• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Uncategorized / Svar på Riksmålsforbundets mai-quiz 2019

Svar på Riksmålsforbundets mai-quiz 2019

21/05/2019 AV Redaksjonen

1. Hva er tittelen på Dante Alighieris epos om en reise gjennom Helvete, Skjærsilden og Paradiset – på originalspråket og på norsk? (2 poeng mulig).
SVAR: La Divina Commedia. Den guddommelige komedie.

2. Ordet stafett hadde tidligere en litt annen betydning enn i dag. Hvilken?
SVAR: Ilbud, kurér.

3. Når sjøfolk i gamle dager sa at de gikk for å skaffe – hva skulle de gjøre da?
SVAR: Innta et måltid, spise i messa.

4. Blant ordklassebetegnelsene i dagens skolegrammatikk finnes ikke klassen tallord. Hva heter nå den klassen som grunntallene inngår i, og i hvilken inngår ordenstallene? (2 poeng mulig).
SVAR: Grunntallene utgjør gruppen kvantorer av determinativene, og ordenstallene regnes som adjektiver.

5. Hva betyr ordet damoklessverd?
SVAR: En overhengende fare. Kommentar: Damokles var en gresk hoffmann hos tyrannen Dionysios i Syrakus. Han ble satt på tronen med et sverd hengende over seg i et hestehalehår, for at han skulle få se og merke hvor stor fare en regent til enhver tid befinner seg i.

6. Ordene bakstrev, ordskifte og tonelag ble nydannet eller gjenopptatt fra norrønt av en kjent nordmann på 1800-tallet. Hvem?
SVAR: Språkreformatoren Knud Knudsen (1812-95).

7. Ordet vi skal frem til, er navnet både på et sportsbilmerke og på den indiske nasjonalblomsten. Hvilket ord?
SVAR: Lotus.

8. Navnet på et område i Norge kan omskrives til «Bergtrollenes hjem». Hva heter området?
SVAR: Jotunheimen. Kommentar: Navnet er satt av Aasmund Olavsson Vinje (1862). Tidligere var Jotunfjeldene blitt foreslått av geologen Baltazar Mathias Keilhau (1820), visstnok etter mønster av Riesengebirge, tysk navn på de høyeste av Sudetene.

9. Hesten knegger, kua rauter, og sauen breker. Men hva gjør eselet?
SVAR: Det skryter. Kommentar: Opprinnelig lydord med betydningen «skrike».

10. En svensk jurist kan si at han förvaltar et sterbhus. Hva sier en norsk jurist når han gjør det samme?
SVAR: Bestyrer et dødsbo.

11. Analysér følgende setning (vanlig grammatisk analyse):
Legen ga pasienten medisin til bruk mot influensa. (6 poeng mulig).
SVAR: Legen (subjekt), ga (verbal), pasienten (indirekte objekt, hensynsledd), medisin (direkte objekt), til bruk og mot influensa (preposisjonsledd, preposisjonalobjekt, «komplement»).

Utdraget er fra Roy Jacobsens prisbelønte bestselger «Seierherrene». (Foto: Guru Pfeifer)

12. Det følgende sitatet skildrer en konflikt hvor også språket spiller en rolle. Hvem har skrevet dette, og hva heter romanen? (2 poeng mulig).
«Vi trodde at alt vi gjorde var nytt, at det eneste vi hadde med oss hjemmefra var matpakka og lommepengene. Men så en dag stiger lærer Williksen opp på kateteret og holder et foredrag om hasjens farer, og i den forbindelse nevner han en del av idolene våre, skriver navnene opp på tavlen: Stones og The Doors. Og det er med fryd i hjertet jeg rekker armen i været:
– Du har skrivi Jim Morrison gæernt, lærer.
Men istedenfor å bli forlegen, sprekker ansiktet hans opp i et smil.
– Bryr d u deg om det a, Rogern? He he.
Og han lar det feilskrevne navnet stå. Han stryker det ikke ut. Han lar det stå. Og i løpet av de neste sekundene merker jeg at skadefryden min går over i indignasjon, at rødmen stiger i kinnene – den samme rødmen som stiger i Williksen når han støter på en feil i stilboka mi. Jeg tror jeg allerede i det øyeblikket skjønte at opprøreren sover i gamle senger, at jeg måtte finne andre kart å orientere meg etter . . .»
SVAR: Seierherrene av Roy Jacobsen (hans gjennombruddsroman fra 1991.) Kommentar: Jacobsen fikk Riksmålsforbundets litteraturpris i 2003 og er medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.

13. Mange navn i Tolkiens verden har opphav i norrøn mytologi. Hva er det norrøne navnet på:
Riket hvor Ringenes herre utspiller seg? Og trollmannen med den magiske staven? (2 poeng mulig)
SVAR: Midgard (menneskenes verden, manneheimen). Gandalf mannsnavn og dvergnavn.

14. Uttrykket gurimalla er eksempel på en eufemisme – et mildere uttrykk som vi tyr til når vi ikke vil eller våger å bruke det egentlige. Hvilke ord inngår sannsynligvis i gurimalla? (2 poeng mulig).
SVAR: Gud og Maria.

15. Pain riche [ pæ(ng) risj] lyder fransk, men er en pseudofransk betegnelse, altså en betegnelse som ikke brukes I Frankrike. I hvilket land sier man pain riche når man omtaler en baguette?
SVAR: I Sverige. Ordet finnes bare i svensk.

