• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Ordet / Sturla Dyregrov: Vår jobb er å nå ut til alle. Det har aldri vært viktig for meg å briljere med språket

Sturla Dyregrov: Vår jobb er å nå ut til alle. Det har aldri vært viktig for meg å briljere med språket

11/08/2022 AV Sturla Dyregrov

– Språk kan også ekskludere, dersom mottageren ikke forstår hva vi snakker om. Sånn sett er jobben min ofte å forenkle språket og gjøre budskapet lettere tilgjengelig, forteller Sturla Dyregrov, programleder i TV 2 og vinner av Riksmålsforbundets TV-pris 2022.

Sturla Dyregrov begynte i TV 2-nyhetene for 25 år siden. Da følte han seg uerfaren i forhold til eldre kolleger som oste av autoritet og erfaring. – For meg ble språket det viktigste våpenet å kompensere med. (Foto: TV 2)

Denne talen kan også sees som opptak.

Da juryformann Hans Rossiné ringte en formiddag for en stund siden, var jeg på trening og hadde tankene et helt annet sted enn jobben. Jeg trodde først det var en forespørsel om hvorvidt jeg kunne være med i en jury, lede en utdeling eller lignende. Og jeg ble faktisk litt forfjamset da jeg skjønte at det var jeg som skulle gjøres ære på. Men etter hvert som det fikk synke inn, ble jeg veldig glad over å vinne pris, men kanskje mest på grunn av hvilken pris det er – og begrunnelsen for at jeg får denDet er i år 25 år siden jeg begynte i TV 2 – og veldig mange ting var annerledes enn det er i dag. Smarttelefoner fantes ikke, ordet selfie var ikke oppfunnet – og hvis man så noen på en skjerm, var det som regel rutinerte og gjerne aldrende personer. Særlig de som fremførte nyheter, oste av autoritet, erfaring og kunnskap.

Det gjorde ikke jeg da jeg var i midten av 20-årene og skulle debutere som programleder på Nyhetene. Når man er 15 år yngre enn de andre – men ser 25 år yngre ut – må man prøve å kompensere med noe.

For meg ble språket det viktigste våpenet. Alt som kunne underbygge uerfarenhet skulle bort – jeg var til TV 2s egen logoped for å skrelle bort Bergens kj-lyd, og klarte jeg det ikke, skrev jeg om tekstene og erstattet ord som «kystvakt» med fartøy fra Forsvaret.

Seerne roste nybegynneren som snakket så tydelig

Og jeg husker jeg fikk veldig mye positiv feedback da jeg var ny på skjermen (nå er det ingen som bryr seg siden jeg «alltid» har vært der), og veldig mange av henvendelsene var fra eldre. De syntes det var så bra at jeg snakket så tydelig.

Mye har forandret seg siden den gang – nå lengter jeg tilbake til den tiden jeg så så ung ut.. Men for meg er språk og formidling viktigere enn noen gang. Og det er flere grunner til det: Nå kan alle publisere alt hele tiden. Det er et virvar av informasjon fra et utall aktører, det er ikke bare tv-stasjoner som lager tv. Og vi ser ikke bare på ting som er laget på norsk. Språket til lille Norge er under angrep fra alle kanter.

Vår yngste sønn er seks år og i full gang med å utvikle språket. Han har bergensk far og mor fra Stavanger. Men han har valgt å snakke østlandsk(!). Så lenge han snakker korrekt, er det greit for meg, men jeg lurer jo litt på hvor han har fanget det opp – og det er nok i mylderet av skjermer i forskjellige former. For nå hører barn – og voksne for den saks skyld – språk overalt, og mye er laget av folk som ikke er så opptatt av språk – eller kanskje ikke er så gode i det selv.

«Sturla, jeg må bare si takk for hjelpen. Da jeg flyttet til Norge for 12 år siden, så jeg på deg hver kveld for å lære meg norsk.»

Da er det viktigere enn noen gang at vi som snakker til mange, gjør det riktig. Jeg får ofte forskjellige former for tilbakemelding fra seere – en av de bedre fikk jeg noen timer etter at jeg fikk vite at jeg skulle få TV-prisen. Da var jeg med vår datter til skoletannlegen, som var en artig dame fra Sør-Amerika, som snakket godt norsk. Da vi skulle gå etter timen, sa hun «Sturla, jeg må bare si takk for hjelpen. Da jeg flyttet til Norge for 12 år siden, så jeg på deg hver kveld for å lære meg norsk. For du snakket alltid så tydelig». Det er en tilbakemelding som varmer.

Det har aldri vært viktig for meg å briljere med språket, snarere tvert imot. Språk kan også ekskludere, dersom mottakeren ikke forstår hva vi snakker om. Og vår jobb er å nå alle. Sånn sett er jobben min ofte å forenkle språket og gjøre budskapet lettere tilgjengelig.

Les også TV-prisjuryens begrunnelse.

Fake news har blitt et begrep mange er opptatt av. Troverdighet er viktigere enn noensinne. Og korrekt språk gir troverdighet. Hvis jeg hører eller ser at noen har et lemfeldig forhold til språket,
tenker jeg ofte at risikoen er større for at de har det samme forholdet til fakta. Jeg stoler mer på noen som behersker språket enn noen som ikke gjør det.

Alle disse tingene gjør at jeg synes TV-prisen jeg har fått og arbeidet Riksmålsforbundet gjør, er viktig. Og det gjør at jeg er ekstra stolt. Tusen takk!

Arkivert Under: Ordet Tagged With: Riksmålsfobundets TV-pris, Sturla Dyregrov, TV-prisen

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]