• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Aktuelt / Riksmål er folkemål

Riksmål er folkemål

17/07/2017 AV Bjørgulv Vinje Borgundvaag

Det er hundre år siden Stortinget knesatte samnorskpolitikken. Riksmål og landsmål skulle erstattes av et kunstig filologskapt samnorsk. Folket protesterte og har etter mange års kamp fått riksmålet tilbake. Men selv om politikerne måtte gi opp språklig tvangsforing, tynges vi fortsatt av samnorskens etterlatenskaper.

Vårt skriftlige folkemål: Når vi endelig har fått skrive slik det er naturlig for oss, velger de aller fleste moderat bokmål eller riksmål – i praksis går det ut på ett. (Foto: Fotolia)

(Denne artikkelen ble første gang trykt i papirutgaven av VG 16. juli 2017.)

Det er horribelt mange skrivefeil i norsk offentlighet og hos tilsynelatende utdannede mennesker, skrev lektor og skribent Sanna Sarromaa i VG. Kan den enorme valgfriheten ha skylden? Når du på bokmål kan skrive samme setning korrekt på nesten en kvart million forskjellige måter, blir det mye å holde styr på for noen hver. Kanskje bør vi få ryddet opp i språknormene våre, som flere forfattere nylig tok til orde for i artikkelen Rydd opp i bokmålet. For hvordan kunne vi komme dit at ett ord kan ha 32 ulike riktige varianter?

Bokmål skulle bli mer likt nynorsk

Det startet da politikerne ikke ville la riksmål og nynorsk få leve side om side. Riksmålet skulle hete bokmål, og langsomt bli til samnorsk ved å innføre radikale nynorsknære former. Med politiske vedtak i 1917, 1938 og 1959 forsvant de moderate riksmålsformene én etter én.

På førtitallet kom tvangen for fullt – nå skulle lærebøkene bare ha radikale former. Foreldreaksjonen og Riksmålsforbundet måtte samle inn over 400.000 underskrifter og varsle rettssak før departementet i 1954 gav seg og igjen tillot moderate former i barnas lærebøker. Men det varte bare i fem, år før læreboknormalen fra 1959 forbød å legge gulv i boden, savne mel til baking eller finne ravnefjær i høyfjellet. Du måtte legge golv i bua, sakne mjøl og finne ramnefjør i høgfjellet.

Riksmålet følger den naturlige språkutviklingen i Norge, skriver Bjørgulv Vinje Borgundvaag og tar til orde mot myter og misoppfatninger.

Samnorsken ble en fiasko

Vanlige riksmålsformer ble omsider tillatt igjen i 1981, men fortsatt skulle Språkrådet på sikt føre bokmål og nynorsk sammen. Og da samnorskfiaskoen endelig ble erklært offisielt død i 2002, ble de fleste radikale samnorskformene allikevel stående i bokmålet. For skoleelever spesielt, men også for mange andre, gjør de det vanskeligere å skille bokmål fra nynorsk.

Nasjonalbibliotekets direktør Aslak Sira Myhre mener noen stjeler et språk (se Å stjele et språk), når det radikale bokmålet han selv skriver nå har tapt terreng. Det er i så fall folk som har tatt språket sitt tilbake, etter tiår på tiår med statlig styrt radikalisering. For i dag har vi langt på vei fått språklig demokrati i Norge. Og hva har skjedd når vi endelig får skrive det som er naturlig for oss, som hele tiden har vært språknormen i hoveddelen av norsk litteratur og presse? Det viser det seg at riksmålet står sterkt i hele landet.

«Flere studier fra de siste 20 åra har vist at det er de såkalt moderate variantene som dominerer i aviser, romaner og lærebøker», skriver Kjersti Kola. Selv fant hun det samme, bare 16 prosent bruker de radikale, nynorsknære formene, uavhengig av sjanger eller forfatterens kjønn. De aller fleste skriver i dag moderat bokmål eller riksmål – i praksis går det ut på ett.

Vi er ikke mot nynorsk

Riksmålsforbundet arbeider for god språkbruk i hele Norge. Vi er slett ikke mot nynorsk, våre nettmøter før norskeksamen engasjerte mange avgangselever både i hovedmål og sidemål. Asylmottak og frivilligsentraler bruker vår populære norske grammatikk til språkopplæring og leksehjelp – den finnes gratis på våre nettsider.

Trodde du riksmål er gammeldags? Vel, det er riksmål du leser nå. Nå og nu ble valgfritt på riksmål allerede i 1952, og det er 34 år siden du kunne velge etter og snø i stedet for efter og sne. Og selvsagt kan du skrive budeia og brygga. Riksmålet følger den naturlige språkutviklingen i Norge, og er vår mest brukte skriftspråkvariant – vårt skriftlige folkemål.

Bjørgulv Vinje Borgundvaag er sentralstyremedlem i Riksmålsforbundet

Bli medlem i Riksmålsforbundet du også! Bruk vårt innmeldingsskjema. 

Arkivert Under: Aktuelt

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]