På denne siden finner du språkrelaterte spørsmål med svar. Våre innsendere lurer på alt fra rettskrivning til ord og uttrykks opphav og betydning, og de får alltid svar. Spørsmålene er inndelt i kategorier, men du kan også benytte deg av søkefeltet for å finne det du leter etter.
Finner du ikke svar her, kan du sende inn ditt eget spørsmål:
Diverse (77)
Ingen bagasje?
Spørsmål: Med fare for å ha sovet i timen, stusser jeg på følgende melding som runger ut over høyttaler anlegget på Gardermoen, og som gjentas som et ledd i informasjonen … Continue reading →
Ordene mål, samskipnad og kringkasting
Spørsmål: Jeg VET at det er opplest, vedtatt og tildels lovfestet hva angår norsk språk. Men uansett begriper jeg ikke ordet «mål». Istf «språk». Videre heller ikke (student-)»samskipnaden» istf fks. … Continue reading →
A-endinger og riksmål
Spørsmål: Hvor mange a-endinger kan man tillate seg før man vandrer over i bokmålets verden? Jeg vil for eksempel skrive helga og ikke helgen, sola og ikke solen. Men andre … Continue reading →
Særskrivning og sammenskrivning (23)
«Istedenfor» eller «i stedet for»?
Spørsmål: Er det forskjell på istedenfor og i stedet for ? Og hva er riktig å skrive? Svar: Det er ingen forskjell i betydning, og man kan skrive hva man … Continue reading →
Ferdigutdannet eller ferdig utdannet?
Spørsmål: Jeg har rotet meg inn i en het diskusjon om hva som er riktig av enten «Jeg er snart ferdigutdannet veterinær» eller «jeg er snart ferdig utdannet veterinær» Hva … Continue reading →
Sammensetninger av engelske og norske ord
Spørsmål: Hvordan skriver man sammensatte ord som består av et engelsk ord og et norsk? F.eks. Facebook-side? Kan man skrive slike ord i ett ord, eller skal man skille med … Continue reading →
Bøyning (14)
«De er glad i landet sitt» eller «de er glade i landet sitt?»
Spørsmål: Hei! Heter det «De er glade i landet sitt» på bokmål? Har spurt to norsklærere i vgs, og den ene hevder at «glade» er korrekt, den andre «glad». … Continue reading →
Knekte eller knakk?
Spørsmål: Jeg hadde en mail-samtale med en avisjournalist igår, angående det jeg mener er feil skriving av verb i avisen. Slik så setningen ut: «Vinden knekte juletreet i Sandefjord tvers … Continue reading →
En låg, flere læger
Spørsmål: Læger er et ord for liggende, døde trestammer. Hva er den korrekte formen i entall? Låg eller læger? I skogbransjen er det uenighet, noen sier og skriver låg, andre holder … Continue reading →
Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi (228)
Mens og imens
Spørsmål: Finner ikke ut om det er forskjell i bruken av imens og mens. Kan dere svare på det? Svar: Takk for spørsmål. Jo, det er klar forskjell, men kanskje … Continue reading →
Til byen styrte hun sin gang
Spørsmål: Hei. Jeg bare lurer på om ordet «gang» i setningen «til byen styrte hun sin gang» går an å bruke på norsk? Svar: Det kan du bruke. Det er … Continue reading →
Hva er opphavet til ordet «regningssvarende»?
Spørsmål: Ordet » regningssvarende» betyr «til fordel for» f.eks. i en brannskade, Det er «regningssvarende» for huseieren… osv. Opphavet til ordet «regningsvarende»? Svar: Opprinnelsen er verbet SVARE i betydningen «betale», … Continue reading →
Og/å (8)
Jeg har lyst til å lære å spille bridge
Spørsmål: Er dette korrekt: har lyst til å lære og spille bridge Svar: Her skal det være to infinitivsmerker: Jeg har lyst til å lære å spille bridge. Grunnen … Continue reading →
«Stående å holde vakt», eller «stående og holde vakt»?
