• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her:Hjem / Ordet / Sett og hørt om språket vårt

Sett og hørt om språket vårt

11/01/2022 AV Redaksjonen

En ny runde med språkblomster, språkblemmer og tankevekkende sitater om språk innsamlet av redaktør Sverre Martin Gunnerud i Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet.

Sørlandsk sinnsro

– Sørlendingenes mest brukte ord er «greit». Om noe er fantastisk, er det «greit». Om noe er katastrofe, er det «ikke så greit».

Janne Haaland Matlary, professor, i Dagens Næringsliv

Språket i NRK

– Min sympati ligger hos vossingen Ingvild Bryn, som holder seg til et ganske normert nynorsk. Hun står ikke i Dagsrevyens studio som privatperson, sier hun. Hun vil ikke hilse hjem. Bryn vil formidle nyheter, slik at alle forstår hva hun sier.

Frank Rossavik, kommentator, i Aftenposten

Norsk sett med finske øyne

– Jo mer arkaisk og sært, dess mer bedårende for dialektforkjempere.

Sanna Sarromaa, lektor og skribent, i VG

Ikke lett å henge med

– Første gangen jeg hørte noen si at jeg var «influenser» ante jeg ikke hva det var, så jeg svarte at jeg vaksinerer meg hvert år.

Olaug Bollestad, stortingsrepresentant fra KrF, til Stavanger Aftenblad

«Kebabnorsk» i 25 år

– Første gang «kebabnorsk» dukket opp i norske aviser, var i en quiz i 1998. Samme år hadde filmen «Schpaa» premiere på norske kinoer. I filmen snakket ungdommene multietnolekt, med ord som schpaa (kult) og kæbe (jente). Tre år tidligere hadde ordet «kebabnorsk» blitt skrevet for første gang; det skal ha vært i en hovedfagsoppgave.

Per Christian Selmer-Anderssen, journalist, i Aftenposten

Det enkle er ofte det beste

– Å skrive enkelt, helt fritt for klisjeer, er en kunst. For meg blir lange setninger og fremmedord fort litt påtatt.

Rima Iraki, programleder i NRK og Riksmålsforbundets TV-prisvinner 2021, til Dagens Næringsliv

Tidstypisk: Einar Gerhardsen og sønnen Rune før New Age kom til landet. (Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv)

Gerhardsen og yoga

– Om vi må stå på fingerspissene med rumpa i været mens en instruktør sier shanti, krokodille, kriger og hund, for å roe ned i hverdagen, kan vi like gjerne bare legge opp. Sånn dreiv de ikke på under Gerhardsen.

Kari Kristensen, skribent, på twitter

Språklig programerklæring

– Dialekter er en viktig del av språk- og mangfoldsoppdraget vårt.

Helje Solberg, nyhetsdirektør i NRK, til Aftenposten

Å snakke uten ord

– I den ordlause samtalen ligg det mykje kunnskap og innsikt. Når snakka du sist med dyra dine?

Knut Aastad Bråten, kulturhistoriker, i Nationen

Kjært barn har mange navn

– Vår norske språkskala har plassert «dass» på botnen, «do» er såpass ok at man vil oppfatta det som akseptabelt.

Sylfest Lomheim, språkprofessor, i Klassekampen

Giv akt for nynorsken

Forfattaren og målmannen Gabriel Frøholm  frå Innvik i Sogn var oppteken av å fornorske språkbruken i militæret. Han la vekt på å forme kommandoane på lytefri nynorsk, «Giv akt» omsette han til: «Gje gaum».

Bent Tandstad, journalist, i Nationen

Tenk over det

– Også landsmålets far Ivar Aasen og Aasmund Olavsson Vinje representerte en norsk, kulturkonservativ strømning.

Torbjørn Røe Isaksen, tidl. statsråd, til Klassekampen

Dialektprøve

– Visste du at sogningane har «ilt i knitti» når dei har vondt i knea?

Språkopplysning på syltetøyetikett fra Lerum

Hold tungen rett i munnen 1

– Møkjåland erstatter Mykjåland som Iveland-ordfører.

Nyhetsmelding fra NTB

Hold tungen rett i munnen 2

– En musserende «cuvèe» ble presentert som «sjuvèe» av vår blide servitør.

Dagens Næringsliv rapporterer fra Brygge 11 i Sandefjord

Din Majestet

– Det finst ei vandrehistorie som eg har høyrt i Sogn. Andris Vangsnes, ein eldre heidersmann frå Vangsnes, møtte dåverande kronprins Olav. Er det sant at de i Sogn seier du til alle, spurde kronprinsen. «Ja», skal Andris ha svara, «her seier vi du til alle unntatt til deg og far din».

