• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Ordet / Språket fra uke til uke

Språket fra uke til uke

31/08/2021 AV Sverre Martin Gunnerud

Ny samling av aktuelle sitater om språk og språkpolitikk samt en bukett språkblomster og språkblemmer. 

Tidene skifter

– Vi lærer nye ord. Vi snakker om «sosial distanse», «digital fredagspils» og «vippestater». Vi snakker om «kohort», som vel bare Asterix-lesere og sosiologer hadde i sitt aktive ordforråd for noen måneder siden.
Helene Uri, forfatter og språkskribent, i Aftenposten

Konge blant tåkefyrster

– Espen Rostrup Nakstad er koronakrisens konge av klarspråk.
Jørgen Skavlan, lege, på twitter

– Det er lov å le litt av moteordene «agil», «tribes», «squads» og «chapters». Men terminologien endrer ikke det faktum at stadig flere selskaper blir mer konkurransedyktige med mer agile modeller.
Stine Rømmen Anderssen, McKinsey-konsulent, i Dagens Næringsliv

Ordlek

– Ord som fremkaller minner: Akka bakka bonkarakka. Sjong dong filllifjong. Issa bissa topp.
Helene Uri, forfatter og språkskribent, i Aftenposten

Rapp med historisk sus

– Alle rappere snakker om «drip». «Drip» kommer opprinnelig fra «draupnir». Det er gammelnorsk og viser til Odins ring. Når rappere sier «I got the drip» betyr det «jeg har sølv på meg».
Hans August Punther, rapper, til Dagens Næringsliv

Åndelig føde

– Du kan leve i tre dager uten brød; uten poesi, aldri, skrev Beaudelaire. I realiteten går det uker, ja, måneder, mellom hver gang den jevne nordmann leser et dikt. Bendik Vold, kulturskribent, i Klassekampen

Enda en feil

– Har du besøkt Oslobukta enda?
Overskrift på profilannonse for Bjørvika i Oslo

En elegantier

Jon Peter Rolie var en språklig elegantier. Han turnerte et både behersket og hemningsløst spenstig riksmål, rikt krydret med nydannelser. Man har kalt ham språkekvilibrist, vi kan gjerne kalle ham en av landets fineste penner.
Per Qvale, forfatter og oversetter, i Aftenposten

Knivgang på Løvebakken

– Jeg har foreslått en handlingsplan mot knivbruk på Stortinget.
Jan Bøhler, stortingsrepresentant for Senterpartiet, til Dagbladet


Legg listen høyere

– Journalister skal ikkje skriva som folk flest. Dei skal skriva betre.
Sylfest Lomheim, språkprofessor, i Klassekampen

Språk er makt

– Politisk språk og byråkratisk språk er kvasse våpen i hendene på dei som veit å bruka det.
Ingrid Fiskaa, SV-politiker, i Klassekampen

Kirkens språk når ikke frem

– Kirken befinner seg i en dyp språklig krise. Språket er kunstig og blodfattig, og fortjener ofte merkelappen «skinnhellig».
Philipp Gessler, forfatter, til Vårt Land

– Det er ikke vanskelig å kritisere dårlig kristelig språkbruk. Det blir fort for sentimentalt, for strengt, for bekreftende, for akademisk, for abstrakt for pompøst, for stivt, for ledig, for vanskelig, for banalt.
Åste Dokka, kommentator, i Vårt Land

Slik fikk vi ordet «trikk»

– I 1894 kom den elektriske trikken til Majorstuen. Det var faktisk den første elektriske trikk i Norden. I Kristiania ble den på folkemunne kalt «elektrikken», og snart forkortet til «trikken». Der har vi den etymologiske forklaringen på ordet trikk, et begrep som ikke brukes i andre land.
Bjørn Stendahl, redaktør, i tidsskriftet Kavringen

