Les denne artige smaksprøven fra «Tor i ord», festboken til Tor Guttus 80-årsdag. Dette er en av tekstene jubilanten selv har bidratt med. (Les mer…)

Forventningene til Riksmålsforbundets reise «I Goethes fotspor» ble rikelig innfridd. Vi så og sanset, lyttet og lærte. (Les mer…)

Her har vi nok et tilfelle som viser hvor lett det faller Kartverket å være urimelig når gjeldende bestemmelse er uklar. (Les mer…)

Språket er i fare! Vil vi stelle oss slik at vi taper vårt viktigste felleseie – ord for ord? Handling må til. Tenk nytt!

Av Trond Vernegg og Bjørgulv Vinje Borgundvaag, formann og sentralstyremedlem i Riksmålsforbundet

Vi må handle nå for å sikre norsk språk; Språkrådets ferske tilstandsrapport dokumenterer et sterkt press på nesten alle områder. Tilbudet om norskundervisning for innvandrere er for dårlig. Det utgis nesten ikke sakprosa for gutter. En mengde viktige standarder i arbeidslivet oversettes ikke til norsk. Engelsk er i ferd med å ta over i forskningsmiljøer og innen enkelte fag på høyere utdanningsinstitusjoner. På noen arbeidsplasser skapes sikkerhetsrisiko når arbeidstagerne ikke kan kommunisere på ett språk. Barn helt ned i treårsalderen har bedre nettbaserte underholdningstilbud på engelsk enn på norsk.

Språket – vårt felles ansvar

Listen er skremmende lang, og endringene skjer raskere enn vi får med oss. Handler vi ikke nå, taper vi ord for ord det viktigste av norsk kultur: språket vårt. Skal utviklingen snus, må det tenkes nytt. Det viktige arbeidet Språkrådet, skolen og andre offentlige institusjoner gjør er ikke nok; hver og en av oss må engasjere oss. Noen tiltak peker seg umiddelbart ut:

• Sett språk først når det nå ryddes opp i norskfaget, som har blitt en samleplass for det meste. Norskfaget må rendyrkes som språkfag.

• Innfør strengere norskkrav på alle arbeidsplasser der det å ikke kunne norsk er en sikkerhetsrisiko. Her må arbeidslivet og myndighetene ta et felles ansvar. Sett av penger og personressurser som sikrer oversettelse av alle viktige standarder i arbeidslivet til norsk.

• Innfør minimumskrav og stimuleringsmidler for norskspråklighet i høyere utdannelse og forskningspublisering

• Stram inn den uakseptabelt brede normeringen av bokmål og nynorsk. Mylderet av tillatte former er et effektivt hinder for å vekke språkfølelse og språksikkerhet, ikke minst for dem som ikke har vokst opp i et norsk språkmiljø og må lære språket fra grunnen av. En rekke tillatte former brukes ikke, eller omtrent ikke og må gå ut av normeringen. En slik normering er hverken et angrep på radikale eller moderate former, men på ubrukte former.

• Sørg for at barn og unge møter et tilbud på nett som forhindrer at norsk språk fortrenges. Barne- og ungdomslitteraturen – på papir, så vel som nettet – må stimuleres, og forlagene må utgi flere bøker som får gutter til å lese.

• Sikre at de viktige norske ordboksverkene NAOB og Norsk Ordbok begge publiseres både på nett og papir, og sett av penger til å utvikle verkene og holde dem vedlike.

Nasjonal språkdugnad

Mye kan gjøres med penger og av etablerte institusjoner. Men skal språket reddes, trengs en nasjonal dugnad der vi alle engasjerer oss i det viktigste av å være norsk. Det er ikke brown cheese and waffles, men språket vårt.

Vi kan ikke overlate til fagfolk og filologer å pleie vårt viktigste felleseie med rødblyant fra skrivebordet. Språket er ikke Statens, vi eier alle en bit av det. Ved å tenke moderne, utradisjonelt og nytt, og ta med hele det frivillige Norge, kan hver enkelt av oss bringes til å brenne for språket.

