• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Nytt / Se bildene og prøv deg på vår november-quiz

Se bildene og prøv deg på vår november-quiz

28/11/2017 AV Redaksjonen

Hva kalles en person fra Hamar? Hvorfor heter det «Blåmandag»? Dette var blant spørsmålene som vakte både munter stemning og konkurranseinstinkt da quizmaster Bjørgulv Vinje Borgundvaag loste lagene gjennom enda en vellykket spørrekonkurranse om språklige emner.

Vi gratulerer vinnerne i Godlaget. På bildet fra venstre: Quizmaster Bjørgulv Vinje Borgundvaag, quizorganisator Beate Tønnessen, fagdommer Tor Guttu og de glade vinnerne; Knut Are Tvedt, Lasse Tømte, Kim Kolstad, Anne Øistad og Jørgen Gaare. (Foto: Stig Michaelsen)

 

Hvis du ikke fikk deltatt i Riksmålsforbundets siste quiz for i år, får du en ny sjanse her. Lagene på quizaftenen kunne bestå av inntil fem medlemmer, så du har lov til å spørre andre om du står fast der du sitter i sofakroken. Riktige svar finner du i fasiten. Lykke til!

  1. Hva kalles tallord som første, andre, tredje etc? Vi tenker her på den tradisjonelle betegnelsen, ikke gramatikkens siste skrik.
  2. Nylig kom boken «Tor i ord» ut, et festskrift til quiz-overdommer Tor Guttu. Et av bidragene er fra forfatteren Erik Fosnes Hansen, som beskriver den vanskelige prosessen det er å velge ord når man skal skrive noe. Nå vil vi vite hvilken av disse forfatterne som hadde størst ordforråd. Ranger Shakespeare, Hamsun og Wergeland etter hvor mange forskjellige ord de totalt brukte i sine verk.
  3. Hva kalles en person fra Hamar?

    – Først kalte vi laget for Optimistene, men underveis endret vi navnet til Pessimistene, sa Peter Meidell (t.v.). Laget hevdet seg likevel godt. Videre fra venstre: Jenny Ueland, Christopher Meidell og Cecilie Bugge.

  4. Da Ivar Aasen samlet inn dialekter utelot han Oslo og byer i Oslo området, fordi han mente språket der var forurenset. Men hvor ble Ivar Asen født? Vi skal ha navnet på kommunen.
  5. Vi skal igjen ha en anagram-oppgave, altså det å bytte om bokstavene i et ord slik at de danner et nytt ord. Kama Sutra er et anagram for Austmarka – eller omvendt. Hvem skjuler seg bak anagrammet «Slitsomme EF-hyl». Vi kan si så mye som at det for språkinteresserte nordmenn bør være en kjent person, vedkommende er fremdeles aktiv i dagspressen, særlig Klassekampen.
  6. Hva betyr uttrykket «fra arilds tid»?
  7. Hva er en alternativ språklig term for binde-s? Jeg kan si så mye som at svaret peker mot murernes verden.
  8. Et palindrom er et ord som leses og staves likt forlengs og baklengs, f.eks. navnet Otto. Jo flere bokstaver/lyder et ord har, jo vanskeligere er det å tenke seg det som et palindrom. Hvor mange bokstaver er det i ordet man regner som det lengste norske palindromet? Vi ser bort fra fremmedord, sammensetninger (som returruter) og flerordsuttrykk (som vulgarismen Agnes i kippsko, hvor det riktignok bare dreier seg om lyder og hvor bindevokalen -e- mangler; det må være trøndersk). HINT: Ordet slutter på -er.
  9. Lørdag 11. november delte Riksmålsforbundets litteraturpris for første gang også ut en ærespris. Hvem fikk den?
  10. I en tidligere Riksmålsquiz ble det spurt om det kunstige verdensspråket esperanto, som oppstod rundt år 1900.  Men hva heter det kunstige språket som har hatt nest størst suksess? Det ble laget av den katolske presten Johann Martin Schleyer fra Baden i 1879, i Norge hadde språket klubber ihvertfall i Kristiania, Bergen og Trondheim, og Bjørnstjerne Bjørnson deltok på en middag arrangert av språkets tilhengere i København.
  11. Albert Åberg heter ikke Albert i bøkene på originalspråket, altså svensk. Grunnen til at det originale fornavnet, Alfons er blitt til Albert på norsk, er sannsynligvis at Alfons på norsk har en betydning som kanskje ikke er så passende for barnebøker, hvilken betydning er det Alfons kan ha på norsk?
  12. Hvilke er de tre siste bokstavene i det svenske alfabetet? Ett poeng for rett svar, og ett poeng til for riktig rekkefølge!

