• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Ordet / Overbevisende bestselger om kjønn og språk

Overbevisende bestselger om kjønn og språk

02/05/2019 AV Hege Boman Grundekjøn

I disse metoo-tider er «Hvem sa hva?» et høyaktuelt bidrag til en brennhet debatt. I den nye boken viser Helene Uri hvordan kjønnsdiskriminering kommer til syne i språket.

Holdninger om kjønn påvirker språket, og språket på sin side kan forsterke, endre og utvikle disse holdningene, påviser Helene Uri. (Foto: Julie Pike)

Dokumentarboken er allerede blitt en bestselger, og anmelderne har entusiastisk tildelt den sine femmere og seksere. «Alle» er enige i at Hvem sa hva? Kvinner, menn og språk er en viktig debattbok om språkets makt i et likestillings- og kjønnsrolleperspektiv.

Ikke minst med #Meetoo-kampanjen friskt i minne er Hvem sa hva? et høyaktuelt bidrag til en brennhet debatt. Forfatteren overbeviser gjennom sin argumentasjon om at vi fortsatt har et langt stykke å gå før kvinner kan føle seg likestilte med menn på det språklige plan.

Helene Uri sier at hennes ønske med boken er at den skal være mer spørrende enn konkluderende. Spørsmålene hun reiser gjennom sin anvendelse av den sokratiske metode for å få folk til å reflektere selv, burde i høyeste grad fange interessen ikke minst til Riksmålsforbundets medlemmer! For all del bare så det er sagt: Hvem sa hva? er på ingen måte en ny «typisk kvinnebok», den bør også leses av menn!

Boken er inndelt i to: Den første delen handler om hvordan menn og kvinner bruker språket ulikt, mens andre del handler om hvordan språket beskriver kvinner og menn i bøker, massemedier og filmer. Med sine 364 sider er den lettleste boken svært innholdsrik og rommer tankevekkende problemstillinger som tidvis kaller på både latter og sinne.

En kvinne omtales som «kvinnelig lege», en mann omtales bare som «lege»

Forfatteren viser blant annet til egne og andre forskeres undersøkelser for å belyse språkets innflytelse og makt i vår tid og gjennom nyere historie. I denne sammenheng har Uri også brukt mye tid på å telle. Tallenes tale viser en ubestridelig kjønnsskjevhet i samfunnet. Uri stiller velbegrunnede spørsmål ved kvinners manglende synlighet i det offentlige rom.

Les mer om Helene Uri her: Likestilling: Verden går fremover, men språket henger etter

Hvorfor deltar færre kvinner enn menn i samfunnsdebatter? Hvorfor innhenter mediene betraktelig færre ekspertuttalelser fra kvalifiserte kvinner enn fra kvalifiserte menn? Hvorfor skrives det flere nekrologer over menn enn over kvinner, og hvorfor legger man gjerne vekt på faglig dyktighet og utvist mot i beskrivelsen av menn, og tilsvarende på god omsorgsevne og vennlighet i omtalen av kvinner? Beror det på tilfeldigheter at de fleste gater bærer maskuline navn? Ligger det et ubevisst nedlatende kvinnesyn bak når mediene fra tid til annen omtaler kvinnelige leger som kvinneleger, og de mannlige kollegene kun som leger? Er leseren forresten klar over omfanget av kjønnsfordommer innen akademia?

Forfatteren har klare budskap om de temaer som boken reiser. Hovedpoenget hennes er å vise at holdninger om kjønn faktisk påvirker språket. Språket på sin side kan forsterke, endre og utvikle disse holdningene. Språket er menneskeskapt, hvilket innebærer at mennesker også kan skape det om. Med frodige eksempler som neste generasjon antagelig vil finne absurde eller riste på hodet av, viser Helene Uri til en rekke ord og uttrykk med rot i vår kulturs langvarige kjønnsubalanse som fortsatt brukes i dagligtalen. Mannen er utvilsomt det universielle og kvinnen det partikulære i vårt språk, slik også Simone de Beauvoir poengterer i sin bok Det annet kjønn. Dette bør vi være oss bevisst. Nedlatende seksualisert språkbruk er ingen tjent med.

Juryer som kjønnsdiskriminerer

Helene Uri har også tellet og gransket litterære priser «i et av verdens mest likestilte land». 47 norske priser som deles ut til både kvinner og menn, for å være mer eksakt. En av disse er Riksmålsforbundets litteraturpris, Riksmålsprisen, som hittil har vært utdelt 62 ganger, hvorav 49 ganger til mannlige forfattere mot 13 til kvinnelige. Riksmålsforbundets barne- og ungdomspris er blitt utdelt 33 ganger, hvorav 15 ganger til mannlige forfattere (og en oversetter) og 19 til kvinnelige forfattere (og en oversetter). Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris er en av bare tre priser som har flere kvinnelige prisvinnere enn mannlige.

