En ny runde med språkblomster, språkblemmer og tankevekkende sitater om språk innsamlet av redaktør Sverre Martin Gunnerud i Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet.
Sørlandsk sinnsro
– Sørlendingenes mest brukte ord er «greit». Om noe er fantastisk, er det «greit». Om noe er katastrofe, er det «ikke så greit».
Janne Haaland Matlary, professor, i Dagens Næringsliv
Språket i NRK
– Min sympati ligger hos vossingen Ingvild Bryn, som holder seg til et ganske normert nynorsk. Hun står ikke i Dagsrevyens studio som privatperson, sier hun. Hun vil ikke hilse hjem. Bryn vil formidle nyheter, slik at alle forstår hva hun sier.
Frank Rossavik, kommentator, i Aftenposten
Norsk sett med finske øyne
– Jo mer arkaisk og sært, dess mer bedårende for dialektforkjempere.
Sanna Sarromaa, lektor og skribent, i VG
Ikke lett å henge med
– Første gangen jeg hørte noen si at jeg var «influenser» ante jeg ikke hva det var, så jeg svarte at jeg vaksinerer meg hvert år.
Olaug Bollestad, stortingsrepresentant fra KrF, til Stavanger Aftenblad
«Kebabnorsk» i 25 år
– Første gang «kebabnorsk» dukket opp i norske aviser, var i en quiz i 1998. Samme år hadde filmen «Schpaa» premiere på norske kinoer. I filmen snakket ungdommene multietnolekt, med ord som schpaa (kult) og kæbe (jente). Tre år tidligere hadde ordet «kebabnorsk» blitt skrevet for første gang; det skal ha vært i en hovedfagsoppgave.
Per Christian Selmer-Anderssen, journalist, i Aftenposten
Det enkle er ofte det beste
– Å skrive enkelt, helt fritt for klisjeer, er en kunst. For meg blir lange setninger og fremmedord fort litt påtatt.
Rima Iraki, programleder i NRK og Riksmålsforbundets TV-prisvinner 2021, til Dagens Næringsliv
Tidstypisk: Einar Gerhardsen og sønnen Rune før New Age kom til landet. (Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv)
Gerhardsen og yoga
– Om vi må stå på fingerspissene med rumpa i været mens en instruktør sier shanti, krokodille, kriger og hund, for å roe ned i hverdagen, kan vi like gjerne bare legge opp. Sånn dreiv de ikke på under Gerhardsen.
Kari Kristensen, skribent, på twitter
Språklig programerklæring
– Dialekter er en viktig del av språk- og mangfoldsoppdraget vårt.
Helje Solberg, nyhetsdirektør i NRK, til Aftenposten
Å snakke uten ord
– I den ordlause samtalen ligg det mykje kunnskap og innsikt. Når snakka du sist med dyra dine?
Knut Aastad Bråten, kulturhistoriker, i Nationen
Kjært barn har mange navn
– Vår norske språkskala har plassert «dass» på botnen, «do» er såpass ok at man vil oppfatta det som akseptabelt.
Sylfest Lomheim, språkprofessor, i Klassekampen
Giv akt for nynorsken
Forfattaren og målmannen Gabriel Frøholm frå Innvik i Sogn var oppteken av å fornorske språkbruken i militæret. Han la vekt på å forme kommandoane på lytefri nynorsk, «Giv akt» omsette han til: «Gje gaum».
Bent Tandstad, journalist, i Nationen
Tenk over det
– Også landsmålets far Ivar Aasen og Aasmund Olavsson Vinje representerte en norsk, kulturkonservativ strømning.
Torbjørn Røe Isaksen, tidl. statsråd, til Klassekampen
Dialektprøve
– Visste du at sogningane har «ilt i knitti» når dei har vondt i knea?
Språkopplysning på syltetøyetikett fra Lerum
Hold tungen rett i munnen 1
– Møkjåland erstatter Mykjåland som Iveland-ordfører.
