Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet har igjen samlet ferske sitater fra norsk språkdebatt og eksempler på aktuell norsk språkbruk.
Sammensurium
– På Dagsnytt 18 mente representanten fra Telia at TV 2 «ser spøkelser på åpen himmel». Det spøker for tradisjonelle norske munnhell, påpeker en leser. Språkkommentar i Klassekampen
Vy vinner ry
– Vy får skryt for nynorske nettsider, melder NTB. Dermed kan Noregs Mållag glede seg over at togene ikke bare er forsinket, men også forseinka. Vys markedsdirektør Merete Møystad sier at mange passasjerer bruker nynorsk i hverdagen. Hva de gjør i helgen, er uvisst.
Språkkommentar i Aftenposten
Ulv på hyttetur
– Klokken var rundt to på natten da en mann fikk øye på det han tror var en ulv på vei til hytta i Onsøy i Fredrikstad.
Nyhetsmelding i VG
Tankens redskap
– Ord er makt, og den som har makten over ordene, har stor innflytelse på hvordan vi tenker.
– Ord kan være skarpe og presise – eller vage og diffuse. Av og til passer det ene, av og til det andre.
Ole-Jacob Christensen, småbruker og skribent, i Nationen
Tankens redskap 2
– Vi elsker ordene. Evnen til avansert språk gjør mennesket unikt. Ord kan skape mening, klarhet, rydde og frigjøre. Fortellinger kan bidra til sammenheng, forståelse og gjenkjennelse. Men ord kan også rote det til.
Finn Skårderud, forfatter og psykiater, i Aftenposten
Hvem var egentlig Sylfest Strutle?
– Ei historie om forfattaren, folkelivsgranskaren og målmannen Hans Henrik Holm er at han var inspirasjonskjelda for figuren Sylfest Strutle, Harald Heide Steen jr. sitt bilde på ein ihuga målmann. Det er blitt antyda at ei anna inspirasjonskjelde for Heide Steen jr.s figur Sylfest Strutle kan ha vore språkprofessor Sylfest Lomheim. Men Heide Steen jr. nekta for at det var Lomheim i eit intervju i Språkteigen i NRK.
Else I. Wiestad i tidsskriftet Målmannen
På glattisen
– Jeg hoppet av videregående for å gå på skøyter, husker jo ikke hvordan jeg setter komma, engang.
Håvard Bøkko, tidligere skøyteløper, til Dagens Næringsliv
Øverst på dagsorden
– Hva snakker vi om i vår alder? Været, ja, det er en god start, men som regel fort gjort. Etterpå kommer alle sjukdommene eller rettere sagt alle plagene.
Mette Bergslien i Klassekampen
Fy på Facebook
– Kjerringøy rorbusenter utanfor Bodø fekk ikkje annonsere på Facebook fordi ordet kjerring, ifølgje Facebook, er eit bannord. Nyhetsmelding i Nationen
Vanskelig leveregel
– Husk at det er lettere å le av andre enn seg selv, så øv på det siste.
Mette Andresen, nonne, i tidsskriftet St. Olav
Vanens makt
– Hva med Magnus Carlsens vei, Bobbysocks allé, Erling Braut Haalands plass, Jan Thomas chaussé? Glem det. Her er ingen vilje til å tenke nytt. Selv ikke Thereses gate fra Adamstuen til Bislett har noe som helst med Johaug å gjøre, forstå det den som kan. Halvor Hegtun i Aftenposten
Når ordene skurrer
– Store ord overdøves av sin hule klang.
Hauk, kommentator, i Klassekampen
Historisk tvetydighet
– Totens Blad melder at det er funnet «pilspiss fra middelalderen i Kolbu». Det må ha vært en konsentrert stråle. Språkkommentar i Klassekampen
Klarspråk
– Vi forstår ikke journaler og testresultater som vi har lovfestet rett til innsyn i. Det kan skape angst. Norsk er språket legene og de fleste pasientene i Norge har til felles. Hvorfor ikke bruke det?
Nina Kristiansen, redaktør i forskning.no, i Aftenposten
Koronaspråket
– Korona endrer språket vårt. Her er en ordliste over det nye ordforrådet i pandemiens tid: Aerosoler, balkongkonsert, covidiot (en som blåser i rådene), coronahilsen, digitaltreff, hobbyepidemiolog, infodemi, jourleger (journalister som uttaler seg som leger), patient zero, quarantini (en drink), superspredere. Nyhetsmelding i Klassekampen
Ordenes magiske virkning
– Det blir ikke julestemning fra en klump soyamiks før du kaller den «vegansk ribbe».
Hans Bårdsgård, kommentator, i Nationen
Urbane nevroser
– I byen er det lettere å få forståelse for skrivesperrer og andre ting man bruker idiotisk mye tid på.
Kjersti Borgemoen, forfatter, til Klassekampen
Hvorfor leser vi?
– Kanskje er all lesning drevet av en lengsel etter trøst.
Kari Løvaas i Vårt Land
Arkitektenes fyord
– Arkitekter flest nekter å bruke karakteristikkene stygt og pent når de uttaler seg om arkitekturkvalitet.
