• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Uncategorized / Svar på Per Egil Hegges julequiz

Svar på Per Egil Hegges julequiz

09/12/2015 AV Redaksjonen

For at leserne skal slippe å hoppe frem og tilbake mellom spørsmål og svar, har vi her gjentatt spørsmålene og oppført riktige svar i kursiv.

1.       Hvilken etymologisk sammenheng er det mellom hjul (eks. bilhjul) og den høytiden som vi snart går inn i? Ingen.
2.       Hva er en dreiel? (også stavet dreil). Et stykke lintøy eller lerret.
3.       Hvor ble Sigrid Undset født (navnet på byen), og hva var navnet på debut-romanen hennes? Kalundborg i Danmark. Fru Marta Oulie.
4.        Hva er en slegfred – en vaklevoren våpenhvile, eller en kvinne som lever i et etablert forhold med en mann uten å være gift med ham? Sistnevnte svaralternativ er riktig. (Ordet er brukt i Arne Worrens oversettelse av Cervantes’ roman Don Quijote.)
5.        Hvis en institusjon eller en instans sikkerhetiserer noe, hva gjør den da? Den gjennomfører sikkerhetstiltak eller sikring. (En ”oversettelse” fra engelsk av securitize.)
6.        Hva er forskjellen på konjunksjonene for og fordi? For innleder en helsetning, fordi en leddsetning.
7.        Når (hvilket år) bestemte Norsk språknemnd at den første bokstaven i hverken skulle sløyfes? Vi godtar et slingringsmonn på pluss/minus to år. 1972.
8.        Heter det «stopp en hal» eller «stopp en halv»? Det heter opprinnelig «stopp en hal», men på grunn av frekvens er også «stopp en halv» tillatt i den siste utgaven av noen ordbøker.
9.        Det som stikker frem i baugen på noen fartøyer, heter det baugspyd eller baugspryd? Baugspryd. Grunnordet er nederlandsk spri eller spriet, som betyr stokk til å spenne ut seil med.
10.       På tsjekkisk og slovakisk er det ofte et lite tegn, en v i miniatyr, over noen bokstaver. Det er ikke et aksenttegn. Det brukes over r i komponistnavnet Dvorák og over c i politikernavnet Dubcek? Diakritisk tegn.
11.        Hvis en person er omhyggelig og nøyaktig i det han eller hun gjør, er vedkommende da nitidig eller nitid? Nitid.
12.        Som også riksmålsfolk vet, var Ivar Aasen nynorskens, eller landsmålets, store systematiker. Hvem er den tilsvarende skikkelsen for riksmålets vedkommende, selv om han ikke forsøkte seg som lyriker? Knud Knudsen (1812-1895)
13.         (Utgår på grunn av lydopptak.)
14.         I hvilke to europeiske språk finner vi den etymologiske opprinnelsen til det norske maritime uttrykket sjark? Fransk og russisk. (Accouchère betyr jordmor, og det ble innlånt i russisk i formen akusjerka. I de norsktalende områdene på Kola gikk det over til å bety jordmorbåt, og ordet ble redusert til sjark.)
15.        Hvis en person betegnes som lettferdig, er det en nedsettende karakteristikk? Ja. Det betyr umoralsk.

16.    Hvilket ordspill skjuler seg bak tegneseriefiguren Andy Capps navn? Handicap.
17.     Andy Capp utelater h-en i begynnelsen av ord, et kjennetegn i noen norske dialekter. Hva heter dette fonetiske fenomenet, altså den lyden som kommer i stedet for h, på engelsk? Glottal stop.
18.     Hvilket norsk ord bruker vi om de dialektene som har (hadde) den samme utelatelsen av h, men som til gjengjeld ofte skyter inn en h foran en begynnende vokal? Halvemål eller alvemål.
19.      (Utgår på grunn av lydopptak.)
20.      Heter det ”vi skal ut å plukke bær” eller ”vi skal ut og plukke bær”? Vi skal ut og plukke bær, men formen ut å plukke bær forekommer i eldre tekster hvor det er lagt vekt på formålet: ut for å plukke.
21.        Om fordøyelsesprosessens sluttprodukt bruker vi helst ordet avføring, i alle fall hvis vi er mer enn syv år gamle. Hva kalles et slikt forskjønnende ord? Evfemisme.
22.     Når, altså i hvilket år, endret statsmyndighetene skrivemåten Christiania med Ch til Kristiania med K? Vi godtar pluss/minus to års feilmargin. 1875. (Hovedstaden selv ventet til 1895.)
23.         Hvilken kulturminister sa i forrige århundre nei til norvagiseringsforslaget om å skrive beiken, pøbb og trøkk? Åse Kleveland.
24.         Hva er en skalmeie? Blåseinstrument.
25.         En hund bjeffer og en ku rauter, men hva gjør et esel? Eslet skryter.
26.         Nevn tre europeiske språk som ikke har infinitivsmerke. Latin, italiensk, fransk, spansk, portugisisk, de slaviske, baltiske og finsk-ugriske språk. Riktig svar vil også være romanske, slaviske, baltiske og finsk-ugriske språk.
27.         Hvilket norsk uttrykk bruker vi for det greske fagordet onomatopoietikon? Lydmalende ord.
28.         For fire uker siden døde den tidligere vesttyske forbundskansleren Helmut Schmidt. I minneord i Aftenposten skrev en tidligere korrespondent at han engang hadde hatt en kontrafei med ham. Hva skulle han ha skrevet? En kontrovers. Og det heter et kontrafei.
29.         Hvordan staves dette verbet: blokkere eller blokere? Med dobbelt konsonant: blokkere.
30.         Hva er faguttrykket for ord som har helt ulike betydninger, f.eks. finne eller stamme, men som skrives og/eller lyder likt? Homonym.

Arkivert Under: Uncategorized

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]