Spørsmål
Fremlegge eller legge frem?
Jeg har gått og grublet litt over følgende: Går det for det samme om jeg skriver “Vi ble bedt om å fremlegge et forslag” eller “Vi ble bedt om å legge frem et forslag”?
Svar
I ditt tilfelle kan man si at de to uttrykksmåtene ”går for det samme” i den forstand at det ikke er noen betydningsforskjell mellom dem. En stilistisk nyanse er det imidlertid, og slik sett er ikke setningene helt likeverdige. Når man skriver fremsette et forslag, gir det en noe mer høytidelig og litterær tone enn når man skriver sette frem et forslag.
Verbet fremsette består av et verb (sette) og et annet ord (frem). I endel tilfeller kan sammensatte verb av denne typen løses opp, i andre tilfeller ikke. Her er noen eksempler der kun den sammensatte formen er mulig: avgjøre, avkrefte, avlive, avlyse, avtale; etterligne; innrede, innvende; oppdage, overdrive, overtale; tillate; undervise, utdanne, utheve, utnevne, utelate. Fast sammensetning må også brukes når verbet står foran et substantiv, som en bestemmelse til det, jf.: bortkastet tid, nedlagt skole, utrettet sak.
Når man kan bruke både fast og løs sammensetning, er det i mange tilfeller en betydningsforskjell mellom de to uttrykksmåtene. Den faste sammensetningen er utviklet i en litterær tradisjon. Den har en mer figurlig, overført og abstrakt betydning enn den løse sammensetningen, som er mer konkret. Her er noen eksempler: avslå et tilbud / slå av lyset; fremkalle et bilde / kalle frem kandidaten; innhente opplysninger / hente inn ved. Denne betydnings- og funksjonsfordelingen mellom fast og løs sammensetning er likevel ikke stabil; det finnes flere løse sammensetninger som også kan brukes med figurlig og overført betydning, jf.: fristen løper ut ved midnatt, virksomheten kan bli lagt ned. Når både fast og løs sammensetning har overført betydning, blir de imidlertid ofte brukt forskjellig. Mange finner det f.eks. naturlig å skjelne på denne måten: innsette i et embete / sette noen inn i en sak; utstå en person / han står det ikke ut lenger; boken tilhører Fredrik / Fredrik hører til et konservativt parti.
I andre tilfeller hvor både fast og løs sammensetning kan benyttes, er det kun en stilistisk differanse mellom de to uttrykksmåtene. Den faste sammensetningen er som nevnt mer litterær og høytidelig, den løse mer dagligdags og talespråklig, jf. avkorte / korte av; fremlegge / legge frem; fremsette / sette frem; innbetale / betale inn; nedbryte / bryte ned; oppruste / ruste opp; uttenke / tenke ut. En tekst med mange fast sammensatte verb virker derfor ofte mer formell («høytidelig») og skriftspråklig enn en tekst med mange løst sammensatte verb.
Posted in: Særskrivning og sammenskrivning