• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Ordet / Sett og hørt i språkdebatten

Sett og hørt i språkdebatten

13/07/2020 AV Sverre Martin Gunnerud

Redaktøren av Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet har igjen plukket ut både gullkorn, språkbrølere og ytringer fra hele spekteret av språkdebatten de siste månedene.

Mann av sin tid

– Klassekampen trykker en tekst av «presens Nils Heyerdahl». En våken leser spør om Heyerdahl blir perfektum partisipp når han pensjonerer seg.
Språkkommentar i Klassekampen

Velklingende ord

– Jeg liker lyden av ord, noen mer enn andre, dette uten å bry meg om betydningen. Mange sykdommer har vakre og spennende navn, som «sanktveitsdans» og «trombose».
Knut Nærum, forfatter og TV-prisvinner, i tidsskriftet Språknytt

Velklingende ord 2

– Du kan skrive at jeg er «månebedotten». Er ikke det et fantastisk ord?
Ole Torp, programleder, til Aftenposten

Kunsten å fatte seg i korthet

– Fadervår inneholder 56 ord, de 10 budene har 99 ord, den amerikanske uavhengighetserklæringen har 300 ord, og en forordning fra EU-kommisjonen om eksport av andeegg har 23 911 ord.
Mette Torp i Aftenposten

Grammatisk frisone?

– Å sende av gårde meldinger fulle av skrivefeil – det er rett og slett et tegn på intimitet.
Kristin Storrusten, journalist og forfatter, i Aftenposten

«Jeg har ikke vært borti et land der menneskene skriver sitt eget morsmål så dårlig som i Norge. Det er Språkrådets skyld.» Sanna Sarromaa, skribent og lektor, i VG. (Foto: Silje Rindal)

Troll kan temmes

– Hjemmetjenesten jobber med å redusere antall hoder per pasient.
Nyhetsmelding i Sandefjords Blad

Dame uten rødpenn

– Jeg er veldig opptatt av språk, men jeg er ikke en sånn rødpenn-norsklærer. Det er viktigere med skriveglede enn å skrive riktig.
Guri Melby, kunnskapsminister, til Aftenposten

Dame med rødpenn

– Uttrykket gardskjerring er ikke noen hedersbetegnelse. Det eksisterer ikke! Det heter gardkjerring/gårdkjerring, evt. gardkone/gårdkone.
 Sigrun Røssbø i Nationen

Om stygt og pent

– Vi kan neppe komme på mer innholdsløse adjektiver enn stygt og pent. At en gjenstand er rektangulær eller rund er udiskutabelt, at noe en grønt eller rødt er i beste fall upresist, fordi man tenker nyanser eller valør. Men pent?
Ragnhild Tangen i Klassekampen

Klar tale

– Vi må kanskje bli litt dyktigere til å si ting til hverandre direkte.
 Trine Skei Grande, avtroppende Venstre-leder, til NRK

Fra kjønnskampen

– Språket reflekterer sexismen i samfunnet vårt. Jeg mener at blikket vårt, måter vi forholder oss til ting, defineres av hvordan vi snakker om det.
Maria del Mar Garcia Puig, spansk politiker, til Klassekampen

Språkfordervelse

– Presise språkbrukere lever på en øde øy av fortvilelse, midt i et hav av språklig unøyaktighet.
Erika Ribu på NRK Ytring

 Uttrykksfull kebabnorsk

– Da Maria Navarro Skarangers debutroman «Alle utlendinger har lukka gardiner» kom i 2015 løftet hun fenomenet vi gjerne kaller kebabnorsk inn i skjønnlitteraturen. Språket hun vokste opp med uttrykker alt man vil at et språk skal uttrykke, til tross for invertert ordstilling, praktisk talt ingen sterke verb og et utall låneord fra arabisk, panjabi og så videre.
Øyvor Dalan Vik, filmanmelder, i Dagens Næringsliv

Et relativt begrep

– Selv presenterer Bjarte Hjelmeland seg som en inkluderende person, han liker alle, unntatt rasister, vaksinemotstandere, folk med dårlig språk og en 20–30 andre slag.
Mona Levin, teateranmelder, i Aftenposten

Språkdebatt på bare nevene

– En trønder – som ifølge sin egen forklaring hadde drukket en halv flaske vodka og flere øl før han dro på byen i Kristiansund – reagerte med en springskalle da kristiansunderen kommenterte dialekten hans.
Nyhetsmelding i Kristiansundsavisen Tidens Krav

«Bokmål er fint i dikt, men nynorsk passar til overalt.» Peder Lofnes Hauge, ny leder i Noregs Mållag, til tidsskriftet Norsk Tidend. (Fotograf: Jannica Luoto)

Utvannet ord

– Et flatere ord enn «historisk» er det vanskelig å finne. Intet ord er mer misbrukt i journalistikken for det er alltid noe som er historisk, noe som ikke har skjedd før. Ola Bernhus, sportskommentator, i Aftenposten

Tenk om

– Å stille seg på konjunktivenes side handler om å se forbi det gitte, å overskride egne forutsetninger.
Bendik Wold, litteraturanmelder, i Klassekampen

Selvkritisk om språket i avisen

– Hver eneste dag skjer det samme i Aftenpostens redaksjon: Vi vrenger og misforstår faste uttrykk. Vi stokker ord så dårlig at selv ikke en velvillig mamma ville ha forstått oss. Det vi kan om skriveregler, har vi glemt igjen på bussen til jobben.
Are Møster Ottesen, journalist, i Aftenposten

Dialekttalende papegøye

– En meget fin og snill papegøye gis bort. Ca. 4 år gammel, snakker greit, men husk, denne snakker Venndølsk. «Ein, to tri» er 1 – 2 – 3. «Kjæme du» betyr kommer du. «Å ædde mæ dæ» betyr hva er det med deg. Ordbok kan medfølge.                                Jamaicakjell i annonse på finn.no

