Riksmålsordlisten: Etter halvannet års arbeid øyner redaktørene for den niende utgaven målet. Den skal utgis til neste år og blir oppdatert og utvidet, for litt av hvert har skjedd med språkbruken siden forrige utgave utkom i 2015.
– Datateknologien har revolusjonert muligheten for oss leksikografer til å måle den faktiske bruken av skriftspråket, sier redaktørene av Riksmålsordlisten, Øystein Eek (t.v.) og Tor Guttu.
– Riksmålsordlistens store fortrinn er at den viser en stram norm, mens de offisielle ordlistene og ordbøkene for bokmål har forvirrende mange valgfrie skrive- og bøyningsformer, sier Tor Guttu, redaktør for den kommende utgaven av ordlisten. Hans medredaktør Øystein Eek supplerer med et eksempel: – Et ord som høytlønnet kan på bokmål ha 12 forskjellige skrivemåter; høytlønna, høglønt osv. Riksmålet har bare denne ene skrivemåten: høytlønnet.
Den utgaven som Guttu og Eek nå er i ferd med å fullføre etter halvannet års arbeid, er den niende i rekken siden Riksmålsordlisten for første gang ble utgitt i 1952. I takt med språkutviklingen har det vært nødvendig med enkelte oppdateringer av ordlisten. Formålet har hele tiden vært «å presentere en fast norm med grunnlag i litterær tradisjon og aktuell språkbruk.» Ved å bruke Riksmålsordlisten kan man være trygg på at man følger en konsekvent og stilsikker rettskrivning.
Ord som kommer, ord som går
En forutsetning for ordlisten er at den skal fungere som et nyttig hjelpemiddel for alminnelige språkbrukere når de skriver sakprosa, og den omfatter derfor det sentrale ordforrådet på norsk samt mange fag- og fremmedord. Mens ordbøker gir detaljert informasjon som bl.a. betydning og bruk av oppslagsordene, fokuserer Riksmålsordlisten på rettskrivningen. Men det er lagt vekt på å gi noen flere opplysninger om betydning og bruk enn i forrige utgave; det gjelder særlig fagord og fremmedord.
Den nåværende utgaven av Riksmålsordlisten kom i 2015, og siden den gang er noen ord gått ut av bruk, mens noen nye er kommet til.
– Den niende utgaven får ca. 46 000 oppslagsord hvorav vel 8500 er nye. Vi har raket ut en rekke ord fra 8. utgave som tiden har løpt fra, f.eks. postanvisning, operasjonssøster, rutebok og lignende ord som var vanlige før, forteller Øystein Eek når det gjelder ordutvalget. Han poengterer at Riksmålsordlisten skal gjenspeile og veilede i samtidsspråket.
Noen ord som går ut:
Bokreditt
Krøllhårsmadrass
Heimstadlære
Dunlerretsbukse
Karvablad
Noen ord som kommer inn:
Regnbueflagg
Tvitre
Hybridbil
Hen (pronomen)
Smittesporing
En av kildene for Guttu og Eek har vært naob.no, Det Norske Akademis ordbok. – Vi har også hatt stor nytte av materialet som vi har kunnet bruke fra Stor norsk-polsk ordbok (2019) av Ole Michael Selberg. Foruten selvsagt nettet, for å få et bilde av hvor vanlige ordene samlet sett er i aviser og bøker, forteller Guttu.
En rekke nyere ord kommer med i 9. utgave og gjenspeiler samfunnsutviklingen, f.eks. skeiv, statsforvalter, lesebrett, selfie og selvskading. Og hva med det omdiskuterte pronomenet hen? Jo da, det kommer også med. Ordlisten skal vise ord som er levende i språket pr. i dag.
Når det gjelder sensitive ord, bygger redaktørene på det oppdateringsarbeidet som nylig er gjennomført som et prosjekt i naob.no. – Det gjelder ord for kjønn, legning, likestilling, etnisitet o.l. For eksempel kommer khoi-khoi inn istedenfor den foreldede og nedsettende betegnelsen hottentott, og helsesykepleier erstatter helsesøster, opplyser de to redaktørene.
Fakta og myter om riksmålsnormen
Men det en del riksmålsfolk kanskje er mest spent på, er hvilke gamle «faneord» i riksmålet som nå står for fall og hvilke a-endelser som slipper inn i varmen. Også her letter redaktørene litt på sløret. Allerede i 2015-utgaven var former som sprog, nu og efter satt i parentes med henvising til språk, nå og etter, og vi spør Tor Guttu:
– Du kalte en gang denne parentes-statusen i 8. utgave for «en myk landing før dødsriket». Så nå er de ved veis ende?
– Ja, jeg kan vel ha sagt noe slikt, i en engere krets. Av de syv ordene du tenker på, står sne stadig i ordlisten. Alle syv er relativt svært lite brukt, men ordet for vinterens nedbør er så hyppig at brukstallet for det minst vanlige av ordene likevel er anselig: 16 000 sneen mot 238 000 snøen i aviser etter årtusenskiftet. De nyere formene (snø, språk osv.) kom inn i riksmålsnormen som valgfrie i 1983. At formen nå har stått i Riksmålsordlisten siden 1952, har jeg forsøkt å rope ut til offentligheten en del ganger, men budskapet har falt på stengrunn. Formen nu er for øvrig dialektform flere steder fra og med Trøndelag og nordover.
