Hva kalles en person fra Hamar? Hvorfor heter det «Blåmandag»? Dette var blant spørsmålene som vakte både munter stemning og konkurranseinstinkt da quizmaster Bjørgulv Vinje Borgundvaag loste lagene gjennom enda en vellykket spørrekonkurranse om språklige emner. (Les mer…)
Akademiets pris til Liv Køltzow
Allerede i 1972 skrev hun en roman som ble et signalverk for kvinnebevegelsen. Etter et langt liv viet til diktningen er hun nå hedret for sitt «fremragende forfatterskap på riksmål» av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. (Les mer…)
Riksmålspriser og hilsen fra statsministeren
– Hver på sitt vis bruker de språket fremragende, sa juryleder Per Qvale da Riksmålsforbundet overrakte sin litteraturpris til Ingvild Burkey (t.v.) og en egen ærespris til Frid Ingulstad, som dessuten fikk gratulasjon fra statsministeren. (Les mer…)
Svar på spørsmålene i oktober-quizen
1. Hva slags språk er sindarin, noldor og nandorin? Svar: Alvespråk. Konstruert av J.R.R. Tolkien
2. Hvilken språkgruppe tilhører språk som norsk, svensk og islandsk? Svar: Germanske språk
3. Hva kalles en person fra Solør? Svar: Solung
4. Hva kalles med et begrep fra gresk, lydmalende ord som kykeliky og pling? Svar: Onomatopoetika. Eller i entall: onomatopoetikon.
5. Hva kalles lederen i Svenska Akademien? Svar: Ständige sekreterare.
6. Hva er begrepet for en språklyd med betydningsskillende funksjon, uten egen betydning, og som heller ikke kan gjøres kortere uten at en av de nevnte egenskapene går tapt? Svar: Fonem
7. Vestsamiske språk deles gjerne inn i nordsamisk, pitesamisk, sørsamisk, umesamisk, og hvilket femte språk, som snakkes av omlag 2000 mennesker? Svar: Lulesamisk. Merk at ikke alle som snakker lulesamisk bor i Norge.
8. Hvilke fire kasus har tysk? Svar: Nominativ, akkusativ, dativ, genitiv.
9. Hva kalles teksten i en opera eller operette? Svar: Libretto
10. Hva er det neste ordet i denne rekken? Yksi, kaksi, kolme, … Svar: Neljä. Altså en, to, tre, fire på finsk.
11. Hva er et annet ord for buktaler, og som er avledet av de latinske ordene for henholdsvis mage og snakke? Svar: Ventrilokvist
12. Hva ville de fleste mennesker kalt det en fonetiker definerer som «median dorsal approksimant»? Svar: Vokal
13. I språkvitenskapen er semantikk den grenen som studerer ordenes betydning. Hva kalles studiet av tegnsystemer som ble grunnlagt av bl.a. sveitseren Ferdinand de Saussure? Svar: Semiotikk. (Semiologi godtas, selv om det strengt tatt er en del av semiotikken.)
14. Hvilket ord, både på norsk og mange andre språk, er opprinnelig et malayisk uttrykk som betyr å angripe vilt og desperat? Svar: Amok. Det malayiske uttrykket er meng-âmuk.
15. Hvis «større» er komparativ og størst er superlativ, hva er da «stor»? Svar: Positiv
16. Hva heter «femtiførste» på dansk? Svar: Enoghalvtredsindstyve eller enoghalvtreds.
17. Hvem grunnlag Riksmålsforbundet? Svar: Bjørnstjerne Bjørnson. Riksmålsforbundet ble stiftet 7. april 1907 av dikteren Bjørnstjerne Bjørnson i Fæstningens Gymnastiksal. Det organiserte riksmålsarbeidet går tilbake til 1899 og kom som svar på at landsmålsfolk organiserte seg for å gjøre landsmålet til «einaste mål i landet».