    Sporty innsats: Jane Groseth og Roger Ottesen lot seg ikke skremme av at laget deres – «De pinlig berørte» – bare besto av de to.

    Medlemmene i Hypp og fysen er veteraner på Riksmålsforbundets språkquizer og et fryktet lag. Fra venstre: Toto Hølmebakk, Kristin Gjerpe, anonym, Tom Lotherington og Per Qvale.

  13. Hvilke av følgende bokstaver er plosiver: A, B, C, D og E?
  14. Hva vil en ung sørlending når han/hun ønsker «å ronse»?
  15. Hvorfor heter det «Blåmandag»?
  16. Hvilket språkbegrep brukes om overgang fra vokalen Y til vokalen I? En slik over gang har skjedd i flere norske dialekter, for eksempel i Solør og i Romsdalen.
  17. Det, er og og er blant de mest brukte ordene på norsk. Hvis vi regner de 20 mest brukte norske ordene,  er det bare ett som består av flere enn tre bokstaver, hvilket er det? Svaret er ikke så vanskelig som du tror.
  18. Vi skal frem til et ord på åtte bokstaver. Fullfør ordtaket «Splitte mine…»
  19. Hva kalles verbformen som ordene «spørrende» og «svarende» står i? Svaret har to ord.
  20. Hva står forkortelsen SMS for?
  21. Dari er en slags dialekt av farsi (persisk). I hvilket land er dari det vanligste språket?
  22. Hvilket norsk lengdemål ble tidligere brukt om noe som var om lag 63 centimenter langt?
  23. Hvilket begrep kan defineres som «… en systematisk beskrivelse av hvordan et språk er bygget opp når det gjelder lydsystem, bøynings- og orddannelsessystem, setningslære og betydningslære.»?
  24. Kristne avslutter gjerne en bønn med ordet «amen». Hva betyr egentlig «amen»?
  25. Hva er indirekte objekt i setningen «Quizmaster ga deltagerne ros for god innsats»?
  26. Lørdag 11. november ble Riksmålsforbundets litteraturpris utdelt. For hvilken gang skjedde det?
  27. Det olympiske motto siteres gjerne på latin: citius, altius, fortius. Men hvordan lyder mottoet på norsk?
  28. Ved fjorårets Riksmålsquizer deltok et lag som kalte seg «Nogen i gym». De fleste her som ikke er helt unge, kan ha fått karakteren «Nogen» en eller gang – eller som det egentlig het: «Nogenlunde tilfredsstillende». Men så var det pronomenet «nogen» – det som nå heter «noen» – når gikk det ut av offisiell rettskrivning? Dersom man vet hvilket år karakteren Nogen, og bokstavkarakterene var i bruk i ungdomsskolen, gis det også ett poeng. Her er slingringsmonnet bare ett år hver vei.
  29. Hvis vi reiser fra Lillehammer oppover Gudbrandsdalen, hvor langt må vi reise før vi hører formen «oss» som subjekt – altså at folk sier «hær ha oss de gått»  og ikke «hær ha vi de gått»?Både  kommunenavnet og avstanden i kilometer fra Lillehammer godtas som svar.

    Kreativt lagnavn: Åsil Øverland, Inger Saanum og Jørn Baltzersen kalte laget sitt for Hjerterdamene + konge.

  30. På Jernbanetorget møter du en 4,5 meter lang bronsetiger laget av billedhuggeren Elena Engelsen. Den er en gave fra Eiendomsspar og Christian Ringnes til Oslos 1000-årsjubileum i år 2000. Oslo ønsket seg da en tiger, og det fikk de. Men hvor kommer navnet Tigerstaden fra?Svarene finner du i fasiten.
    Og her kan du melde deg inn i Riksmålsforbundet!

 

Arkivert Under: Nytt

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]