Gjemmekontor

– Litt surt at vi som skriv nynorsk ikkje kan tulle med hjemmekontor/gjemmekontor. Vi vert fort avslørte om vi seier vi skal ha gøymekontor. Kvifor20 på twitter

Samnorsk overflødig

– Nynorsken er eit så godt skriftspråk for det norske folkemålet at radikalt bokmål ikkje trengst.
Rolf Theil, språkprofessor, til Mållagets tidsskrift Norsk Tidend

Tomme ord

– «Tap og vinn med samme sinn» er ein tullete floskel. Eg elskar å vinne, for kven gjer ikkje det?         Martin Årseth, journalist, i Klassekampen

En klisjé-padde

– Dagsrevyen viste formsvikt i mars: «Har du spørsmål rundt korona-
viruset?» Rundt har lenge vore universal-preposisjon (klisjé-padde, i mitt sinn). På skikkeleg norsk spør me om noko.
Sylfest Lomheim, språkprofessor, i Klassekampen

Fra sjømannsspråket

– Når noen finner lettvinte løsninger på et problem, brukes vendingen «ta en spansk en». Den kommer fra sjølivet hvor en spanish windlass, spansk talje, var en svært enkel talje. Den besto av et tau gjennom et fast øye, som gjorde løftet enklere, uten så mye muskelkraft.
Arngeir Berg, lektor og fagbokforfatter, i Klassekampen

Nyttig nyord

– Til ordboken: Kranglevoren småfugl – se: Vrangstrupe.
Per Husby, musiker, på twitter

Hvem er hvem?

– Eieren av den avdøde hoppa, Charisma, og det nyfødte føllet, Odd
Einar Wølner, er både lettet og glad.
Nyhetsmelding i Romerikes Blad

Utviklingslære

– Det var språket som gjorde oss til meir enn ein vanleg apeart. Kor mykje av menneskeleg kultur hadde vore mogeleg utan språket?
Rolf Theil, språkprofessor, til Mållagets tidsskrift Norsk Tidend

Gullkorn fra Bjørge Lillelien

– Amerikaneren Eric Heiden var på vei mot sitt femte OL-gull. Da fant Bjørge Lillelien gullkornet han hadde ventet på å melde i hele OL. NRKs kommentatorlegende ba produsenten om å få ordet sekunder etter at Heiden var i mål. Fra Lillelien på langrennsstadion smalt det: «Eric Heiden er det beste som har skjedd isen siden skotsk whisky!». Mer hadde han ikke å melde. Den setningen reddet OL for Lillelien.
Erland Nesjø, journalist, i Aftenposten

Ærlig talt

– Når alt kommer til alt, er grammatikk og følelser det eneste en forfatter kan.
Ole Robert Sunde, forfatter, til Klassekampen

Målrørslas minister?

– Når Guri Melby attpåtil representerer det tradisjonelt sett svært så nynorskvenlege partiet Venstre, ser Melby i grunnen ut som en kunnskapsminister målrørsla har bestilt.
Anne Mari Grov, redaktør, i Mållagets tidsskrift Norsk Tidend

Vi kappes om å krenkes

– Ordet «krenka» byrjar å miste tydinga si på norsk. Det er snart ikkje den gruppa som ikkje kjenner seg krenka, eller blir skulda for å vera «å, så krenka». Ordet «sekundærkrenka» har også dukka opp. Å vera sekundærkrenka er når du blir krenka på vegner av andre.
Hilde Lysengen Havro, debattredaktør, i Nationen

Lumsk skrivefeil

– Romerikes Blad skriver at en «klesskjede er slått konkurs». Bra den er påkledd, ellers hadde det vært svært usømmelig.
Språkkommentar i Klassekampen

Knytinger?

– Dagbladet skriver at avisen «kjenner til at minst to personer som er siktet i denne saken har knytinger mot gjenger i Gamle Oslo». Det knyter seg nok hos mange for tiden.                   Språkkommentar i Aftenposten

Et megetsigende ord

– Stamgjest. Smak litt på ordet, det er et av de fineste jeg vet om. Å være stamgjest et sted betyr at det å komme dit er litt som å komme hjem.
Per A. Borglund, matredaktør, i Nationen

Rett på sak

– Jeg har hatt et yrke over tid der man vil få store problemer hvis man famler med budskapene. Når man er statsadvokat, nytter det ikke å pakke inn ordene. Du må på kortest mulig tid overbevise noen at du har rett.
Inga Bejer Engh, barneombud og tidl. statsadvokat, til Aftenposten

Debattnivået

– Å kalle meningsmotstandere for kjøtthuer er en god hersketeknikk, men gjør ikke påstanden mer riktig av den grunn.
Rebekka Helen Kristiansen, agroøkolog, i Nationen

Makaber ordstilling

– Bladet Pensjonisten skriver om livet i Spania, og har intervjuet en prest om alle gjøremålene i sjømannskirken: «I dag skal jeg for eksempel
holde en minnestund for en nordmann som har gått bort etter ønske fra
familien».                                                  Språkkommentar i Aftenposten

Dissende ledelse

– Som leder skal du jo jobbe overordnet. Men av og til må du være villig til å gå tettere på og være nede i puddingen, som jeg sier.
Cathrine M. Lofthus, adm. direktør, til Dagens Næringsliv

Tabloidspråket

– Nettavisen forteller på forsiden: «Jan Bøhler – Har vært i Norge i 30 år uten å lære norsk». Det er en ganske grov undervurdering av grorud-målet.
Språkkommentar i Aftenposten

 

Arkivert Under: Ordet

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]