• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Ordet / Sagt om språk

Sagt om språk

19/11/2018 AV Sverre Martin Gunnerud

Redaktør Sverre Martin Gunnerud i Riksmålsforbundets kvartalstidsskrift Ordet har nok en gang samlet fyndige og fiffige sitater om språk.

Nye dialekter

– I mange andre land er makta nedarvet i generasjoner. Slik er det ikke i Norge, Det er stadig nye dialekter i norsk politikk.
Bernt Aardal, valgforsker, til Nationen

 

Skål

– Fra 2001 til 2005 satt Venstre i regjering med tre – 3 – statsråder mens partiet bare hadde to – 2 – stortingsrepresentanter. Det er et blandingsforhold som er så frekt at det burde fått en drink oppkalt etter seg.
Kjetil B. Alstadheim, Gullpenn-vinner, i Dagens Næringsliv

 

Derfor kolon

– Kolon skal hjelpe oss med syntaksen. Kolon er et tegn som retter oppmerksomheten mot det som følger.
Vibeke Torp, skribent, i Klassekampen

 

Griseprat

– Grisen har gitt språket en mengde ord og uttrykk. Noen lever den sikkert godt med, som kjælegris, heldiggris, griseflaks og sparegris. Andre er verre: Miljøgris, råne, sugge, purk – eller rett og slett svin. Plus det sørgelig aktuelle i disse «metoo-tider»: Gammel gris.
Erling Kjekstad, kommentator, i Nationen

 

Kjønn

– Orker snart ikke høre ordet kjønn mer; når jeg sier det ut høyt, virker det veldig klamt og ekkelt. Prøv selv, kjønn.
Tor Chr. Brøgger Langfeldt i Klassekampen

 

Honnør for humøret

– Hvorfor går de to soldatene der hånd i hånd?
– De er leiesoldater.
Dagens vits i VG

 

Svada

– Det er mange formuleringer som ser og høres fine ut, men som ved ettersyn ikke betyr noe som helst eller sier selvfølgeligheter på en vanskelig måte.
Magne Aasbrenn, leder i Noregs Mållag, til Klassekampen

 

Språklig skikk og bruk

– Det er på tide å innse at griseprat, rasehumor og homofobi ikke hører hjemme på arbeidsplassen.
Kato Nykvist, kommentator, i Nationen

 

Banning

– I mi familie er vi medlem i statskyrkja, vi trur på Herren og vi prøvar å ikkje gjere andre urett. Ja, og så hende det seg at vi bannar, det burde vi naturligvis ikkje, men det hender seg altså at vi gjer det.
Jon Georg Dale, samferdselsminister, i Nationen

 

Postkort fremfor Facebook-likes

– Å få et håndskrevet kort i postkassa gir en annen følelse av å bli husket på enn når noen trykker liker på facebookinnlegget ditt.
Tone Sofie Aglen, politisk redaktør, i Adresseavisen

 

Akk, engelskmenn

– Den lille baren hvor jeg drikker min daglige aperitiff her i Venezia er plutselig fylt av herlige engelskmenn. De middelaldrende mennene i tweed. Kvinnene i høye, grove frisyrer som ser ut som de er skåret i betong. De snakker alle outrert Oxford-engelsk; spisser de tykke, lysrerøde leppene sine frem i en maniert, velklingende eu-lyd som får selv «assheule» til å høres som en hedersbetegnelse.
Vetle Lid Larssen, forfatter og Gullpenn-vinner, i A-magasinet

 

Akk, engelskmenn 2

– Engelskmenn har – etter sikkert årevis i Italia – ennå ikke oppdaget av «ch» uttales «k» på italiensk,  og at det er feil når de istedenfor tre mojitos bestiller «tre moskitos».
Vetle Lid Larssen, forfatter og Gullpenn-vinner, i A-magasinet

 

Pyntesykt navnevalg

– Nylig fant Norsk senter for bygdeforskning det nødvendig å skifte navn til Ruralis – institutt for rural- og regionalforskning. Bygdeforskning ble åpenbart for traust, selv om det jo er en ganske presis beskrivelse av hva instituttet faktisk driver med.
Nationen på lederplass