Andreas Skartveit, kommentator, i ukeavisen Dag og Tid

Dag Solstad holdt lenge på høflighetsformene De og Dem. (Foto: Baard Henriksen)

Sier De du, De?

– De vert erstatta med du. Skiftet skjedde med rekordfart. Rundt 1950 var over 60 prosent for bruk av De i det offentlege. Tjuge år etter var berre 9 prosent for! I 1980 høyrdest knapt «De» nokon stad, med mogeleg unntak for eldre kundar i fiskebutikk på Majorstua.

Sylfest Lomheim, språkprofessor, i Klassekampen

Dis til det siste

– Jeg var det absolutt siste mennesket jeg kjenner som sluttet med De og Dem som tiltaleform. Jeg husker jeg ble intervjuet av en svenske en gang utpå 70-tallet, en ung gutt, og han sa du til meg! Jævla svenske, tenkte jeg.

Dag Solstad, forfatter, til Dagens Næringsliv

Gym-ord

– Eg hadde ein gong ein gymlærar som samla på gymord. Han likte spesielt dei orda som handla om å skyte ballen hardt, og helst i mål. Kvar time ramsa han opp: dryle, blure, druse, kline, smelle, dure, fyre, måke og sikkert mange fleire.

Maren Bø, idrettspedagog, i tidsskriftet Språknytt

Utilgjengelig skatt

– Mange bøker er som paranøtter. Veldig trøblete å få av skallet på, men gode inni.

Åste Dokka, kommentator, i Vårt Land

Åndshøvdingenes gullalder

– En helaftens opplesning kunne i eldre tider bare berømtheter invitere til, og jeg tror Bjørnstjerne Bjørnson var den første. Det skjedde foran et henrykt publikum i Christiania i 1863, og stemmen hans var «magtfuld og malende».

Karin Sveen, forfatter, i Klassekampen

Fromhet blir nevrose

– I vår hyperseksualiserte samtid, hvor sex betraktes som en fritidssyssel på linje med håndball eller elgitarspill, er det å bli kalt jomfru langtfra et kompliment. Kanskje opplever vi dagen når jomfruelighet defineres som en nevrose?

                   Erik Varden, biskop, i tidsskriftet St. Olav

Dansk kaudervelsk

– Det danske språket i dag speglar det danske lynnet, det er så liketil, så skøytelaust og slurvete, så mumlande slapt og gurglande rundt, som om det gjer seg forstått med minst mogleg bruk av musklar og energi, og det er vel nettopp det dei gjer. Dei har skapt ein kladeis av vokalar.

Hallgeir Opedal, journalist, i ukeavisen Dag og Tid

Sørlandske kraftuttrykk

Troll au, ja! Vi kristne må jo også ha våre kraftuttrykk. Et rikt trosliv, tradisjonelle kjønnsrollemønstre og fravær av banneord skiller bygdene på Sørlandet fra de fleste andre steder i Norge.

Rune Svindland, pølsemaker i Kvinesdal, til Klassekampen

Språklig selvmotsigelse

– Nå får man bakoversveis selv om man er skallet.

Ulf Nestvold, skribent, i Klassekampen

Målform for galninger og kommunister

– Eg er oppvaksen i ein nynorskforaktande by. For generasjonen til mi mormor vart nynorsk sett på som ein pest og ei plage. Då eg var liten, var det ein nynorskklasse i Stavanger. Og der gjekk ungane til galningane og kommunistar.

Tore Renberg, forfatter, til Mållagets tidsskrift Norsk Tidend

Språg

– Når jeg skrev ordet språk, for eksempel, stavet jeg det sprog, altså dansk. Men, på et eller annet tidspunkt, begynte jeg å skrive språg, og det ser helt mystisk ut. Hele tiden har jeg vært på leting etter en form for riksmål jeg kunne leve med, og samtidig etter noe mye viktigere, nemlig min skrivemåte.

          Liv Køltzow, forfatter, til Dagens Næringsliv

All PR er god PR

– Vardø motell er et lite koselig motell med 28 sengeplasser.

Egenreklame på nettet

Tatt på kornet

– Jens Ulltveit-Moe ler en høflig latter. Språket er årgangsmarinert dannelse, talesølv, litt knirk i parketten.

Hugo Lauritz Jenssen, journalist, i Dagens Næringsliv

Korrekturlesernes siste skanse

– Vi legg vekt på godt språk – og held oss difor med korrekturlesarar. Det bidreg til å heva kvaliteten og såleis respekten for avisa.