Ole Brumm-visdom

– Svaret er så enkelt at det finnes i Hundremeterskogen: «Hvordan staver man kjærlighet?» spurte Nasse Nøff. «Man staver det ikke. Man føler det», svarte Ole Brumm.
Guro Hoftun, forfatter og journalist, i A-magasinet

Kjønnsdiskriminering i språket

– En amerikansk oversikt viser at mannlige forskere blir oftere beskrevet som «geniale» og «briljante», mens kvinner er «flinke» og «hardtarbeidende». Dette språket påvirker naturligvis valgene våre som arbeidsgivere, arbeidstagere, kolleger og samarbeidspartnere.
Siri Fjellheim, prorektor for forskning NMBU, i Aftenposten

– Ruth Vatvedt Fjeld sier at fuck uttrykker en nedvurdering av kvinner, fordi ordet visstnok opphavlig betydde å slå (med pikken). Men hvem er det som veit det i Norge? For oss betyr ikke fuck noe annet enn å pule, og i norsk brukes vel ordet helst i slang som imperativ (Føkk politiet!) og adjektivisk partisipp (føkka i trynet). Ingen av disse bruksmåtene nedvurderer kvinner.

Eric Papazian, førsteamansuensis i språk, i Klassekampen

Alene om nynorsk

– Eg byrja å skrive nynorsk som hovudmål mens eg gjekk på videregåande, og var (iallfall så vidt eg veit) den einaste eleven i Troms fylke som hadde nynorsk som hovedmål.
Gunnhild Skjold, leder i Norsk Målungdom, i tidsskriftet Norsk Tidend

Mr. Kommafeil

– Jeg hadde en lærer som sa jeg skrev veldig godt, at jeg ikke måtte tenke så mye på kommafeil og sånne ting. Da løsnet det for alvor. Jeg skylder en stor takk til Yngve Benestad Hågvar, jeg kalte han bare for Mr. Kommafeil.
Linn-Jeanethe Kyed, serieskaper og manusforfatter, til Aftenposten

Under streken

Aftenposten melder i en bildetekst at «dong Harald og dronning Sonja besøkte Myanmar i 2014». Det fremgår ikke om Harald Rex ble tiltalt med «du Rex».
Språkkommentar i Aftenposten

Pjalter og pjolter

Homborsund bryggeri og Det norske Brenneri har slått sine pjoltere sammen.
Nyhetsmelding i Grimstad Adressetidende

Tatt av språkpolitiet

En ung mann ble i natt pågrepet etter å ha misbrukt det norske språk med ord som «sjylling», «bannan» og «schærste». Pågripelsen skjedde uten grammatikk.
Melding på Facebook

Ordstillingens utfordringer

Kan jeg gi frossen torsk til hund som ikke er kokt?
Spørsmål stilt på twitter

Diplomatisk dobbeltkommunikasjon

– En god diplomat kan snakke ut av begge munnvikene samtidig med to forskjellige budskap.
Tor Wennesland, FNs spesialkoordinator for fred i Midtøsten, til Aftenposten

Moro med ord

–  Kor kan eg gøyme osten så ikkje Synnøve Finden?
Vegard på twitter

– Regjeringen bør vite at det bare er et tastetrykk som skiller tafatt fra ta fatt.
Eirik Mosveen, politisk redaktør, i Avisa Oslo

– Når Donald slår seg, sier han noe sånt som #@%! Hva kan vi andre si – når ordene ikke finnes?
Kristin Storrusten, språkspaltist og forfatter, i Aftenposten

– Noen ganger passer språklige bilder ekstra godt. For eksempel hvis et dykkerfirma har påtatt seg for mange oppdrag og dermed «tatt seg vann over hodet».
Språkkommentar i Aftenposten

– Kelner, kelner, eg fann eit hankjønnsord i suppa mi.
Rita Mundal på twittter

Fra næringslivet

– Alle kunder er ikke like språklig bevisste. En kunde fortalte om virksomhetens «totalitære» kostnader. En annen snakket om «autistiske bilag». «Underholdningsbidrag» er også en språklig klassiker som krydrer vårt stammespråk.
Pål Roar Carlsen, regnskapsfører, til Dagens Næringsliv

