Ny språklov angår oss alle

Les våre innspill til ny språklov og språkmelding, oppfordrer Riksmålsforbundets formann Trond Vernegg. Han vil ha med alle på en bred språkdugnad –  inkludert statsministerens kontor. 

Nye tider krever nye tiltak, skriver Trond Vernegg om de utfordringer norsk språk står overfor.

Riksmålsforbundet sendte før sommeren sine innspill til språklov og ny språkmelding til Kulturdepartementet. Vi sendte kopier av innspillene til alle de andre departementene. Det gjorde vi for å understreke at norsk språk ikke bare er kultursak, men en samfunnssak som er like viktig på alle livsområder.

Statsministerens kontor svarte med en vennlig opplysning om at språket hører inn under Kulturdepartementet som fagdepartement. Til hvilket vi responderte at vi vet det, men at vi håper at statsministeren og hennes kontor også er opptatt av hvordan det går med norsk språk.

Vi og andre har gjentatte ganger påpekt at norsk språk er i fare, i skvis. Språkrådets situasjonsrapport fra 2017 sier det, likeledes rapporten fra Språkrådets fremtidsutvalg året etter.

Samarbeid over skillelinjene

Du finner innspillene våre til lov og melding på hjemmesiden og i tidsskriftet Ordet, og jeg setter pris på om du leser dem. Vi har lagt vekt på å være konkrete og har foreslått en rekke tiltak. Lover og stortingsmeldinger er jo til liten nytte hvis det eneste som blir stående er ord og atter ord, uten at det skjer noe.

Den forrige stortingsmeldingen – som kom for cirka ti år siden – la opp til å utrede det meste på språkets område. Interessant nok, men resultatene er vel heller magre. Den nye meldingen bør legge opp til handling.

Vi har tatt til orde for en nasjonal dugnad for norsk språk, en dugnad der alle samfunnssektorer og hver enkelt av oss deltar. Språkorganisasjonene – Riksmålsforbundet og Noregs Mållag – spiller en sentral rolle. Det er i språkorganisasjonene man finner det største engasjementet. Vi har gjentatte ganger invitert Noregs Mållag til samarbeid. Med dårlig resultat. Vi håper at Kulturdepartementet vil gi incentiver til et slikt samarbeid. Vi er uenig med Mållaget om mangt, men mållagsfolk er like glad i norsk språk som vi er. Da må vi uavhengig av målform kunne samarbeide der vi er enige, og fortsatt kunne være uenige der vi er uenige.

Handling må til

Vi går inn i statsbudsjettider. Det er lenge siden Riksmålsforbundet forlangte språkmilliarden på bordet. Vi har ikke sett noe til den hittil. Norsk språk er i skvis, samfunnet ser helt anderledes ut enn for bare få år siden. En større del av befolkningen har ikke norsk som sitt opprinnelige språk, digitalisering og globalisering gir utfordringer for språket.

Engelsk overtar på mange områder, blant annet i akademia. Skal vi bli en verden av dårlig engelsk? Eller skal vi sikre vårt viktigste felleseie, norsk språk. Til det trengs det midler, ikke bare lover og meldinger. Utviklingen går fortere enn Kulturdepartementet skriver og Stortinget behandler. Ja, det behøves midler, raskt. Vi satte umåtelig stor pris på at flertallet i Stortingets Familie- og kulturkomité i fjorårets budsjettinnstilling roste Riksmålsforbundets aktiviteter. Jeg håper at rosen iår også ledsages av noen flere kroner.

Denne artikkelen er også trykt i Ordet nr. 3, 2019

Støtt Riksmålsforbundets arbeid for språket – meld deg inn her!