Tendensen for 2015/2016 er som for årene før: Halvparten av de elevene som har nynorsk som hovedmål i grunnskolen, velger bort nynorsken når de fritt får velge målform selv.
Utdanningsdirektoratets tall for den videregående skolen viser et språkdelt Norge. Nynorsken er i ferd med å bli marginalisert i store deler av landet. (Illustrasjon: Fotolia.com)
Ser man landet under ett har 12,25 prosent av elevene i grunnskolen nynorsk som hovedmål, i videregående skole er prosenten redusert til 6,09. (Se tabell lenger ned.) Går man videre til høyskoler og universiteter reduseres nynorskandelen ytterligere, til bare et par prosent.
Norge – et språkdelt land
De nye tallene fra videregående skole dokumenterer at Norge er et språkdelt land. Forskjellene mellom de ulike delene av landet er voldsomme. Ser man bort fra de fire vestlandsfylkene er nynorskandelen i den videregående skolen bare 0,72 prosent. Bak dette tallet skjuler det seg 268 nynorskelever, mens det i skoleåret 2015/16 er hele 36560 elever som har valgt bokmål som hovedmål.
Ser man på situasjonen fra Trondheim og Sør-Trøndelag til Finnmark helt nord i Norge, kan alle nynorskelevene i våre nordlige landsdeler samles i en skoleklasse med 28 elever. I Sør-Trøndelag er det 15 elever i den videregående skolen som velger nynorsk som hovedmål, i Nord-Trøndelag fire. I Nordland er det seks nynorskelever, i Troms tre og i Finnmark to.
I resten av landet er det i de to store østlandsfylkene Oslo og Akershus tilsammen 12140 elever i den videregående skolen, bare 31 elever som har valgt nynorsk som hovedmål. I Østfold, hjemfylket til den nyvalgte lederen i Noregs Mållag, Magne Aasbrenn, er det fire nynorskelever, mens 2809 har valgt bokmål. I Vestfold er det én nynorskelev, mens 2504 har valgt bokmål. I Telemark, der nynorsken lenge sto sterkt, er det idag bare 69 elever i den videregående skolen som har valgt nynorsk som hovedmål, mens 1593 elever har valgt bokmål. Situasjonen er den samme i Oppland, også det et fylke der nynorsken tidligere har hatt mange støttespillere. Idag er det bare 87 nynorskelever i fylket, mens 1490 velger bokmål.
Nynorskbastionen Sogn og Fjordane
Sogn og Fjordane er det eneste fylket der nynorsken har en dominerende posisjon, med hele 87,54 prosent av elevmassen. Tallene viser at det er 864 nynorskelever i fylket, bare 123 bokmålselever. I de tre andre vestlandsfylkene er situasjonen den at det i Hordaland er 19,33 prosent nynorskelever, i Møre og Romsdal 26,94 prosent som velger nynorsk, i Rogaland 6,41 prosent. I rene tall er det i Hordaland 970 elever som velger nynorsk, 4047 som foretrekker bokmål. I Møre og Romsdal er det 640 nynorskelever, mens 1737 velger bokmål, i Rogaland er det 284 nynorskelever, mens 4150 har bokmål som hovedmål i den videregående skolen.
Tilbakegang for nynorsk
De nye tallene fra Utdanningsdirektoratet over målformen i den videregående skolen viser at nynorsken er i ferd med å bli marginalisert i store deler av landet. Selv i fylker som har markante nynorsk-aviser som daglig lesning, må nynorsken vike plass for bokmålet. Oppland og den prisbelønnede avisen Valdres er et eksempel på det. I Telemark er situasjonen den samme.
De nye tallene for den videregående skolen viser med all tydelighet at målbevegelsen burde konsentrere kreftene om å beholde de elevene som har nynorsk som hovedmål i grunnskolen når de selv får velge målform i videregående skolen.
(Foto på forsiden: Fotolia.com)