Kartlegger samtidsspråket gjennom datasøk
Redaktørene rådfører seg underveis med Ordboks- og normeringskomiteen i Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. Til stede (f.v.): Tor Guttu, Øystein Eek, Helge Dyvik (på skjerm), Carina Nilstun og Hanne Lauvstad.
Ingen kjenner Riksmålsordlistens historie bedre enn nettopp Guttu, for han har ledet redaksjonsarbeidet for alle utgavene helt siden 1973-utgaven. Forskjellen på å lage ordliste den gang og i dag er som natt og dag.
– Datateknologien har revolusjonert muligheten for oss leksikografer til å måle den faktiske bruken av skriftspråket. Gjennom søk i store tekstbaser kan vi se hvor hyppig de forskjellige bøyningsformene og skrivemåtene brukes, sier Guttu. Det er på dette faktagrunnlaget, i tillegg til tradisjonen, at redaksjonen vurderer gjengs riksmålsform. Blant konsekvensene i den kommende ordlisten er en del substantiver som nå vil få valgfri a-endelse, f.eks. gaupen/gaupa, luen/lua og uglen/ugla. I slike tilfeller må emne og stil bestemme om en-endelse eller a-endelse passer best, står det i veiledningen til ordlisten.
Guttu og Eek er selvsagt ikke alene om å avgjøre hvordan riksmålet skal se ut. De rådfører seg også med Ordboks- og normeringskomiteen i Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. Til slutt er det medlemsmøtet i Akademiets som godkjenner den endelige ordlisten, mens Riksmålsforbundet utgir den. Med andre ord et nært samarbeid.
Eksemplene vi har nevnt her, er bare toppen av et isfjell av detaljspørsmål som en ordlisterevisjon fører med seg. Spørsmål som f.eks. om preteritumformen ryktes skal likestilles med ryktedes (sistnevnte er eneform på bokmål), om det skal hete el-bil eller elbil, edelsten, men kampestein, avgårde eller bare av gårde. – Når det gjelder sammenskrivning eller særskrivning, slutter vi oss til de offisielle reglene med noen få unntak. Dermed utgår de fleste sammenskrevne formene av typen idag som valgfrie former, forklarer Eek.
Hva som ellers blir nytt i 9. utgave av Riksmålsordlisten, skal vi komme tilbake til etter hvert. Riksmålsforbundet tar sikte på å publisere den i 2024, altså ni år etter forrig utgave. Ordlisten vil som nå bli gratis tilgjengelig for alle på Riksmålsforbundets hjemmeside.
– Riksmålsordlisten har alltid vært et fundament for vårt arbeid, og hver utgave er et stort løft. Vi har mottatt gledelig mange økonomiske bidrag fra medlemmene etter at vi ba om støtte til den nye utgaven, sier Trond Vernegg, Riksmålsforbundets leder. – Vi er svært takknemlig for dette, for det er viktig å ha en ordliste som viser det moderne riksmålet.
«Øverlands blå»: Et språkopprør
Riksmålsordlisten fra 1952.
Den første utgaven av Riksmålsforbundets ordliste utkom i 1952 og fikk tilnavnet «Øverlands blå» etter dikteren Arnulf Øverland, som var formann i Riksmålsforbundet og ordlistens frontfigur. I senere utgaver spilte forfatterkollegaen André Bjerke en sentral rolle. Riksmålsordlisten kom som en reaksjon på den offisielle bokmålsrettskrivningen fra 1938 som forbød mange levende riksmålsformer og dessuten tok inn mange ordformer fra nynorsk.
Myndighetenes samnorsk-eksperiment – dvs. tilnærming mellom bokmål og nynorsk til ett norsk skriftspråk – skapte et språkpolitisk rabalder som varte i flere tiår. I disse årene var Riksmålsordlisten bannlyst i skolen, men i flittig bruk ellers i samfunnet. Den levde sitt parallelle «forbudte» liv med stadige oppdateringer. Ved å holde riksmålsnormen i hevd bidro den til å bane veien for liberalisingsvedtaket for bokmålet i 1981 og til slutt i 2005. Da ble svært mange levende, men forbudte riksmålsformer igjen tillatt i den offisielle rettskrivningen, og målet om tilnærming mellom bokmål og nynorsk ble skrinlagt som språkpolitisk mål.
Etter 60 års kamp hadde riksmålsbevegelsen seiret, skjønt underveis hadde også riksmålsnormen beveget seg forsiktig nærmere bokmålet. I motsetning til 1952-utgaven av Riksmålsordlisten har den kommende utgaven bare noen få avvik fra offisiell rettskrivning. Men det er fortsatt en vesentlig forskjell: Mens de offisielle ordlistene og ordbøkene for bokmål består av et mylder av valgfrie radikale former i tillegg til de moderate formene, begrenser Riksmålsordlisten seg til de moderate formene. Med andre ord: En fast norm som er enkel å følge.
Vil du støtte utgivelsen av Riksmålsordlisten?
Du kan vippse ditt bidrag til 750044 eller innbetale det på bankkontonummer 6030.05.47543. Merk gaven «Riksmålsordlisten». Alle bidrag på 500 kroner og inntil 25.000 kroner gir skattefradrag. For å oppnå det må du sende oss ditt fødselsnummer. Du kan benytte e-post til ordet@riksmalsforbundet.no eller sende brev til Riksmålsforbundet, Henrik Ibsens gate 28, 0255 Oslo.