Spørsmål:

Hva er forskjellen på de to uttrykkene; I stedet for og istedenfor?

Svar:

Det er ingen annen forskjell enn den du ser når du skriver det og hører når du sier det, altså ingen betydningsforskjell.

Formen ISTEDENFOR er antagelig den eldste. N-en skriver seg fra den tid da STED var hankjønn, noe det var (eller kunne være) i dansk-norsk til omkring 1700. Som du vet, er ordet stadig hankjønn i nynorsk (EIN STAD, I STADEN FOR). Skriver du nynorsk, må du bestandig skrive forbindelsen i tre ord; i bokmål er det slik du har skrevet i spørsmålet.
På dansk finnes begge formene, og de skrives i tre ord: I STEDET FOR eller ISTEDENFOR. Den siste regnes som typisk for talespråk, og kanskje er det noe slikt vi “føler” i Norge også? Iallfall har jeg det på den måten, og når jeg skriver, velger jeg helst I STEDET FOR.
Med adverbene ISTEDEN og I STEDET forholder det seg på samme måten.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

 

Spørsmål:

Håper jeg nå henvender meg til riktig plass!

Jeg har nemlig et spørsmål om ordsammensetning.

Er «datafunnpresentasjon» et ord jeg kan bruke, eller må det legges til mellomrom/bindestrek? Hvordan er reglene for dette?

Ordet beskriver selvfølgelig en presentasjon som består av datafunn.

 

Svar:

DATAFUNNPRESENTASJON

Normalt brukes ikke bindestrek i sammensetninger, men det er nødvendig i noen tilfeller:

1) Når sammensetningen er svært lang.

2) Når sammensetningen er ny og ukjent.

3) Når sammensetningen inneholder uvante (især utenlandske) bokstavkombinasjoner som er vanskelige å lese.

 

Poenget med en slik bindestrek er som oftest å opplyse om hvor (hoved)skillet mellom leddene går.

 

I ditt tilfelle ville jeg for min del ikke trenge noen bindestrek. De tre leddene DATA, FUNN og PRESENTASJON er velkjente ord, og det er ingen lesevanskeligheter. At hovedskillet går mellom DATAFUNN og PRESENTASJON, skulle være klart nok. Jeg går ut fra at de som skal lese teksten, vet hva datafunn er. Jeg går videre ut fra at ordet bare brukes én eller noen få ganger i teksten, i første rekke som overskrift, vil jeg tro. Så lenge det i teksten er klart at det er datafunn som presenteres, klarer det seg med PRESENTASJON, eller det kan sies med andre ord.

 

Vennlig hilsen

Tor Guttu

 

 

Spørsmål:

Hvilke regler gjelder for sammensatte ord? Når skal det være bindestrek og når kan det skrives i ett? F.eks. «halloweentegning», «tegnekonkurranse» osv…

Svar:

Helt faste regler finnes ikke, men Norsk språkråd vedtok et fornuftig prinsipp en gang i 1990-årene: Som hovedregel skal et lånord (og en sammensetning av et lånord og et norsk ord) skrives i ett når det uttales som ett ord, men “pedagogisk bindestrek” kan brukes.
Med “pedagogisk bindestrek” menes bindestrek som gjør lesingen av ordet lettere. Vanligvis står en slik bindestrek mellom leddene i et toleddet eller flerleddet ord.

Eksempel: Det engelske CALL GIRL uttales på norsk (og forresten også på engelsk) som ett ord: “kålgørl”. På norsk skal det skrives CALLGIRL. Engelsk skrivemåte skal ikke bety noe. I ditt eksempel vil jeg regne HALLOWEEN som så innarbeidet at jeg vil skrive sammensetningen uten “pedagogisk bindestrek”. Da ordet var nytt og ukjent, ville en slik bindestrek ha vært naturlig: HALLOWEEN-TEGNING. I ordinære sammensetninger som TEGNEKONKURRANSE skal det ikke være bindestrek. Når førsteleddet i sammensetningen er en forkortelse, skal det være bindestrek: NRK-medarbeider. Når førsteleddet er et initialord, praktiseres begge deler ESSO-stasjon, NATO-land/Nato-land, natoland.

