Småordene våre: Bruker man ikke småordene rett, vil man fort oppfattes som latterlig. Småordsforskning viser at de ikke bare er fyllord, men har helt bestemte roller.
Av KAJA BORTHEN
Professor i lingvistikk ved NTNU
Vi bruker dem hver dag med den største letthet, småord som da, altså, vel, visst, gitt og jo, innen lingvistikken kalt pragmatiske partikler. Vi irriterer oss over dem og irettesetter andre for å bruke dem for mye, samtidig som vi bruker dem selv uten å tenke over det. Men kan vi forklare hva de betyr? Kan vi forklare når de kan brukes og når de ikke kan brukes? Nei, ikke fullt ut. Ikke en gang ordbøkene og grammatikkbøkene kan det. Du ville aldri funnet på å svare – Ja, da som svar på spørsmålet – Vil du gifte deg med meg? fra den du elsker. Eller ville du?
Det er behov for mer forskning. I et nylig oppstartet forskningsprosjekt ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU forsker vi på bruken av etterhengte småord i norsk talemål. Du kjenner sikkert til trøndersk sjø og bergensk sant – Æ e fra Trondhjem, sjø; Eg e fra Bergen, sant – men hva med uttrykk som su’, da’ma og e’von? Ett av målene med forskningsprosjektet vårt er å få oversikt over hvilke småord som brukes hvor i landet, og å avdekke om enkelte brukes i mindre grad av yngre språkbrukere enn av eldre. Dersom ordene er på vikende front, haster det å få undersøkt hvilken funksjon de har.
Av en eller annen grunn eksisterer det utbredte fordommer mot småord. Det er ikke uvanlig å høre påstander om at denne typen ord ikke har mening og at de bare er «fyllord». Det man vet om småord basert på forskning på tvers av språk tyder imidlertid på at de verken er betydningsløse eller overflødige. Som alle andre ord kan også denne typen ord brukes på en uvanlig eller irriterende måte, da, men det betyr ikke at all bruk er overflødig. Fjern småordene fra en samtale eller sett dem inn på feil sted, og sannsynligheten er stor for at den du snakker med misforstår deg. Om du en tidlig sommermorgen prøver deg på et – God morgen, da! må du være forberedt på å bli tatt for å ha sovet dårlig. – Natta, da! fungerer som regel bra.
Småord påvirker måten du framlegger et saksforhold på heller enn hvilket saksforhold du beskriver. Småord kan uttrykke forhold som «Dette er en konklusjon», «Merk deg dette» eller «Dette er noe jeg gjerne vil ha ditt syn på». Om du bruker jo i en setning, for eksempel, antyder du at det du sier er noe både du og den du snakker med vet om eller lett kan akseptere som sant. I tillegg antyder du at det du sier skal forstås som en premiss for en konklusjon – gjerne en som står i motsetning til andres synspunkter. Om noen protesterer på at du presser på deg svømmeføttene til minstemann, kan du svare: – Det går fint. De er jo elastiske. Det at svømmeføttene er elastiske er noe den du snakker med umulig kan nekte for. Gitt at det går greit å ha på seg for små svømmeføtter så lenge de er elastiske, er lånet av svømmeføttene rettferdiggjort. Småord er viktige for å skape sammenheng i en samtale og de sier noe om hvordan de som snakker sammen ser på, eller er
forventet å se på, innholdet i ytringen.
Ett av de ordene vi har forsket på så langt, er etterhengt da. Hva betyr da, da? Litt forenklet kan man si at etterhengt da antyder at det du sier er motivert av noe i den gitte situasjonen og at det er et motsetningsforhold mellom det du formidler og andre mulige syn på saken. Spørsmålet – Går det greit å kjøre bil med svømmeføtter, da? kan stilles i en situasjon der noen ikke får av seg svømmeføttene og er på vei inn i bilen (dette er motivasjonen for spørsmålet) mens den som stiller spørsmålet mener bil og svømmeføtter ikke hører sammen (heri ligger motsetningen). Uten da vil det samme spørsmålet lettere kunne oppfattes som et nøytralt spørsmål om hvordan andre har erfart det å kjøre bil med svømmeføtter. I oppfordringen – Forsiktig med gassen, da! får da en lignende effekt. Bruken av da antyder at det fins gode grunner til å være forsiktig med gassen, og at den som snakkes til har oppført seg på en måte som strider mot dette. Dersom en person ikke får gjennomslag for å klippe i stykker et par svømmeføtter, og sier: – Jeg får ha dem på til vi får kjøpt olje i morgen, da får da en ny effekt. Det som sies skal forstås som en konklusjon. Forskjellen fra de tidligere eksemplene er imidlertid bare tilsynelatende, for også i dette tilfellet tolkes ytringen som motivert i situasjonen, og dessuten som noe som står i motsetning til det den som snakker i utgangspunktet hadde sett for seg.