16. Fengende slagord er gull verd for næringsdrivende. Her er slagord for tre kjente merkevarer. Hvilke? (3 poeng mulig).
Just do it – It’s the real thing – The best a man can get.
SVAR: Nike, Coca-Cola,  Gillette

17. Når skal vi sette komma foran ordet samt i oppregninger?
SVAR: Når det kommer en fullstendig setning etter.
Kommentar: F.eks.: Vi bestemte oss for å sende ham en invitasjon, la ham slippe å betale samt få lov til å ta med seg en ledsager.

18. Et samisk mannsnavn på fire bokstaver var navnet på en TV-serie i 1975. Lest baklengs er det også navnet på en heftig vulkan.
SVAR: Ante.

19. Mange kjente norske forfattere har mottatt Neshornprisen. Hvem står bak den?
SVAR: Avisen Klassekampen.

20. Hva betyr dekadanse?
SVAR: Forfall, især oppløsning av kunstneriske, allmennkulturelle, moralske tradisjoner.

21. Hvilken historisk person er tillagt sitatet «Har de ikke brød, så la dem spise kake»?
SVAR: Marie-Antoinette (1755-93).
Kommentar: Det er neppe autentisk. M.-A. var datter av Franz I og Maria Theresia av Østerrike, ble Ludvig XVIs upopulære gemalinne. Henrettet i 1793.

22. Hva skurrer i denne setningen, og hva må strykes? Det tilbys gratis utlån av solkrem.
SVAR: utlån av. Lånt solkrem kan ikke så lett leveres tilbake.

Gjennom TV-serien «Skam» ble også eldre seere bedre kjent med dagens ungdomsspråk. (Foto: NRK)

23. Slangordet lø ble godt kjent gjennom TV-serien Skam, og i 2016 kom det som nr. 2 på Språkrådets ti på topp-liste over nyord. Det er et såkalt pendelord, dvs. fra å bety én ting har det fått motsatt betydning. Hva betød ordet «lø» før, og hva er den nye, motsatte betydningen? (To poeng mulig)
SVAR: Før: kult e.l. Nå: Teit, kjedelig e.l. Eksempel fra NAOB: … det kom ut feil. Beklager … Det var veldig lø sagt av meg (Skam Sesong 4, episode 1) Lø kan også bety nei og ikke, og ordet er trolig fra arabisk, hvor det betyr «nei». Lø forekommer også i utropet å lø! Da kan det brukes både om noe positivt og negativt.

24. Hvem skrev diktet som begynner slik – og hva er diktets tittel? (2 poeng mulig).
De brente våre gårder, de drepte våre menn.
SVAR: Inger Hagerup. Aust-Vågøy. Kommentar: Diktet ble skrevet i 1941, da tyskerne hadde hevnet et britisk commando-angrep på Aust-Vågøy.

25. Uttrykket kaste glans i øynene på folk har forekommet, så underlig det kan høres, nemlig i Sandefjords Blad 25.10.2017 (men det kan være fabrikkert). Hvordan lyder det riktige uttrykket, hva betyr det, og hva betyr egentlig det sentrale ordet som vi er ute etter? (3 mulige poeng).
SVAR: kaste blår i øynene på folk. «Føre folk bak lyset», «lure folk».
Kommentar: Blår betegnet opprinnelig avfallet ved hekling av hamp, beslektet med tysk Blahe, grovt lerret. Jf. lure opp i stry. Det reelle bak uttrykkene er noe dunkelt.

26. Hva betyr uttrykket sudden death i idretten?
SVAR: Spill når resultatet er uavgjort etter ordinær tid, og hvor det laget som scorer først, vinner.

27. Fullfør Johan Herman Wessels gravskrift over seg selv:
Han syntes fød til Bagateller
SVAR: og noget stort han blev ei heller.

28. Ved hvilken rettskrivningsreform – 1907, 1917 eller 1938 – ble det påbudt å skrive dusj slik vi skriver det i dag?
SVAR: 1907.
Kommentar: Andre lignende: plysj < plyds, punsj < punch.

29. Skal pronomenet være sitt eller hans i denne setningen:
Alle som vil følge Albert til sitt siste hvilested, er velkommen – eller Alle som vil følge Albert til hans siste hvilested, er velkommen.
SVAR: hans. – Sin skal vise til setningens grammatiske subjekt; Albert er objekt.

Lektor Trygve Bull, en språkpolitisk ringrev. (Foto: Oslo Museum)

30. I romanen Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle opptrer flere lett gjenkjennelige personer i samtiden, men med oppdiktede navn. En av dem er Francis Stabell. Personen bak navnet var en sentral aktør i språkstriden etter krigen. Mykle beskriver ham slik:
Lektor Stabell var et skudd på en gammel embedsmannsslekt i Norge; det var alltid noe naturlig forfinet over hans vesen, hans grå, loslitte dress kunne aldri skjule åndsaristokraten; det skulle komme et øyeblikk hvor Ask forstod Francis Stabells hemmelige sorg; den at han aldri skulle kunne tale til sosialistiske arbeidere på arbeidernes eget sprog. . . . hans avslepne elegante tale bar alltid preg av akademikeren, den var og ble et smukt bok-sprog; han kunne ikke forandre noe på det.
SVAR: Lektor Trygve Bull (1905-99). Kommentar: Politiker og fremtredende forkjemper for de språkpolitiske synspunkter han til enhver tid hadde, bl.a. samnorsk. Satt i Norsk språknemnd og Norsk språkråd i tilsammen 30 år (1952-81).

Arkivert Under: Uncategorized

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]