Det er svært mange og høyst forskjellige bindestrekstilfeller. Vi råder deg til å kjøpe “Skriverregler” (8. utgave) av Finn-Erik Vinje.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål: Jeg lurer på om egennavn (som for eksempel et varemerkenavn) skal ha bindestrek når det settes sammen med et egentlig sammenhengende objekt. For eksempel mener jeg at følgende er korrekt: «Vi har utvidet og bygget nytt Volkswagen-bilanlegg» og ikke «Vi har utvidet og bygget nytt Volkswagen bilanlegg». Et annet eksempel er: «En Husqvarna-symaskin» eller «En Husqvarna symaskin». Her mener jeg at det helt klart bør være bindestrek. Samtidig finner jeg lite konkrete regler for dette på nett, men er altså en sterk forkjemper for bindestrek der ord naturlig bør bindes. Har dere et mer korrekt svar?

Svar: Det er helt riktig å bruke bindestrek når man setter sammen ord med et egennavn, slik som Ibsen-ekspert, Trump-tilhenger osv. I konvensjonell språkbruk er det hovedregelen, slik som i ditt eksempel med Volkswagen-bilanlegg. Men det finnes tilfeller der begge varianter (dvs. både med og uten bindestrek) kan brukes, som for eksempel «Husqvarna symaskin». I dette tilfellet rommer annetleddet en definisjon av egennavnet, altså underforstått «en symaskin av merket Husqvarna». Her er noen andre eksempler fra nyhetsmeldinger: «Ulykken skjedde da mennene, som kjørte en Mercedes sportsbil …» «Et Sea King redningshelikopter kom til unnsetning …» En journalist kan altså naturlig skrive både «et Volkswagen-bilanlegg» og «en Volkswagen varebil». Særskrivning på denne måten er ikke minst vanlig i reklamer; «Diamant racersykkel», «Nora syltetøy». Bindestrekbruk i akkurat slike tilfeller er ikke omtalt i «Skriveregler» av Finn-Erik Vinje, men han opplyser at det er berørt i hans bok «Moderne norsk» (2002) s.71.

Spørsmål:

Er det forskjell på istedenfor og i stedet for ? Og hva er riktig å skrive?

Svar:

Det er ingen forskjell i betydning, og man kan skrive hva man vil. Forkortelsen “istf.” representerer begge formene. Valgfrihet er det også mellom adverbene ISTEDEN og I STEDET. Det er en fordel om man er konsekvent i én og samme tekst.

Av de to formene er ISTEDENFOR den eldste (i dansk regnes den som gammeldags). N-en skriver seg fra den tid da STED var hankjønn (jf. nynorsk hvor ordet fortsatt er hankjønn: EIN STAD, I STADEN FOR. Aldri sammenskrivning i nynorsk)

I departementets bekjentgjørelse av 1917-rettskrivningen står bare formen ISTEDENFOR. Det kan være en forglemmelse, for den særskrevne formen er eldre enn som så. I de tilsvarende dokumentet fra 1938 er det valgfrihet, og slik har det vært siden. – I riksmålsnormen har det vært likedan i etterkrigstiden mht. ISTEDENFOR/I STEDET FOR, mens adverbet I STEDET stod sammenskrevet inntil 1973. Nå er det altså ingen forskjell mellom riksmål og offisiell rettskrivning.

I spørsmål som dette er det vanskelig å hevde av noe er riktigere enn noe annet, og det er vanskelig å være konsekvent. Hvis man vedtok bare den ene formen skulle anses som korrekt, ville folk ikke bry seg om det og skrive som før.
ISTEDENFOR er formen jeg uvilkårlig velger når jeg snakker, men jeg tror jeg lettest skriver I STEDET FOR. Muligens er det folkeskoledrill fra 1940-årene.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål: Jeg har rotet meg inn i en het diskusjon om hva som er riktig av enten «Jeg er snart ferdigutdannet veterinær» eller «jeg er snart ferdig utdannet veterinær» Hva er riktig? Jeg vil dele opp ferdig og utdannet, men det fikk jeg høre var feil.

