• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Uncategorized / Svar på Riksmålsforbundets januarquiz 2019

Svar på Riksmålsforbundets januarquiz 2019

24/01/2019 AV Redaksjonen

1. Hva står forkortelsen NAV for?
SVAR: Opprinnelig: Ny Arbeids- og Velferdsforvaltning (2006). Senere og nå: Ny Arbeids- og Velferdsetat. – Begge deler godkjennes.

2. Hva heter på norsk det som på svensk heter mjäll og på dansk skæl [uttalt skell]?
SVAR: Flass.

3. En mengde stort sett sjeldne fremmedord er dannet med det greske elementet kata- som første ledd (f.eks. katakombe, katarakt, katastrofe). Hva betyr det greske kata- i slike ord?
SVAR: Nedover. – Også ned godkjennes.

4. Hvilke er de tre siste bokstavene i det finske alfabetet? Ett poeng for riktig svar og ett poeng for riktig rekkefølge.
SVAR: Å, Ä, Ö. (som i svensk).

5. Bak det nynorske anagrammet kjende brear skjuler det seg en språkrelatert person. Hvilken?
SVAR: André Bjerke.

6. Vespa er et kjent italiensk scootermerke. Hva betyr det?
SVAR: Veps.

7. Vi har tidligere spurt om språkspillet New Amigos. Men språkspill er også et filosofisk begrep, som betoner følgene av at språket i forskjellig bruk er vevet sammen med andre aktiviteter. Hvilken filosof dannet begrepet språkspill?
SVAR: Ludwig Wittgenstein (1899-1951).

8. På gresk brukes bokstaven omega (den siste i alfabetet) for å betegne lang å-lyd. Hva kalles bokstaven som betegner kort å-lyd?
SVAR: Omikron.

9. Én gang har språkstriden i Norge ført til at en regjering har måttet gå av. Når skjedde det, og hva het statsministeren? (Margin på 10 år når det gjelder årstallet).
SVAR: 1912. Wollert Konow S. B. (1845-1924).

10. Fullfør ordtaket: Gå til mauren . . .
SVAR: og bli vis! – Lengre versjoner må godkjennes, f.eks. se dens veier og bli vis! Og. . . , du dåre/late, se dens strev og lær (av den).

11. Hva het organet som ble opprettet i 1952, og som hadde til oppgave å gi myndighetene og allmennheten råd og rettledning i språkspørsmål og på vitenskapelig grunnlag fremme tilnærming mellom målformene?
SVAR: Norsk språknemnd.

12. Hva betyr dialektordet tvoge/tvåge? Kjent over det meste av landet i forskjellige former men vanligere før enn nå.
SVAR: Vaskeklut, skureklut.

13. Hva har språkene livisk, hattisk og akkadisk til felles? (Dette må presenteres som et noe spøkefullt spørsmål).
SVAR: De er utdødd. Livisk (finsk-ugrisk språk i Latvia), Hattisk (lilleasatisk oldtidsspråk), Akkadisk (østsemittisk oldtidsspråk talt av assyrere og babyloniere, i Mesopotamia).

14. Er en norsk billion større enn, mindre enn eller like stor som en engelsk trillion?
SVAR: Like stor.

15. Hvilken norsk bokstav passer best til å betegne det som fonetikerne kaller «en fremre, åpen, urundet vokal»?
SVAR: a.

16. Bil, buss og trikk er forkortede former – av hvilke ord? (Ett poeng for to riktige, to poeng for tre riktige).
SVAR: Automobil, omnibus og electric (tramcar).

17. Hvilket tall uttrykker romertallet MIL?
SVAR: 1049.

18. Hva kalles e som binder sammen leddene i et sammensatt ord. f.eks. i ulvehi og lysekrone?
SVAR: Fuge-e. Også e-fuge og binde-e godtas.

19. Hvor kommer opprinnelig sifrene fra, som vi betegner tallstørrelser med?
SVAR: India.

20. Hvilken kommune kommer en krylling fra?
SVAR: Krødsherad.

21. Uttrykket gå på limpinnen betyr «la seg lure». Hva er opprinnelsen til uttrykket?
SVAR: Fuglefangst. (Man satte opp en stang med lim, hvor fuglen ble lurt til å sette seg – som regel ved hjelp av en lokkefugl. Tysk, 1500-tallet).

22. Hvilken verbtid får man hvis man setter har foran perfektum partisipp-formen?
SVAR: Perfektum.

23. Hva het språkprogrammet i NRK radio som Olav Vesaas og Finn-Erik Vinje hadde på 70-tallet?
SVAR: Språkrøret.

24. Ser vi bort fra sanglekene og de typiske julesalmene (sånt som henholdsvis Så går vi rundt om en enebærbusk og Fra fjord og fjære) er de tradisjonelle julesangene på riksmål diktet av dansker – unntatt to. Hvilke to er det, og hvem er forfatterne? (Ett poeng for hver sang og ett for hver forfatter – altså maks 4 poeng).
SVAR: Jeg er så glad hver julekveld – Marie Wexelsen. O jul med din glede – Gustava Kielland.

25. Hvilken bokstav i morsealfabetet består av bare én strek?
SVAR: T.

26. Ordet fobi betegner redsel for et eller annet. Hva er lalofobi redsel for?
SVAR: for å snakke.

27. Hva betyr hyrdestund eller hyrdetime?
SVAR: Stund som man tilbringer alene med den elskede.

28. Man kan si om en kunstnerisk ytelse (f.eks. en bok eller et musikkverk) eller om en politisk handling eller en lov at den har flyttet grensepeler, dvs. ført til en markant og befriende utvidelse av vedkommende område. Hvem skriver uttrykket seg fra?
SVAR: Henrik Ibsen. Han skrev i en hilsning til en tysk dikter i 1883: «I vor tid har enhver ny digtning den opgave at flytte grænsepæle.»

29. Hvor mange r-er er det i ordet karikatur?
SVAR: To.

30. Hva heter språkprofessoren som er fast gjest i Linda Eides Språksjov?
SVAR: Gunstein Akselberg.

 

Arkivert Under: Uncategorized

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]