 

En rekke organisasjoner – som Frivilligsentralene og Røde Kors – yter verdifull leksehjelp til tusener av barn og unge. Gi dette viktige arbeidet mer oppmerksomhet og støtte, de gjør det på dugnad uten nok ressurser til hjelpemidler.

Foreningen Norden kjemper i motbakke for at vi i Norden skal forstå hverandre på skandinavisk, at søsterfolkene ikke skal måtte ty til engelsk for å forstå hverandre. Dette viktige arbeidet må støttes. NRKs serie SKAM viser at det nytter når utradisjonelle og nye virkemidler tas i bruk. Det kan se ut som tenåringsserien har gjort mer for språkforståelse blant ungdom i Norden, enn det institusjoner, politikere og filologer har fått til på mange tiår.

Styrk språkorganisasjonene

Styrk de frivillige språkorganisasjonene – Riksmålsforbundet og Noregs Mållag. Gi dem rammebetingelser for å styrke den innsatsen de har gjort i over hundre år for å fremme norsk språk.

Det kommer til å koste flesk, men det er dyrere å la være. Språket vårt må på dagsordenen i samfunnsdebatten og hos politikerne. Ønsker vi om noen år å måtte erkjenne at vi mistet det viktigste av det norske: språket? Vil vi stelle oss slik at vi må innse at vi tapte vårt viktigste felleseie – ord for ord?

Bli med på dugnad for språket vårt – meld deg inn i Riksmålsforbundet!

(Foto forside og øverst: Fotolia)

Synne Sun Løes og Bo Gaustad fikk overrakt Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris på en mottagelse i Gyldendalhuset under Barnebokfestivalen i Oslo. Les talene deres her. (Les mer…)

Ikke bare kan det skape både latter og misforståelser når man deler ord på gal måte. Det kan faktisk også skremme bort kunder. (Les mer…)

Bo Gaustad mottok prisen for barneboken «Lille Olle», mens Synne Sun Løes ble hedret for ungdomsromanen «Miss» da Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris 2017 ble overrakt. Les jurybegrunnelsene her.  (Les mer…)

Med 30 artige språkspørsmål vekket quizmaster Bjørgulv Vinje Borgundvaag engasjementet og vinnerinstinktet hos deltagerne i Riksmålsforbundets spørrekonkurranse. (Les mer…)

Må det skje en alvorlig ulykke før myndighetene og arbeidslivet handler? På mange arbeidsplasser kan ikke de ansatte kommunisere med hverandre på grunn av manglende norskkunnskaper. Innen flere bransjer, deriblant byggebransjen, finnes viktige standarder kun på engelsk.  
(Les mer…)

Vil du briljere litt på neste sommerfest, så lær deg noen underholdende fakta om disse ordene og uttrykkene.

 

Vi bruker ord og uttrykk med den største selvfølge uten alltid å vite opphavet til dem, enda mange av dem lyder pussig. Selv folk som liker etymologiske forklaringer må ha litt av en klisterhjerne for å huske alt. Hvorfor snakker vi for eksempel om høyre og venstre i politikken? Hvor kom bøllene fra? Og hvorfor sier noen for eksempel «Bølle og bølle, fru Blom«? Hvem er egentlig fru Blom?

Her er 10 spørsmål og svar du kan underholde med – iallfall blant språknerder.

Når begynte vi å bruke ordet ferie?

Ordet i dagens betydning ble vanlig på norsk først på slutten av 1800-tallet. Det er fordi det å feriere er en relativt ny «oppfinnelse». For folk flest besto livet av slit og slep, og bare de rike kunne unne seg fridager i sus og dus. Mot slutten av 1800-tallet begynte velstående nordmenn å ta seg fri i dagevis, og i takt med velstandsutviklingen fikk stadig flere stadig lengre ferier. Pionerene var britiske aristokrater, som allerede på slutten av 1600-tallet la ut på dannelsesreise til Italia – the Grand Tour. De dro riktignok for å studere historie, kunst og kultur – ikke for å ligge på stranden. Å bli solbrun ble først attraktivt utover på 1900-tallet, og uansett dro aristokratene gjerne om vinteren for å unnslippe regn, vind og kulde. Selve ordet ferie er fra latin – feriae – dvs. religiøse festdager da man ikke drev forretninger. I Norge ble ordet opprinnelig brukt ved læreanstalter om «de tidsperioder, da arbeidet hviler», som det sto i Aschehougs leksikon fra 1906.