18. Hva heter det konstruerte språket som ble oppfunnet av den polsk-jødiske legen Ludwik Lejzer Zamehof? Svar: Esperanto.
19. Sankt Gottschalk, som levde på 1000-tallet er skyttshelgen for tre slags personer. 1. fyrster, 2. folk som har mistet sitt kall. Hva er den tredje gruppen?
Svar: Språkfolk og språk. (Språk, språkvitere og oversettere godtas også)
20. Hvor mange går det på et gross? Svar: 144
21. I hvilket tiår ble skrivemåten «Å/å» obligatorisk? Svar: 1930-tallet. I 1917 ble Å/å offisielt anbefalt, men frem til 1938 kunne man fremdeles velge skrivemåten Aa/aa.
22. Når en svenske sier han er försynt, hva er han da? Svar: Beskjeden.
23. Kristus kommer fra det greske ordet Khristos. Hva betyr khristos? Svar: Salvet.
24. Hvem har oversatt både Ringenes Herre og bøkene om Harry Potter til norsk? Svar: Torstein Bugge Høverstad
25. Hva betyr opprinnelig det norske navnet «Geir»? Svar: Spyd
26. Hvilket av disse ordene er ikke en konjunksjon; da, eller, for, foran, men, og? Svar: Foran
27. Ordene «trikken» og «bil» er opprinnelig forkortelser av henholdsvis hvilke to ord? Svar: Elektrikken og automobil.
28. Hvilket ord skal vi frem til? Fire ledetråder: Ordet kan være noe på et hus, et papir, en kiste og en båt. Svar: Ark
29, Hvis du er i Italia og bestiller en flybillett til Monaco, hvilken tysk by risikerer du å havne i da? Svar: München. Det er det italienske navnet på byen. Monaco betyr munk på italiensk. München betyr lille munk på tysk.
30. Hva får man på en fransk restaurant hvis man bestiller escargot? Svar: Snegler
Se opptaket av Riksmålsforbundets innlegg i Stortingets familie- og kulturkomité
Riksmålsforbundets formann Trond Vernegg mante stortingsrepresentantene til å sette språk mye høyere på den politiske dagsorden. – Språket er i fare, sa Vernegg da han og viseformann Marit Strand møtte i åpen høring.
(Les mer…)
Liker du Norwenglish?
Språket er i fare! Vil vi stelle oss slik at vi taper vårt viktigste felleseie – ord for ord? Handling må til. Tenk nytt!
Av Trond Vernegg og Bjørgulv Vinje Borgundvaag, formann og sentralstyremedlem i Riksmålsforbundet
Vi må handle nå for å sikre norsk språk; Språkrådets ferske tilstandsrapport dokumenterer et sterkt press på nesten alle områder. Tilbudet om norskundervisning for innvandrere er for dårlig. Det utgis nesten ikke sakprosa for gutter. En mengde viktige standarder i arbeidslivet oversettes ikke til norsk. Engelsk er i ferd med å ta over i forskningsmiljøer og innen enkelte fag på høyere utdanningsinstitusjoner. På noen arbeidsplasser skapes sikkerhetsrisiko når arbeidstagerne ikke kan kommunisere på ett språk. Barn helt ned i treårsalderen har bedre nettbaserte underholdningstilbud på engelsk enn på norsk.
Språket – vårt felles ansvar
Listen er skremmende lang, og endringene skjer raskere enn vi får med oss. Handler vi ikke nå, taper vi ord for ord det viktigste av norsk kultur: språket vårt. Skal utviklingen snus, må det tenkes nytt. Det viktige arbeidet Språkrådet, skolen og andre offentlige institusjoner gjør er ikke nok; hver og en av oss må engasjere oss. Noen tiltak peker seg umiddelbart ut:
• Sett språk først når det nå ryddes opp i norskfaget, som har blitt en samleplass for det meste. Norskfaget må rendyrkes som språkfag.
