graa og likegyldig vordne bevidsthed. Den er evindelig
som et verk af naturen, men ensom blant menneskeverker; den letter
tilværelsen for ens hjerte og gjør livet for ens hjerne uendelig
besværligt og meningstungt.» Nils Kjær
17. Hva brukes et skleroskop til? Det måler hårdheten i metall.
18. Hva betyr adjektivet vindskipelig? Driftig, initiativrik, foretaksom.
19. Hva gjør en fjernsynsentusiast når han eller hun «bingewatcher»? Har svært langvarige seanser foran fjernsynsapparatet.
20. Hvilken norsk politiker skrev den satiriske Selfangervisen – for
sikkerhets skyld, og formodentlig av hensyn til sunnmøringene, på
begge våre målformer? Lars Roar Langslet.
21. Når skal vi ha entallsform av adjektivet enig, og når skal vi ha
flertallsform, altså enige, i disse tre setningene: a) Vi er enig(e)
i forslaget. b) Vi er enig(e) med forslagsstilleren. c) Vi er
enig(e) om forslaget. A) enig. B) enige. C. enige.
22. Spørsmålet utgår da det var opptak av en dialektprøve.
23. Hva er en anakolutisk setning? En setning som er uten grammatisk eller logisk sammenheng.
24. Hva ligger i begrepet supinum? Perfektum partisipp intetkjønn.
25. En USA-ekspert var sitert slik i Aftenposten da han skulle
kommentere situasjonen for republikanerne hvis Donald Trump blir
nominert som partiets presidentkandidat: «Da er mitt tips at partiet
vil innfinne seg med det uunngåelige.» Hva burde det ha stått?
«… vil avfinne seg med det uunngåelige».
26. Hva gjør en leksikograf? Arbeider med leksika eller ordbøker.
27. Hva er faguttrykket for ord og formuleringer som norskbrukere
har hentet fra våre svenske naboer, uten å oversette annet enn
ortografien? Svesismer.
28. Hva er en pleonasme? Et uttrykk som inneholder overflødige ord (Rund sirkel, Ridende
rytter o.a.)
29. Hvorfor – og vi skal ha en grammatikalsk begrunnelse – er det
feil med det refleksive eiendomspronomenet «sin» i denne setningen,
en billedunderskrift i Aftenposten 18. februar?: «Prinsesse Ingrid
Alexandra tenner Ungdoms-OL-ilden på Lillehammer – slik som sin far
gjorde det under OL på Lillehammer i 1994.»
«Sin» kan ikke stå som en del av subjektet i en setning.
30. Dagens Næringsliv skrev i en betraktning om regnskapsførsel
følgende 22. februar: «Store deler skyldes rene regnskapstekniske
grep». Er det riktig?
Det burde ha stått «rent regnskapstekniske grep». Slike grep er ikke alltid rene.
Støtt Riksmålsforbundets arbeid. Bli medlem!
- « Forrige side
- 1
- …
- 3
- 4
- 5
- 6
- Neste side »