Hvorfor er politikken inndelt i en venstreside og en høyreside?

De første norske partiene ble stiftet i 1884 og ble hetende nettopp Venstre og Høyre. Men disse betegnelsene på det politiske skillet er enda eldre. De går tilbake til den franske revolusjon i 1789, da den første nasjonalforsamlingen trådte sammen. De radikale representantene som støttet revolsjonen benket seg til venstre, og de kongetro konservative til høyre. Denne praksisen spredte seg, og den dag i dag brukes høyre og venstre verden rundt for å betegne motpolene i politikken: de radikale og de konservative.

Hva er forskjellen på en gourmet og en gourmand?

Begge ordene har vi fra fransk, og det som skiller de to i norsk er graden av stil, smak, kunnskap og måtehold. Enkelt sagt er en gourmet en skjønner av utsøkt mat og vin‚ en gourmand er en matmons og storspiser, for ikke å si en fråtser. Tenk på forskjellen mellom Hercule Poirot og  Obelix. Opprinnelig var gourmet en fransk betegnelse på en vinsmaker eller en som serverer vin. I moderne fransk har gourmand fått en mer positiv klang, mer lik gourmeten: en som er glad i lekker mat.

Fru Blom er kjent i hvert fall blant nordmenn som har levd en stund. Hvem var hun egentlig?

Det var gjennom Per Aabel at fru Blom gjorde sitt inntog i det norske språk, nærmere bestemt i Alex Brinchmanns lystspill «Karusell» fra 1950. «Piller og piller, fru Blom!» sier Per Aabel i rollen som dr. Holm til fru Helene Blom (Aase Bye). Replikken ble sågar egentlig tilføyd av Per Aabel under en prøve. Det pussige uttrykket slo an, og slik gikk det til at folk også i dag bruker fru Blom til å relativisere noe, som for eksempel:
«Jeg synes hun er sexy.»
«Sexy og sexy, fru Blom.»
Med andre ord: Ikke ubetinget. Det kommer an på hva man mener med sexy.

Hvor ligger Ingenmannsland?

I dag brukes ingenmannsland gjerne om grenselandet mellom to stater eller området mellom frontene for to fiendtlige hærer, eller som abstrakt begrep. Men opprinnelig var det navnet på et bestemt sted i middelalderen, nærmere bestemt utenfor Londons nordlige bymur. Her var det et rettersted hvor hodene til halshuggede forbrytere ble satt på påler til skrekk og advarsel, og det var mange av dem ettersom selv mindre lovbrudd ble straffet med døden.

Etter hvert overtok rettersteder inne i selve byen, og markene rundt London ble sakte, men sikkert ryddet og dyrket. Men det uhyggelige gamle retterstedet fristet åpenbart ikke, for ingen gjorde krav på den jorden. Dermed oppsto stedsnavnet No man’s land – Ingenmannsland. Som militær betegnelse ble ordet vanlig under 1. verdenskrig og definerte da området mellom skyttergravene.

Hva er en stor alpakka?

Alpakka er en lama-art og ullen fra den, eller en form for nysølv, men på norsk forbinder alle som husker Stompa ordet med utropet «Du store alpakka!» Det spesielle uttrykket ble kjent gjennom Stompa-serien, som film- og teatermannen Niels-Reinhard Christensen bearbeidet til norsk på grunnlag av Anthony Buckeridges britiske guttebokhelt Jennings.

Christensen skal ha hatt «Du store alpakka» fra sin far, som brukte det som kraftuttrykk og dessuten pleide å iføre seg lette alpakkajakker om sommeren. Men det var Gisle Straume som udødeliggjorde rollen som lektor Tørrdal. Han kunne naturligvis ha sagt simpelthen «Du store all verden!» – men Norges mest berømte lektor var nok aldri blitt helt den samme uten sitt originale favorittutrop.

