• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Uncategorized / Svar på september-språkquizen 2020

Svar på september-språkquizen 2020

23/09/2020 AV Redaksjonen

Det ble protester da Språkrådet foreslo å kalle dette en pøbb og ville ha beiken på menyen. (Foto: Dreamstime)

1. Hvordan bøyes ordet scenario ifølge norske ordbøker; scenarioet eller scenariet?
SVAR: SCENARIOET
Kommentar: Begge bøyninger forekommer ganske ofte, men ifølge ordbøkene skal det bøyes slik: scenario – scenarioet – scenarioer – scenarioene.

2. Fleip eller fakta:
2A) På bokmål og nynorsk kan scenario og scene alternativt staves uten c, altså s-e-n-a-r-i-o og s-e-n-e.
2B) Skrivemåten beiken (bacon) og pøbb (pub) er tillatt på bokmål og nynorsk.

SVAR: 2A) FAKTA. Men riksmålsnormen har kun scenario og scene med c.
SVAR: 2B) FLEIP. Det kunne ha blitt fakta da Språkrådet behandlet spørsmålet om beiken og pøbb, men etter sterke protester og mye latterliggjøring ble forslaget nedstemt.

3. I dette spørsmålet er vi ute etter en bokstav. Et gammelt uttrykk for å ha det storartet eller sitte godt i det, er å ha det på … Hvilken bokstav skal inn etter «å ha det på … SVAR: G. Altså: å ha det på g.

4. I hvilket årstall vedtok Språkrådet å tillate på bokmål skrivemåten drit med én t, altså som i dritbra? Her får dere tre svarmuligheter: 4A: 1995. 4B: 2007. 4C: 2019.
SVAR: 4C, 2019. Morgenbladet refererte fra normeringsmøtet som vedtok drit med én t. Spørsmålet var blitt grundig utredet på forhånd, og møtet fastslo økende bruk av drit i norske tekster. Morgenbladet siterer fra møtet:
– Det er litt rart at det bare er Nynorskordboka som har drit.
– Til og med Riksmålsordboken har det. Det er riktignok markert som vulgært.
– Det skulle bare mangle.
– Ok, da vedtar vi det.

5. Hva iakttar man med instrumentet som kalles helioskop?
SVAR: SOLEN. Helios er gresk og betyr sol eller lys, og –skop er dannet til gresk skopos, avledet av skopein (å se).

6. Et særtrekk ved norsk uttale er forskjellen på for eksempel bønder og bønner, og vannet og å vanne. Det er to språkvitenskapelige ord som brukes om denne distinksjonen. Nevn ett av dem.
SVAR: TONEM / TONELAG

7A. Fra hvilket språk har vi importert ordet svartemarje?
7B. Hva heter svartemarje på dette språket?
SVAR: 7A: ENGELSK. 7B: BLACK MARIA. Kommentar: Svartemarjer (også kalt bare marje eller maje) har tradisjonelt vært en svart, lukket kassevogn til frakting av politipersonell og arrestanter. I dag har slike politibiler gjerne signalfarger, men betegnelsen svartemarja henger igjen.

8. De skandinaviske språkene har mange falske venner, dvs. ord som er like, men som har annen betydning. Hva mener svensker med ordet snål? Her får dere tre svarmuligheter: A) Skremmende B) Snill C) Gjerrig.
SVAR: C = GJERRIG. For eksempel: En bensinsnål motor. Eller: «Den snåle är sina barns skattkammare.»

9. Hva kalles en person fra Madagaskar og hvordan staves ordet?
SVAR: MADAGASSER GASSER

10. Hvilken setning er grammatisk korrekt?
A. «Hun er det synd på.»
B. «Henne er det synd på».
SVAR: B. «Henne er det synd på» er korrekt. Stokker man rekkefølgen til «Det er synd på henne», ser man tydelig at det skal være «henne». At mange vil bruke «hun» i dette tilfellet, skyldes at pronomenet kommer først i setningen og dermed føles som et subjekt (med subjektsform «hun»). Men det er det ikke, for pronomenet styres av preposisjonen som kommer til slutt («på») og må derfor ha objektsform. Subjektet i denne setningen er altså «det», og ikke «hun».

11. Her er et enda et hun/henne-spørsmål. Hvilken setning er korrekt?
A. Det var hun som sendte brevet.
B. Det var henne som sendte brevet.
SVAR: A. Hun er riktig. Kommentar: Her er det såkalt utbrytning. Pronomenet settes i fokus ved at det står «det var» foran og får da samme kasus som i «Hun sendte brevet.»

Quizmaster Anne Gaathaug med løsningen på anagrammet: En halvfull forsamling.

12. Anagram: Fargefilm – slo – vannhull. Ut fra alle bokstavene i denne meningsløse setningen skal dere danne tre nye ord som gir mening. Clue: Vi er ute etter tittelen på en ny bok om språk og språkpolitikk.
SVAR: EN HALVFULL FORSAMLING. Kommentar: Dette er tittelen på den nye boken av Trond Vernegg, Riksmålsforbundets formann. Undertittelen er «Førti års skjev gange gjennom norsk språkpolitikk». Til salgs i nettbutikken på riksmalsforbundet.no.