• Innfør strengere norskkrav på alle arbeidsplasser der det å ikke kunne norsk er en sikkerhetsrisiko. Her må arbeidslivet og myndighetene ta et felles ansvar. Sett av penger og personressurser som sikrer oversettelse av alle viktige standarder i arbeidslivet til norsk.
• Innfør minimumskrav og stimuleringsmidler for norskspråklighet i høyere utdannelse og forskningspublisering
• Stram inn den uakseptabelt brede normeringen av bokmål og nynorsk. Mylderet av tillatte former er et effektivt hinder for å vekke språkfølelse og språksikkerhet, ikke minst for dem som ikke har vokst opp i et norsk språkmiljø og må lære språket fra grunnen av. En rekke tillatte former brukes ikke, eller omtrent ikke og må gå ut av normeringen. En slik normering er hverken et angrep på radikale eller moderate former, men på ubrukte former.
• Sørg for at barn og unge møter et tilbud på nett som forhindrer at norsk språk fortrenges. Barne- og ungdomslitteraturen – på papir, så vel som nettet – må stimuleres, og forlagene må utgi flere bøker som får gutter til å lese.
• Sikre at de viktige norske ordboksverkene NAOB og Norsk Ordbok begge publiseres både på nett og papir, og sett av penger til å utvikle verkene og holde dem vedlike.
Nasjonal språkdugnad
Mye kan gjøres med penger og av etablerte institusjoner. Men skal språket reddes, trengs en nasjonal dugnad der vi alle engasjerer oss i det viktigste av å være norsk. Det er ikke brown cheese and waffles, men språket vårt.
Vi kan ikke overlate til fagfolk og filologer å pleie vårt viktigste felleseie med rødblyant fra skrivebordet. Språket er ikke Statens, vi eier alle en bit av det. Ved å tenke moderne, utradisjonelt og nytt, og ta med hele det frivillige Norge, kan hver enkelt av oss bringes til å brenne for språket.
En rekke organisasjoner – som Frivilligsentralene og Røde Kors – yter verdifull leksehjelp til tusener av barn og unge. Gi dette viktige arbeidet mer oppmerksomhet og støtte, de gjør det på dugnad uten nok ressurser til hjelpemidler.
Foreningen Norden kjemper i motbakke for at vi i Norden skal forstå hverandre på skandinavisk, at søsterfolkene ikke skal måtte ty til engelsk for å forstå hverandre. Dette viktige arbeidet må støttes. NRKs serie SKAM viser at det nytter når utradisjonelle og nye virkemidler tas i bruk. Det kan se ut som tenåringsserien har gjort mer for språkforståelse blant ungdom i Norden, enn det institusjoner, politikere og filologer har fått til på mange tiår.
Styrk språkorganisasjonene
Styrk de frivillige språkorganisasjonene – Riksmålsforbundet og Noregs Mållag. Gi dem rammebetingelser for å styrke den innsatsen de har gjort i over hundre år for å fremme norsk språk.
Det kommer til å koste flesk, men det er dyrere å la være. Språket vårt må på dagsordenen i samfunnsdebatten og hos politikerne. Ønsker vi om noen år å måtte erkjenne at vi mistet det viktigste av det norske: språket? Vil vi stelle oss slik at vi må innse at vi tapte vårt viktigste felleseie – ord for ord?
Bli med på dugnad for språket vårt – meld deg inn i Riksmålsforbundet!
(Foto forside og øverst: Fotolia)
Vi gratulerer: Riksmålspriser til Frid Ingulstad og Ingvild Burkey
Riksmålsforbundet gir Litteraturprisen 2017 til Ingvild Burkey for boken Et underlig redskap og hedrer den folkekjære forfatteren Frid Ingulstad med en egen ærespris. (Les mer…)
Riksmålsprisene til barne- og ungdomsbøker: Les vinnernes takketaler
Synne Sun Løes og Bo Gaustad fikk overrakt Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris på en mottagelse i Gyldendalhuset under Barnebokfestivalen i Oslo. Les talene deres her. (Les mer…)
Sover politikerne?
