Språket minutt for minutt

Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet har igjen plukket ut aktuelle språkrelaterte sitater med både vidd, visdom og villfarelser.

Sex og samliv

– På noen stoffområder skal man være ekstra varsom med valg av ord, det skal så lite til før det blir feil. Eller flaut. Eller hva? «Jeg heter Ingunn Saltbones og har i flere år skrevet om sex og samliv på VG+. Nå har jeg tatt skrittet videre».
Språkkommentar i Aftenposten

Klar tale

– Min erfaring er at budskap ikke alltid mottas slik man tror. Så for å skape minst mulig rom for misforståelser eller feiltolkninger, må man være klar og tydelig. Ikke pakk inn budskapet i fremmedord eller uklarheter.
Kristin Steien Bratlie, leder for innovasjon i Virke, til Dagens Næringsliv

 

Maktlysten målmann

– Eg meiner at nynorskbrukarar må søkje makt. Det er heilt grunnleggjande.
Ottar Grepstad, tidligere direktør i Nynorsk kultursentrum, til Nationen

 

NRK-språket

– Ein ting er sikkert – bokmål og nynorsk standardtale har det blitt mindre av i allmennkringkastaren. Det er eit statistisk faktum.
Sylfest Lomheim, språkprofessor, i Klassekampen

 

Gøy på landet

– Bønder har ikke fjøs lenger, men mulighetsrom der de kan rusle fremoverlent omkring.
Kjetil B. Alstadheim, Gullpenn-vinner, i Dagens Næringsliv

 

Intim-journalistikk

– NTB meldte før helga: «Lederen av Rogaland KrF skulle ønske at Knut Arild Hareide ikke hadde lagt seg selv i potten». Det får være måte på nærgående beskrivelser av hvor offentlige personer velger å legge seg.                  
Språkkommentar i Klassekampen

 

Revolver-journalistikk

– Jeg har jo til og med gjort narr av folk mot betaling i mange år, og levd av å være sarkastisk eller, i noens øyne, sjofel. Jeg drev harselas. Det hadde jeg for øvrig mye moro med. Jeg savner gleden ved å være slem.
Niels Christian Geelmuyden,  forfatter og journalist, til Dagsavisen

 

Kirken og språket

– Reformasjonen nasjonaliserte ordet. Luthers bibeloversettelse til tysk er like sentral for tysk språk og identitet som kong James’ versjon er det i England. I Norge ble reformasjonen et redskap for danskifisering. Etter 1814 ble Bibelselskapet og salmediktningen redskaper for norskdom, men teologien forble uendret.
Hans Bårdsgård, kommentator, i Nationen

 

Politisk korrekt ordbruk

– Ordet «indianer» er ute av Store norske leksikon (SNL), «negerkonge» ute av barnebøkene og veganere har reagert på innholdet i sangen «Bæ, bæ, lille lam».
Kristiane Larssen og Hanna Stoltenberg, journalister, i Dagens Næringsliv

 

Hen?

– Aftenposten meldte søndag at Marcel Prousts bok Swann’s Way er solgt for 16,6 millioner kroner: «Boken ble av Proust gitt til hans venn og elsker Lucien Daudet. Hun solgte sitt eksemplar etter at Proust døde i 1922.» NTB-artikkelen blir nå et skoleeksempel for dem som vil innføre ordet hen.
Språkkommentar i Aftenposten

A-endelser

– Jeg hater a-endelser, det er grusomt. Jeg er sikkert kjempekonservativ, men det får jeg bare være.
Alexia Bohwim, forfatter, til Dagbladet

 

Ikke skyld på språket

– Når man ikke finner ordene, er det ikke språket som ikke strekker til, det er en selv.
Eline Lund Fjæren, forfatter, i Morgenbladet

 

Muffens og muffins

– På NRK P2s Nyhetsmorgen ble det torsdag opplyst om plagiatsaken i Tyskland at det var en kollega «som først ante muffins i posen». Muffinsen var bakt med urent uglemel.
Dagens Næringsliv på lederplass

 

Botanisk tale

– Slutt å bruke anti-dyr-språk. I stedet for å «ta tyren ved hornene», si «ta blomsten ved tornene»
Språkkommentar i Aftenposten

 

Navnet skjemmer ingen

– Visste du for eksempel at Thorbjørn Jaglands far i si tid bytte ut slektsnamnet Johansen med Jagland? Og at Gunnar Stålsetts opphavelege kvenske familienamn var Sirkka? Einar Gerhardsen gjekk i ungdommen under namnet Einar Olsen. I vaksen alder tok han etternamnet Gerhardsen.
Arne Torp, språkprofessor og dialektekspert, til Nationen

 

Donald Ducks bidrag til språket

– «Saft suse» er kjempemorsomt. Og uttrykk som «iik», «gisp» og «gulp» har vi fra Donald-oversettelser.
Cecilie Kalleberg, manager i Egmont kids, til Dagens Næringsliv

 

Kj-lyden

– Skal tro hva slags reaksjoner en prest ville få om hun fra prekestolen leste lignelsen om «skjøgemesteren» (halliken?) som gjorde vann til vin, eller forkynte budskapet om ordet som ble «skjød» og tok bolig iblant oss?
Knut Tønsberg, professor i rytmisk musikk, i Morgenbladet

 