Svein Gjerdåker, redaktør, i ukeavisen Dag og Tid

Syngingen som gikk tapt

– Evert Taube skrev at da han var ung, tidlig på 1900-tallet, sang folk fremdeles når de jobbet. På byggeplassene og bryggene og skipene. For å holde ut med slitet, for å få rytme i kroppsarbeidet. Men så kom radioen og musikken har blitt en vare. I dag er det bare barnehagebarna som synger spontant uten tanke på hva sangen innebærer for karrieremulighetene.

Stefan Sundstrøm, musiker og skribent, i Klassekampen

Vårt viktigste bånd

– Språket har vi for å kommunisere, samarbeide, forstå, leve oss inn i hverandre.

Carsten Jensen, dansk forfatter, i Aftenposten

 I hytt og gevær

– Klassekampen skriver om «dråpen som veltet glasset»! Den kom som kjerringa på julekvelden. Her er det noe muffins i mosen.

Språkkommentar i Klassekampen

Forfatter Hans Olav Lahlum har oppdaget «triple vokaler»på Oslos vestkant. (Foto: Agnete Brun)

Girl power på norsk

– Jeg er lite opptatt av at jeg er kvinne, det må først og fremst handle om skills.

      Torill Moseng, ny sjef for Veterinærinstituttet, til Nationen

Språkobservasjoner fra Oslo øst og vest

– Har i mange år vært klar over doble konsonanter på Oslo Øst. «Erre kurrant med tarrifffen for vikkarrra neppå fabbrikken?» Fikk først nå i 2021 med meg de triple vokaler på Oslo Vest: «Joooda, hun er gaaanske dum, men hun er veeeldig pen og faren hennes er jæææævlig rik, såååå».

Hans Olav Lahlum, forfatter, på twitter

Nyfrelste målfolk fra tjukkeste Frogner

– Østlendinger er et snodig folkeslag. (…) Aller merkeligst er de som bestemmer seg for å skifte beite og gå over til å skrive nynorsk. Dette velger altså noen, til tross for at de har vokst opp på tjukkeste Frogner og aldri spist en svele i hele sitt liv. Likevel blir de målmenn. Og ikke bare målmenn! Nei, de blir de aller hardeste i hele Norge. De som insisterer på at alle skal forstå hva «vonbroten», «semje» eller «turvandes naudsynt» betyr.

Anders Eidesvik i Klassekampen

Hersens moteord

– Dele – jeg hater det ordet. Jeg deler ingenting. Ikke faen om jeg deler noe. Et annet forferdelig ord er sårbar. Jeg leste en artikkel i Klassekampen, der det var nevnt seks ganger. Seks ganger! Da holdt jeg på å skrive et leserinnlegg, men det lot jeg heldigvis være, for sånt driver jeg ikke med.

Dag Solstad, forfatter, til Dagens Næringsliv

 

Arkivert Under: Ordet Tagged With: språket vårt

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Riksmålsforbundet sin pris frå 2020 heng sentralt i stova, ho seier den var såpass uventa at den også heng høgt. Linda Eide om språkgledeprisen fra Riksmålsforbundet i intervju med Nynorsk pressekontor

NOTISER

Roy Jacobsen gjester Rikspodden

Da Roy Jacobsen besøkte Riksmålsforbundet som studiogjest i vår nye podkast Rikspodden, signerte han samtidig et eksemplar i bokhyllen vår av "Frost" – romanen han for 20 år siden fikk Riksmålsforbundets litteraturpris for. Samtidig er det nå 30 år siden Jacobsens store gjennombruddsroman "Seierherrene" utkom.
I studiosamtalen med Stig Fossum forteller Roy Jacobsen om den lange veien fra skoledager med lese- og skrivevansker til å bli en av landets fremste forfattere. Det var ikke dette hans fæle norsklærerinne «Rødspetta» på Sinsen skole hadde ventet av unge Roy. – Men språk er mye mer enn det verktøyet du lærer å håndtere på skolebenken, sier Jacobsen, som til gjengjeld mestret gatespråket og fikk status i skolegården ved å ha ordet i sin makt. – Jeg var nok stor i kjeften, sier Jacobsen.
Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk kr 199,00
  • Bokpakke - Riksmålsordlisten og Norsk grammatikk kr 350,00

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Cookie SettingsREJECTACCEPT
Manage consent

Privacy Overview

This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Necessary
Always Enabled
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. These cookies ensure basic functionalities and security features of the website, anonymously.
CookieDurationDescription
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Functional
Functional cookies help to perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collect feedbacks, and other third-party features.
Performance
Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.
Analytics
Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.
Advertisement
Advertisement cookies are used to provide visitors with relevant ads and marketing campaigns. These cookies track visitors across websites and collect information to provide customized ads.
Others
Other uncategorized cookies are those that are being analyzed and have not been classified into a category as yet.
SAVE & ACCEPT