Noe av det som er fascinerende med småord, er at de kan brukes på så mange måter at det ved første øyekast kan være vanskelig å se hva som er fellesnevneren. Ved å studere et stort antall forekomster av et ord slik de forekommer i samtaler, prøver språkforskere å finne en fellesnevner for alle bruksmåtene – altså ordets betydning. Ofte er denne betydningen relativt abstrakt. Andre metoder som benyttes innen forskning på småord, er å teste folks fortolkning eller reaksjonstid i psykolingvistiske eksperimenter, eller å se på oversettelser av ordet til andre språk. I vårt forskningsprosjekt om småord i norsk talemål har vi sendt ut et spørreskjema til personer på mer enn hundre steder i Norge. Når vi har fått en oversikt over hvilke småord som brukes hvor, vil vi se på et utvalg av disse småordene og observere hvordan de fungerer i samtaler. Deretter vil vi intervjue aktuelle språkbrukere om hvordan ordene fortolkes og i hvilke type setninger og situasjoner de er naturlige eller unaturlige. Når vi lager spørsmål til slike intervjuer, har vi stor nytte av kunnskap om lignende ord i andre språk, for det er mange fellestrekk mellom språk, også mellom dem som ikke er beslektet. Målet med forskning på betydningen til småord er ikke bare å beskrive hvordan man kan observere at et ord blir brukt, målet er å forutsi hvilken effekt ordet kan få i alle typer setninger og situasjoner. For å kunne forutsi dette så presist som mulig, benyttes gjerne teoretiske modeller innenfor lingvistikken.
Forskning på småords betydning faller inn under to lingvistiske underdisipliner, nemlig semantikk og pragmatikk. Semantikken omhandler blant annet ordenes iboende betydning, altså den betydningen som er felles for alle forekomster av et ord. Men når vi tolker det andre sier, «avkoder» vi ikke bare ordenes betydning, vi trekker også slutninger om hva vi tror den som snakker har til hensikt å fortelle oss. Om noen kommer med innvendingen – Kjære, ikke med svømmeføtter på, da vel? vil den som ytringen er rettet mot, automatisk tolke inn hva det er som ikke bør skje med svømmeføtter på. Dessuten vil ordet da ikke bare tas som et signal om at det som sies er situasjonsbetinget, den som hører dette vil også tolke inn hva det er i situasjonen som gjør det ugunstig med svømmeføtter. Denne typen «beriking» av mening skjer helt ubevisst og hele tiden, men ikke uten system. Innenfor pragmatikken forsker vi på hvilke kognitive prinsipper som er medvirkende når folk beriker ytringer på denne måten. Fortolkningen av småord er ofte knyttet til det vi formidler uten å si det direkte, så småord er viktige innen pragmatisk forskning.
Mange småord har sitt historiske opphav i ett eller flere ord med en mer konkret betydning. Man vil derfor ofte oppleve at småordene har en mer «betydningsfull» dobbeltgjenger. Ordformen visst illustrerer dette. Dersom du på et gitt tidspunkt i løpet av en solskinnsdag har utbrutt: – De sitter visst dønn fast!, benytter du deg av en pragmatisk partikkel visst som trolig slekter på et annet ord med samme form. Denne slektningen opptrer i responsen – Ja visst sitter de fast! Det er sannsynlig at visst i betydningen ‘sikkert, bestemt’ er det historiske opphavet til visst i betydningen ‘som jeg er blitt gjort klar over, men er litt usikker på’. Det kan virke underlig at et ords betydning kan forandre seg over tid på denne måten. Det at vi ofte kommuniserer mer enn det vi sier med rene ord, er én av årsakene til at en slik historisk utvikling kan skje.
Hvorfor skal vi forske på småord? Det er flere grunner til det. For det første er småordene en del av det norske språk som vi bør ha nok kunnskap om til ikke å avfeie som overflødige med mindre det er virkelig grunn til det. Vi bør dessuten kunne nok om disse ordene til å kunne undervise dem som lærer seg norsk i hvordan de skal brukes. For bruker man ikke småordene rett, vil man fort kunne oppfattes som latterlig, påståelig, frekk, eller man vil rett og slett bli vanskelig å forstå. Sist, men ikke minst, reflekterer småordene fascinerende aspekter ved oss mennesker, ikke bare språklig og kognitivt, men også sosialt og kulturelt. Hvorfor? Fordi de sier noe om hva vi i vår uendelig innholdsrike verden har funnet det formålstjenlig å uttrykke med ord.