Lokale opprør mot statens fastsettelse av stedsnavn førte til at Stortinget i fjor endret stedsnavnloven, i tråd med blant annet Riksmålsforbundets anbefalinger. I årevis har grunneiere og stedsnavngranskere stått steilt mot hverandre. I en artikkel i tidsskriftet Språknytt diskuterer en representant for hver leir hva striden har handlet om.
– De vant, og vi tapte, sier navnegransker Botolv Helleland (til høyre), her i diskusjon med grunneier Aage Einar Hveem.
Som tidsskriftet skriver: «Faktisk er det få kulturspørsmål som har ført til så mye strid de siste årene som skrivemåten av stedsnavn, og særlig gårdsnavn. For på den gården der myndighetene vil gjøre noe med skrivemåten, bor det som regel noen. Og de har gjerne egne meninger om saken.»
I artikkelen møter navnegransker Botolv Helleland en av totningene som gikk til kamp mot stedsnavnloven; gårdbruker Aage Einar Hveem. «I likhet med forfedrene har han skrevet navnet på gården Hveem, i tråd med etternavnet. Men Hveem-brukene på Skreia, som det finnes flere av, blir av totningene selv gjerne kalt Kvem, og slik vedtok Kartverket i 1997 at gårdsnavnet også skal skrives. (…) – Vi opplevde vedtaket som arrogant. Som grunneiere følte vi oss overkjørt av byråkrater som ikke var interessert i argumentene våre.»
Les også innlegget Stopp omdøpingen av gårder! av Riksmålsforbundets formann.
«Og totningene er ikke alene om å protestere. Stedsnavnloven og Kartverkets avgjørelser har møtt massiv motstand flere steder i landet. Vedtakene om offisielle skrivemåter gjøres riktig nok av byråkrater i Kartverket, som registrerer eiendommene i landet og dermed har fått ansvaret for forvaltningen av stedsnavn. Men vedtakene fattes etter anbefalinger fra fagfolk innenfor navnegransking.»
En av dem er Botolv Helleland, førsteamanuensis emeritus i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han mener at skrivemåten av stedsnavn er kulturminner som bør forvaltes av det offentlige, ikke enkeltpersoner. «Mange av gårdsnavnene som brukes i dag, er skrevet ned av danske embetsmenn som ikke var fortrolige med navnenes språklige bakgrunn», sier Helleland blant annet. «Og de forholdt seg til andre rettskrivingsprinsipper enn dem vi bruker i dag.»
Men som Hveem sier: «Fagmiljøet har ikke nok dybdekunnskap om grenda vår til å bestemme hvordan navnet på gården her skal skrives.»
Les hele artikkelen Kampen om stedsnavnene, som gir et godt bilde av konfliktlinjene. For Hveem er kampen nå kronet med seier, mens Helleland er skuffet. «De vant, og vi tapte.»
Den ferske lovendringen gir grunneieren rett til å bestemme skrivemåten av navnet på eget bruk, «dersom han kan dokumentere at den ønskte skrivemåten har vore i offentleg bruk som bruksnamn».
(Foto: Språknytt)
Riksmålsforbundets arbeid fører frem! Bli medlem.