 

Makta rår

– Hvis noen i Alta eller i Tromsø snakker i mer enn fire minutter i et NRK-studio, er det noen i Oslo som har bestemt at det bør settes på musikk.
Skjalg Fjellheim, politisk redaktør, i Nordlys

 

Dum dubbing

– Man undervurderer barna ved å dubbe et språk som svensk, som nærmest er som en norsk dialekt å regne. Ungene er tilpasningsdyktige. De har store ører.
Lena Kristin Ellingsen, skuespiller, til Klassekampen

 

Dum betegnelse

– Skamleppene er de samme. Ingen ny realitet her. Men vi som har dem mellom bena, foretrekker å kalle dem kjønnslepper.
Helene Uri, forfatter og språkskribent, til Aftenposten

 

Pytt sann

– Det er mer alvorlige ting i verden enn banning. Jeg bryr meg mer om klima og flyktninger, for å si det sånn. Kari Veiteberg, biskop i Oslo, til Dagens Næringsliv

 

Talemål

– Det er isolasjon som skaper dialekter.
Arne Torp, språkprofessor og dialektekspert, til Nationen

 

SMS-språket

– Tekstmeldinger har skapt et helt nytt sjangerspråk, som har spredt seg videre til sosiale medier. Det er knapt, har mange forkortelser og legger mindre vekt på normert språk. Veldig mange uttrykker seg dialektnært. Men det aller tydeligste trekket er bruken av emotikon.
Åse Wetås, direktør i Språkrådet, til A-magasinet

 

Ord i vanry?

– Ordet feminist har samlet mange dårlige assosiasjoner rundt seg. Hører en ordet feminist, er det lett å tenke på kvinner som aldri barberer seg, kvinner som går nakne rundt i gata og kvinner som hater menn. Stakkars ordet feminist.
Tora Ovidia Berg i Klassekampen

 

Språkpolitisk kapitulasjonserklæring

– For samnorsken er nok slaget tapt, det må me innsjå.
Arne Torp, nestleder i Landslaget for språklig samling, til tidsskriftet Språknytt

 

Språklig anarki

– Jeg har en fornemmelse av at avstanden mellom det skrevne og det muntlige språk er økende; man hører ikke lenger noen tegnsetting, ikke så meget som et komma, for ikke å snakke om punktum. Følgelig sitter man tilbake med en slags grøt i et språklig anarki, der avsenderens budskap utelukkende dikteres av de nødvendige pusteøvelser.
Fred. Johansen i Klassekampen

 

Åpner dører

– Språk utvikler hele mennesket. Språk er ikke bare kommunikasjon, det åpner dører både kulturelt, politisk og økonomisk.
Sophie Marie Vauclin, universitetslektor, til tidsskriftet Videre

 

I begynnelsen var ordet

– Jeg hadde barn i god tid før smarttelefoner og nettbrett invaderte landets stuer og barnerom. Hva hadde vi i stedet? Vi hadde ordet. Hvor mange har tenkt over hvilken skatt vi foreldre eide i rim, regler, ordtak, språkleker, sanger, salmer, gåter og ordspill? Og hvor mange har tenkt over språkets fantastiske evne til å skape bilder.
Åshild Thune, familieterapeut, i Klassekampen

 

En evig kamp mot kommafeil

– Jeg har holdt atskillige kommakurs i Aftenposten. Gøyale musematter med kommaregler har vi delt ut, men det hjelper lite.
Helene Uri, forfatter og språkskribent, til Aftenposten

 

Selverklært språklig dinosaur. Foto: TV2

Språklig dinosaur

– Jeg er en levning fra en svunnen tid, en dinosaur. Med et språk som ikke er gangbart lenger.
Davy Watne, tidl. sportsanker i TV 2, til nettstedet Kampanje

 

