• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Nytt / Likestilling: Verden går fremover, men språket henger etter

Likestilling: Verden går fremover, men språket henger etter

12/09/2018 AV Stig Michaelsen

Språket er som en fryseboks der tidligere tiders kjønnsrolletenkning konserveres, sier forfatter og språkforsker Helene Uri. Nå har hun har fylt en hel bok med eksempler.

«Mora di jobber ikke her!» står det på ark klistret opp på utallige abeidsplasskjøkken. Fremdeles er det altså en naturgitt forbindelse mellom kvinner og husarbeid, sier Helene Uri om et av eksemplene. (Foto: Astrid Snipsøyr/Gyldendal)

Under lanseringen av «Hvem sa hva?» med undertittelen «Kvinner, menn og kjønn» fortalte Helene Uri at hun har samlet stoff til boken siden 2007. Da begynte hun å klippe ut artikler og ta notater som ble lagt i en mappe.

– Vi lever i verdens kanskje mest likestilte land og tror at kjønnene blir behandlet likt, men jo mer jeg dykket ned i språket, desto mer overrasket ble jeg over hvor sexistiske vi er i 2018, sa forfatteren (som påpekte at hun typisk nok gjerne blir omtalt nettopp som «kvinnelig forfatter», mens en mann bare er forfatter, ikke «mannlig forfatter»).

– Det at språket fortsatt er så preget av eldre tiders mannsdominans, tror jeg gjør noe med oss. Holdninger skaper ord, og ord skaper holdninger. Jeg vil at vi skal bli mer bevisst dette, for det er viktig, sa Helene Uri.

Baller i vrangstrupen

I «Hvem sa hva?» påpeker hun hvordan språket speiler virkeligheten, men også hvordan det former den. Boken tar opp to hovedspørsmål: Det ene er om menn og kvinner bruker forskjellige språk, det andre handler om hvordan kvinner og menn omtales forskjellig.

Hun nevner eksempler i fleng på hvordan faste uttrykk knytter noe negativt til hunkjønn og noe positivt til hankjønn:

  • Han sutrer som ei jente.
  • Hun har hår på brøstet.
  • Han kjører som ei kjerring.
  • Nå må hun manne seg opp.

Et av uttrykkene Uri får i vrangstrupen, er «å ha baller», altså som tegn på mot. – Ville man si «du er så modig, du har guttetiss» til en jente? poengterte Uri. Hun synes det er rart at vi ikke reagerer sterkere på slik kjønnsdiskriminerende språkbruk, når vi ellers er blitt flinke til å unngå etnisk diskriminerende ord. – Hvis jeg for eksempel hadde sagt «denne boken, særlig litteraturlisten, har vært et skikkelig ‘negerarbeid’», da hadde folk reagert, sa Uri.

Jomfruhinnen en bløff

Et annet ord Uri synes er klar for den språkhistoriske skraphaugen, er «jomfruhinne». – Jeg trodde lenge det faktisk var en hinne, men vi blir lurt, for det er bare en hudfold. Ordet «jomfruhinne» får folk til å tro at det er mulig å se om en kvinne har hatt samleie, noe man ikke kan. Derfor er ordet «skjedekrans» å foretrekke, sa Uri, som nevnte dette som et av mange eksempler på ord som gjenspeiler trangen til kontroll av kvinners seksualitet.

«Jeg er kvinne og dermed kvinneaktig, formoder jeg, så jeg slår spent opp hva kvinneaktig betyr, og får mitt pass pass påskrevet: «som minner om en svak, redd kvinne; (ofte:) bløtaktig, umandig.» – Sitat fra boken

Hvordan de to kjønnene snakker til dels forskjellige språk, vil alle kunne nikke gjenkjennende til. «Menn er fra Mars, kvinner er fra Venus» som det het i tittelen på en selvhjelpsbok fra 90-tallet. Men det overraskende i «Hvem sa hva?» er hvor dypt forskjellene stikker og hvor sterkt språket er bundet til gamle kjønnsoppfatninger. Hvorfor har vi for eksempel ingen mannlig variant av «skravlekjerring»?

– Enhver kvinne har opplevd å få en radio av en bordkavaler som holder det gående gjennom hele middagen, sa Uri og satte på spissen typiske trekk ved kommunikasjonen mellom kjønnene: bastante menn og nølende kvinner. «Det er nok sånn» er en feminin uttrykksmåte; «Sånn er det» er maskulint.

Språkforskere på 70-tallet tolket dette som at kvinner er mer sosialt usikre, men ifølge Uri er en like rimelig forklaring at kvinner bruker oftere fyllord for å gjøre samtalen mer smidig og å oppmuntre samtalepartneren. Det er typisk for kvinner å ha en mer involverende og engasjerende samtalestil. Men det er ikke sort-hvitt. – Fredrik Skavland er flink til å bruke en slik involverende og lyttende snakkestil typisk for kvinnespråk, mente Uri.

Enda så talefør og scenevant forfatteren er, var det én sosial ting hun innrømmet at hun skyr: å fortelle vitser. – Det er jeg ikke noe god til. Og siden jeg aldri gjør det, får jeg ingen trening, sa Uri under lanseringssamtalen med psykolog Peder Kjøs. Han skrøt som forventet av boken hennes – «den ruller av gårde som et søtt lite, rosa lokomotiv», som han sa. Men den «provokasjonen» bet ikke Uri på.

Arkivert Under: Nytt

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]