Kj-lyden 2

– Den neste sannsynlige utviklingen vil være at vi begynner å si «sino», istedenfor «kino» eller «skjino».
Olaf Husby, språkviter, til NRK

 

Stakkars sognebarn

– Pr. 5. desember var det 15 ledige stillinger som «sokneprest» i Den norske kirke, men ikke en eneste «sogneprest».
Språkkommentar i Aftenposten

 

Engelsk banning

– Særleg unge banner stadig oftare på andre språk enn norsk. Er det fordi vi prøver å vere meir siviliserte, fordi banning på engelsk ikkje er så ille? Nei, vi må nok slå eit slag for den norske bannskapen igjen.
Trine Skei Grande, kulturminister, til tidsskriftet Språknytt

 

Akademisk banning

– Klassekampens språkekspert Sylfest Lomheim gjev ulike døme på bannekultur mellom anna på engelsk: «Fuck you! Suck the cool Wind out of my ass! Up Your ass-hole!» Det første og siste tør vera kjent, medan det midterste kanskje fortel mest om sjargongen ved Universitetet i Agder, der Lomheim har sin arbeidsplass.
Språkkommentar i Klassekampen

 

Guddommelig dialekt

– Mamma hadde laga englevingar av gule reklameplakatar frå Spar-butikken og sydd om eit laken til kostyme. Da eg stod på kjøkkengolvet og øvde på dei få replikkane eg hadde, sa mamma: «Du må hugse på å ikkje snakke bokmål. Du må snakke dialekt». Sidan har eg halde på at englar snakkar trøndersk.
Trine Skei Grande, kulturminister, til tidsskriftet Språknytt

 

Ordenes makt

– Ord kan skape fellesskap og fremme forståelse. Ord kan ekskludere og skape skiller. Ord kan forandre til det bedre – eller verre. Ord kan åpenbare eller tildekke.
Erling Kjekstad, kommentator, i Nationen

 

Ordenes makt 2

– Noe av det vakreste jeg ser er når to mennesker skumper borti hverandre, og sier «å, unnskyld meg».
Linn Skåber, forfatter og vinner av Riksmålsprisen, til Dagsavisen

 

Uttale

– Den arrogante vestkantfyren Toralv Maurstad var ikkje vår mann, det skulle berre mangle. «Tårralf», som Wenche Foss sa, og henne kunne vi heller ikkje med.
Alf Skjeseth, journalist, i Klassekampen

 

Dengang da

– Det var ingen språkdebatter og kommentarfelt i vikingtiden.
Helene Uri, forfatter og språkskribent, i Aftenposten

 

Utdøende ord

– Sannsynligvis vil mange savne forsvinnende, men klangfulle adjektiver som durkdreven (20 treff i år) eller nederdrektig (3).
Morten Møst, journalist, i Dagens Næringsliv

 

Ble nyfrelst nynorskbruker

– Jeg hadde masse meninger og ble dratt med i både Natur og Ungdom, Nei til Atomvåpen og Noregs Mållag. Jeg stotret i vei på nynorsk.
Veronica Orderud, tidl. elev ved Oslo Katedralskole, til Dagsavisen

 

Språkfattige nettroll

– Jeg blir fascinert av hvor dårlig språk disse nettrollene har. Forpult for eksempel, skal skrives i ett ord. Det er så mye dårlig orddeling, at jeg får lyst til å arrangere et skrivekurs for nettroll.
Ole Paus, artist og Lytterprisvinner, til Agderposten

 

Siste reis

– Det har vært en fantastisk reise. Det har vært en strålende reise. Alle sier det, reise-metaforen lar seg bruke om alt mellom himmel og jord, og derfor er det ingen grunn til å stusse over stillingsannonsen i Aftenposten søndag: «Vil du være med på en spennende reise? Gravferdsetaten i Oslo søker dyktige og engasjerte medarbeidere».
Språkkommentar i Aftenposten

 

Les for barna

– NRK har satt søkelys på betydningen av å bli lest for som barn, og Arne Scheie sier: «Pappa leste sportsresultatene høyt for meg på senga». Vi vet hvordan det gikk.
Språkkommentar i Klassekampen

 

Sognemålet

– Når noko er «inkåleis» for sogningane då er det liksom ingenting er rett.
Språkråd på etiketten til kirsebærsyltetøy fra Lerum

 

Dialekt-kløften

– Det er jo alltid humor når østlendinger snakker nordnorsk. For det går bare ikke!
Hans Petersen i Morgenbladet

 

Et ord også Passop forstår

– I de fleste hundehjem er ordet t-u-r tabu, siden t-ordet skaper ukontrollerbare og voldsomme reaksjoner.
Christine Koht, komiker og foredragsholder, i A-magasinet

 

Ulvetider

– Knapt noe tema – ulven kanskje unntatt – vekker kraftigere følelser enn språket vårt.
Arild Rønsen, kommentator, i Klassekampen

 

Fake news: BÃ¥de galt tall og galt ord

– I en faktaboks i gårsdagens avis sto det at Norge ble invadert i 1945 og at kong Haakon abdiserte. Dette stemmer ikke. Norge ble invadert i 1940, og kongen abdiserte ikke, men reiste til London.
Rettelse i Aftenposten

 

SÃ¥ sant

– Siste ordet er aldri sagt.
Linda Eide i NRK-programmet «Eides språksjov»