Språklig ærefrykt

– Utenfor skigarden og fjæresteinene har vi brukt å føre oss med respekt og varsomhet. Ennå er det skikk å stoppe og slå av en prat med bærplukkere eller fiskere vi møter på stien Vi legger stein på røyser eller varder. Det har vært vanlig å bruke såkalte noanavn: Bamse isteden for bjørn, bjug for orm. I båt skulle du ikke nevne hesten, men si «firfoting». Språket betød noe. Guds navn tok man sjelden i bruk før pietismen. Det het storefar eller vårherre. Denne naturlige høfligheten oppsto ikke i salonger og på gatehjørner, men i myr og fjell.
Hans Bårdsgård, kommentator, i Nationen

 

Trendy caféliv

– Vi serverte «Prosciutto con melone». I Atna ble det til «prostituert skinke med melon». Så forsøkte vi oss med økologisk rødvin. Det gikk ikke så bra til å begynne med. Men så fikk jeg vist kundene at vanlig rødvin var 13 prosent og den økologiske 14.

Morten M. Kristiansen, tegner og cafeeier på Atna, til Dagens Næringsliv

 

Ordtak

– Jo mindre språk, dess mer bråk.               Hauk i Klassekampen

 

Rettskrivningen gjelder også for kongehuset

– Dagsrevyen har ikkje høve til å skriva Kongen om Harald. Dagsrevyen er pålagd å følgja norsk rettskriving. Punktum. Kongen med stor k er berre eit organ som held møte på Slottet om fredagaene; under dei møta sit kongen ved bordenden. At dronninga alltid skal skrivast med liten d, skulle det og vera ututvande å peika på. Men Slottet ser ikkje ut til å ha oppfatta at dei har plikt til å følgja rettskrivinga i all offtentleg tekstproduksjon. Regelen her er fantastisk enkel: Det finst ingen persontittel i Noreg som skal skrivast med stor bokstav.
Sylfest Lomheim, språkprofessor, i Klassekampen

 

Trønder-stikkord

– Googler jeg ordet trønder, er det i hovedsak barten som spiller hovedrollen, med god hjelp fra velfylte ølglass og fargene til alles favorittlag på gressmatta.
Ingvild Hegge Eriksen, spaltist, i Namdalsavisa

 

Koloniserende Oslo-mål

– Oslo-målet spreier seg i veldig fart oppover dalføra på Austlandet. Særleg gjeld dette Hallingdal, Valdres og Østerdalen.
Arne Torp, språkprofessor og dialektekspert, til Nationen

 

Huff og huff

– Vi veit alle at bokmålet/riksmålet er eit utanlandsk mål. Og vi veit og alle at Noreg tapte kulturkampen sin den gongen då valet stod mellom dansk og norsk språk i landet. Eliten i Oslo har pynta på dette med å instruere skulebarna til å snakke dette dansknorske språket, og så kalle det for norsk.
Oddvar Støme i ukeavisen Dag og Tid

 

Willoch-riksmål versus AKP-talemål

– Kåre Willochs sikre og sirlige riksmål var en gang del av en politisk kampsak, i skrikende kontrast til akp-ernes parodiske a-endelser.
Cathrine Krøger, kommentator, i Dagbladet

 

Fra sjokkord til koseord

– Dette med «morrapuler» er ganske sjokkerende. Selv om man ikke har ambisjoner om å ha samleie med noens mor, eller ikke ha sinne som skal ut, så bruker man det likevel. Det er nesten blitt et koseord.
Ruth Vatvedt Fjeld, språkprofessor, til Dagbladet

 

Språkpoliti

– Det låter hardt, men det er sant: Folk som leker språkpoliti har en personlighetsforstyrrelse som dessverre gjør at de går glipp av mye. Helheten er alltid viktigere enn detaljene.
Einar Korpus, kommmunikasjonsrådgiver, på nettstedet rightthing.se

 

Fra musikklivet

– Hva får man om man blander dølenorsk oppvekst med spellemannspris i rock, riksmålsstemme i fistel og plateaktuelle budskap om trygghet og kjærlighet? Møt Raymond T. Hauger, Norges siste egentlige rockestjerne.   
Nils Anker, musikkjournalist, i magasinet D2

 

 

Arkivert Under: Ordet

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]