13. Gjennom spor i ord skal dere nå prøve å gjenkjenne to norske romaner ut fra åpningslinjene. Et hint: De er oppvekstskildringer fra forskjellige epoker. Vi spør etter romantitler og forfatternavn, til sammen 4 poeng mulig.

13A. Tittel på romanen: «Onklene og tantene kom prustende inn fra kulden. Ånden sto dem som røk av halsen idet de passerte den smale forgangen, hvor hjelpepiken sto og viste inn. Så kom de stampende inn i den store, kvadratiske hallen med elghodet over kaminen midt imot og åklær på alle vegger. Der var varmt. Der var inne.» 13B. Hvem var forfatteren?

13C. Tittel på romanen: «Jeg sitter i et sommerhus og det er høst. Den høyre hånden irriterer meg, stingene på kryss og tvers, og særlig pekefingeren. Den er krokete og skeiv som en klo. Jeg kan ikke la være å se på den. Den klamrer seg til kulepennen som tegner rød skrift. Det er en ualminnelig stygg finger. Det er synd jeg ikke er keivhendt, jeg ønsket en gang at jeg var det, keivhendt og spilte bass-gitar.» 13D. Hvem er forfatteren?

SVAR: 13A. Lillelord. 13B. Johan Borgen. 13C. Beatles.  13D. Lars Saabye Christensen. Kommentar: Johan Borgen var og Lars Saabye Christensen er medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur, som blant annet er normeringsinstans for riksmålet.

14. Om hvilket nytelsesmiddel brukes betegnelser som corona, robusto, torpedo og piramido?
SVAR: SIGARER. Kommentar: Det finnes en rekke betegnelser for både størrelse og form på sigarer.

15. Hva heter den banebrytende amerikanske språkforskeren som blant annet er kjent for teorien om en universalgrammatikk som ethvert barn er utrustet med fra fødselen?
SVAR: NOAM CHOMSKY. Kommentar: Chomsky (født 1928) banet i 1950-årene veien for generativ grammatikk, en språkvitenskapelig teori om at alle mennesker har et felles grunnlag for å lære språk. Mens lingvistikken tidligere så på språklæring som all annen læring, fokuserer Chomsky på språket som mental evne. Han er også kjent som politisk aktivist.

16. Hva kalles de enkelte bildene i billedskrift som symboliserer bestemte ord eller begreper, som f.eks. røyking forbudt-tegnet eller et stilisert dyr i en hieroglyf?
SVAR: PIKTOGRAM.  Moderne piktogrammer er grafiske symboler i form av stiliserte tegninger til informasjon istedenfor vanlig skrift, f.eks. i trafikkskilt. De skal være lette å forstå, også på tvers av språk- og landegrenser.

17. Et typisk trekk ved trønderske dialekter er bortfall av den siste vokalen i ord som f. eks. kast (å kaste) og kist (kiste). Hva er den språkvitenskapelige betegnelsen på dette fenomenet?
SVAR: APOKOPE. Kommentar: Gresk ord som betyr «avhugging».

18. Mange nordmenn forbinder Fortnite kun med det populære videospillet, men fortnight er også et engelsk ord. Hva betyr det?
SVAR: (Periode på) 14 dager

19. Her er et spørsmål om tegnsetting som mange åpenbart er usikre på. Er bindestreken kortere eller lengre enn tankestreken, eller er det ingen forskjell? 19A: KORTERE. 19B: LENGRE. 19C: INGEN FORSKJELL.
SVAR: 19A, KORTERE. Tankestreken (–) er tydelig lengre enn bindestreken (-). Den brukes også som replikkstrek foran direkte tale, som f.eks.  i avisintervjuer eller i dialoger i bøker.

20. Her følger en kodet setning: Jojegog hohetoteror anonnone ogog eror qoquizozmomasostoteror.
20A. Hva kalles dette kodespråket?
20B. Hva er rett ordlyd når ordene er dechiffrert?
20C. Hva het forfatteren av bøkene som gjorde røverspråket populært blant barn?
20D. Hva heter helten i disse bøkene?
SVAR: 20A RØVERSPRÅK
SVAR: 20B JEG HETER ANNE OG ER QUIZMASTER
SVAR: 20C ASTRID LINDGREN
SVAR: 20D MESTERDETEKTIVEN KALLE BLOMKVIST
Kommentar: Mønsteret for kodingen er etter hver konsonant å legge til bokstaven «o» og den samme konsonanten igjen.

Husk neste språkquiz på Facebook tirsdag 20. oktober!

 

 

 

Arkivert Under: Uncategorized

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

ARRANGEMENTER

jan 22
17:00 - 20:00

Velkommen til vinterfest i Riksmålsforbundet

Vis kalender

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]