– Målet er å være fremst i verden på klarspråk i offentlig sektor, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Norges innsats på dette feltet får internasjonal anerkjennelse: Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Språkrådet skal arrangere klarspråkkonferansen PLAIN i Oslo i 2019. (Les mer…)

Men andel og antall er vel å merke ikke det samme. Antallet nynorskelever har de siste fem årene holdt seg relativt stabilt – mellom 76389 og 77411, for å være nøyaktig. Derimot har antallet bokmålselever økt betydelig. Hovedårsaken er at befolkningsveksten siden årtusenskiftet har skjedd i bokmålsområder.

Nesten ni av ti nynorskelever finner vi i de fire vestlandsfylkene. Sogn og Fjordane har høyest andel nynorskelever med nesten 98 prosent.

Les også Nils August Andresen: En målform i dyp krise.

Men pilene peker enda mer nedover for nynorsken når ungdommene fortsetter på videregående skole og i høyere utdanning – her er andelen nynorskbrukere henholdsvis 6 og 2 prosent, ifølge Utdanningsdirektoratet.

Et språkdelt land
Hvis utviklingen fortsetter, ser Norge ut til å få et stadig mer markant språkskille med Vestlandet som nynorsk-bastion. Nynorsken hevder seg fortsatt også i pressen og litteraturen, og nylig satte til og med VG og Aftenposten døren på gløtt for nynorsk i sine spalter. Men ellers er tallenes tale klar – nynorsken sliter med oppslutningen.

Les også Ny statistikk: Elever går over til bokmål på videregående

Mange har fått grønne streker når de skriver i Word, men få kjenner historien bak.
– Arbeidet har vært både gøy og vanskelig, sier UiO-professor Janne Bondi Johannessen. (Les mer…)

Det er hundre år siden Stortinget knesatte samnorskpolitikken. Riksmål og landsmål skulle erstattes av et kunstig filologskapt samnorsk. Folket protesterte og har etter mange års kamp fått riksmålet tilbake. Men selv om politikerne måtte gi opp språklig tvangsforing, tynges vi fortsatt av samnorskens etterlatenskaper. (Les mer…)

Språkrådet har gjort flere endringer i rettskrivningen for bokmål og nynorsk. Blant annet blir gasell til gaselle og gursegul til gusjegul. (Les mer…)

Forskere som er redde for ikke å virke seriøse nok. Fagfelt som ønsker å fremstå som mer akademisk enn de er. Resultatet er et forskningsspråk som er mer ubegripelig enn noensinne. (Les mer…)

Når mjøla du sist di eiga kake? Eller når tok du på deg høgvassbuksa for ikke å bli våt? Bokmål vrimler av former som ingen bruker. Det er på tide å rydde opp, skriver forfatterne Tom Egeland, Finn Iunker og Helene Uri i en felles kronikk i VG.
(Les mer…)

Dagbladets kommentator Fredrik Wandrup konstaterer at en rekke riksmålsprisvinnere – som for eksempel Tove Nilsen og Tom Egeland – er fra drabantbyene i Oslo øst. (Les mer…)

VGs nye redaktør Gard Steiro setter døren  – for ikke å si døra – på gløtt for nyheter på nynorsk. På den annen side ser vi stadig oftere moderat bokmål i Dagbladet. (Les mer…)

I dagens språksituasjon er det ingenting som skulle tilsi at justeringer av bokmålsnormen med nødvendighet hører hjemme i Språkrådet, påpeker Helene Uri og Torbjørn Nordgård i dette innlegget. Her argumenterer de hvorfor nettopp Det Norske Akademi for Språk og Litteratur og dets ordboksarbeid har de beste forutsetninger for oppgaven. I mange andre land er det nettopp akademier som normerer språket. (Les mer…)