Spørsmål: Jeg leste i VG følgende setning: ”Han forteller hvordan de klippet seg gjennom porten med avbitertang, hvordan fire av dem snek seg inn med sprengladninger og fem ble stående utenfor … Continue reading →
Ikke stopp å synge
Spørsmål: Hei, Vi har hatt en liten diskusjon her i kollektivet. Diskusjonen dreide seg om følgende setning: «Ikke stopp og syng». Den ene delen av kollektivet mente dette var grammatisk … Continue reading →
Syntaks (setningsbygning) (43)
Kan det komme et setningsledd mellom subjekt og verbal?
Spørsmål: Når man mangler mer enn en ting, hvor i setningen plasserer man ordet «verken» – før eller etter «mangler»? Skriver man: Hun mangler verken mat eller drikke. Eller: Hun … Continue reading →
Setningsanalyse
Spørsmål: Jeg har et spørsmål om setningsanalyse. Hva er subjekt og objekt (evt. predikativ?) i setninger av typen «Gutten ble påført store smerter.»? På forhånd tusen takk for svar! Svar: … Continue reading →
Tar dem imot eller tar imot dem?
Spørsmål: Jeg hører stadig oftere at man sier at man tar dem imot. Skal det ikke være at vi tar imot dem ? Svar: Det er et interessant spørsmål … Continue reading →
Preposisjoner (24)
Hvorfor heter det «på Agder»?
Spørsmål: Hei! Vi er flere som har følgende spørsmål: Hvorfor heter det «på Agder», mens det i andre fylker heter f.eks «i Telemark»? Arkivverket og regjeringen.no skriver «På Agder», mens … Continue reading →
I eller på badet?
Spørsmål: Bruker man på badet uansett, eller er det mulig å bruke i badet ved flere anledninger? Svar: Her kommer det an på hva slags bad du tenker på. Om baderommet … Continue reading →
Spørsmål om preposisjonen «på»
Spørsmål: Jeg sitter å har en diskusjon med noen venner. Jeg sa nemlig at jeg skulle «på Sverige» her om dagen. Da ble det ramaskrik, siden det ikke heter PÅ, … Continue reading →
De/dem (7)
«De som …, er dem som …»
Spørsmål Hei! Jeg har et spørsmål til god språkbruk, og jeg lurer på hvor jeg kan finne regler om bruken av de eller dem? Jeg har et eksempel: «De som … Continue reading →
En oversikt over dem som …?
Spørsmål: Hei, Vi har en diskusjon på jobben om en gammel, og tilnærmet utslitt, problemstilling: de eller dem? Mer konkret dreier det seg om setningen: «Vedlagt er en oversikt over … Continue reading →
«Dem som» eller «de som»?
Spørsmål: Jeg så nylig på et kristent stemne at hovedmottoet var: “Vi skal være en menighet for de som ennå ikke tror!” Etter min oppfatning skal det alltid være dem … Continue reading →
Genitiv og eiendomspronomen (17)
Sin-genitiv og «gammeldagse» former
Spørsmål: Jeg leser for tiden Gorgus Cowards Riksmålsgrammatikk (Utvidet utgave 1986). Der står det: «Fra dialekter med genitivomskrivning med sin er ‘hvem sin’ trengt inn i talen også i strøk … Continue reading →
Om bruken av «hvis»
Spørsmål: Om bruken av «hvis» Jeg har de siste dager ført en diskusjon angående bruken av ordet hvis. Jeg mener at man kan si hvis bil er det, hvis genser … Continue reading →
Garpegenitiv
Spørsmål Jeg ergrer meg over å se at bruken av sin, sitt og sine erstatter genitiv «s» i mange fora. Både skriftlig og muntlig. Jeg synes at å skrive for … Continue reading →
Store eller små bokstaver (17)
Deres/deres?