Svar: Begge deler er riktig, og skrivemåtene ser ut til å være like mye brukt. Man kan skrive det slik man uttaler det. Det Norske Akademis ordbok (naob.no) har «ferdigutdannet» som oppslagsord, men både i redaksjonell tekst og sitat i NAOB står det også «ferdig utdannet», f.eks. bibliotekar.

Hovedregelen ellers er vel å merke sammenskrivning. Man kan skrive «ferdig utdannet», men bare «nyutdannet». Hvorfor «ferdig» skiller seg ut, har vi dessverre ikke noe sikkert svar på.

Stig Michaelsen

Spørsmål:

Hvordan skriver man sammensatte ord som består av et engelsk ord og et norsk? F.eks. Facebook-side? Kan man skrive slike ord i ett ord, eller skal man skille med bindestrek?

Svar:

Hovedregelen er at sammensatte ord som uttales som ett ord, skal skrives som ett ord, altså uten bindestrek. Altså adhockomité, worldcuprenn o.l. Din facebookside hører nok hjemme i den gruppen. Men såkalt pedagogisk bindestrek kan brukes, dvs. slik bindestrek man setter for å lette lesningen når førsteleddet er svært fremmed eller når f.eks. et vokalsammenstøt kan misleses: gaveideer > gave-ideer. Men vær ytterst sparsommelig med slike bindestreker! Så finnes det en masse typetilfeller hvor bindestrek skal eller kan brukes, men det er en annen sak.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Ordet ihvertfall/ i hvert fall

Jeg har alltid skrevet ihvertfall. Imidlertid, det kommer rød strek under det i Word, eksisterer ikke i bokmålsordlisten og på nettsiden korrekturavdelingen.no står det at sammenskrivningen er en vanlig skrivefeil.

Når jeg sjekker riksmålsordlisten er det sidestilt med i hvert fall.

Er det egentlig korrekt med sammenskrivning?

Svar:

Det er umulig å si hva som er korrekt og ukorrekt i slike tilfeller. Det kommer an på hvilket prinsipp man bestemmer seg for.
I dansk har de lang tradisjon for særskrivning: i dag, i så fald osv. osv. I Norge ble det skikk og bruk på 1800-tallet å sammenskrive i slike tilfeller og snesevis av andre: idag, isaafald. Dette fortsatte man med langt inn på 1900-tallet.
I rettskrivningslærene (f.eks. Aars og Hofgaard 1907, § 35), som er offisiell, dvs. godkjent av departementet, nevnes det som en vanskelighet “at avgjøre om man har en sammensætning til et nyt ord, eller forbindelse av to eller flere ord. Naar andet led føles som et selvstændig ord, bør det ogsaa skrives saa; i det hele bør man undgaa unødig sammenskrivning”. Konklusjonen er at “der maa i dette stykke være adskillig frihet”.

I den departementale veiledning om 1917-rettskrivningen (side 25-26) forsøker man å være mer eksakt, og gir tre regler for sammenskrivning:

Når siste ledd ikke har selvstendig trykk: utpå, nedi, derimot hvorfra . . . .

Når det ene av leddene ikke kan brukes alene: imidlertid, ifjor, igår, ihjel, overens, tilovers, omsider, såfremt, fordi . . . .

Når de to ordene er smeltet sammen og uttrykker et nytt begrep: avsted, undertiden, forresten, ifall, hvorvidt, nokså, likeså . . . . og sammensatte preposisjoner: ifra, igjennom osv.

I den departementale veiledning om 1938-rettskrivningen (side 46-47) står det at “særskrivningsprinsippet blir gjennomført så langt råd er. Sammenskrivning likevel i: dessuten, dessverre, for at (konj.), fordi (konj.), forresten (adv.), hvorvidt (konj.),imidlertid, istedenfor (men i stedet for), omsider, overalt, overhodet, underhånden, undertiden o.fl.”