Nyhetsmelding fra NTB
Hold tungen rett i munnen 2
– En musserende «cuvèe» ble presentert som «sjuvèe» av vår blide servitør.
Dagens Næringsliv rapporterer fra Brygge 11 i Sandefjord
Din Majestet
– Det finst ei vandrehistorie som eg har høyrt i Sogn. Andris Vangsnes, ein eldre heidersmann frå Vangsnes, møtte dåverande kronprins Olav. Er det sant at de i Sogn seier du til alle, spurde kronprinsen. «Ja», skal Andris ha svara, «her seier vi du til alle unntatt til deg og far din».
Andreas Skartveit, kommentator, i ukeavisen Dag og Tid
Dag Solstad holdt lenge på høflighetsformene De og Dem. (Foto: Baard Henriksen)
Sier De du, De?
– De vert erstatta med du. Skiftet skjedde med rekordfart. Rundt 1950 var over 60 prosent for bruk av De i det offentlege. Tjuge år etter var berre 9 prosent for! I 1980 høyrdest knapt «De» nokon stad, med mogeleg unntak for eldre kundar i fiskebutikk på Majorstua.
Sylfest Lomheim, språkprofessor, i Klassekampen
Dis til det siste
– Jeg var det absolutt siste mennesket jeg kjenner som sluttet med De og Dem som tiltaleform. Jeg husker jeg ble intervjuet av en svenske en gang utpå 70-tallet, en ung gutt, og han sa du til meg! Jævla svenske, tenkte jeg.
Dag Solstad, forfatter, til Dagens Næringsliv
Gym-ord
– Eg hadde ein gong ein gymlærar som samla på gymord. Han likte spesielt dei orda som handla om å skyte ballen hardt, og helst i mål. Kvar time ramsa han opp: dryle, blure, druse, kline, smelle, dure, fyre, måke og sikkert mange fleire.
Maren Bø, idrettspedagog, i tidsskriftet Språknytt
Utilgjengelig skatt
– Mange bøker er som paranøtter. Veldig trøblete å få av skallet på, men gode inni.
Åste Dokka, kommentator, i Vårt Land
Åndshøvdingenes gullalder
– En helaftens opplesning kunne i eldre tider bare berømtheter invitere til, og jeg tror Bjørnstjerne Bjørnson var den første. Det skjedde foran et henrykt publikum i Christiania i 1863, og stemmen hans var «magtfuld og malende».
Karin Sveen, forfatter, i Klassekampen
Fromhet blir nevrose
– I vår hyperseksualiserte samtid, hvor sex betraktes som en fritidssyssel på linje med håndball eller elgitarspill, er det å bli kalt jomfru langtfra et kompliment. Kanskje opplever vi dagen når jomfruelighet defineres som en nevrose?
Erik Varden, biskop, i tidsskriftet St. Olav
Dansk kaudervelsk
– Det danske språket i dag speglar det danske lynnet, det er så liketil, så skøytelaust og slurvete, så mumlande slapt og gurglande rundt, som om det gjer seg forstått med minst mogleg bruk av musklar og energi, og det er vel nettopp det dei gjer. Dei har skapt ein kladeis av vokalar.
Hallgeir Opedal, journalist, i ukeavisen Dag og Tid
Sørlandske kraftuttrykk
Troll au, ja! Vi kristne må jo også ha våre kraftuttrykk. Et rikt trosliv, tradisjonelle kjønnsrollemønstre og fravær av banneord skiller bygdene på Sørlandet fra de fleste andre steder i Norge.
Rune Svindland, pølsemaker i Kvinesdal, til Klassekampen
Språklig selvmotsigelse
– Nå får man bakoversveis selv om man er skallet.
Ulf Nestvold, skribent, i Klassekampen
Målform for galninger og kommunister
– Eg er oppvaksen i ein nynorskforaktande by. For generasjonen til mi mormor vart nynorsk sett på som ein pest og ei plage. Då eg var liten, var det ein nynorskklasse i Stavanger. Og der gjekk ungane til galningane og kommunistar.