Spørsmål: Kan man si følgende setning: Forsikringen gjelder ikke deres firma? Spørsmålet er om det eventuelt skal være Deres? Svar: Jeg går ut fra at setningen skal brukes i direkte … Continue reading →
Initialord
Spørsmål: Skal alle initialord skrives med stor bokstav, for eksempel der ett firmanavn forkortes til ett initialord? Svar: Skriveregler s. 97 (Finn-Erik Vinje, 8. utg. 2004) sier: De fleste initialord … Continue reading →
Stor eller liten forbokstav i ”fylkesmann”?
Spørsmål: Hvordan er reglene med hensyn til forbokstav i Fylkesmann? Svar: Takk for spørsmålet. ‘fylkesmann’ har liten forbokstav når det er snakk om personen, stor om institusjonen: «I går var … Continue reading →
Hvordan skrives ...? (85)
Pallplass
Spørsmål: Heter det palleplass, eller pallplass når man er blant de tre beste? Svar: Takk for spørsmål. Det må hete «pallplass», for sammensetningen består av ordene «pall» (en pall, pallen … Continue reading →
«Ettårsbilder» eller «1-årsbilder»?
Spørsmål: Hvordan skrives ettårsbilder/1-årsbilder? Svar: Takk for spørsmålet. Skriv «ettårsbilder», med mindre du i samme tekst også skriver sammensetninger med høye tall som ikke er runde. Hvis du f.eks. også … Continue reading →
Verken eller hverken?
Spørsmål: Lærte på skolen i 1959 at verken skulle skrives uten h. I Aschehoug/Gyldendal sin «Store norske ordbok» fra 2005 står hverken kun med h. Blir ikke det galt? Svar: … Continue reading →
Tegnsetning (25)
Skal det være komma før «samt»?
Spørsmål: Dette er en flott spalte! Bruker man komma foran ‘samt’ i opplistinger, eller lar man være? Svar: På det spørsmålet må svaret bli “både – og”. Hvis det som … Continue reading →
Tegnsetting rundt sitater
Spørsmål: For en tid siden vedtok Språkrådet nye regler for rekkefølgen av tegn ved anførselstegn. I kortform lyder hovedregelen: «Mellom hermeteikn (sitatteikn) skal det ikkje stå andre teikn enn dei … Continue reading →
Spørsmål om komma
Spørsmål: Hei. Jeg har fått tilbakemelding på et dokument fra en som mener det skal være komma på steder jeg ikke er enig i. Fint om jeg kan få hjelp … Continue reading →
Uttale (30)
Hva er riktig uttale av «peanøtt»?
Spørsmål: Er det riktig at ordet peanøtter uttales med e som i, altså: pianøtter? finnes det i så fall flere ord på norsk hvor dette skjer? Svar: De som er … Continue reading →
Uttale av «på kysten»
Spørsmål: Værdamene i tv2 har sin egen måte å snakke på. De legger trykk på prepososjonen i en setning som følger: Det kommer regn på kysten. For meg høres det … Continue reading →
Hvordan uttales linerle?
Spørsmål: Uttales ordet som lin’erle eller liner’le? Svar: Vi anbefaler uttalen med trykk på første stavelse, men vi kjenner naturligvis godt den med trykk på annen. Den var nok vanligere … Continue reading →
Språkhistorie (2)
Hva var forskjellen på dansk og dansk-norsk på 1800-tallet?
Spørsmål: Jeg har et spørsmål om en tekst fra 1862. Den er utgitt i Stavanger og er en oversettelse av Martin Luthers kirkepostille. Hvilket språk er det korrekt å angi det som? … Continue reading →
Snakket nordmenn dansk før?
Spørsmål: Vet dere når overklassen i Norge gikk over til å snakke dansk? Skjedde det så tidlig som på 1500-tallet eller skjedde det senere på 1600-tallet eller 1700-tallet? Svar: Det … Continue reading →