Sett og hørt i språkdebatten

Redaktøren av Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet har igjen plukket ut både gullkorn, språkbrølere og ytringer fra hele spekteret av språkdebatten de siste månedene.

Mann av sin tid

– Klassekampen trykker en tekst av «presens Nils Heyerdahl». En våken leser spør om Heyerdahl blir perfektum partisipp når han pensjonerer seg.
Språkkommentar i Klassekampen

Velklingende ord

– Jeg liker lyden av ord, noen mer enn andre, dette uten å bry meg om betydningen. Mange sykdommer har vakre og spennende navn, som «sanktveitsdans» og «trombose».
Knut Nærum, forfatter og TV-prisvinner, i tidsskriftet Språknytt

Velklingende ord 2

– Du kan skrive at jeg er «månebedotten». Er ikke det et fantastisk ord?
Ole Torp, programleder, til Aftenposten

Kunsten å fatte seg i korthet

– Fadervår inneholder 56 ord, de 10 budene har 99 ord, den amerikanske uavhengighetserklæringen har 300 ord, og en forordning fra EU-kommisjonen om eksport av andeegg har 23 911 ord.
Mette Torp i Aftenposten

Grammatisk frisone?

– Å sende av gårde meldinger fulle av skrivefeil – det er rett og slett et tegn på intimitet.
Kristin Storrusten, journalist og forfatter, i Aftenposten

Troll kan temmes

– Hjemmetjenesten jobber med å redusere antall hoder per pasient.
Nyhetsmelding i Sandefjords Blad

Dame uten rødpenn

– Jeg er veldig opptatt av språk, men jeg er ikke en sånn rødpenn-norsklærer. Det er viktigere med skriveglede enn å skrive riktig.
Guri Melby, kunnskapsminister, til Aftenposten

Dame med rødpenn

– Uttrykket gardskjerring er ikke noen hedersbetegnelse. Det eksisterer ikke! Det heter gardkjerring/gårdkjerring, evt. gardkone/gårdkone.
 Sigrun Røssbø i Nationen

Om stygt og pent

– Vi kan neppe komme på mer innholdsløse adjektiver enn stygt og pent. At en gjenstand er rektangulær eller rund er udiskutabelt, at noe en grønt eller rødt er i beste fall upresist, fordi man tenker nyanser eller valør. Men pent?
Ragnhild Tangen i Klassekampen

Klar tale

– Vi må kanskje bli litt dyktigere til å si ting til hverandre direkte.
 Trine Skei Grande, avtroppende Venstre-leder, til NRK

Fra kjønnskampen

– Språket reflekterer sexismen i samfunnet vårt. Jeg mener at blikket vårt, måter vi forholder oss til ting, defineres av hvordan vi snakker om det.
Maria del Mar Garcia Puig, spansk politiker, til Klassekampen

Språkfordervelse

– Presise språkbrukere lever på en øde øy av fortvilelse, midt i et hav av språklig unøyaktighet.
Erika Ribu på NRK Ytring

 Uttrykksfull kebabnorsk

– Da Maria Navarro Skarangers debutroman «Alle utlendinger har lukka gardiner» kom i 2015 løftet hun fenomenet vi gjerne kaller kebabnorsk inn i skjønnlitteraturen. Språket hun vokste opp med uttrykker alt man vil at et språk skal uttrykke, til tross for invertert ordstilling, praktisk talt ingen sterke verb og et utall låneord fra arabisk, panjabi og så videre.
Øyvor Dalan Vik, filmanmelder, i Dagens Næringsliv

Et relativt begrep

– Selv presenterer Bjarte Hjelmeland seg som en inkluderende person, han liker alle, unntatt rasister, vaksinemotstandere, folk med dårlig språk og en 20–30 andre slag.
Mona Levin, teateranmelder, i Aftenposten

Språkdebatt på bare nevene

– En trønder – som ifølge sin egen forklaring hadde drukket en halv flaske vodka og flere øl før han dro på byen i Kristiansund – reagerte med en springskalle da kristiansunderen kommenterte dialekten hans.
Nyhetsmelding i Kristiansundsavisen Tidens Krav

Utvannet ord

– Et flatere ord enn «historisk» er det vanskelig å finne. Intet ord er mer misbrukt i journalistikken for det er alltid noe som er historisk, noe som ikke har skjedd før. Ola Bernhus, sportskommentator, i Aftenposten

Tenk om

– Å stille seg på konjunktivenes side handler om å se forbi det gitte, å overskride egne forutsetninger.
Bendik Wold, litteraturanmelder, i Klassekampen

Selvkritisk om språket i avisen

– Hver eneste dag skjer det samme i Aftenpostens redaksjon: Vi vrenger og misforstår faste uttrykk. Vi stokker ord så dårlig at selv ikke en velvillig mamma ville ha forstått oss. Det vi kan om skriveregler, har vi glemt igjen på bussen til jobben.
Are Møster Ottesen, journalist, i Aftenposten

Dialekttalende papegøye

– En meget fin og snill papegøye gis bort. Ca. 4 år gammel, snakker greit, men husk, denne snakker Venndølsk. «Ein, to tri» er 1 – 2 – 3. «Kjæme du» betyr kommer du. «Å ædde mæ dæ» betyr hva er det med deg. Ordbok kan medfølge.                                Jamaicakjell i annonse på finn.no