Tore Renberg, forfatter, til Mållagets tidsskrift Norsk Tidend
Språg
– Når jeg skrev ordet språk, for eksempel, stavet jeg det sprog, altså dansk. Men, på et eller annet tidspunkt, begynte jeg å skrive språg, og det ser helt mystisk ut. Hele tiden har jeg vært på leting etter en form for riksmål jeg kunne leve med, og samtidig etter noe mye viktigere, nemlig min skrivemåte.
Liv Køltzow, forfatter, til Dagens Næringsliv
All PR er god PR
– Vardø motell er et lite koselig motell med 28 sengeplasser.
Egenreklame på nettet
Tatt på kornet
– Jens Ulltveit-Moe ler en høflig latter. Språket er årgangsmarinert dannelse, talesølv, litt knirk i parketten.
Hugo Lauritz Jenssen, journalist, i Dagens Næringsliv
Korrekturlesernes siste skanse
– Vi legg vekt på godt språk – og held oss difor med korrekturlesarar. Det bidreg til å heva kvaliteten og såleis respekten for avisa.
Svein Gjerdåker, redaktør, i ukeavisen Dag og Tid
Syngingen som gikk tapt
– Evert Taube skrev at da han var ung, tidlig på 1900-tallet, sang folk fremdeles når de jobbet. På byggeplassene og bryggene og skipene. For å holde ut med slitet, for å få rytme i kroppsarbeidet. Men så kom radioen og musikken har blitt en vare. I dag er det bare barnehagebarna som synger spontant uten tanke på hva sangen innebærer for karrieremulighetene.
Stefan Sundstrøm, musiker og skribent, i Klassekampen
Vårt viktigste bånd
– Språket har vi for å kommunisere, samarbeide, forstå, leve oss inn i hverandre.
Carsten Jensen, dansk forfatter, i Aftenposten
I hytt og gevær
– Klassekampen skriver om «dråpen som veltet glasset»! Den kom som kjerringa på julekvelden. Her er det noe muffins i mosen.
Språkkommentar i Klassekampen
Forfatter Hans Olav Lahlum har oppdaget «triple vokaler»på Oslos vestkant. (Foto: Agnete Brun)
Girl power på norsk
– Jeg er lite opptatt av at jeg er kvinne, det må først og fremst handle om skills.
Torill Moseng, ny sjef for Veterinærinstituttet, til Nationen
Språkobservasjoner fra Oslo øst og vest
– Har i mange år vært klar over doble konsonanter på Oslo Øst. «Erre kurrant med tarrifffen for vikkarrra neppå fabbrikken?» Fikk først nå i 2021 med meg de triple vokaler på Oslo Vest: «Joooda, hun er gaaanske dum, men hun er veeeldig pen og faren hennes er jæææævlig rik, såååå».
Hans Olav Lahlum, forfatter, på twitter
Nyfrelste målfolk fra tjukkeste Frogner
– Østlendinger er et snodig folkeslag. (…) Aller merkeligst er de som bestemmer seg for å skifte beite og gå over til å skrive nynorsk. Dette velger altså noen, til tross for at de har vokst opp på tjukkeste Frogner og aldri spist en svele i hele sitt liv. Likevel blir de målmenn. Og ikke bare målmenn! Nei, de blir de aller hardeste i hele Norge. De som insisterer på at alle skal forstå hva «vonbroten», «semje» eller «turvandes naudsynt» betyr.
Anders Eidesvik i Klassekampen
Hersens moteord
– Dele – jeg hater det ordet. Jeg deler ingenting. Ikke faen om jeg deler noe. Et annet forferdelig ord er sårbar. Jeg leste en artikkel i Klassekampen, der det var nevnt seks ganger. Seks ganger! Da holdt jeg på å skrive et leserinnlegg, men det lot jeg heldigvis være, for sånt driver jeg ikke med.
Dag Solstad, forfatter, til Dagens Næringsliv