Norsk for stakkars utlendinger

– Jeg ble bedt om å gå opp i «Skykkje-skukken» og kunne ikke forstå at det var opp i uthuset jeg skulle. Da jeg ble fortalt at jeg var «ubjaodle», var det kanskje like greit at jeg ikke med det samme forsto at de mente jeg var vanskelig, eller uhøvelig.
Maria Johanna Graafland, nederlender bosatt i Hardanger, til Klassekampen

Konsulentspråket

– Konsulentbransjens språk er avslørende. De snakker ikke om hjem, men om «botiltak» med «innsparingspotensiale». En konsulent kan lett regne seg fram til «effektivitetsgevinster» og «frigjøring av midler», omskrivning av kutt i tjenester.       Kari Gåsvatn, kommentator, i Nationen

Pludderets tidsalder

– Mikaela Blomqvist, som regnes som den strengeste av de yngre svenske kritikerne, skriver at vi lever i en tid av pludder; «Många samtida svenska romaner och diktsamlingar skiljer sig inte språkligt från långa krönikor, sms-konversationer eller planlösa privata anteckningar».
Peter Fröberg Idling, forfatter, i Klassekampen

En tredje målform

– Vi er i ferd med å få en tredje målform i Norge, et språk som brukes av byråer som hjelper tradisjonsrike virksomheter til å finne sin identitet. Jeg vil kalle målformen vynorsk.
Erik Lunde på twitter

– Vi ønsket oss et navn som representerer både hvem vi er i dag og hvem vi skal være i fremtiden. «Agil» betyr smidig, fremoverlent og tilpasningsdyktig. Tidligere NSB Trafikkservice, nå Agilia i en pressemelding

Felles arvegods

– Språket er ein kollektiv eigedom på tvers av generasjonar og hundreår.
Hallvard Hegna i Klassekampen

Forholdismen

På Norges arktiske universitet henger en informasjonslapp som informerer om «renhold i henhold til nye rutiner i forhold til korona». Får håpe språkvask står på den lista.
Språkkommentar i Klassekampen

På språkkafé

– Første gongen eg gjekk på ein språkkafé, gjekk eg bort til nokon som såg ut som dei var blant arangørane, for å spørje henne kva som var opplegget. Ho såg på meg og sa sakte med overtydeleg diksjon «og kva land kjem du frå, då?». «Eg kjem frå Nordhordland», sa eg.
Martin Årseth, kommentator, i Klassekampen

Mediespråket

– Utendørsarrangementer innendørs forbys».
Nyhetsmelding i Dagbladet

– Noen skal ha skjørt fra stedet.
Nyhetsmelding i TV 2

Slang før og nå

– For oss som prøver å følge med i svingene og som fortsatt tror at noen TV-serier speiler samfunnet rundt oss, er det for eksempel greit å vite at ungdommen ikke lenger bruker uttrykk som epa, noldus og rote, men sier ting som serr (seriøst), garra (garantert) og hooke (denne er jeg ikke 100 prosent sikker på).

Yohan Shanmugaratnam, utenriksjournalist, i Klassekampen

Forført av tyske verb

– I en mild sommernatt i mitt andre tyske år tapte jeg hjertet til en jente med rødt hår, som forsøkte å lære meg at verb i tyske relativsetninger alltid skal stå til slutt, noe jeg hadde skjønt for lenge siden, men hun forklarte det så fint.
Sasa Stanisic, forfatter, i boken «Der du kommer fra»

Engelsk – den nye fransken

– Det er blitt litt her som i Russland for hundre år siden, da man brukte franske ord for alt. Det blir altfor mye engelsk etter hvert.
Øde Spildo Nerdrum, kunstner, til Dagens Næringsliv

 

 

Arkivert Under: Ordet

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]