Gjemmekontor

– Litt surt at vi som skriv nynorsk ikkje kan tulle med hjemmekontor/gjemmekontor. Vi vert fort avslørte om vi seier vi skal ha gøymekontor. Kvifor20 på twitter

Samnorsk overflødig

– Nynorsken er eit så godt skriftspråk for det norske folkemålet at radikalt bokmål ikkje trengst.
Rolf Theil, språkprofessor, til Mållagets tidsskrift Norsk Tidend

Tomme ord

– «Tap og vinn med samme sinn» er ein tullete floskel. Eg elskar å vinne, for kven gjer ikkje det?         Martin Årseth, journalist, i Klassekampen

En klisjé-padde

– Dagsrevyen viste formsvikt i mars: «Har du spørsmål rundt korona-
viruset?» Rundt har lenge vore universal-preposisjon (klisjé-padde, i mitt sinn). På skikkeleg norsk spør me om noko.
Sylfest Lomheim, språkprofessor, i Klassekampen

Fra sjømannsspråket

– Når noen finner lettvinte løsninger på et problem, brukes vendingen «ta en spansk en». Den kommer fra sjølivet hvor en spanish windlass, spansk talje, var en svært enkel talje. Den besto av et tau gjennom et fast øye, som gjorde løftet enklere, uten så mye muskelkraft.
Arngeir Berg, lektor og fagbokforfatter, i Klassekampen

Nyttig nyord

– Til ordboken: Kranglevoren småfugl – se: Vrangstrupe.
Per Husby, musiker, på twitter

Hvem er hvem?

– Eieren av den avdøde hoppa, Charisma, og det nyfødte føllet, Odd
Einar Wølner, er både lettet og glad.
Nyhetsmelding i Romerikes Blad

Utviklingslære

– Det var språket som gjorde oss til meir enn ein vanleg apeart. Kor mykje av menneskeleg kultur hadde vore mogeleg utan språket?
Rolf Theil, språkprofessor, til Mållagets tidsskrift Norsk Tidend

Gullkorn fra Bjørge Lillelien

– Amerikaneren Eric Heiden var på vei mot sitt femte OL-gull. Da fant Bjørge Lillelien gullkornet han hadde ventet på å melde i hele OL. NRKs kommentatorlegende ba produsenten om å få ordet sekunder etter at Heiden var i mål. Fra Lillelien på langrennsstadion smalt det: «Eric Heiden er det beste som har skjedd isen siden skotsk whisky!». Mer hadde han ikke å melde. Den setningen reddet OL for Lillelien.
Erland Nesjø, journalist, i Aftenposten

Ærlig talt

– Når alt kommer til alt, er grammatikk og følelser det eneste en forfatter kan.
Ole Robert Sunde, forfatter, til Klassekampen

Målrørslas minister?

– Når Guri Melby attpåtil representerer det tradisjonelt sett svært så nynorskvenlege partiet Venstre, ser Melby i grunnen ut som en kunnskapsminister målrørsla har bestilt.
Anne Mari Grov, redaktør, i Mållagets tidsskrift Norsk Tidend

Vi kappes om å krenkes

– Ordet «krenka» byrjar å miste tydinga si på norsk. Det er snart ikkje den gruppa som ikkje kjenner seg krenka, eller blir skulda for å vera «å, så krenka». Ordet «sekundærkrenka» har også dukka opp. Å vera sekundærkrenka er når du blir krenka på vegner av andre.
Hilde Lysengen Havro, debattredaktør, i Nationen

Lumsk skrivefeil

– Romerikes Blad skriver at en «klesskjede er slått konkurs». Bra den er påkledd, ellers hadde det vært svært usømmelig.
Språkkommentar i Klassekampen

Knytinger?

– Dagbladet skriver at avisen «kjenner til at minst to personer som er siktet i denne saken har knytinger mot gjenger i Gamle Oslo». Det knyter seg nok hos mange for tiden.                   Språkkommentar i Aftenposten

Et megetsigende ord

– Stamgjest. Smak litt på ordet, det er et av de fineste jeg vet om. Å være stamgjest et sted betyr at det å komme dit er litt som å komme hjem.
Per A. Borglund, matredaktør, i Nationen

Rett på sak

– Jeg har hatt et yrke over tid der man vil få store problemer hvis man famler med budskapene. Når man er statsadvokat, nytter det ikke å pakke inn ordene. Du må på kortest mulig tid overbevise noen at du har rett.
Inga Bejer Engh, barneombud og tidl. statsadvokat, til Aftenposten

Debattnivået

– Å kalle meningsmotstandere for kjøtthuer er en god hersketeknikk, men gjør ikke påstanden mer riktig av den grunn.
Rebekka Helen Kristiansen, agroøkolog, i Nationen

Makaber ordstilling

– Bladet Pensjonisten skriver om livet i Spania, og har intervjuet en prest om alle gjøremålene i sjømannskirken: «I dag skal jeg for eksempel
holde en minnestund for en nordmann som har gått bort etter ønske fra
familien».                                                  Språkkommentar i Aftenposten

Dissende ledelse

– Som leder skal du jo jobbe overordnet. Men av og til må du være villig til å gå tettere på og være nede i puddingen, som jeg sier.
Cathrine M. Lofthus, adm. direktør, til Dagens Næringsliv

Tabloidspråket

– Nettavisen forteller på forsiden: «Jan Bøhler – Har vært i Norge i 30 år uten å lære norsk». Det er en ganske grov undervurdering av grorud-målet.
Språkkommentar i Aftenposten