Web, app, face og snap – engelsk skviser norsk mer og mer. Når skal vi stå opp for den mest sentrale av alle norske verdier? Vi risikerer å miste oss selv – ord for ord, skriver Trond Vernegg og Bjørgulv Vinje Borgundvaag i Riksmålsforbundet.
Før valget var debatten het om hva som er norske verdier. Brunost, vafler og mye annet ble kastet inn i diskusjonen. Men språket vårt da? Det glemte de hissige debattantene. Vår fremste og kraftigste kulturbærer ble det ikke snakket om. Er språket – vår identitet – så selvsagt at vi lett glemmer hvor mye det betyr? Det er fem år siden forrige store tilstandsrapport for språket fra Språkrådet. Konklusjonen i Språkstatus 2017 er så alvorlig at det nesten er utrolig hvor lite oppmerksomhet den får i Stortinget, Regjeringen og i media. Sover politikerne?
Engelskens inntog
Bare tre av ti norske barn under elleve år hører norsk når de ser på YouTube. Det er den mediekanalen som øker mest i bruk blant barn, 65% av norske barn er innom i løpet av en uke. Helt ned i treårsalderen møter barna stort sett engelske stemmer og ord på videosnutter og i spill. Engelsk tar også over innen høyere utdanning. I hvert tredje fag undervises studentene nå på engelsk på store norske universiteter. Innen norsk forskning dominerer engelsk allerede noen fag så kraftig at vi nesten ikke har skriftlige kilder med norsk fagspråk. Hva gjør det med kommunikasjonen i arbeidsliv, skoler og sykehus fremover?
Vi liker reklame på engelsk bedre enn før, men forstår våre språknære danske og svenske naboer dårligere. Det siste blir ikke bedre av at NRK stort sett dropper svenske og danske barne- og ungdomsprogrammer og kjøper mest britisk og amerikansk. Skal vi kommunisere med folk i nabolandene på engelsk når språkene våre ligger så nær hverandre?
På livet løs
I arbeidslivet bruker 7 av 10 bedrifter både norsk og engelsk. Arbeider du innen bygg og anlegg, må du på mange arbeidsplasser være synsk for å ikke få en bjelke i hodet. Det er ikke mulig å kommunisere på ett språk. I deler av bygg- og anleggsbransjen har det altså allerede gått så langt at det går på liv og helse løs å bare kunne norsk. Etterhvert vil den langsomme språkdøden, som har startet i fagterminologien, gripe om seg i arbeidslivet. Når det er kommet så langt at det også går ut over effektivitet og lønnsomhet, slik Språkrådet beskriver, vil mye norsk språkkultur allerede være tapt.
Språket samler oss som nasjon
Språk er geografi, alder, kjønn; hvem vi er. Språket samler og definerer oss som nasjon. Riksmålsforbundet arbeider for å holde språket i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel. Når fremmedspråk kommer i tillegg til norsk er det en styrke. Når engelskdominansen eller et virvar av fremmedspråk som ikke alle behersker får fortrenge norsk, mister vi oss selv – ord for ord.
Hvor langt må det gå før flere våkner?
Trond Vernegg, formann i Riksmålsforbundet
Bjørgulv Vinje Borgundvaag, sentralstyremedlem i Riksmålsforbundet
Vær språkbevisst – meld deg inn i Riksmålsforbundet her!
Debatten om norske verdier: Ikke glem språket vårt
Hva som definerer norsk kultur, og hvilke verdier som er norske, har vært sommerens store debatt. Men språket vårt glimrer med sitt fravær i diskusjonen, skriver Åse Wetås, direktør i Språkrådet.
- « Forrige side
- 1
- …
- 13
- 14
- 15
- 16
- 17
- …
- 33
- Neste side »