Jan Carlsen, arkitekt og skribent, i Klassekampen
Den store språkpolitiske seieren
– Samnorsken blei nedkjempa; det vart gjort av Riksmålsforbundet, og dei hadde nok folkefleirtalet med seg i dette spørsmålet.
Hallvard Hegna i Klassekampen
Honda med unevnelig navn
– I front ligger Bjørn Hatterud i sin Honda Jazz, bilen som i Japan heter Honda Fitta, men som av åpenbare årsaker fikk et annet navn her til lands.
Sara Hegna Hammer, journalist, i Klassekampen
En hårfin balansegang
– Jeg vil ha et rikt språk, uten at det skal være flatt, men heller ikke komplisert.
Toril Brekke, forfatter, til Klassekampen
Tallenes tale
– Nynorskelevane har – heilt sidan krigen – blitt færre og færre.
Astrid Marie Grov, redaktør, i Mållagets tidsskrift Norsk Tidend
Rett fra leveren
– Den som ikke er utsatt for flåkjeft fra Bergen, har ikke levd.
Vidar Kvalshaug, forfatter, til Dagbladet
Ikke lett å være purist
– «Norsk taper terreng innenfor visse domener», sa kulturminister Abid Raja på pressemøtet. Her vil det være for billig å påpeke at «domene» er et fransk ord som er kommet inn i norsk via dets franske variant. Svært mange norske ord har nære slektninger i utlandet, og domene er norsk nok. Derimot har ordet synonymer som er lettere å forstå for de fleste, for eksempel «felt» eller «område».
Frank Rossavik, kommentator, i Aftenposten
Tonespråket
– Musikken rommer alt i livet, den kan sette ord på alle følelser.
Silje Nergaard, musiker, til Klassekampen
Tatovert livsmotto
– Favorittordet er «skepsis». Hvis jeg skulle tatovere meg et sted på kroppen noen gang, skulle ordet være skepsis. Men samboeren min synes det er et for negativt livsmotto.
Unni Fries, advokat, til A-magasinet
Ord som bagatelliserer
– Sutring er kanskje et av de mest nedverdigende ordene jeg vet om. Og det er ikke rart, for ordet er synonymet med å jamre, klage, ynke, syte, tute og bære seg. Som om det man blir utsatt for ikke er reelt, dumt eller direkte usant. Torill Olsen, redaktør og gründer, i Nationen
Uovervinnelige målfolk
– Det finst ikkje noko virus som kan slå ned norsk målreising.
Peder Lofnes Hauge, leder i Noregs Mållag, til Nationen
Nynorsk stadig likere bokmål
– Dei som no har makta i målrørsla, har vendt ryggen til Ivar Aasen.
Hallvard Hegna i Klassekampen
– Ein skal vakta seg for å sleppa inn dialektale variantar i skriftspråket som gjer at det liknar meir og meir på bokmål. Ein må insistera på nynorsken som nynorsk.
Jon Fosse, forfatter, til Mållagets tidsskrift Norsk Tidend
Fra quiz til kviss i Morgenbladet
– Det var nok litt ufint mot q-en å frarøve den quiz, den har vel snart bare q-tips og quisling igjen. Men det var gjort i beste mening, vi ville bare erklære kvissen for integrert.
Paal Uvaag, journalist og huslingvist i Morgenbladet, i tidsskriftet Språknytt
Ærlighet varer lengst?
– Helt ærlig, jeg hater å skrive 70 prosent av tiden. Det er ensomt og ydmykende. Har jeg sagt det i et intervju for en skrivejobb? Ja, det har jeg. Ikke gjør det.
Helena Brodtkorp, kommunikasjonssjef, i Dagens Næringsliv
Banebrytere i språket
– Venstre-politikeren og pressemannen Viggo Hørup (1841-1902) var en stor folketaler og samlet tusenvis av tilhørere. Mange av hans uttrykk har gått inn i det danske språket, som «Hva skal det nytte» om dansk opprustning, som han var sterkt imot, «Skille snørr og bart» og «Ingen over, ingen ved siden av Folketinget».
Bjørgulv Braanen, politisk redaktør, i Klassekampen
VG kunne forrige uke fortelle at «regjeringen planlegger å legge frem en ny preposisjon i månedsskiftet mai/juni». Språket er i stadig utvikling.
Språkkommentar i Klassekampen
Harde tider for skravlekopper
– En dum ting med disse digitale møtene er at det er mye vanskeligere å avbryte andre mens de snakker. Jeg savner det. Jeg savner gleden ved å avbryte andre midt i en setning.
Miriam Håland på twitter
Riksmålsarven
– Jan E. Hansen var representant for tradisjoner som i dag er nesten borte i norsk kulturjournalistikk og offentlighet; først og fremst den kulturkonservative linjen fra riksmålsbevegelsen og signaturer som Odd Eidem og André Bjerke. Han var tross alt i sving i Frisprog, organet Foreldreaksjonen mot samnorsk grunnla, allerede som tenåring.
Kåre Bulie, kulturjournalist, i Klassekampen