Forfatteren forteller at hennes interesse for temaet språk og kjønn ble revitalisert i 2007. Det var da grunnlaget for Hvem sa Hva? ble lagt. Samme år opplevde Uri følgende: Under et selskapelig samvær i etterkant av et bokarrangement, ble hun forespurt om å sitte i en litteraturprisjury. Ettersom juryarbeid ikke passet så godt for henne akkurat da, takket hun nei. I boken beskriver hun den pinlige samtalen som oppstod med den litteraturkyndige:

«Jeg svarer litt spøkefullt at jeg heller vil ha prisen enn å sitte i juryen. Mannen ser på meg, og jeg får en sterk følelse av at han ser ned på meg på mer enn den bokstavelige måten. Han sier: Da må du ha skrevet litt flere bøker og blitt noen år eldre først.» Jeg ler og svarer skamfullt at han selvsagt har rett. Jeg er på det tidspunktet over førti år gammel, og jeg har skrevet femten bøker, hvorav fire romaner. Jeg har en mistanke om at det han egentlig sa, var at jeg burde ha skiftet kjønn. Prisen har siden blitt utdelt bare til menn, også yngre.»

Det står kanskje likevel ikke så verst til med Riksmålsprisen i et likestillingsperspektiv?

Brageprisen

Hvem sa hva? har fått en varm mottakelse blant anmelderne. I november ble Helene Uri dessuten beæret med Brageprisen kategori sakprosa for boken.

Brageprisjuryens begrunnelse fortjener å bli gjengitt: «Hvor bevisste er vi på dagligspråket vårt, hva vi sier, hvordan sier vi det og hvem som sier hva? Etter at språkekspert Helene Uri tok bladet fra munnen og påpekte hvordan språket fortsatt formes av, og former, hvordan vi tenker om hverandre og oss selv i «Hvem sa hva?», har språk, kjønn og identitet fått ny oppmerksomhet både i offentligheten og rundt om i hus og hjem.

Treffsikkert og med humor og snert, loser forfatteren oss gjennom den ubevisste språkbruken. I et land med kvinnelige partiledere som statsminister og finansminister, og der vi roser oss selv med at likestillingen er kommet svært langt, viser det seg at det fortsatt henger igjen mange gamle kjønnsmyter i språket vårt.

Det er også noen rariteter i de faste uttrykkene vi bruker uten å tenke så mye over det. Hvorfor brukes uttrykket «å ha baller» om å ha mot når betegnelsen er direkte knyttet til mennenes mest sårbare kroppsdel, den de er mest redd for? Hvordan i all verden ble den et så innarbeidet symbol på modighet at selv kvinner bruker det om seg selv?

Helene Uri minner oss med humor, skarpe observasjoner og stor faglig kompetanse på at ord skaper holdninger, og holdninger skaper ord. For et ord er aldri bare et ord. I ordene ligger makt og avmakt. Hun minner oss på at språket er menneskeskapt og derfor også kan skapes om. Språket vårt både speiler og former virkeligheten. Med bevisstgjøring og bevissthet om hva vi velger å si – og lar være å si – kan vi forme språket vårt og hvordan vi påvirker oss selv og andre.»

Problemer under debatt

Salige Georg Brandes, den danske litteraturforskeren som ble ansett som den ledende litteraturkritiker i Nord-Europa i siste halvdel av 1800-tallet, gav uttrykk for at forfatteres oppgave er å sette problemer under debatt og å skrive om problemer i samfunnet for å skape debatt rundt seg.

Med Hvem sa hva? Kvinner, menn og språk oppfyller Helene Uri Brandes kriterier for en god bok. Man må ikke være enig i alle hennes synspunkter, men ett er sikkert: Hun evner å engasjere leseren utover bokens sider. For den som leter etter gullkorn til en Herrenes eller Damenes tale, eller for så vidt til en stil, avhandling, et akademisk arbeid eller for å delta i språkdebatten, er boken en skattkiste. Det Norske Akademi har all grunn til å være stolt over sitt medlem som har skrevet denne viktige boken!

Artikkelforfatter Hege Boman Grundekjøn er advokat, forfatter og medlem av Riksmålsforbundets sentralstyre.

 

Arkivert Under: Ordet

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]