I ”Ny læreboknormal 1959” følges dette opp og forsterkes: “Hovedprinsippet er at ordene skal skrives hver for seg når det ikke foreligger særskilte grunner til sammenskriving. I samsvar med dette prinsipp er det gjort forandringer i følgende ord [i forhold til 1938-reglene]: etter at, for at, fordi eller for di . . . . [21 eksempler]”

Stavekontrollen er innstilt på offisiell rettskrivning.

I riksmålsnormeringen har man fra 1950-årene forsøkt å imøtekomme det som blir praktisert. Stort sett har 1917-reglene vært fulgt, med en del valgfrihet. Imidlertid har særskrivningsprinsippet i offisiell rettskrivning fått større rom, især etter at elektronisk stavekontroll kom i bruk. Ikke alle tar seg bryet med å rette. Personlig synes jeg det er søkt å skrive f.eks. derhen, deromkring, ifall, ihjel og heisan (hei sann) i to ord, samt å normere gammeldagse ord som hittildags i tre. Men det går jo an å venne seg til sånt.

I rettskrivningsordbøkene og -ordlistene finner man både særskrevne og sammenskrevne tilfeller oppført på alfabetisk plass. I definisjonsordbøkene (f.eks. “Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner” og “Norsk Riksmålsordbok I-VI” er uttrykkene nesten alltid omtalt under hovedordet, altså idag under ordet dag, enten normen sier det ene eller det andre om sammenskrivning.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Hei. Så flott at man kan stille spørsmål. Sitter med en oppgave og lurer på hvordan man bør skrive manuellterapi? Sammensatt, eller manuell terapi. Siden det er en form for terapi, tenkte jeg at manuell terapi kan være riktig, men det ser rart ut. Uansett skal det vel være manuellterapeut i ett ord? På forhånd takk.
Svar:

Takk for spørsmål, og unnskyld sent svar; det skyldes fremskutt påskeferie, som ble avsluttet i går. Det MÅ hete manuellterapeut. Når det gjelder -terapi, må begge deler gå an. En legmann ville nok velge å bruke to ord, men blant fagfolk danner det seg ganske lett sammensetninger av typen manuellterapi, når man ikke har et eget ledd til bruk i slike sammenhenger, som f.eks. spesialbehandling = spesiell behandling. Et “manual-“ i slik bruk finnes jo ikke.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Hei, har en venn som påstår at han kan skrive «iNorge» i stedet for «i Norge» på riksmål. denne sammentrekningen av ord som jeg mener er unaturlig gjør han med flere ord enn det eksempelet jeg kom med. Hvem har rett?
Svar:

Det har aldri vært mulig i riksmålsrettskrivningen å sammenskrive preposisjon og statsnavn. Det din meningsmotstander har i tankene, er nok følgende:

I riksmålsrettskrivningen har vi holdt på en del sammenskrivninger (ofte valgfritt med særskrivning), etter et hovedprinsipp i 1917-rettskrivningen, som sier at hvis to ord i sammenheng gir et ord av en annen ordklasse enn ord nr. 2, så kan det i en del tilfeller sammenskrives, f.eks. i + dag (preposisjon + substantiv) blir et adverb, altså ett ord og av en annen ordklasse enn de to det er dannet av.
I offisiell rettskrivning fra 1938 og 1959 er prinsippet motsatt: Når et uttrykk som “i dag” kan sies å bestå av to ord, skal delene skrives hver for seg. Dansk har det samme prinsippet, og det har etter hvert slått igjennom såpass sterkt at det er grunn til å revidere riksmålsrettskrivningen på noen punkter. Arbeidet pågår.

Dagens riksmålsrettskrivningfinner du i ordlisten – på papir eller på Riksmålsforbundets nettside.

Vennlig hilsen
Tor Guttu