Selv om skriftspråket var dansk, var talemålet norsk, skriver ordboksredaktør Tor Guttu i vår språkspalte. Talemålet til Fridtjof Nansen (f. 1861) var representativt for hans samtid og miljøet han kom fra. Hør lydopptak av Nansens minnetale over Roald Amundsen og les hva Guttu skriver i språkspalten.
Lydopptak kom først på 1900-tallet, men vi vet likevel mye om nordmenns talemål på 1800-tallet. (Foto av interiør i en villa i Sandakerveien, Kristiania, tatt av Severin Worm-Petersen. Tilhører Norsk Teknisk Museum)
Det er misforståelser og feiloppfatninger når det det gjelder nordmenns talespråk i de fjerne århundrene, og det er langtfra alt man vet. Men noe er sikkert:
1. Overklassen i Norge bestod av både dansker og nordmenn, altså av både danskfødte og norskfødte.
2. Danskene i Norge snakket dansk, men nordmennene greide like dårlig å snakke dansk den gang som nå. Under utdannelsen (til prester og jurister) ved universitetet i København plukket de imidlertid opp en del danske enkelttrekk. Se for øvrig avsnittet Skrift og tale i tiden omkring 1814 i Riksmålsgrammatikken. Det som der står, kan nok også gjelde for 1600-tallet.
3. På 1500-tallet var talespråket i Norge norsk, og utviklingen av det «moderne system av dialekter» som vi kjenner fra 1800-tallet, var godt i gang. Man regner med at det ble etablert i løpet av 1600-tallet. Det mer normaliserte norske talespråket utviklet seg på 1700-tallet.
Les videre i språkspalten.
(Foto på forsiden: Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum)