Spørsmål
Hei dere i Språkspalten.
Jeg har et lite spørsmål angående sammensatte ord: hva er regelen for
hvilket suffiks som skal brukes mellom ordene? Når skal -s, -e eller
ingenting komme mellom de to ordene man setter sammen? Man «kjenner» jo
på seg hva som er riktig, men det hadde vært kjekt å vite regelen!
Svar
Du stiller et spørsmål som gjerne kunne kreve en hel avhandling til svar.
Noe fullstendig regelverk finnes ikke, men her er noen enkeltregler:
1. Etter verbalabstrakter (substantiver som er dannet av verb og som opprinnelig betegner handling) skal det være -s-, dvs. etter ord på -ing, -ning, -else, -nad, -sel, -ment og -sjon samt rotord (substantiver som består av verbets stamme, f.eks. «bruk» av «bruke», «kjøp» av «kjøpe»). Ord med de endelsene som her er nevnt, er greie å huske, og lette å merke seg i løpende tekst (betalingsordning, retningsviser, bekjennelseskirke, søknadspapirer, ferdselsåre, arrangementskomité, irritasjonsmoment; bruksanvisning, kjøpsavtale). – Når det gjelder rotordene, skal man være klar over at ikke alle er dannet av det tilsvarende verbet; det kan være at verbet er dannet av substantivet. Og regelen er ikke unntaksfri. Et unntak er det også for ordene på -ing: Når de kommer fra engelsk og ikke er blit helt norske, skal de ikke ha -s- (f.eks. bookingassistent, campingvogn). At de ikke er blitt helt norske, hører du på ordmelodien (tonem 1, mot de norske med tonem 2). Si «camping» og «jobbing», så hører du forskjellen.
2. Etter adjektivabstrakter skal det være -s-, dvs. etter ord på -dom, -het, -skap og -itet (sykdomsfravær, trygghetsalarm, morskapslesning, identitetskrise).
3. Når man er i tvil ved sammensetninger hvor annet ledd begynner med s- (f.eks. rettssak, sinnssykdom), prøv da med en sammensetning hvor annet
ledd ikke begynner med s- (f.eks. rettsbetjent, sinnslidelse). Da hører du s-en, og den skal da være der også når annet ledd begynner med s.
4. Ord som kan danne sammensetninger både med og uten -s-, har tonem 1 når det er -s- (skogsdrift, skogsbilvei), men tonem 2 når det ikke er -s-
(skogplanting, skogvokter).
5. En gammel regel sier at i sammensetninger hvor det ikke er -s-, blir det -s- hvis første ledd forandres til et sammensatt ord (bordlampe, men nattbordslampe; vinmerke, men brennevinsmerke). Denne «regelen» var mer gjennomført før enn nå, og for nyere sammensetninger gjelder den bare
unntaksvis, eller man må godkjenne skrivemåte både med og uten -s- (småbilprodusent, nedbør(s)område).
6. Tilsvarende gammel regel sier at -e- forsvinner når første ledd blir sammensatt (barnehave, men småbarnforeldre, melkesuppe, men surmelksuppe)
7. Ved ord som vanligvis danner sammensetning med -e-, faller -e- ofte bort foran vokal (gjøkegal, men gjøkunge, julekveld, men julaften)
– – –
For å praktisere eventuelle andre regler må du kunne en god del språkhistorie, og du må være klar over at bruken av -e- er mer utbredt i sørøstlandsk talespråk enn lenger nordover (prestegård kontra prestgard). Du må bruke ordbok, men siden antall sammensetninger i norsk er uendelig stort, kan ikke ordbøkene få med mer enn en liten mengde. Altså må du også fortsatt «kjenne» på deg hva det skal være..
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Særskrivning og sammenskrivning