Hvem kjøpte første gang katta i sekken?

Dette uttrykket skal angivelig stamme fra 1300-tallet og en fortelling om den tyske gjøgleren Till Eulenspiegel. Han sydde en katt inn i et hareskinn, la den i en sekk og solgte den som hare. Siden er det blitt et vanlig uttrykk for å bli snytt ved kjøp på mange språk, skjønt svenskene snakker om å «köpa grisen i säcken» og engelskmennene sier «to buy a pig in a poke». Men variantene har samme opprinnelse fra markeder i middelalderen, da smågriser ble solgt i sekker. Det hendte at enkelte utspekulerte bønder prøvde å lure kunder ved å legge en katt i sekken. Hvis kunden ba om å få titte i sekken, ble de advart om at grisen kanskje ville stikke av.

Dette regnes også som opprinnelsen til uttrykket «slippe katten ut av sekken» – altså røpe en hemmelighet. Skjedde det, kunne kunden med rette si «det var som katten!» For katten er ofte blitt brukt som en omskrivning av fanden.

Hvem oppfant Janteloven?

Det gjorde den dansknorske forfatteren Aksel Sandemose i sin roman En flyktning krysser sitt spor fra 1933. Hovedpersonen vokser opp i den danske småbyen Jante, og romanen skildrer hvordan flertallets undertrykkelse og smålighet kuer ham – og ethvert enkeltmenneske. Janteloven er modellert etter de ti bud, og det sentrale budet er: «Du skal ikke tro at du er noe.» Så treffende var budene at Janteloven på sett og vis begynte å leve sitt eget liv.

Konvensjonens likhetspress i Jante krever beskjedenhet og tilbakeholdenhet, det legger seg som en klam hånd over individets mulighet til å utfolde seg. Trosser man loven, venter streng fordømmelse. Sandemose mente at Janteloven har sin gyldighet overalt. At den er blitt et begrep i språket som brukes den dag i dag, bekrefter jo nettopp det.

Hva betyr det egentlig «å klare brasene»?

Vi bruker uttrykket om å klare vanskeligheter, men opprinnelig hadde det en bestemt betydning til sjøs. Braser er nemlig tau eller taljer på en seilskute. Å hale i brasene var både tungt og slitsomt arbeid som krevde sin mann.

Med Norges lange historie som skipsfartsnasjon har norsk fått et rikt vokabular fra sjøen. Vi setter for eksempel alle kluter til. I seilskutetiden betydde det å sette alle seil for å nå fortest mulig frem. Støter vi på uttrykket «Stopp en hal!» er det ikke en trykkfeil, ­for egentlig har det ikke noe med «en halv» å gjøre. Opphavet er igjen fra sjøen, fra det engelske kommandoropet «stop and haul» – det vil si «hold opp med å hale».  Etter hvert som uttrykket bredte seg på land, fikk det en ny og videre betydning.

Hvor kom bøllene fra?

De kom faktisk fra Danmark, nærmere bestemt fra Bøllemosen utenfor København. Bølle er et dansk ord for blokkebær, så Bøllemosen kunne med andre ord kalles «Blokkebærmyra».

Ifølge Stor Norsk Ordbok oppsto ordet bølle i 1885 fordi en gruppe unge københavnere foretok utflukter til Bøllemosen hvor de gjorde pøbelstreker.

Ungdommene vekket forargelse med fyll og spetakkel og ble etter hvert bare kalt bøller – og siden har de spredd seg blant annet til Norge og satt bøllefrø – det vil si rampegutter.

Så hvis barna oppfører seg som de rene bøllefrø i neste familieselskap, vil det jo være en passende anledning til å lære dem litt språkhistorie.

PS. Apropos «bilbølle»: Les også artikkelen Når ble bilen hetende bil?

Inspirert til språkbevissthet? Bli medlem i Riksmålsforbundet – bruk vårt innmeldingsskjema.